Norsk økonomi må bli mindre avhengig av olje og gass.  Norge har seilt relativt trygt gjennom oljenedtur og svakere vekst, men pengefondet IMF ser flere skjær i sjøen som kan endre situasjonen. Det internasjonale pengefondet (IMF) hadde et todelt budskap da det overleverte sin årlige rapport om norsk økonomi til finansminister Siv Jensen (Frp) torsdag: Norge gjør mye riktig, men må ta innover seg fem risikofaktorer. Thomas Dorsey, som har ledet IMF-delegasjonen i Norge, er ikke i tvil om hva Jensen bør være mest urolig for: – At omstillingen stanser opp, er mest bekymringsfullt og vil ha størst negative konsekvenser. Omstilling er det viktigste og noe Norge virkelig må gjøre på mellomlang sikt, sier han til NTB. Snur i 2017 Det handler om å gjøre den norske økonomien mindre avhengig av inntekter fra olje og gass og mer drevet av vekst i andre sektorer. Hvis omstillingsprosessen stanser opp, kan det føre til økt ledighet på sikt og sviktende forbruk, advarer IMF. Pengefondets hovedkonklusjon er at regjeringens politikk er godt tilpasset situasjonen. IMF ser for seg en vekst i brutto nasjonalprodukt (BNP) for Fastlands-Norge på om lag 1 prosent i år og 1,7 prosent neste år. Arbeidsledigheten ventes å øke til 4,7 prosent i 2016, for så å falle til 4,5 prosent neste år. Ute og hjemme Men flere forhold, både i og utenfor Norges grenser, kan true en ventet opphenting i norsk økonomi, advarer IMF: * At omstillingen stanser opp. * Svakere vekst enn ventet i viktige økonomier kan hindre at ikke-oljerelatert eksport tar seg opp og holde oljeprisen nede. Eurosonens utvikling betyr mye. * Et kraftig fall i norske boligpriser kan ramme både banker og forbruket. Prisene har fortsatt å øke i år. * Strammere finansmarkeder internasjonalt kan ramme norske banker. * Hvis ikke flyktningene kommer i jobb, vil det kunne føre til økt ledighet og press på offentlige budsjetter. Todelt utfordring Pengefondet peker på at Norge står overfor en todelt utfordring: Samtidig med å dempe nedgangskonjunkturen på kort sikt, må myndighetene legge til rett for overgang til en mindre oljeavhengig økonomi for fremtiden. Regjeringen har økt bruken av oljepenger kraftig i år for å stimulere økonomien. Men kortsiktige finanspolitiske tiltak må ikke hemme denne nødvendige justeringen, advarer IMF. – Jo sterkere det økonomiske oppsvinget blir, desto viktigere mener vi det er at stimuleringstiltakene reverseres så raskt som mulig, sier Dorsey. Hans klare budskap er derfor at bruken av oljepenger må strammes kraftig inn allerede neste år – hvis veksten tar seg opp. Sårbart IMF mener det makroøkonomiske rammeverket har klart å dempe oljenedturens virkning på fastlandsøkonomien. Det påpekes at skjerming av offentlige budsjetter, lavere renter og svakere kronekurs har dempet etterspørselsfallet og bidratt til å bedre konkurranseevnen. Jensen erkjenner at usikkerhet rundt oljeprisen er en risiko for norsk økonomi, men understreker at omstillingsprosessen har stått på regjeringens dagsorden helt siden den tiltrådte. – Oljeavhengigheten vår viser hvor sårbare vi er med en så stor andel av befolkningen sysselsatt i denne sektoren, sier hun til NTB. Jensen peker på skattereform og investeringer i infrastruktur, utdanning og forskning som eksempler på konkrete grep for å omstille økonomien.