Selv om forholdet mellom Norge og Kina ble bedret i løpet av 2017, opprettholdt kineserne importforbud mot laks fra fylkene Sør-Trøndelag, Nordland og Troms.
Kinesiske myndigheter krevde garantier for at norsk fisk var fri for laksesykdommen pancreas (PD), og uten virus som kunne føre til infeksiøs lakseanemi (ILA). Mattilsynet i Kina fant spor av disse sykdommene i fisk fra de tre overnevnte fylker, og stoppet dermed importen. For norsk eksportnæring var dette uforståelig, da sykdommene ikke er farlig for mennesker.
Denne blokaden ble opphevet 3. juli.
Eksporttalene for juli måned kommer på fredag, og man vil kunne se om opphevelsen av handelsblokaden har påvirket eksporten. Det tror ikke Christian Nordby, analytiker i meglerhuset Kepler Cheuvreux.
– Det kommer til å ta tid før vi ser effekten på eksporttallene. På sikt vil nok åpningen av de tre fylkene bedre tallene, men det kommer ikke til å skje over natten. Kina skal godkjenne selskapene, man skal bygge marked og slike ting, sier han.
Les også: Kineserne sier nei til laks fra Hordaland
Tror kineserne kan importere 400.000 tonn laks
Kina blir et stadig viktigere marked for norsk laks, med en befolkning som får økt kjøpekraft og blokade mot Russland, som tidligere var storimportør av sjømat fra Norge.
Lakseksporten til Kina gikk kraftig opp etter normaliseringen i fjor, med en foreløpig topp rundt kinesisk nyttår. Deretter sank eksporten nedover, og har hatt noen krusninger de siste ukene.
– Det toppet jo seg fullstendig mot slutten av 2017 og begynnelsen av 2018 med opp mot 600 tonn på en uke, også falt det ned til nesten null etter pågripelsen av den norske lakseeksportøren i Kina. Deretter har det gått litt oppover igjen, sier Christian Nordby i Kepler Cheuvreux.
Eksport av norsk laks til Kina, i tonn, fra uke 41 i 2017 til uke 29 i 2018. Data: Norges sjømatråd
Samtidig sier Nordby at en fersk analyse fra meglerhuset antyder at kineserne innen ti år vil øke sin totale import av laks fra 100.000 tonn til 400.000 tonn, i takt med den voksende middelklassen.
På fem år håper sjømatnæringen at kineserne skal importere 250.000 tonn laks i året, mot 100.000 tonn laks nå.
– Over en femårsperiode skal det være mulig å mer en fordoble volumet. Norges andel av dette forventes å være om lag 65 prosent, sier Paul T. Aandahl, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd
– Selskapene flinke til å omstille seg
Lakseanalytiker Alexander Aukner i DNB Markets, tror heller ikke at hevingen vil gi noe utslag, hverken på mengde eller pris.
– At man har fått åpnet de siste fylkene vil være bra spesielt for dem som er der. Jo mindre handelsbarrierer som er, jo bedre er det jo, men det er ikke noe som påvirker totalbildet.
– Hvis kineserne ønsker å konsumere fisk, så klarer de å få tak i det fra andre steder, for eksempel fra fylkene som ikke er stengt, utdyper han.
– Vil det ha en negativ effekt for oppdrettsselskaper i de fylkene som ikke har hatt blokade?
– Jeg tror ikke det. Hvis man ser på hva som skjer i forholdet med Russland, hvor det er en mye mer betydelig handelsbarriere, har selskapene vært veldig flinke til å omstille seg og finne nye steder å eksportere til, sier Aukner.
Det var i 2014 at Global Salmon fekk klager frå japanske importørar om at laksen dei hadde kjøpt hadde kvalitetsmanglar. Det førte til reklamasjon og eit økonomisk tap på 10,9 millionar kroner for selskapet.
Fisken var prosessert hos Romsdal Processing, og ifølgje Global Salmon var årsaka for sein innfrysning, då kuldeanlegget ikkje var kopla til då laksen vart frakta frå Midsund til Ålesund før transport til Japan.
Retten, derimot, avviser påstandane og meiner hard prosesseringsgrad (etter tilvising frå Global Salmon) og lang lagringstid er meir sannsynlege årsakar til kvalitetsmanglar.
– Me er sjølvsagt ikkje einig i retten si vurdering. Me har ikkje teke stilling til om me skal anke saka, seier advokat og styreleiar i selskapet, Jon Ketil Gjørtz, til iLaks.
Dyrt for Global Salmon
Advokat og styreleiar i Global Samon, Jon Ketil Gjørtz. FOTO: Advokatfirmaet Øverbø Gjørtz.
Å anke saka kan nemleg bety ytterlegare kostnadar for kriseramma Global Salmon, som har store økonomiske utfordringar etter reklamasjonen frå mottakarane Global Salmon Japan Inc (ikkje tilknyt det norske selskapet) og Sakanya Inc.
Global Salmon er dømd til å betale 392.884 i produksjonskostnadar til Romsdal Processing, 332.576 kroner i forseinkingsrente i tillegg til 1.946.226 kroner i sakskostnader. Det utgjer totalt 2,67 millionar kroner.
Kvalitetsmanglane
iLaks har utan hell forsøkt å få kontakt med dagleg leiar i Romsdal Processing, Hugo Vegar Heggdal.
«Ifølge de japanske kjøperne mistet laksefiletene ved tining etter kort tid celleveske og olje. I tillegg var filetene pa?ført betydelig spalting/gaping (revner i fiskekjøttet). (…) Dette medførte at de japanske kjøperne holdt tilbake betaling av leveransene, med den følge at Global Salmon stod i fare for a? lide et betydelig økonomisk tap», står det i rettsdokumenta.
Les mer: Gjeldsmarerittet fortsetter for Global Salmon
«Romsdal Processing hadde en egen kvalitetsmanual, og Global Salmon ma?tte kunne forvente at Romsdal Processing fulgte denne. (…) Innfrysing til – 18 grader skulle ifølge kvalitetsmanualen skje innen 36 timer», heiter det i Global Salmon sitt påstandsgrunnlag.
– Fullstendig klar over behandlinga
Slik svarar Romsdal Processing i retten:
«Global Salmon har ikke klart a? sannsynliggjøre feil eller mangler ved bearbeidingen og innfrysingen av partiene med laks som omhandles i denne saken. Bevisføringen etterlater seg mange «sorte hull». (…) Fryselagringstemperaturen under sjøfrakten til Japan og under lagring i Japan foreligger ikke. Det samme gjelder hvordan fisken ble tinet opp etter den kom til Japan.»
«Dag Ryste var til stede under produksjonen, og han var fullstendig klar over at den behandlingen fisken ble utsatt for, kunne medføre kvalitetsmessige problemer», står det vidare.
Slik vurderte retten det
Det fekk dei medhald i. Når retten avviser Global Salmon sitt hovudkrav, peiker dei på at det ikkje er tilstrekkeleg bevisført at kvalitetsmanglane skuldast feil innfrysing hos Romsdal Processing.
«Det er mer sannsynlig at skadene har sammenheng med den relativt harde prosesseringsgraden som fisken, etter anvisning fra Global Salmon, ble utsatt for under produksjonen, samt belastninger som fisken ble utsatt for som følge av opptining og lang lagringstid (17–18 ma?neder)», står det i rettens vurdering.
Les mer: Fem år på rad med underskudd, negativ egenkapital og høy gjeld.
Romsdal Processing er eigd av Lerøy Aurora, SalMar Nord og Midsund Kommune. Dei to oppdrettselsskapa eig 44,4 prosent kvar, medan Midsund kommune har ein andel på 11,1 prosent.
Dagleg leiar Ryste er største askjonær i Global Seafood.
Mot konkurs?
Advokat Gjørtz fortel om ein svært alvorleg økonomisk situasjon i selskapet.
– Selskapet, gjennom heile denne affæra, har tapt eit betydeleg beløp, seier han og peiker på at selskapet oppførte verksemda i 2016.
– Er ein konkurs nært føreståande?
– Umogleg å seie. Situasjonen er som den er, svarar han.
– Kva vil skje vidare no?
– Det er ikkje godt å seie. Me får sjå kva me bestemmer oss for. Med dei problema me fekk i Japan og med utfallet rettssaka fekk er det ikkje enkelt.
I fjor ble det importert olje til Norge for 3,5 milliarder kroner. Oljen kommer fra land som Norge helst ikke vil sammenligne seg med, og Statoil og ExxonMobil skal være de som importerer mest.
Innlegget Importerer omstridt olje for milliarder dukket først opp på Petro.no.
I 2015 ble det importert olje til Norge for 3,5 milliarder kroner. Statoil og Exxon Mobil skal være de som importerer mest.
Ifølge Stavanger Aftenblad skjer importen av olje til raffineriet på Mongstad. Der kommer storparten av oljen fra norsk sokkel, men Statoil har også behov for å importere olje med andre egenskaper enn den norske. Men de ønsker ikke å oppgi hvor oljen kommer fra.
– Av kommersielle og konkurransemessige hensyn kommenterer vi ikke hvor Statoil importerer råolje fra. Importoljen skal tilfredsstille og optimalisere produksjonen vår på Mongstad. Da trenger vi olje av riktig kvalitet for å lage de produktene som kundene etterspør, sier pressekontakt Elin A. Isaksen i Statoil til avisen.
Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå kommer mesteparten av den importerte oljen fra Russland. Deretter følger Kongo, Kamerun, Ekvatorial-Guinea, Storbritannia, Nigeria og Angola.
Isaksen understreker at Statoil ikke handler med land som er under boikott.
Arild Hermstad i Fremtiden i våre hender er kritisk til handelen og mener at det ikke er uproblematisk hvor oljen kommer fra.
– Med Russland har vi en handelskonflikt, men likevel importerer vi betydelig mengder olje. Ekvatorial-Guinea er et av verstinglandene i Afrika, konstaterer han.
Heller ikke ExxonMobil ønsker å kommentere hvilke land de importerer råolje fra
I 2015 ble det importert olje til Norge for 3,5 milliarder kroner. Statoil og Exxon Mobil skal være de som importerer mest.
Ifølge Stavanger Aftenblad skjer importen av olje til raffineriet på Mongstad. Der kommer storparten av oljen fra norsk sokkel, men Statoil har også behov for å importere olje med andre egenskaper enn den norske. Men de ønsker ikke å oppgi hvor oljen kommer fra.
– Av kommersielle og konkurransemessige hensyn kommenterer vi ikke hvor Statoil importerer råolje fra. Importoljen skal tilfredsstille og optimalisere produksjonen vår på Mongstad. Da trenger vi olje av riktig kvalitet for å lage de produktene som kundene etterspør, sier pressekontakt Elin A. Isaksen i Statoil til avisen.
Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå kommer mesteparten av den importerte oljen fra Russland. Deretter følger Kongo, Kamerun, Ekvatorial-Guinea, Storbritannia, Nigeria og Angola.
Isaksen understreker at Statoil ikke handler med land som er under boikott.
Arild Hermstad i Fremtiden i våre hender er kritisk til handelen og mener at det ikke er uproblematisk hvor oljen kommer fra.
– Med Russland har vi en handelskonflikt, men likevel importerer vi betydelig mengder olje. Ekvatorial-Guinea er et av verstinglandene i Afrika, konstaterer han.
Heller ikke ExxonMobil ønsker å kommentere hvilke land de importerer råolje fra
Eksporten endte på over NOK 836 milliarder i 2015, en nedgang på 8 prosent sammenlignet med 2014, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Innlegget SSB: Lavere eksport grunnet lav oljepris dukket først opp på Petro.no.
