Industri Energi og Safe representerer de ansatte, mens Norges Rederiforbund representerer arbeidsgiverne i meklingen, der forbundene ville ta ut henholdsvis 922 og 664 medlemmer i streik fra fredag om de ikke kom til enighet innen midnatt torsdag. Fire timer på overtid ble enighet oppnådd, etter 16 timer forhandlinger.
– Vi er overbevist om at den reelle streikeviljen i organisasjonen spilte en viktig rolle for å nå dette resultatet. Som forhandlingsutvalg var det viktig å ha dette mandatet i ryggen, opplyser Safe på sine nettsider
3,6 prosent opp
Resultatet etter meklingen innebærer at det gis et generelt tillegg på 3,6 prosent i gjennomsnitt, men minimum 24.679 kroner.
For gruppen individuelt avlønnede i den enkelte bedrift gis et lønnstillegg innenfor en ramme på 3,6 prosent i snitt, dog slik at hver individuelt avlønnet skal være sikret et lønnstillegg på 2,6 prosent. Minstelønnssatsene for gruppen individuelt avlønnede økes med 24.670 kroner.
I tillegg blir nattillegget økt med 3 kroner til 85 kroner per time, og helligdagsgodtgjørelsen økes med 50 kroner til 2.025 kroner per dag.
Fornøyde
– Vi må si oss fornøyd med resultatet til tross for at forventningene var noe høyere. Likevel har vi fått økt det tilbudet som arbeidsgiverne ga oss i forhandlingene betraktelig, opplyser Safe.
– Vi har sikret medlemmene våre på flyteriggområdet et skikkelig lønnsløft, sier forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi.
Også Alfheim understreker at meklingen førte med seg et resultat langt bedre enn tilbudet fra forhandlingene i slutten av mai.
Utfordrende
Rederiforbundet beskriver forhandlingene som svært utfordrende, men er tilfreds med at en streik blant i underkant av 1.600 riggarbeidere er avverget.
– Av hensyn til konkurransesituasjonen og arbeidsplasser på norsk sokkel er det helt avgjørende at vi har unngått konflikt og føler begge parter har måttet gi og ta, sier forhandlingsleder for Rederiforbundet Jakob Korsgaard, administrerende direktør i Maersk Drilling Norge.
Resultatet gjøres gjeldende fra 1. juni 2019.
Riggbransjen er blant segmentene som ble hardest rammet av oljekrisen som begynte i 2014. Mindre aktivitet førte til lavere etterspørsel etter rigger.
– Det har vært mørkt. Vi vet at dette er en syklisk bransje, men denne bølgedalen har vært mørkere og dypere enn tidligere, sier administrerende direktør Jakob Korsgaard i Maersk Drilling Norge.
Fakta
Forlenge
Lukke
Maersk Drilling Norge
Datter av dansk riggselskap
Hovedkontor på Forus
850 ansatte
Fire rigger i drift på norsk sokkel, ytterligere to det neste året
Omsatte for om lag fem milliarder kroner i fjor
Selskapet nådde aktivitetstoppen på nyåret i 2015. Da var ni rigger i aksjon på norsk sokkel, og en tiende under bygging.
– Siden har det vært kontinuerlig nedgang for samtlige riggoperatører. Vi har i dag fire aktive rigger i Norge, sier Korsgaard, som også er styremedlem i bransjeorganisasjonen Norges Rerderiforbund.
Mange måtte gå
I januar 2015 hadde selskapet 1350 ansatte i Norge, men i dag er antallet 850. Dermed har 500 mistet jobben.
– Det samme antallet var rekruttert i årene forut for krisen for å bemanne opp.
37 rigger i opplag i Norge og Storbritannia
På få år gikk altså 500 medarbeidere inn dørene og ut igjen av Maersk Drillings norske avdeling.
– Burde dere ikke planlagt bedre?
– Det er et betimelig spørsmål. Men det er markedskreftene som rår. Vi forholder oss til de prosjektene som finnes der og da. Vi kan ikke la være å bli med på anbudsrunder. Det illustrerer behovet for i størst mulig grad å opprettholde et jevnt høyt aktivitetsnivå, sier Korsgaard.
Situasjonen er fortsatt vanskelig i riggmarkedet, men nå ser det litt lysere. Maersk har snart to rigger tilbake i drift på norsk sokkel. Maersk Reacher begynner i oktober en toårig kontrakt med Aker BP, og Maersk Inspirer har fra neste år en langtidsavtale på Yme-feltet for Repsol.
– Det skjer mer enn på lenge, og vi ser optimistisk på tiden som ligger foran oss, sier Korsgaard.
Maersk Inspirer skal jobbe minst fem år for Repsol påYme-feltet. Foto: Kristian Jacobsen.
Høyere priser
Nordea-analytiker Janne Kvernland bekrefter at det ser bedre ut for riggnæringen enn på lenge.
– Etterspørselen etter rigg er på kraftig vei oppover. Det skyldes at kostnadene i næringen har blitt så lave at oljeselskapene nå vil ha rigger igjen. Generelt ser vi positivt på riggmarkedet framover og tror på videre vekst, sier Kvernland.
Ser litt lysere på framtiden
Hun viser til at det også betyr høyere priser. Ratene for avanserte flyterigger i Nordsjøen er mer enn doblet og ligger i dag på knapt tre millioner kroner per døgn.
– Også for andre typer rigger er prisene på vei opp, sier Kvernland, som peker på at ratene på bunnen knapt dekket kostnadene ved å drifte riggene.
Noen snakker om at næringen har gjennomført en dugnad for å presse ned kostnadene. Det er Korsgaard uenig i.
– Det er feil bruk av uttrykket. Dugnad er noe jeg gjør når jeg selger pølser for Forus & Gausel Idrettslag. For industrien er dette ren business. Den skal tjene penger og drive bærekraftig. Når vi i enkelte tilfeller byr på kontrakter med beskjedne maringer, er det for å forbli aktuelle og beholde kompetanse – ikke fordi vi er på dugnad, sier Korsgaard.
Da det ble mindre å gjøre på norsk sokkel, falt også leieprisene for rigger kraftig. Inntektene dekket knapt kostnadene ved å drifte riggene.
– Vi inngikk de mindre lukrative avtalene for å holde riggene i drift og beholde kompetanse i selskapet. Heldigvis er prisene bedre i dag, sier Korsgaard.
Maersk skal satse på logstikk framover. Foto: Ritzau Scanpix/Axel Schutt/via REUTERS
Store endringer
I august ble det kjent at Maersk Drilling skal skilles ut av A.P. Møller Maersk og børsnoteres som selvstendig selskap neste år. Bakgrunnen for endringen er at det danske morselskapet i 2016 offentliggjorde at det skal bli et rendyrket logistikkselskap. I fjor ble Maersk Oil solgt til franske Total.
Maersk Drilling skal imidlertid beholde dagens navn, og det ligger i kortene at morselskapet beholder en vesentlig eierpost. Ifølge E24 anslår DNB Markets riggselskapets verdi til om lag 40 milliarder kroner.
– Vi har visst i to år at det skulle finnes en strukturell løsning for Maersk Drilling, og jeg er overbevist om at dette er den beste løsningen, sier Korsgaard.
Maersk Drilling blir selvstendig selskap
Et annet alternativ var å selge virksomheten til et industriell aktør – på samme måte som Transocean har overtatt Songa Offshore.
– Har det vært vanskelig å finne en kjøper?
– Prosessene foregår på et annet nivå enn mitt, så det kan jeg ikke uttale mig om, men det er positivt at der er funnet en god løsning, sier Korsgaard.
– Hva betyr børsnoteringen for de ansatte?
– For de fleste vil det meste være som i dag. Jeg har inntrykk av at nyheten ble godt mottatt i organisasjonen. Folk er fornøyd med å kunne jobbe videre under Mærsk-navnet, sier Korsgaard.
Maersk Drilling har i dag 23 rigger på verdensbasis. 13 av disse opererer i nordsjøbassenget – i Norge, Danmark, Nederland og Storbritannia.
– Virksomheten i Norge er en vesentlig del av totalen,
Selskapet omsatte i fjor for om lag fem milliarder kroner i Norge, ned fra 6,5 milliarder året før.
– Nedgangen står likevel ikke i forhold til fallet i aktivitet, fordi vi også har hatt noen gode kontrakter som ble inngått før krisen, sier Korsgaard.
I forrige uke brøt det ut streik på norsk sokkel da fagforeningen Safe og bransjeorganisasjonen Norges Rederiforbund brøt meklingen i riggoppgjøret. Natt til mandag ble streiken trappet opp. Nå er 1550 arbeidere på 28 installasjoner i streik.
Etter bruddet natt til 10. juli har det ikke vært dialog mellom partene, og situasjonen synes helt fastlåst.
– Alvorlig motangrep
Ifølge forhandlingsleder Jakob Korsgaard vil Rederiforbundet vurdere å gå til lockout for å presse Safe. Det vil eskalere konflikten ytterligere.
– Lockout er et lovlig virkemiddel for arbeidsgiver som svar på arbeidstakernes streikeuttak. Bruk av dette virkemiddelet vil ha til hensikt å legge makismalt press på motparten i konflikten. På samme måte som streikevåpenet er lockout et svært alvorlig motangrep. Bruk av et slikt virkemiddel vurderer vi naturligvis fortløpende, sier Korsgaard til Sysla.
Alt du trenger å vite om offshorestreiken
Roy Aleksandersen, første nestleder i Safe, er ordknapp om muligheten for en slik utvikling.
– Hvilken strategi Rederiforbundet ønsker å benytte, får være opp til dem. Men en lockout vil ikke løse utfordringene partene her står overfor, sier Aleksandersen.
Roy Aleksandersen. Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix
Forrige lockout i 2004
Ved en lockout stenger arbeidsgiver ute ansatte som ikke er i streik fra arbeidsplassen. Det er kun ansatte organisert i det streikende forbundet, men som ikke er tatt ut i streik, som kan stenges ute.
– På den måten eskaleres konflikten. Hensikten er å presse fram en løsning. Lockout er et sjeldent fenomen her til lands, sier Fafo-forsker Kristine Nergaard.
Om lag 1500 blir permittert som følge av offshorestreiken
Ifølge Nergaard er det bare to ganger på 2000-tallet iverksatt lockout i Norge, begge tilfellene i 2004. Den ene konflikten var i grossistbransjen, og den andre i riggnæringen, der også dagens kamp pågår.
Riggkonflikten i 2004 varte i nesten fem måneder, fra midten av juni til 8. november.
– Det er en av de lengste arbeidskonfliktene av en viss betydning vi har hatt, sier Nergaard.
Tvungen lønnsnemnd
Også i 2012 ble det sendt ut offisielt lockout-varsel på norsk sokkel. Den gang var operatørselskapene rammet av konflikten, og de direkte økonomiske konsekvensene kunne bli store på grunn av stans i olje- og gassproduksjonen.Dermed ble konflikten avsluttet med tvungen lønnsnemnd før lockouten ble satt i gang.
– Denne konflikten er det siste riggnæringen trenger
Ifølge Nergaard er hensikten med en lockout, eller varsel om en slik, ofte å presse fram en tvungen lønnsnemnd.- Det er ikke alltid arbeidsgiverne innrømmer det, men dette er en typisk motivasjon bak å gå til et slikt skritt. Det kan imidlertid være et sjansespill, for myndighetene ser ikke nødvendigvis så alvorlig på saken at det blir lønnsnemnd.
Tvungen lønnsnemnd er et tiltak regjering og storting kan sette i verk for å tvinge fram en avslutning på en arbeidskonflikt. Det skjer kun dersom det er fare for liv, helse og sikkerhet, eller at konflikten truer helt vitale samfunnsinteresser.
– Partenes ansvar
Foreløpig er det lite som tyder på at myndighetene vil gripe inn i den pågående striden.
– Det er partene i avtalen som har ansvar for konflikten, og det er partene som har ansvar for å løse saken, uttaler statssekretær Christl Kvam (H) i Arbeids- og sosialdepartementet.
– Vi er forberedt på at streiken kan bli langvarig
Carl Petter Martinsen er mekler i konflikten. Han kommer ikke til å foreta seg noe aktivt for å føre partene sammen, selv om konflikten ble trappet opp natt til mandag.
– I utgangspunktet er det ikke noen planer om et initiativ fra min side. Jeg holder kontakten med partene, og der saken står nå, er det ikke grunnlag for at jeg skal foreta meg noe. Det kan det bli om partene gir uttrykk for at det finnes grunnlag for å gå tilbake til forhandlingsbordet, sier Martinsen.
Natt til tirsdag ble 669 offshorearbeidere tatt ut i streik da fagforbundet Safe og bransjeorganisasjonen Norges Rederiforbund brøt meklingen i årets lønnsforhandling. Det berører ni installasjoner på norsk sokkel.
Safe er forberedt på at streiken kan bli langvarig og mener Rederiforbundet må “ta til vett” for at det skal bli bevegelse i konflikten.
– Urimelig
Hos Rederiforbundet har man en ganske annen oppfatning av saken.
– Meklingen stopper fordi vi blir møtt med urimelige lønnskrav. Vi har rett og slett ikke mulighet til å innfri dem, og det vet Safe, sier forhandlingsleder Jakob Korsgaard, som til daglig er administrerende direktør i Maersk Drilling Norge.
– Disse kravene kommer på toppen av betingelser som allerede er gode, mener han.
Shell stenger Knarr-feltet på grunn av streiken
Forhandlingslederen vil ikke spekulere i hvor lenge konflikten kan vare.
– Det er umulig å spå om det videre forløpet. Det er bare å håpe at man kommer til fornuft og tar sitt ansvar, sier Korsgaard.
– Må ta ansvar
Han mener Safe viser lite ansvarlighet, gitt krisen oljenæringen har vært gjennom de siste årene. Riggselskapene er blant dem som har blitt hardest rammet av nedturen, og mange riggarbeidere har mistet jobben.
– Siden krisen startet i 2014, har vi jobbet hardt med bransjens renommé, attraktivitet og konkurranseevne. Denne konflikten er det siste vi trenger nå.
Korsgaard viser også til at de andre aktuelle fagforbundene, Industri Energi og DSO, allerede har skrevet under på avtalen.
– Hva betyr dette økonomisk?
– Det får store konsekvenser, både direkte og indirekte. Jeg kan ikke tallfeste det, men situasjonen er svært alvorlig, sier Korsgaard.
Varsler opptrapping
Hilde-Marit Rysst er uenig i at Safe ikke tar ansvar.
– Vi føler på det, og mener vi har vært ansvarlige gjennom hele krisen. Nå er det på tide at vi får noe tilbake, sier hun.
Så langt er ni installasjoner rammet av streiken. Ifølge Korsgaard vil trolig alle måtte stenge ned.
Disse installasjonene rammes dersom streiken utvides i helgen
Knarr-feltet i Nordsjøen er foreløpig det eneste produserende feltet som er rammet av streiken. Allerede tirsdag formiddag meldte operatør Shell at feltet ble stengt ned fordi 106 arbeidere på produksjonsskipet Petrojarl Knarr streiker.
Safe har varslet at streiken trappes opp dersom det ikke er enighet innen midnatt søndag. Da vil ytterligere 901 personer på 20 installasjoner legge ned arbeidet. Da vil også flere produserende felt tas inn i konflikten.
Disse installasjonene er så lang rammet av streiken:
!function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Streik
Infogram
Mandag har fagforbundet Safe og Rederiforbundet, som er bransjeorganisasjon for riggselskapene, forhandlet om nytt lønnsoppgjør.
669 offshorearbeidere kan tas ut i streik
Partene hadde frist til midnatt med å komme fram til en løsning, men ble ikke enige.
Sentralt pensjonskrav
Dermed blir det streik, bekrefter Safe-leder Hilde-Marit Rysst overfor Sysla.
– Med bakgrunn i våre to krav kunne vi ikke signere på totalpakken vi ble tilbudt, forklarer Rysst.
11 Nordsjø-rigger solgt til skroting det siste året
Forhandlingene sto om lønn og pensjon. På forhånd hadde Rysst gitt uttrykk for at pensjonskravet var det viktigste. Safe mener Rederiforbundet vil svekke en gavepensjonsordning riggarbeiderne har i dag.
I tillegg mener Safe at riggarbeiderne har hatt dårligere lønnsutvikling enn andre oljearbeidere.
Varsler opptrapping
Ifølge Rysst starter streiken umiddelbart.
– Man er nå i gang med sikring av operasjoner og nedleggelse av arbeidet, forteller Rysst.
Trolig vil flere installasjoner blir mer eller mindre stengt som følge av streiken, fordi så mange om bord er i streik.
I første omgang tas 669 arbeidere på ni installasjoner tas ut i streik (se liste nederst). Samtidig varsler Safe at ytterligere 901 medlemmer kan tas ut ved midnatt søndag, om det ikke er blitt enighet.
Dette er installasjonene som blir rammet i første omgang:
!function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Streik
Infogram
Mandag starter forhandlingene mellom fagforbundet Safe og Rederiforbundet, som er bransjeorganisasjon for riggselskapene.
Dersom de ikke blir enige innen fristen ved midnatt, kan 669 personer bli tatt ut i streik på ni installasjoner.
Forhandlingene skal stå om lønn og pensjon.
– Pensjonskravet er det viktigste punktet i denne omgang, sier Safe-leder Hilde-Marit Rysst til Sysla.
Tror på seier
Stridens kjerne er at Safe mener Rederiforbundet vil svekke en gavepensjonsordning riggarbeiderne har i dag.
Rysst har tro på at partene kan komme i mål, fordi hun synes Safe har en så god sak.
– Jeg mener kravene våre er så legitime at Rederiforbundet må gå med på det. Dette er kostnader som allerede ligger inne, sier hun.
– Hvis de vil lamme hele riggnæringen på bakgrunn av dette kravet, leker de butikk, sier Rysst.
Rederiforbundet ønsker ikke å kommentere den mulige konflikten på forhånd, ifølge pressekontrakt Benedicte Næss.
Svakere lønnsutvikling
I tillegg til pensjon skal det altså forhandles om lønn.
– Riggarbeiderne sakker etter sammenlignet med andre oljearbeidere, sier Rysst.
Den andre store fagforeningen i oljebransjen, Industri Energi, har allerede skrevet under på avtalen med Rederiforbundet.
Dersom det ikke blir enighet, kan enda flere bli tatt ut i streik etter noen dager.
Dette er installasjonene som kan bli rammet i første omgang:
!function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Streik
Infogram
Industri Energi og Norges Rederiforbund har kommet til enighet i tarifforhandlingene på flyteriggområdet. Avtalen omfatter drøyt 4.000 medlemmer. Forhandlingene kom i mål natt til fredag, skriver Industri Energi i en pressemelding. – Vi har sikret medlemmene våre på flyteriggområdet en solid lønnsøkning og økt kjøpekraft, sier forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi. I forhandlingene...
Source
I februar satt vi ny rekord for skip som seiler under norsk flagg.
Men hvordan har utviklingen vært for norske sjøfolk, og hvordan er egentlig situasjonen i dag?
I boken “Hardt vær”, laget for Norsk Sjøoffiserforbund i 1999, skriver maritim historiker Dag Bakka:
“Den norske sjømannsstanden som i 1975 stod om bord i 1200 skip over hele verden, skulle de neste årene oppleve ikke bare drastisk reduksjon i antall arbeidsplasser, at deres plass om bord ble overtatt av sjøfolk fra utviklingsland, at skipsmiljøene ble omsnudd og gjort ugjenkjennelige, men også at velferd og organisasjon ble avviklet og rettigheter i samfunnet vannet ut.”
– Sjøfarten var den første næringen som ble rammet av globaliseringen, oppsummerer han i dag.
Mangler gode tall
Det er ingen enkel sak å få full oversikt over hvor mange nordmenn som har jobbet i den norske handelsflåten til enhver tid.
Grafen under viser utviklingen i norske og utenlandske arbeidstakere i den norske handelsflåten fra 1960 til 2009.
Det er så langt det finnes sammenlignbare tall, siden SSB sluttet å føre statistikk over ansatte sjøfolk i 1998, og Rederiforbundet sluttet å hente inn bemanningstall i 2009.
– Statistikkgrunnlaget er notorisk dårlig, spesielt for de senere år. Likevel ser vi en klar utvikling, med åpenbare årsaker og drivkrefter, sier Bakka.
!function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
80.000 norske sjøfolk
1960 til 1964 var sjøfolkets storhetstid.
– Da hadde vi en velutviklet struktur for maritim utvikling, med et eget direktorat for sjømenn, og sjømannsskatt-ordningen. På det meste var det rundt 80.000 personer innunder ordningen, forteller Bakka.
Mot slutten av 1970-tallet og i starten av 80-tallet begynner dollaren å falle for alvor, og årene som fulgte var preget av utflagging og salg.
– Kriseforståelsen slår inn. Kåre Willoch jobber med en stortingsmelding om hvordan beholde den norske flåten. Da han går av i 1986 tar Gro Harlem Brundtland opp fakkelen og får NIS vedtatt i mai året etter, med virkning 1. juli.
Dette ble effekten:
!function(e,t,s,i){var n="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName("script")[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(i)&&(i=d+i),window[n]&&window[n].initialized)window[n].process&&window[n].process();else if(!e.getElementById(s)){var r=e.createElement("script");r.async=1,r.id=s,r.src=i,o.parentNode.insertBefore(r,o)}}(document,0,"infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
– Vi stod for det meste igjen med norske senioroffiserer, og fikk utenlandske underordnende, med Filippinere som den største gruppen, sier Bakka.
Deretter fulgte det historikeren kaller for en “en ganske hardhendt sanering” av hele strukturen rundt sjøfolk.
– Direktoratet for sjøfolk ble nedlagt og velferdstjenester ble sterkt redusert.
(Se faktaboks om NOR og NIS under).
Fakta
Forlenge
Lukke
NOR og NIS
I 1987 ble Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) etablert, sideordnet med Norsk Ordinært Skipsregister (NOR).
Intensjonen var at norskeide skip registrert i utlandet skulle bli overført til NIS, og derved tilbakeført til norsk flagg.
Regler om NOR finnes i sjøloven av 1994 kap. 2, mens NIS er regulert i en spesiallov av 12. juni 1987. Begge registrene er landsdekkende og administreres fra samme kontor i Bergen.
Både NIS og NOR stiller krav til skipenes sikkerhet og sjødyktighet.
Den viktigste forskjellen mellom dem er at skip kan registreres i NIS på grunnlag av en løsere tilknytning til Norge enn den som kreves for registrering i NOR, og at NIS-skip stilles friere enn NOR-skip i forhold til visse deler av norsk lovgivning, blant annet lovgivningen om mannskapets lønns- og arbeidsforhold.
På den annen side kan NIS-skip ikke føre last eller passasjerer mellom norske havner eller gå i fast rute med passasjerer mellom norsk og utenlandsk havn.
Kilde: Sjøfartsdirektoratet og SNL
– En villet politikk i en uønsket situasjon
Elisabeth Solvang Koren er historiker og førstekonservator ved Norsk maritimt museum. Hun forklarer rasjonalet bak NIS-innføringen.
– Etter oljekrisen på 70-tallet lå shipping fullstendig nede for telling, og man var redd for at Norge skulle miste hele handelsflåten. For å motvirke at alle norske skip flagget ut innførte man NIS, sier Koren.
Kravene om å ha et visst antall nordmenn om bord, og norske tariffavtaler, kunne dermed unngås.
– Dette dreier seg om å være del av en global økonomi der norske ansatte har relativt gode rettigheter og lønninger, som internasjonalt sett ikke er konkurransedyktige.
Hun oppsummerer NIS som en villet politikk i en uønsket situasjon.
!function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Bitterhet
Historikeren Dag Bakka har i løpet av sin karriere skrevet over 40 bøker om sjøfart, og har dermed snakket med utallige sjøfolk, både nåværende og forhenværende.
– Om en skal bedømme ut fra innlegg på sosiale medier, kan det virke som det finnes en god del bitterhet rundt dagens situasjon for sjøfolk rundt om i landet. Hva er ditt inntrykk?
– Jeg tror den observasjonen er riktig. Det er nok mye bitterhet blant sjøfolk i dag. Hvorvidt dette er berettiget eller ikke, skal jeg være litt forbeholden med å slå fast, sier Bakka.
Han forteller at det på 80-tallet ble satt i gang omfattende beredskap for å ta hånd om det man fryktet ville bli en massiv bølge av arbeidsledige sjøfolk.
– Men det viste seg at sjøfolkene forflyttet seg ganske sømløst over i offshore eller på land, sier Bakka.
Historikeren mener sjøfolk generelt har hatt en tendens til å “syte” litt, og kanskje ikke helt innsett at tidene forandrer seg for alle.
– Når man stadig får bedre goder, kortere seilingstid og bedre lønn forutsetter det at produktiviteten øker, altså at det blir færre om bord. Det har nok ikke alle skjønt opp gjennom historien.
– Dårlig håndtert
Samtidig slår han fast at rederiene ikke er uten skyld.
– Sjømannsstanden som helhet har alltid hatt en høy grad av lojalitet mot skip og flagg. De hadde sin kultur og sitt samhold om bord. Så, etter lang og tro tjeneste, får du plutselig et brev på fire linjer hvor det nærmest kun står: “Ditt arbeidsforhold er nå opphevet”, uten engang å få takk for arbeidet. Mange av oppsigelsene var helt klart håndtert på en dårlig måte, sier Bakka.
– I dag forsøker vi å opprettholde et maritimt element ved hjelp av nettolønnsordningen, legger han til.
Nettolønnsordningen innebærer at staten refunderer det rederiet betaler i arbeidsgiveravgift for sjøfolkene sine. De får også utbetalt tilsvarende det sjøfolkene betaler i skatt.
!function(e,t,s,i){var n="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName("script")[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(i)&&(i=d+i),window[n]&&window[n].initialized)window[n].process&&window[n].process();else if(!e.getElementById(s)){var r=e.createElement("script");r.async=1,r.id=s,r.src=i,o.parentNode.insertBefore(r,o)}}(document,0,"infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Jobber for bedre statistikk
Nettolønnstallene viser at sysselsettingen av nordmenn har gått opp i NIS, mens den har gått ned i NOR.
Johnny Hansen i Norsk Sjømannsforbund synes det er merkelig at ingen offentlig instans har oversikt over norske ansatte til sjøs. Selv har de også en svært mangelfull oversikt.
– Vi får kun inn mannskapslister når rederiet registrerer endringer i antall mannskap om bord, og vi samler kun inn fra NIS-skip, siden det i hovedsak er på disse skipene vi oppdager regelbrudd. Men vi har altså ikke mulighet til å si med sikkerhet at all informasjonen vi får er korrekt, sier Hansen.
Han legger til at Sjømannsforbundet nå jobber aktivt for å få bedre statistikkgrunnlaget. Hansen og forbundet anslår at det finnes mellom 20.000 og 25.000 nordmenn på NOR-skip i dag. På NIS-skip var det rundt 1330 nordmenn i fjor, ifølge nettolønnoversikten (se graf over).
Færre får pensjonstrygd
Sjøfartsdirektoratet kan heller ikke svare på hvorfor statistikkgrunnlaget er så manglende, men flere Sysla har snakket med her mener det henger sammen med at Direktoratet for sjømenn ble nedlagt. I takt med at antallet norske sjøfolk ble mindre og velferdstjenestene færre, ble det både vanskeligere og mindre matnyttig å innhente nøyaktig antall.
Det beste indikatoren for antall norske sjøfolk i nyere tid er nok antall medlemmer av Pensjonstrygden for sjømenn (PTS).
Den siste årsrapporten ble publisert i fjor, og viser at antallet aktive medlemmer har ligget på rundt 30.000 siden 2011. Rapportene fra PTS viser også at medlemsmassen har vært synkende de siste tre årene.
Kilde: PTS
Det som i hvert fall er sikkert, er at nordmenn i stor grad har forsvunnet fra utenriksflåten, og befinner seg nå i hovedsak her:
Offshore-flåten, organisert i Norges rederiforbund.
Nærsjø/frakteflåte, vesentlig ansatt i Kystrederiene.
Innenriks rutefart, organisert i NHO Sjøfart.
Ved utgangen av 2017 var det registrert 1400 skip i handelsflåten.
Her kan du se hele oversikten.
De siste årene har vært beintøffe for riggselskapene på norsk sokkel. Oljekrisen som begynte sommeren 2014, har ført til lavere aktivitet og mindre behov for rigger.
Ifølge en fersk rapport fra Norges Rederiforbund falt de samlede inntektene i segmentet fra 68 milliarder kroner i 2015 til om lag 37,5 milliarder i fjor.
Norske rederier vil bestille 181 nye skip og rigger de neste årene
Men ifølge rapporten venter selskapene en liten opptur i år. Omsetningen ventes å øke med 4 prosent til 39 milliarder kroner.
– Vi ser en viss økning i aktiviteten på norsk sokkel. Og økt boring vil være en viktig drivkraft for å kunne legge til rette for den utviklingen operatørene ser for seg. Derfor venter riggeierne litt høyere aktivitet og dermed høyere omsetning, sier administrerende direktør Harald Solberg i Rederiforbundet.
Lave leiepriser
– Vi deler dette synet og venter noe høyere aktivitet både på norsk og britisk sokkel, sier administrerende direktør Jørgen Arnesen i COSL Drilling Europe.
– Vi venter en liten omsetningsvekst i år som følge av mer aktivitet. Det betyr imidlertid ikke at vi tjener mer penger, sier Arnesen.
Leieprisene i riggmarkedet er nemlig svært lave sammenlignet med kostnadsnivået. Det gjør at det er lite lønnsomt å ha riggene i drift.
– Mange av riggkontraktene som ble signert i 2017, hadde svært lave rater. Det er helt avgjørende at det sikres enn bærekraftig lønnsomhet framover, sier Harald Solberg.
I Rederiforbundets rapport svarer 38 prosent av riggselskapene at de tror lønnsomheten blir dårligere i år enn i fjor. 25 prosent mener den blir bedre.
– Det er for mange rigger i markedet. Det bidrar til å holde prisene nede, sier Arnesen og peker på at et stort antall rigger ligger uten arbeid langs norskekysten.
Jørgen Arnesen. Foto: Camilla Aadland
Korte kontrakter
I februar 2017 lå 25 rigger i opplag ved norske kaier. I samme måned i år var tallet uendret, men antallet er ventet å fall utover året. Ifølge konjunkturrapporten vil åtte færre rigger ligge til kai når året er omme.
Selv har COSL fire rigger på norsk og britisk sokkel, som selskapet anser som ett marked.
– I løpet av våren og sommeren vil etter planen alle våre rigger være i drift. Men som følge av relativt korte kontrakter kan situasjonen være usikker igjen til høsten for et par av riggene sier Arnesen.
Offshorerederiene tror inntektene faller videre i år
Avtaler med kort varighet tror han vil bli stadig mer vanlig framover.
– Ja, det må vi nok venne oss til. Det er en utfordring og fører også til at det vil kunne bli hyppige og kortsiktige opp- og nedbemanninger, sier Arnesen.
I løpet av oljekrisen har 4-500 medarbeidere måttet gå fra COSL, men i dag er mange av disse ansatt igjen for å drive riggene som skal ut på oppdrag.
– Hvordan vil du oppsummere situasjonen nå?
– Jeg er fortsatt bekymret. Krisen har vært dypere og mer langvarig enn vi hadde håpet. Men jeg håper og tror det vil bli bedre framover. I 2019 ser det enda litt lysere ut, sier Arnesen.
Moderat optimist
Jakob Korsgaard er administrerende direktør i Maersk Drilling Norge.
– Vi er moderat optimistiske. Etter noen år med veldig kraftig nedgang begynner aktiviteten nå å ta seg litt opp igjen, sier Korsgaard.
Likevel venter han at aktiviteten i den norske delen av virksomheten vil falle noe i 2018. Det skyldes at riggen Maersk Innovator går av kontrakt med Conoco Phillips i sommer. Deretter skal den videre til oppdrag på britisk sokkel.
Samtidig har Maersk Inspirer fått langtidskontrakt på det gjenoppståtte Yme-feltet, fem år og opsjon på ytterligere fem.
Riggen oppgraderes nå hos Aker Solutions i Egersund, før arbeidet på feltet starter i 2019.
– Innen den tid er det mye planlegging og forberedelser som skal gjennomføres. I tillegg jobber vi med andre muligheter på norsk sokkel, sier Korsgaard, som også er styreleder i Rederiforbundets gruppe for offshoreentreprenører.
Maersk Drilling har i dag fem rigger i drift på norsk sokkel og ingen i opplag.
Jakob Korsgaard. Foto: Jon Ingemundsen
Kraftige kutt
En viktig grunn til at det ser litt bedre ut i mange deler av oljebransjen er at kostnadsnivået de siste årene er kraftig redusert. Det har gjort norsk oljenæring mer konkurransedyktig.
– Vi har bidratt kraftig til reduksjonene, både som selskap og næring. Det er gjennomført svært tøffe kutt de siste årene, sier Korsgaard.
Flere hundre medarbeidere har måtte gå fra Maersk Drilling etter at aktiviteten begynte å falle i 2014. I forbindelse med at Maersk Innovator forlater norsk sokkel i sommer, vil det bli ny nedbemanning i Norge. Korsgaard ønsker ikke å gå inn på antall, men det jobber i dag om lag 150 personer på riggen.
Også Korsgaard peker på at kostnadskuttene i bransjen har gjort at leieprisene for riggene som er i drift, har falt.
– Ratenivået er ikke bærekraftig. Det gjelder også flere segmenter, som offshorerederiene, sier han.
Offshorerederiene er blant selskapene som er hardest rammet av krisen som rammet bransjen da oljeprisen begynte å falle sommeren 2014.
Ifølge en fersk konjunkturrapport fra Norges Rederiforbund, som publiseres torsdag, har de norske offshorerederienes samlede omsetning falt fra 100 milliarder kroner i 2014 til 54 milliarder i fjor.
Les også: Norske rederier vil bestille 181 nye skip og rigger de neste årene
Og det blir tøft også framover. Ifølge rapporten er det nemlig ventet at inntektene ville falle ytterligere to prosent i 2018, til 53 milliarder kroner.
“Lave rater og lite aktivitet medfører at disse rederiene fremdeles står i svært krevende tider,” står det i rapporten.
– Dagens situasjon er ikke bærekraftig. Det leies inn skip til rater som ligger langt under driftskostnadene for å holde skipene i gang, utdyper Harald Solberg, administrerende direktør i Norges Rederiforbund.
Bekymret
Anne Jorunn Møkster, administrerende direktør i Stavanger-rederiet Simon Møkster Shipping, bekrefter bildet som tegnes i rapporten.
– Vi driver på et nivå som ikke er bærekraftig over tid. Det er knapt bærekraftig på kort sikt, sier hun.
Offshorerederier har mistet 12,4 milliarder i inntekter
– 2018 er et krevende år. De første månedene har vært veldig vanskelige. Det er selvfølgelig en bekymring – vi er nå inne i det fjerde året som er svært vanskelig, sier Møkster.
Likevel finner Møkster noen lyspunkter. Hun peker på at det begynner å gå bedre i mange deler av oljebransjen, at det skal letes mer enn på mange år og at det er flere prosjekter på gang. I ukene før jul ble det levert syv utbyggingsplaner verdt over 100 milliarder kroner på norsk sokkel
Anne Jorunn Møkster. Foto: Ola Myrset
Bedre sommer, usikker høst
– Vi må se på det som er positivt. Kundene våre tjener penger og har prosjekter på gang. Så tar det litt tid før det gir seg utslag i arbeid for oss. Litt mer tid enn vi skulle ønske, medgir Møkster.
Allerede i sommer vil det bli økt behov for offshoreskip, mener hun, men så er det igjen betydelig usikkerhet knyttet til høsten og vinteren.
Skrev ned skipsverdiene med 18,6 milliarder på tre år
Håpet er at det skal snu i 2019.
– Da håper vi de nye prosjektene for alvor vil begynne å dryppe på oss. Samtidig tror vi at en del borekampanjer vi hadde håpet skulle komme i år, blir flyttet til neste år, sier Møkster.
Tar tid
Også kollega og konkurrent Jan Fredrik Meling, administrerende direktør i Eidesvik Offshore på Bømlo, ser de samme tendensene.
– 2018 blir et veldig vanskelig år, sier Meling.
– Jeg tror og håper det snur i 2019. Noen av de viktige oppdragsgiverne har begynt å få større ordrebøker. I første omgang gir det mye ingeniørarbeid. Så tar det litt tid før prosjektene blir satt i gang og det blir arbeid på sjøen, sier Meling.
Jan Fredrik Meling. Foto: Gerhard Flaaten.
Færre i opplag
Selv om offshorerederiene i undersøkelsen tror inntektene vil falle ytterligere i år, går noen signaler i riktig retning. 32 prosent av rederiene venter svakere resultat i år enn i fjor. Det er en kraftig nedgang fra 70 prosent i fjor. I rapporten understrekes det imidlertid at dette ikke innebærer at rederiene venter akseptabel lønnsomhet, eller lønnsomhet i det hele tatt.
Clarkson Offshore-sjefen: – Vi får stort sett bare kjeft
Samtidig ligger færre skip i opplag uten arbeid. Mens det ved inngangen til 2017 lå 137 offshoreskip til kai, er det ventet at tilsvarende tall vil være 93 når året er omme.
– Mye tyder på at 2017 ble året da vi passerte opplagstoppen. Og færre skip i opplag betyr flere folk i arbeid, fordi et økt antall skip kommer i arbeid. Det er positivt nytt, sier Harald Solberg.
