I om lag ti år var Thina M. Saltvedt blant landets mest profilerte oljeanalytikere. Men like før jul i fjor kom nyheten om at hun fra nyttår skulle droppe olje og gå over til Nordeas avdeling for bærekraftig finans. – Rømmer du fra oljen? – Du kan vel si det sånn. Det var flere årsaker til skiftet, men det var ikke tilfeldig. Personlig begynner jeg å bli bekymret for følgene av klimaendringene.  Samtidig tror jeg den mest spennende utviklingen framover vil skje innen fornybar energi. Det vil jeg være med på, sier Saltvedt. Satt ut av interessen Interessen for grønn energi begynt gradvis å komme for om lag fire år siden. Lenge hadde hun forholdt seg til Det internasjonale energibyråets (IEA) «bibel», som slo fast at oljenæringen ikke var truet av nye energikilder – utsiktene for lønnsomhet var for små. Etter en twitter-diskusjon med miljøtoppene Marius Holm og Nina Jensen begynte hun imidlertid å studere alternative kilder nøye. De tegnet et annet bilde. – Hvis dette stemmer, er historien en helt annen, slo jeg etter en stund fast, forteller Saltvedt. – Norge gambler milliarder på at Paris-avtalen mislykkes Deretter begynte hun i stadig økende grad å tale de grønne energikildenes sak. – Nå er jeg egentlig litt satt ut av hvor stor interessen for dette feltet har blitt. Tror på topp før 2030 Likevel mener hun at mange ikke tar innover seg hvilke følger nye energiformer vil føre med seg for norsk og internasjonal oljebransje. – Utgangspunktet er dette: I framtiden må vi bruke minst mulig fossile og mest mulig grønne energikilder. Norge har signert Paris-avtalen, som slår fast nettopp dette. Det kommer til å påvirke oss. – Økende oljeproduksjon og Paris-avtalen kan ikke gå hånd i hånd – det er umulig, sier Saltvedt. – Oljebransjen har vært gammeldags Selv mener hun argumentasjonen fra mange politikere og oljebransjen i Norge er for sterkt preget av tilbudssiden. – Det snakkes om å åpne nye områder og om hvor mye vi kan klare å produsere. Hvorvidt det vil finnes kjøpere, får mindre oppmerksomhet. Selv tror Saltvedt etterspørselen etter olje vil nå toppen før 2030, blant annet fordi fornybare kilder som sol og vind blir stadig billigere å produsere. Derfor mener hun jakten på ny områder og ressurser bør prioriteres ned. Skeptisk til LoVeSe Saltvedt viser for eksempel til de omstridte områdene i Lofoten, Vesterålen og Senja. – Nå er området stengt også de neste fire årene. Dermed vil det i beste fall gå omtrent 15 år før eventuell produksjon kan komme i gang. Deretter vil det gå mange år før investeringene er tilbakebetalt. Fra et økonomisk perspektiv, med avtagende oljeforbruk og økende konkurranse fra den fleksible skiferoljen i USA og billig olje fra Midtøsten, ser jeg ikke noe poeng med å åpne disse områdene sier Saltvedt. Også for hennes egen bransje spiller de nye strømningene en rolle. – Finanssektoren må prise inn risikoen knyttet til klimaendringer. Våre kunder krever det. Det samme gjelder bankene. Virksomheter med høyt klimaavtrykk vil måtte betale mer for å låne penger, fordi risikoen er høyere.