Macron presenterte tirsdag sin energipolitikk for de kommende ti årene, og han understreket at «å redusere kjerneenergiens rolle betyr ikke å forsake den».
Macron sa at landet skal utvinne maksimalt 50 prosent av energien sin fra atomreaktorer innen 2035. Det er en utsettelse på ti år sammenlignet med målet om å ha gjort det innen 2025, satt av hans forgjenger François Hollande.
Frankrike er mer avhengige av atomenergi en noe annet land og får i dag omtrent tre fjerdedeler av energien sin fra sine 19 atomanlegg.
Fornybar energi
President Marcon lover at landet heller skal konsentrere seg om fornybar energi, og han sa at hans prioritet er å gjøre Frankrike økonomisk uavhengig av drivstoff som bidrar til global oppvarming.
Det var flere sammenstøt mellom fransk politi og demonstranter i helgen da til sammen 106.000 demonstranter iført gule vester protesterte mot regjeringens planlagte avgiftsøkning på bensin og diesel i Paris og andre franske byer.
Avgiftsøkningene skal være på henholdsvis 1 cent (8 øre) for bensin og 4 cent (32 øre) for diesel.
Macron sa om protestene tirsdag at han forstår sinnet til demonstrantene men at han ikke vil gi etter for presset om å gå tilbake på avgiftsøkningene.
– J’adore, c’est formidable!
Belgias energiminister Marie-Christine Marghem holder ikke tilbake begeistringen. For første gang er hun på besøk på en gassplattform, nærmere bestemt Troll A i Nordsjøen, som ligger så nærme kysten at du kan se land på en finværsdag. Det gynger godt i plattformen, men den står stødig forankret 303 meter ned i havet, i det som er Norges største gassfelt.
Besøket er ikke tilfeldig, for nettopp norsk gass kan bli en enda mer sentral kilde til Belgias energiforsyning i årene som kommer.
– Innen 2025 skal kjernekraft bli faset ut i Belgia, forteller Marghem.
Fakta
Forlenge
Lukke
Troll
– Det største olje- og gassfeltet på norsk sokkel
– Ligger i Nordsjøen, havdybden i området er 300-330 meter
– Feltet ble oppdaget i 1979, satt i produksjon i 1995
– Består av Troll Øst og Troll Vest, som til sammen utgjør et område på 770 km2
– Troll Øst inneholder størstedelen av gassen, Troll Vest har mesteparten av oljen
Kilde: Store Norske Leksikon, Norskpetroleum.no
I dag kommer energien fra elektrisiteten i Belgia fra kjernekraft (51 %), gass (20-25 %) og fornybar energi (15 %). I tiden som kommer skal gass ta over som hovedenergikilde.
Sammen med olje- og energiminister Terje Søviknes fikk Marghem en omvisning på Troll A. Foto: Sigrid Haaland
Ministerbesøket på Troll A går høyt og lavt. En åtte minutters heistur sender oss helt ned til havbunnen gjennom det ene plattformskaftet. Der får energiministeren skrive navnet sitt på betongveggen (se bildet nederst i saken). Like etter står hun høyt oppe i kranen mens en ansatt demonstrerer hvordan den virker.
Etter omvisningen skal Marghem skrive under en avtale som skal styrke energisamarbeidet med Norge sammen med olje- og energiminister Terje Søviknes.
– Vi har kapasitet til å sende mer gass til Belgia i Seapipe, forteller Søviknes.
I dag er det Nederland som er Belgias største gassleverandør, mens Norge er nummer to. Men etter flere jordskjelv kan produksjonen der måtte gå ned, og det gjør at Norge snart kan bli den største gassleverandøren.
– Så dere kniver om denne posisjonen?
– Det gjør vi, sier Søviknes.
Skal balansere gass mot fornybar
Mens EU har satt som mål at 27 prosent av energiforbruket skal komme fra fornybare kilder i 2030, har ikke Belgia satt konkrete mål for samme årstall. Men energiminister Marghem opplyser at de innen 2020 vil ha 13 prosent av sin energi fra fornybare kilder.
Belgias energiminister Marie-Christine Marghem tok seg tid til å ta bilder da hun besøkte plattformen. Foto: Sigrid Haaland
Søviknes påpeker at gass skal være med på å skape en balanse når man i større grad satser på fornybar energi i EU i fremtiden.
– Vind og sol er variable energikilder, der kan strøm gi balanse, sier han.
Han understreker at tidsrammen for norsk gass er langsiktig.
– Én tredjedel av gassen på norsk sokkel har blitt hentet opp de siste 40 årene, én tredjedel skal hentes opp før 2040, og én tredjedel etter 2040, sier oljeministeren.
Marghem trekker fram at norsk gass ikke er for dyr, at den er fleksibel, og at den slipper ut langt mindre CO2 enn kull. Hun forteller også at de fleste i Belgia frykter kjernekraft, og peker også på utfordringene knyttet til håndtering av avfall som kommer fra denne typen kraftproduksjon.
– Kjernekraft er historie for oss, understreker hun.
Flere avvikler kjernekraft
Belgia er langt ifra alene, flere andre land i Europa holder på å fase ut kjernekraft. Tyskland annonserte at de ville avvikle all kjernekraft like etter Fukushima-ulykken i 2011.
Sveits, Frankrike og Spania faser også ut kjernekraft, og i Sverige øker motstanden mot kjernekraft – i fjor ble det for første gang målt at over halvparten av svenskene var i mot denne formen for kraftproduksjon.
– Vinden blåser ikke kjernekraftens vei akkurat nå, og det skyldes blant annet at strømprisene er så lave og alternativene så mange og vellykkede, sa Sören Holmberg, professor i statsvitenskap ved Göteborgs universitet, til Sveriges Radio den gang.
Energiministeren skriver navnet sitt nederst i plattformskaftet på Troll A, omlag 300 meter under havet. Foto: Sigrid Haaland
Det kommer frem i en pressemelding tirsdag. Taiwan startet nylig opp arbeidet med å erstatte kjernekraft med havbasert vindkraft, der målet er å ha 3GW fornybar energi innen 2025. I mai utstedte Taiwans nærings- og handelsdepartement den første kommersielle driftslisensen for en havbasert vindpark.
Partnerskapet med Global Maritime vil bidra til å sette fart i prosessen, der Global Maritimes ingeniører leverer høy kunnskap om reguleringer, og tung operasjonell og teknisk erfaring innenfor maritime konstruksjoner og næringer.
– Global Maritime er allerede velkjent i store deler av verden på grunn av sin aktive involvering i fornybar energi, særlig innen marin verifikasjon og forsikringsgodkjenning, engineering og rådgivning i forbindelse med marine operasjoner for havvind, sier Egil Kvannli, administrerende direktør i Global Maritime.
Langsiktig perspektiv
Samarbeidsavtalen er inngått med blant andre metallindustriens forskning- og utviklingssenter (MIRDC), Taiwans institutt for økonomisk forskning (TIER) og Taiwans senter for elektrisk forskning og testing (TERTEC).
– Denne avtalen legger grunnlaget for et sterkere engasjement i Taiwan, med samarbeid knyttet til marin verifikasjon og forsikringsgodkjenning, testing og godkjenninger. Global Maritime har et langsiktig perspektiv på arbeidet i regionen, og ser frem til å bidra til at Taiwan når sine mål innenfor havbasert vindkraft, sier Kvannli.
Det blir ikke første gang at Global Maritime prøver seg på nye områder. I fjor jobbet 30 prosent av oljeselskapets ansatte i Norge med løsninger for fiskeoppdrett.
