enerWE Communication Conference 2018 ble arrangert hos DNV GL på Høvik utenfor Oslo i forrige uke.
Der holdt Anders Bjartnes fra Norsk klimastiftelse et innlegg om hva de har gjort for å sette ta en tydelig plass i samfunnsdebatten med sine tilnærminger til klima og miljø. Bjartnes er mannen bak uttrykket «det grønne skiftet», og han har mange sterke meninger om norsk energi i et klimaperspektiv.
Etter innlegget tok enerWE en prat med Bjartnes og spurte ham om hans syn på norsk gass.
– Hvis man tenker rent kommersielt tror jeg gassen er mer konkurranseutsatt enn olje, sier Bjartnes til enerWE.
Han mener at gassen brukes til ting der den lettere kan erstattes enn olje, og trekker frem at den må konkurrere med alle energikilder som brukes til å produsere strøm. På kort sikt er hovedkonkurrenten det sterkt forurensende kullet, men Bjartnes er opptatt av hva som vil skje etter at kullproblemet er løst.
– I kraftproduksjon vil enhver ny vindmølle og et hvert nytt solpanel ta ut gass når kullet er borte, sier Bjartnes.
Historisk sett har det vært oljeutvinningen som har vært bærebjelken i norsk produksjon på sokkelen, men de siste årene har det svingt i retning av gassen, og nå utvinner Norge mer gass enn olje. Det er ikke nødvendigvis positivt for Norge, hvis vi skal tro Bjartnes.
– Gass har lavere utslipp enn olje og kull, men i økonomisk forstand er ikke nødvendigvis noe trygg fremtid, sier Bjartnes.
Han mener at gassen etterhvert vil bli utkonkurrert av solkraft og vindkraft. På kort sikt er han positiv til gassens potensiale, men på lang sikt er han veldig skeptisk.
– Det handler ikke om å skru av dagens produksjon. Det som den strategiske og politiske diskusjonen handler om, er om det er fornuftig å bygge ut ny gassutvinning i Barentshavet og om den blir konkurransedyktig i et marked om 20-30 år. Den ideen har jeg ikke noe særlig tro på, sier Bjartnes.
Se hele videointervjuet øverst i artikkelen.
Onsdag arrangerte vi enerWE Communication Conference på Høvik utenfor Oslo. Der holdt Hans Kristian Danielsen, VP for markedsføring og salg i DNV GLs olje- og gassavdeling, et foredrag om hvordan balansere bærekraft og olje og gass i en global kommunikasjonsstrategi.
Der påpekte han blant annet hvor viktig det er å også jobbe med fossilsiden av energi.
– Når Statoil snakker om ren olje og gass, så er det faktisk noe i det, sa Hans Kristian Danielsen, i sitt foredrag.
Samtidig fortalte han at DNV GL i sine prognoser anslår at energietterspørselen vil flate ut. Det er i motsetning til de fleste andre fremtidsprognoser der de tror at energietterspørselen vil fortsette å øke.
Etter presentasjonen tok enerWE en prat med Danielsen og spurte ham om denne forventningen.
– Energibehovet vil flate ut, sier Danielsen til enerWE.
Han og DNV GL tror det først og fremst vil skje fordi verden vil bli flinkere til å utnytte energien som produseres.
– Vi tror effekten av energieffektivitet vil bli høyere enn det andre har forecastet, sier Danielsen.
På spørsmål om hvorvidt dette er negativt for olje og gass, svarer Danielsen i utgangspunktet nei, men legger til at det også vil få konsekvenser for olje- og gassbransjen.
– Det er primært kull det gir størst utslag for. Etter ca 10 år forventer vi atetterspørselen etter olje vil synke, sier Danielsen. Gass vil derimot øke frem til omtrent 2030, for så å gå tilbake til omtrent nivået vi er på nå, sier Danielsen.
Han legger til at gassen har en god fremtid foran seg.
– Spesielt gass er en veldig viktig del av energimiksen, sier Danielsen.
Se hele videointervjuet øverst i artikkelen.
Oljedirektoratet har lagt frem sin månedlige oversikt over produksjonen på norsk sokkel, og de viser et litt skuffende resultat for mars måned.
Foreløpige tall viser en gjennomsnittlig dagsproduksjon på 1,9 millioner fat olje, NGL og kondensat. Det er en nedgang på 46.000 fat sammenlignet med mars.
Gassalget var noe bedre. Totalt ble det solgt 10,9 milliarder standard kubikkmeter med gass, og det er 0,8 milliarder mer enn i februar.
Oljeproduksjonen er ca. fem prosent under det Oljedirektoratet har i sin prognose. De viktigste årsakene oppgis å være at det er tekniske problem på noen felt.
Så langt i år har det blitt produsert 60,3 milliarder standard kubikkmeter oljeekvivalenter på norsk sokkel. Det er 2,1 millioner lavere enn på samme tid i fjor.
Gassen utgjør nå mer enn oljen. Av de 60,3 millioner oljeekvivalentene utgjør oljen 22,5 og gassen 32,2, mens NGL og kondensat utgjør 5,6 millioner oljeekvivalenter.
Oljeproduksjon
Væskeproduksjon
Gassproduksjon
Innstillingen fra energi- og miljøkomiteen om endringer i naturgassloven som en følge av tredje energimarkedspakke er nå klar, og det ligger an til at endringene blir vedtatt.
Komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og MDG, mens komitemedlemmene fra Senterpartiet og SV sier at de vil stemme imot.
– Nye bestemmelser for regulering av gassmarkedet som følge av tredje energimarkedspakke vil medføre oppgaver for NVE som reguleringsmyndighet for innenlandsk bruk av gass. Samtidig er det norske markedet begrenset i volum og utstrekning, noe som begrenser de administrative konsekvensene, skriver energi- og miljøkomiteen i innstillingen.
Som en del av lovendringen foreslås det at reguleringsmyndigheten skilles ut i en egen enhet.
– På samme måte som i elektrisitetssektoren foreslår departementet at NVEs funksjon som reguleringsmyndighet samles i en egen enhet, «Reguleringsmyndigheten for energi» (RME). Enheten skal opptre uavhengig av NVEs øvrige organisasjon, skriver energi- og miljøkomiteen i innstillingen.
Det er heller ikke forventet at det er mange som vil berøres direkte av lovendringene.
– Departementet vurderer at det i utgangspunktet kun er aktører innenfor rørledningsbasert distribusjon og forsyning av naturgass som berøres av de foreslåtte lovendringene, skriver energi- og miljøkomiteen i innstillingen.
Her kan du laste ned og lese hele innstillingen.
Allerede da utbyggingen av Troll-feltet fant sted på midten av 1990-tallet, var planen klar: Gassen på den vestlige delen av feltet skulle på et tidspunkt hentes opp.
Derfor ble mye av utstyret til dette laget allerede den gang. I dag ligger rørledningen som skal brukes i Troll fase tre på bunnen av plattformskaftet på Troll A-plattformen, klar til å kobles opp.
Etter planen skal driften av denne fasen starte i 2021. Senest i høst sa konserndirektør for økonomi og finans i Statoil, Hans Jakob Hegge, at balanseprisen var på langt under 20 dollar, og at arbeidet med å presse kostnadene nedover pågikk for fullt.
Fakta
Forlenge
Lukke
Troll
– Det største olje- og gassfeltet på norsk sokkel
– Består av Troll Øst og Troll Vest, som til sammen utgjør et område på 770 km2
– Troll Øst inneholder størstedelen av gassen, Troll Vest har mesteparten av oljen
– I Troll fase tre skal gassen i Troll Vest hentes opp
– De totale gassreservene i denne delen av feltet er på 2,2 milliarder fat oljeekvivalenter
– Utbyggingskonseptet i fase tre er en undervannsutbygging hvor åtte subseabrønner skulle knyttes opp mot Troll A med to havbunnsrammer og fire brønnslotts, hver med fire brønnslisser
– Troll fase 3 skal drives med kraft fra land via Troll A-plattformen
– Gassen fra Troll sendes videre til Kollsnes
– Rettighetshavere: Statoil (30,58 % – operatør), Petoro (56 %), Norske Shell (8,10 %), Total E&P Norge (3,69 %) og ConocoPhillips Skandinavia (1,62 %)
Kilde: Statoil
Nå er balanseprisen på under 10 dollar per fat oljeekvivalenter. Det forteller prosjektdirektør for Troll fase tre, Bjørn Laastad, til Sysla.
– Det er et veldig lønnsomt prosjekt, sier han.
Gassen som skal hentes opp i denne tredje utbyggingsfasen på Troll skal bidra til å vedlikeholde den høye produksjonen på feltet.
– Produksjonen fra Troll fase tre vil utgjøre anslagsvis 40 prosent av den totale daglige gassproduksjonen fra feltet, og forlenger platåproduksjon av gass med syv år, sier Laastad.
Gassen fra Troll Fase tre skal gå gjennom denne rørledningen. Foto: Sigrid Haaland
Flere kontrakter i år
Tidligere i år ble det kjent at Aker Solutions har hanket inn en milliardkontrakt på utbyggingen. Så langt er det ikke delt ut flere kontrakter hvis man ser bort fra studiefasen.
– Det vil bli tildelt flere kontrakter senere i år i forbindelse med investeringsbeslutningen, forteller Laastad.
Det er ventet at investeringbeslutning og PUD for Troll fase tre kommer andre halvår 2018.
Ansetter flere midlertidig
På vårparten neste år etableres en prosjektorganisasjon på Troll A som skal arbeide med modifikasjoner og oppkopling av en ny prosessmodul for Troll fase 3.
– Dette teamet vil utgjøre 70-80 personer i gjennomsnitt frem til utgangen av 2020 og vil bestå av leverandøransatte og et fåtall Statoil-ansatte, sier Laastad.
Han opplyser at de har som mål at den faste driftsbemanningen på Troll A ikke skal økes som følge av Troll fase 3.
– J’adore, c’est formidable!
Belgias energiminister Marie-Christine Marghem holder ikke tilbake begeistringen. For første gang er hun på besøk på en gassplattform, nærmere bestemt Troll A i Nordsjøen, som ligger så nærme kysten at du kan se land på en finværsdag. Det gynger godt i plattformen, men den står stødig forankret 303 meter ned i havet, i det som er Norges største gassfelt.
Besøket er ikke tilfeldig, for nettopp norsk gass kan bli en enda mer sentral kilde til Belgias energiforsyning i årene som kommer.
– Innen 2025 skal kjernekraft bli faset ut i Belgia, forteller Marghem.
Fakta
Forlenge
Lukke
Troll
– Det største olje- og gassfeltet på norsk sokkel
– Ligger i Nordsjøen, havdybden i området er 300-330 meter
– Feltet ble oppdaget i 1979, satt i produksjon i 1995
– Består av Troll Øst og Troll Vest, som til sammen utgjør et område på 770 km2
– Troll Øst inneholder størstedelen av gassen, Troll Vest har mesteparten av oljen
Kilde: Store Norske Leksikon, Norskpetroleum.no
I dag kommer energien fra elektrisiteten i Belgia fra kjernekraft (51 %), gass (20-25 %) og fornybar energi (15 %). I tiden som kommer skal gass ta over som hovedenergikilde.
Sammen med olje- og energiminister Terje Søviknes fikk Marghem en omvisning på Troll A. Foto: Sigrid Haaland
Ministerbesøket på Troll A går høyt og lavt. En åtte minutters heistur sender oss helt ned til havbunnen gjennom det ene plattformskaftet. Der får energiministeren skrive navnet sitt på betongveggen (se bildet nederst i saken). Like etter står hun høyt oppe i kranen mens en ansatt demonstrerer hvordan den virker.
Etter omvisningen skal Marghem skrive under en avtale som skal styrke energisamarbeidet med Norge sammen med olje- og energiminister Terje Søviknes.
– Vi har kapasitet til å sende mer gass til Belgia i Seapipe, forteller Søviknes.
I dag er det Nederland som er Belgias største gassleverandør, mens Norge er nummer to. Men etter flere jordskjelv kan produksjonen der måtte gå ned, og det gjør at Norge snart kan bli den største gassleverandøren.
– Så dere kniver om denne posisjonen?
– Det gjør vi, sier Søviknes.
Skal balansere gass mot fornybar
Mens EU har satt som mål at 27 prosent av energiforbruket skal komme fra fornybare kilder i 2030, har ikke Belgia satt konkrete mål for samme årstall. Men energiminister Marghem opplyser at de innen 2020 vil ha 13 prosent av sin energi fra fornybare kilder.
Belgias energiminister Marie-Christine Marghem tok seg tid til å ta bilder da hun besøkte plattformen. Foto: Sigrid Haaland
Søviknes påpeker at gass skal være med på å skape en balanse når man i større grad satser på fornybar energi i EU i fremtiden.
– Vind og sol er variable energikilder, der kan strøm gi balanse, sier han.
Han understreker at tidsrammen for norsk gass er langsiktig.
– Én tredjedel av gassen på norsk sokkel har blitt hentet opp de siste 40 årene, én tredjedel skal hentes opp før 2040, og én tredjedel etter 2040, sier oljeministeren.
Marghem trekker fram at norsk gass ikke er for dyr, at den er fleksibel, og at den slipper ut langt mindre CO2 enn kull. Hun forteller også at de fleste i Belgia frykter kjernekraft, og peker også på utfordringene knyttet til håndtering av avfall som kommer fra denne typen kraftproduksjon.
– Kjernekraft er historie for oss, understreker hun.
Flere avvikler kjernekraft
Belgia er langt ifra alene, flere andre land i Europa holder på å fase ut kjernekraft. Tyskland annonserte at de ville avvikle all kjernekraft like etter Fukushima-ulykken i 2011.
Sveits, Frankrike og Spania faser også ut kjernekraft, og i Sverige øker motstanden mot kjernekraft – i fjor ble det for første gang målt at over halvparten av svenskene var i mot denne formen for kraftproduksjon.
– Vinden blåser ikke kjernekraftens vei akkurat nå, og det skyldes blant annet at strømprisene er så lave og alternativene så mange og vellykkede, sa Sören Holmberg, professor i statsvitenskap ved Göteborgs universitet, til Sveriges Radio den gang.
Energiministeren skriver navnet sitt nederst i plattformskaftet på Troll A, omlag 300 meter under havet. Foto: Sigrid Haaland
Det er mye ulikt som sies om fordeler og ulemper for Norge om å implementere tredje energipakke fra EU (2009). Jeg vil her forsøke å vise litt fakta for å se mer objektivt på saken med noen fakta om kraft og gass i markedene våre.
Første fokus ser ut til å være rettet mot kraften vår. At vi skal eksportere for mye av den til kontinentet (og da særlig Tyskland) for å oppnå bedre priser der og dermed få dyrere kraft her. Det begrunnes til tider med at de har begynt å ha en større andel av kraften sin fra fornybare kilder «som bare virker når det blåser og solen skinner». Vel, det er ikke «bare». Nå er det vinter og kaldt (noe mange tror går utover vindproduksjonen), men det kommer så mye kraft fra fornybare kilder at annen kapasitet skrus ned og landet eksporterer. Videre tror vi at de må ha mer gass til kraft fordi kull ikke er fleksibelt nok. Ta en titt på denne grafen. Den viser at kull er fleksibel, og gass brukes mye mindre. Energiwende har dessverre ikke gitt den store reduksjonen i utslipp mange har forventet.
Illustrasjon: Fraunhofer.
Ja, Tyskland importerer noe kraft, særlig fra nabolandene. Sveits har mye vannkraft og Frankrike mye kjernekraft, ellers handles det mye med Tsjekkia. Lite handel med Danmark (omtrent likt bege veier) og enda mindre med Sverige (begge disse er jo i samme marked som Norge).
Illustrasjon: Fraunhofer.
Det er bekymring for høye kraftpriser i Tyskland, og det hender at de er høye, men det hender også at de er negative. Hovedgrunnen til at kraftverk skrur ned produksjon og at landet eksporterer er at det ellers blir svært lave og tildels negative priser (naturlig nok en bekymring for kjernekraftverk og andre som er mindre fleksible). Denne ukens priser er vist under som en illustrasjon. Typisk lavere jo mer det blåser, særlig om det kommer på en helg når etterspørselen er lavere.
Illustrasjon: Fraunhofer.
Nå til UK og gass
Der har de mer «meningsfulle» kvotepriser for å redusere utslipp – de er høye nok til at gass foretrekkes fremfor kull (i motsetning til i Tyskland). Her er det også en god del vind (og etterhvert litt sol). Gass gir fleksibel produksjon etter behov. Når gassen kjører full kapasitet eller når gassen er ekstra dyr (typisk når det er kaldt), brukes det noe kull. Ja, det har vært perioder helt uten kull, og det er fint, men denne uken har det blitt kjørt merkbart mye kullkraft. Videre kan vi se at de dagene det blåste mye i Tyskland, blåste det også mye i UK. Det er også kabler dit, så det utveksles strøm over landegrensene (Frankrike, Irland og Nederland). Snart får deogså utveksling med Norge – uavhengig av om vi går med i energipakken eller ikke.
Illustrasjon: National Grid
Kraft er bare en del av gassforbruket, mye går til oppvarming og er dermed noe temperaturstyrt, som kraften i Norge. Grafen nedenfor viser distribusjon av gass fra nettet og bruk til kraft. Bruk i industri er lav. Samtidig viser den kurver for normal/forventet etterspørsel ved ulik temperatur (mer når det er kaldt, som i begynnelsen av mars).
Illustrasjon: National Grid
Gassleveransene er hovedsakelig fra egen produksjon og import fra Norge med rør. Når det ikke er tilstrekkelig, importeres det mer LNG og mer fra kontinentet. Noe hentes også fra lager. Det har vært tilfeller med mindre eksport fra Norge, på grunn av strømbrudd eller andre tekniske utfordringer, og da importeres det mer fra kontinentet.
Illustrasjon: National Grid
Ser vi litt på forrige sesong er denne illustrasjonen god. Etterspørselen er lavere om sommeren. Jo mer gass som kommer, jo lavere blir prisen (bra for kundene, ikke så bra for oss), og da må UK eksportere for å være i balanse. Det kan også legges gass på lager, men det er begrenset både i volum og lønnsomhet. Eksporten skjer hovedsakelig med Interconnector til Belgia og noe med BBL til Nederland. Når Interconnector er nede for vedlikehold i juni er det lurt å sende mindre, siden re-eksport mulighetene er færre og prisen da kan bli svært lav. Da kan det være bedre å sende til land med mer lagerkapasitet eller mer industrielle kunder (disse er mindre temperaturstyrt).
Illustrasjon: National Grid
Når markedene er i ubalanse, påvirkes prisene. For mye gass gir lave priser og eksport (som kraft i Tyskland), mens for lite gass gir høyere priser for å tiltrekke mer gass. Det ble kaldt «ekstrempriser» da gassprisene doblet seg 12 og 13 desember i fjor. Den dagen var det brann i en komressorstasjon for Russisk gass, kaldt og samtidig strømbrudd på Troll (vårt største gassfelt). Likevel er de prisene behagelige i forhold til de virkelige ekstremprisene i begynnelsen av mars da det var veldig kaldt (og noen tekniske utfordringer i Norge).
Et av resultatene var at Russland sendte et LNG skip der, som fikk mye medieoppmerksomhet siden det ankom midt i en tid der tilliten til Russland er på frysepunktet pga spionsaken. Det ble gjort et nummer av at landet var «avhengig» av et land de ikke stoler på, men import fra Russland utgjør mindre enn 1 prosent av importen så langt i år. Norsk gass kan bli mer populær, særlig hvis den kan bidra til balanseringen av markedet (omtrent som noen ser for seg «det grønne batteriet» på kraft). Ellers ser landet for seg å redusere gassbruk (flest nå), eventuelt produsere egen skifergass (nok reserver til å bli selvforsynt.
Illustrasjon: National Grid
Gasseksporten vår er omtrent så stor i penger som oljeeksporten (og veldig mye større enn kraft). Det er også rom for å tjene mer ved å tilpasse seg etterspørsel og gi noe mer fleksibilitet (særlig til UK). Bedre å være på innsiden og følge regler (gir også bedre markedsforståelse), enn å være på utsiden og risikere lavere markedsandel. Vi har ikke så mange andre steder å sende gassen i rør enn EU.
En siste bonus ved en slik pakke er at vi får bedre markedsforhold for det bittelille gassmarked vi har i Norge. Bedre priser til norsk industri og raskere vekst i biogass hadde vært fint!
Kjør debatt – gjerne med fakta i bunn!
Kommentar av Karen Sund, Sund Energy (@karensund)
