Se for deg en norsk gründer i USA.
Hva ser du?
En 21-åring som har solgt alle eiendeler i hjemlandet, kjøpt enveisbillett til San Francisco og leid seg et kott i Silicon Valley?
En hobbyingeniør som skal revolusjonere filmbransjen med et par hjemmesnekrede virtual reality-briller?
I så tilfelle, tenk om igjen. Typiske karakteristika for en norsk gründer i Silicon Valley anno 2019 er heller dette: 40 til 50 år. Arbeidserfaring fra havnæringen eller energisektoren. Etablert med familie. Bosatt langs norskekysten, men med en reisefot i den californiske teknologidalen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Digitale sjømatgründere
Jet Seafood vil digitalisere sjømathandelen og har laget en nettportal for kjøp og salg av fisk. I dag må grossistene kontakte selgerne enkeltvis gjennom tradisjonelle kanaler.
Selskapet ble etablert i 2017 og er lokalisert i Bergen. Målet er en omsetning på 5,7 millioner dollar innen 2021.
Aquabyte er en annen oppstartsbedrift med base i Bergen og San Francisco. Selskapet lager software, lusetellingskameraer og andre instrumenter til bruk i oppdrettsnæringen.
Aquabyte ble etablert i 2017, og meldte nylig at det har fått inn 80 millioner kroner i investormidler.
Beskrivelsen passer i hvert fall for bergenser og Jet Seafood-gründer Eirik Talhaug, som har lagt ut på et fem uker langt amerikaeventyr velsignet av en «svært forståelsesfull samboer».
I reisebagen fra Norge har han verken VR-briller eller andre teknofiksfakserier, men en plan for hvordan han skal forandre en næring han allerede kjenner godt.
Talhaug vil nemlig digitalisere sjømathandelen og har utviklet en handelsplattform der fiskeselgere kan logge seg inn og selge sjømat til kjøpere fra hele verden.
En idé så enkel at mange er overrasket at den ikke er realisert for lengst.
VIL LÆRE: Erik Talhaug (til v.) og Gøran Ellingsen i Jet Seafood lokker investorer med at de vil lage «Ebay for sjømat». De ser på oppholdet i Silicon Valley som en god anledning til å lære av de beste.
– Det var en nordmann som prøvde å lage en lignende side på nittitallet, men it-boblen sprakk og tiden var ikke moden, sier Talhaug, der han sitter på en fortausrestaurant i Palo Alto i Silicon Valley.
Han gafler i seg en bit av ostebiffsandwichen og tar en slurk av grapefruktjuicen.
– Nå er teknologien på plass og tiden overmoden.
Ideen om å lage en nettløsning for kjøp og salg av sjømat fikk han da han jobbet som analytiker og innkjøper av laks ved Marine Harvests hovedkontor i Bergen.
– Jeg ergret meg over den omstendelige salgsprosessen. Mye av kommunikasjonen var på telefon, og ofte tok ikke folk telefonen. Det var åpenbart for meg at dette kunne gjøres på en mye enklere måte.
Til slutt klarte han å bruke frustrasjonen til noe produktivt, selv om han i utgangspunktet var skeptisk til å slå inn på en ny karrierevei med småbarn hjemme.
– Jeg så muligheten og kunne ikke la være. Hvis jeg ikke hadde gjort dette, så ville det pint meg til den dagen jeg lå i graven.
I 2018 vant Jet Seafood gründerkonkurransene Angel Challenge og Gründerhub i Bergen.
I februar i år spyttet hjemlige investorer inn fire millioner inn i oppstartsbedriften. Og Innovasjon Norge ga nylig et kommersialiseringslån på halvannen million.
De økonomiske midlene gir selskapet mulighet til å utvide staben hjemme i Bergen og å satse i Silicon Valley.
SKANDINAVISK ENKLAVE: Kontorfellesskapet i Palo Alto er en møteplass for norske, svenske og danske gründere.
Til venstre for ham på fortausrestauranten i Palo Alto sitter hans høyre hånd, operasjonsdirektør Nina Aadland Seter. De to har den siste tiden vært innom Stanford University og lært hvordan de kan få flere brukere om bord. Gjennom Innovasjon Norge har de også vært i møter med mentorer og mulige investorer.
– Investorene skjønner nokså fort forretningsideen. Hvis ikke, så sier vi bare at vi skal lage Ebay for kjøp og salg av sjømat. Da våkner de, sier Seter. Ebay er en av verdens største markedsplasser på nett.
Norsk beskjedenhet er ikke nødvendigvis en vinneroppskrift i Silicon Valley, ifølge de to gründerne. Her, forteller de, tenker investorene stort og langt frem i tid.
– Investoren forventer at du setter deg hårete mål og de bryr seg ikke om bedriften din er lønnsom om ett år. De vil vite om du er suksessfull om ti år. Og suksessfull er du først når du har en «unicorn», sier Talhaug.
En unicorn, eller en enhjørningsbedrift som vi sier på norsk, er en oppstartsbedrift som på få år vokser til å være verdt mer enn én milliard dollar.
I motsetning til flere av våre nordiske naboer har Norge aldri hatt en slik oppstartsbedrift.
Sverige hadde på et tidspunkt fem. Lille Estland har med sine 1,3 millioner innbyggere fostret fire.
– Kan dere bli Norges første enhjørning?
– Vi kan i hvert fall bli verdt én milliard norske kroner, sier Talhaug.
FØDSELSHJELPER: Bergenseren Gro Eirin Dyrnes er avdelingsdirektør for Innovasjon Norge i USA og leder kontoret i Silicon Valley.
Grapefruktjuicen er tom og Talhaug slurper i seg smeltevannet fra isbitene. Regningen kommer på bordet og han regner ut hvor mye han skal tipse. Hjernetrimmen ser ut til å gi blod på tann.
– La oss leke litt med tall. Sjømatmarkedet er enormt. Handelsvolumet internasjonalt er på 150 milliarder dollar årlig. Hvis vi tar en bit av den kaken og finner en god måte å tjene penger på, så er det jo ikke utenkelig at vi en dag er verdt én milliard dollar.
Han signerer kvitteringen og reiser seg. Hekter på seg skulderbagen.
– Sier man sånt i USA, så tenker folk at du er en fremoverlent type. Sier man sånt i Norge, så tenker folk at du er sprøyte gal.
Like bortenfor fortausrestauranten i Palo Alto ligger Nordic Innovation House.
Kontorfellesskapet er minimalistisk innredet med skandinaviske tremøbler. Mellom pultene står norske, svenske og danske gründere og snakker til hverandre på engelsk. Hvis de slår over på morsmålet – hvilket bare later til å skje når landsmenn møtes – henger engelske ord igjen i gründerlingoen.
De snakker om «VC-er» (risikokapitalister, det vil si folk som investerer i oppstartsbedrifter), «cold contacts» (å kontakte noen man ikke kjenner fra før) og «disruptions» (banebrytende nyvinninger som forandrer en bransje eller industri).
I loftetasjen til kontorfellesskapet har noen tusjet «Silicon Valley is a mindset, not a location» på en papirduk, og en viktig del av mindsetet, altså tankegangen, i dette solfylte lokalet er at det er ingen skam å feile.
Å starte en bedrift som går dunken anses ikke som et nederlag, men en nyttig erfaring på veien mot toppen. Eller, som Thomas Edison sa og mentorene her gjerne gjentar: Jeg bommet ikke. Jeg undersøkte 10.000 metoder som ikke fungerte.
FILOSOFIEN I DALEN: Det er ingen skam å snuble i Silicon Valley. Her et av ordtakene som ofte gjentas på mentormøtene i Ramona Street 470.
Innovasjon Norges avdelingsdirektør i USA, bergenseren Gro Eirin Dyrnes, har sett mange gründerspirer gå inn og ut av glassdørene i Ramona Street 470.
Flere har gjort det bra, selv om de foreløpig ikke har vokst til å bli enhjørningsbedrifter. Ett eksempel er spillappen Kahoot, som har over 50 millioner brukere internasjonalt. Et annet er mobiltjenesten Nurx, som tjener gode penger å selge prevensjon og HIV-medisiner til amerikanere.
Til tross for disse suksesshistoriene så aner Dyrnes en ny tendens, der norske gründere satser på industrier der nordmenn allerede har et konkurransefortrinn.
– Mange av gründerne vi jobber med nå er godt voksne og har ofte relevant arbeidserfaring innenfor industrien de ønsker å forandre. Se på Eirik. Han kom fra en god stilling i Marine Harvest og hadde kjent forbedringspotensialet på kroppen. Til slutt måtte han gjør noe med det. Slike gründere ser vi nå flere av.
Dyrnes lister opp grønn energi og smarte byer som satsingsområder for mange av de norske gründerne. Og, ikke minst, havnæringen. Enten det dreier seg om salgsplattformer for sjømat, selvkjørende båter, undervannsroboter eller overvåkingsutstyr til bruk i oppdrettsnæringen.
Nylig var Dyrnes i Seattle, der Norge og staten Washington undertegnet en intensjonsavtale om felles satsing på blågrønn teknologi. Hun ser flere gledelige tegn i tiden for gründerskapet langs norskekysten.
– For fem, ti år siden la de store og etablerte selskapene beslag på mye av det tekniske talentet. Nå virker det som om mange av de nyutdannede ingeniørene synes det er vel så attraktiv å jobbe for en oppstartsbedrift som driver med havteknologi.
Denne måneden annonserte Aquabyte, som er lokalisert i Bergen og San Francisco, at de har innkassert over 80 millioner i investorpenger. Selskapet ble nylig portrettert i Amazons web-tv-serie «Now Go Build».
Aquabyte utvikler såkalt datasyn og maskinlæring for lakseoppdrett. Ved hjelp av kameraer i merdene skal oppdretterne kunne automatisere en rekke arbeidsoppgaver, og blant annet få full oversikt over forekomsten av lakselus.
SATSER MARITIMT: Havnæringen er blitt satsingsområde for norske gründere, ifølge Dyrnes.
Den amerikanske gründeren Bryton Shang utvikler softwaren i Silicon Valley, men har stasjonert salget og driften i Bergen.
– Aquabyte er en milepæl. De har fått med seg en av verdens mest betydelige risikokapitalister på et prosjekt som skal bygge hovedverdien i Bergen. Noe lignende har aldri skjedd før. Jeg synes også det er gledelig at de markedsfører Bergen og Norge som havnasjon, sier Dyrnes.
Aquabyte profilerer seg nemlig med at de kombinerer det beste fra to verdener: teknologien fra Silicon Valley og oppdrettskompetansen fra Norge.
Dyrnes har senere vært i kontakt med de involverte risikokapitalistene og fortalt dem at hun gjerne vil hjelpe dem å se mer mot Norge og Bergen i fremtiden.
– De sa at de visste lite om sjømat, men at de visste det var et stort marked.
Også Jet Seafood-staben har erfart at tilhørighet på Vestlandet kan være en fordel når man er havteknologigründer.
– Nå i starten satser vi på kjøp og salg av oppdrettslaks, og jeg opplever at det klinger godt i ørene på investorer at vi kommer fra verdens laksehovedstad. Det gjør dem trygge på at vi kjenner næringen, sier Gøran Ellingsen, teknologiansvarlig i Jet Seafood.
FRIERFERD: Talhaug og Ellingsen har jobbet med å få investorer med på laget. Nå gjelder det å fri til potensielle brukere av nettløsningen.
Det har gått to uker siden første møte i Palo Alto.
Nina Aadland Seter har dratt hjem for å skjøtte foretningene på hjemmebane, og Ellingsen er her bare på et ukesbesøk.
Talhaug & co har nemlig mye å gjøre på hjemmebane også.
2019 er et slags skjebneår. Dette er året de må rekruttere selgere og kjøpere til nettløsningen sin.
– Finn.no er ingenting uten brukerne sine. Slik er det også med oss. Vi må få så mange brukere om bord at det faktisk er et verdifullt verktøy å bruke, sier Talhaug.
Han vil ikke ut med hvor mange brukere de har for øyeblikket, men sier det dreier seg om et «tosifret antall» fra blant annet Norge, Storbritannia Danmark og Tyskland.
– Det vanskeligste med å bygge en digital handelsplattform er ikke å få det tekniske på plass, men å ta markedet, sier Ellingsen.
For å ta markedet må de først vinne norske fiskeselgeres hjerter. De to er ikke nevneverdig engstelige for at laksenæringen hjemme vil føle seg truet av plattformen.
– Det er jo selvsagt jobber som vil automatiseres vekk, men samtidig er det en stor frustrasjon i bransjen over den analoge prosessen. Av de 300 jeg har snakket med er det bare en håndfull som har vært negative, sier Talhaug.
Oppholdet i Silicon Valley har ikke gitt noen ekstra investordollar på firmakontoen, men Talhaug sier turen har gitt uvurderlig læring om nettverksbygging og hvordan man vinner investorenes velvilje.
– Vi har møtt seriegründere og et par av dalens fremste risikokapitalister. Du kan si at vi har spilt i Champions League. Nå skal vi hjem og prestere i Eliteserien.
Se for deg en norsk gründer i USA.
Hva ser du?
En 21-åring som har solgt alle eiendeler i hjemlandet, kjøpt enveisbillett til San Francisco og leid seg et kott i Silicon Valley?
En hobbyingeniør som skal revolusjonere filmbransjen med et par hjemmesnekrede virtual reality-briller?
I så tilfelle, tenk om igjen. Typiske karakteristika for en norsk gründer i Silicon Valley anno 2019 er heller dette: 40 til 50 år. Arbeidserfaring fra havnæringen eller energisektoren. Etablert med familie. Bosatt langs norskekysten, men med en reisefot i den californiske teknologidalen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Digitale sjømatgründere
Jet Seafood vil digitalisere sjømathandelen og har laget en nettportal for kjøp og salg av fisk. I dag må grossistene kontakte selgerne enkeltvis gjennom tradisjonelle kanaler.
Selskapet ble etablert i 2017 og er lokalisert i Bergen. Målet er en omsetning på 5,7 millioner dollar innen 2021.
Aquabyte er en annen oppstartsbedrift med base i Bergen og San Francisco. Selskapet lager software, lusetellingskameraer og andre instrumenter til bruk i oppdrettsnæringen.
Aquabyte ble etablert i 2017, og meldte nylig at det har fått inn 80 millioner kroner i investormidler.
Beskrivelsen passer i hvert fall for bergenser og Jet Seafood-gründer Eirik Talhaug, som har lagt ut på et fem uker langt amerikaeventyr velsignet av en «svært forståelsesfull samboer».
I reisebagen fra Norge har han verken VR-briller eller andre teknofiksfakserier, men en plan for hvordan han skal forandre en næring han allerede kjenner godt.
Talhaug vil nemlig digitalisere sjømathandelen og har utviklet en handelsplattform der fiskeselgere kan logge seg inn og selge sjømat til kjøpere fra hele verden.
En idé så enkel at mange er overrasket at den ikke er realisert for lengst.
VIL LÆRE: Erik Talhaug (til v.) og Gøran Ellingsen i Jet Seafood lokker investorer med at de vil lage «Ebay for sjømat». De ser på oppholdet i Silicon Valley som en god anledning til å lære av de beste.
– Det var en nordmann som prøvde å lage en lignende side på nittitallet, men it-boblen sprakk og tiden var ikke moden, sier Talhaug, der han sitter på en fortausrestaurant i Palo Alto i Silicon Valley.
Han gafler i seg en bit av ostebiffsandwichen og tar en slurk av grapefruktjuicen.
– Nå er teknologien på plass og tiden overmoden.
Ideen om å lage en nettløsning for kjøp og salg av sjømat fikk han da han jobbet som analytiker og innkjøper av laks ved Marine Harvests hovedkontor i Bergen.
– Jeg ergret meg over den omstendelige salgsprosessen. Mye av kommunikasjonen var på telefon, og ofte tok ikke folk telefonen. Det var åpenbart for meg at dette kunne gjøres på en mye enklere måte.
Til slutt klarte han å bruke frustrasjonen til noe produktivt, selv om han i utgangspunktet var skeptisk til å slå inn på en ny karrierevei med småbarn hjemme.
– Jeg så muligheten og kunne ikke la være. Hvis jeg ikke hadde gjort dette, så ville det pint meg til den dagen jeg lå i graven.
I 2018 vant Jet Seafood gründerkonkurransene Angel Challenge og Gründerhub i Bergen.
I februar i år spyttet hjemlige investorer inn fire millioner inn i oppstartsbedriften. Og Innovasjon Norge ga nylig et kommersialiseringslån på halvannen million.
De økonomiske midlene gir selskapet mulighet til å utvide staben hjemme i Bergen og å satse i Silicon Valley.
SKANDINAVISK ENKLAVE: Kontorfellesskapet i Palo Alto er en møteplass for norske, svenske og danske gründere.
Til venstre for ham på fortausrestauranten i Palo Alto sitter hans høyre hånd, operasjonsdirektør Nina Aadland Seter. De to har den siste tiden vært innom Stanford University og lært hvordan de kan få flere brukere om bord. Gjennom Innovasjon Norge har de også vært i møter med mentorer og mulige investorer.
– Investorene skjønner nokså fort forretningsideen. Hvis ikke, så sier vi bare at vi skal lage Ebay for kjøp og salg av sjømat. Da våkner de, sier Seter. Ebay er en av verdens største markedsplasser på nett.
Norsk beskjedenhet er ikke nødvendigvis en vinneroppskrift i Silicon Valley, ifølge de to gründerne. Her, forteller de, tenker investorene stort og langt frem i tid.
– Investoren forventer at du setter deg hårete mål og de bryr seg ikke om bedriften din er lønnsom om ett år. De vil vite om du er suksessfull om ti år. Og suksessfull er du først når du har en «unicorn», sier Talhaug.
En unicorn, eller en enhjørningsbedrift som vi sier på norsk, er en oppstartsbedrift som på få år vokser til å være verdt mer enn én milliard dollar.
I motsetning til flere av våre nordiske naboer har Norge aldri hatt en slik oppstartsbedrift.
Sverige hadde på et tidspunkt fem. Lille Estland har med sine 1,3 millioner innbyggere fostret fire.
– Kan dere bli Norges første enhjørning?
– Vi kan i hvert fall bli verdt én milliard norske kroner, sier Talhaug.
FØDSELSHJELPER: Bergenseren Gro Eirin Dyrnes er avdelingsdirektør for Innovasjon Norge i USA og leder kontoret i Silicon Valley.
Grapefruktjuicen er tom og Talhaug slurper i seg smeltevannet fra isbitene. Regningen kommer på bordet og han regner ut hvor mye han skal tipse. Hjernetrimmen ser ut til å gi blod på tann.
– La oss leke litt med tall. Sjømatmarkedet er enormt. Handelsvolumet internasjonalt er på 150 milliarder dollar årlig. Hvis vi tar en bit av den kaken og finner en god måte å tjene penger på, så er det jo ikke utenkelig at vi en dag er verdt én milliard dollar.
Han signerer kvitteringen og reiser seg. Hekter på seg skulderbagen.
– Sier man sånt i USA, så tenker folk at du er en fremoverlent type. Sier man sånt i Norge, så tenker folk at du er sprøyte gal.
Like bortenfor fortausrestauranten i Palo Alto ligger Nordic Innovation House.
Kontorfellesskapet er minimalistisk innredet med skandinaviske tremøbler. Mellom pultene står norske, svenske og danske gründere og snakker til hverandre på engelsk. Hvis de slår over på morsmålet – hvilket bare later til å skje når landsmenn møtes – henger engelske ord igjen i gründerlingoen.
De snakker om «VC-er» (risikokapitalister, det vil si folk som investerer i oppstartsbedrifter), «cold contacts» (å kontakte noen man ikke kjenner fra før) og «disruptions» (banebrytende nyvinninger som forandrer en bransje eller industri).
I loftetasjen til kontorfellesskapet har noen tusjet «Silicon Valley is a mindset, not a location» på en papirduk, og en viktig del av mindsetet, altså tankegangen, i dette solfylte lokalet er at det er ingen skam å feile.
Å starte en bedrift som går dunken anses ikke som et nederlag, men en nyttig erfaring på veien mot toppen. Eller, som Thomas Edison sa og mentorene her gjerne gjentar: Jeg bommet ikke. Jeg undersøkte 10.000 metoder som ikke fungerte.
FILOSOFIEN I DALEN: Det er ingen skam å snuble i Silicon Valley. Her et av ordtakene som ofte gjentas på mentormøtene i Ramona Street 470.
Innovasjon Norges avdelingsdirektør i USA, bergenseren Gro Eirin Dyrnes, har sett mange gründerspirer gå inn og ut av glassdørene i Ramona Street 470.
Flere har gjort det bra, selv om de foreløpig ikke har vokst til å bli enhjørningsbedrifter. Ett eksempel er spillappen Kahoot, som har over 50 millioner brukere internasjonalt. Et annet er mobiltjenesten Nurx, som tjener gode penger å selge prevensjon og HIV-medisiner til amerikanere.
Til tross for disse suksesshistoriene så aner Dyrnes en ny tendens, der norske gründere satser på industrier der nordmenn allerede har et konkurransefortrinn.
– Mange av gründerne vi jobber med nå er godt voksne og har ofte relevant arbeidserfaring innenfor industrien de ønsker å forandre. Se på Eirik. Han kom fra en god stilling i Marine Harvest og hadde kjent forbedringspotensialet på kroppen. Til slutt måtte han gjør noe med det. Slike gründere ser vi nå flere av.
Dyrnes lister opp grønn energi og smarte byer som satsingsområder for mange av de norske gründerne. Og, ikke minst, havnæringen. Enten det dreier seg om salgsplattformer for sjømat, selvkjørende båter, undervannsroboter eller overvåkingsutstyr til bruk i oppdrettsnæringen.
Nylig var Dyrnes i Seattle, der Norge og staten Washington undertegnet en intensjonsavtale om felles satsing på blågrønn teknologi. Hun ser flere gledelige tegn i tiden for gründerskapet langs norskekysten.
– For fem, ti år siden la de store og etablerte selskapene beslag på mye av det tekniske talentet. Nå virker det som om mange av de nyutdannede ingeniørene synes det er vel så attraktiv å jobbe for en oppstartsbedrift som driver med havteknologi.
Denne måneden annonserte Aquabyte, som er lokalisert i Bergen og San Francisco, at de har innkassert over 80 millioner i investorpenger. Selskapet ble nylig portrettert i Amazons web-tv-serie «Now Go Build».
Aquabyte utvikler såkalt datasyn og maskinlæring for lakseoppdrett. Ved hjelp av kameraer i merdene skal oppdretterne kunne automatisere en rekke arbeidsoppgaver, og blant annet få full oversikt over forekomsten av lakselus.
SATSER MARITIMT: Havnæringen er blitt satsingsområde for norske gründere, ifølge Dyrnes.
Den amerikanske gründeren Bryton Shang utvikler softwaren i Silicon Valley, men har stasjonert salget og driften i Bergen.
– Aquabyte er en milepæl. De har fått med seg en av verdens mest betydelige risikokapitalister på et prosjekt som skal bygge hovedverdien i Bergen. Noe lignende har aldri skjedd før. Jeg synes også det er gledelig at de markedsfører Bergen og Norge som havnasjon, sier Dyrnes.
Aquabyte profilerer seg nemlig med at de kombinerer det beste fra to verdener: teknologien fra Silicon Valley og oppdrettskompetansen fra Norge.
Dyrnes har senere vært i kontakt med de involverte risikokapitalistene og fortalt dem at hun gjerne vil hjelpe dem å se mer mot Norge og Bergen i fremtiden.
– De sa at de visste lite om sjømat, men at de visste det var et stort marked.
Også Jet Seafood-staben har erfart at tilhørighet på Vestlandet kan være en fordel når man er havteknologigründer.
– Nå i starten satser vi på kjøp og salg av oppdrettslaks, og jeg opplever at det klinger godt i ørene på investorer at vi kommer fra verdens laksehovedstad. Det gjør dem trygge på at vi kjenner næringen, sier Gøran Ellingsen, teknologiansvarlig i Jet Seafood.
FRIERFERD: Talhaug og Ellingsen har jobbet med å få investorer med på laget. Nå gjelder det å fri til potensielle brukere av nettløsningen.
Det har gått to uker siden første møte i Palo Alto.
Nina Aadland Seter har dratt hjem for å skjøtte foretningene på hjemmebane, og Ellingsen er her bare på et ukesbesøk.
Talhaug & co har nemlig mye å gjøre på hjemmebane også.
2019 er et slags skjebneår. Dette er året de må rekruttere selgere og kjøpere til nettløsningen sin.
– Finn.no er ingenting uten brukerne sine. Slik er det også med oss. Vi må få så mange brukere om bord at det faktisk er et verdifullt verktøy å bruke, sier Talhaug.
Han vil ikke ut med hvor mange brukere de har for øyeblikket, men sier det dreier seg om et «tosifret antall» fra blant annet Norge, Storbritannia Danmark og Tyskland.
– Det vanskeligste med å bygge en digital handelsplattform er ikke å få det tekniske på plass, men å ta markedet, sier Ellingsen.
For å ta markedet må de først vinne norske fiskeselgeres hjerter. De to er ikke nevneverdig engstelige for at laksenæringen hjemme vil føle seg truet av plattformen.
– Det er jo selvsagt jobber som vil automatiseres vekk, men samtidig er det en stor frustrasjon i bransjen over den analoge prosessen. Av de 300 jeg har snakket med er det bare en håndfull som har vært negative, sier Talhaug.
Oppholdet i Silicon Valley har ikke gitt noen ekstra investordollar på firmakontoen, men Talhaug sier turen har gitt uvurderlig læring om nettverksbygging og hvordan man vinner investorenes velvilje.
– Vi har møtt seriegründere og et par av dalens fremste risikokapitalister. Du kan si at vi har spilt i Champions League. Nå skal vi hjem og prestere i Eliteserien.
Han ber om en kopp kaffe til. Det er utevær på klubben i Mayfair i London. En bunke papirer ligger foran ham på fortausbordet. Hvitskjorta er kneppet opp to knapper fra toppen.
John Knight har akkurat sluttet i Equinor etter 16 år, hvor han avsluttet som strategidirektør og en av konsernsjef Eldar Sætres nærmeste. Nå leder han for andre gang arbeidet med konferansen på ONS – også kjent som oljemessa i Stavanger. Målet har vært å gjøre konferansen til en plattform for å debattere globale energispørsmål. Denne uka braker det løs.
Temaet ble de raskt enige om: «Innovate» – selve prosessen med det å skape noe nytt.
– Oljebransjen har vært igjennom en periode med kostreduksjon, hvor mange har gjort mye bra. Nå går vi inn i en periode hvor innovasjon vil være sentral for å kunne tjene mer penger.
Det snakkes mye om digitalisering i oljebransjen om dagen. Knights tidligere arbeidsgiver Equinor har selv lansert en storstilt satsing innen området.
– I åpningstalen min kommer jeg til å snakke om at 2018 var året da Silicon Valley kom til ONS. Siden 2016 ser vi at digitalisering er blitt absorbert av industrien, blitt en del av hverdagen vår. Vi kommer til å se at automatisering vil bidra til ytterligere effektivisering og drive kostnadene enda mer ned.
For Knight ser at oljeselskapene fortsatt har mye å gå på.
– Equinor har gjennomført en leteboring i Barentshavet som jeg vil kalle halvveis automatisert. Selskapet brukte data fra lignende brønner og lagde algoritmer som kunne forutsi problemer, så de kunne ta grep før noe skjedde. Bare dette kuttet kostnadene med opp til 20 prosent.
Oljepris, oljepris, oljepris
– Hva blir neste steg?
– Nå er det fortsatt sånn at vi bruker digitalisering for å ta bedre avgjørelser, og så er det mennesker som faktisk utfører dem. Neste steg blir å automatisere fullt ut, slik at også utførelsen blir automatisert.
Så datamaskinene vil altså både finne grunnlaget for hva som kan gjøres og faktisk bestemme hva som skal gjøres.
– Men det vil fort ta ti år før vi kommer så langt, fordi det er en rekke juridiske spørsmål som må avklares. Hvem eier dataene? Hvordan skal man betale for dem? Hvordan skal myndighetene sikre sikkerheten i bruken av automatiserte system?
En kan snakke så mye man vil om innovasjon og digitalisering, men også her er det vanskelig å slippe unna oljeprisen. Hvordan den vil utvikle seg har vært helt sentral for strategiene Knight la i Equinor, og oljeprisen vil også være et hett tema på ONS. For hvordan skal energimarkedene forstås?
– Personlig har jeg aldri trodd på dette «lower for longer», altså at oljeprisen vil lenge vil ligge på et lavt nivå. Og jeg har aldri trodd på at Opec er død, som oljekommentatorer skrev for få år tilbake. For oljebransjen er dypt syklisk, og det er ikke noe som har forsvunnet, sier Knight.
Foto: Jonas Haarr Friestad
55? 100?
Da ONS ble arrangert i august 2014, hadde oljeprisen begynt fallet fra over 100 dollar fatet. To år senere hadde den forsiktig begynt å klatre opp igjen, etter å ha vært under 30 dollar.
At oljeprisen stupte, kan enkelt forklares med en av økonomiens grunnregler: Tilbud og etterspørsel. Ny produksjon fra land i USA gjorde at markedet ble oversvømt av olje og prisen sank.
At ett fat nordsjøolje nå koster over 70 dollar, blir gjerne forklart med at oljekartellet Opec med Saudi Arabia i spissen enige med Russland om kutt i produksjonen.
– Sentrale analytikere har sagt at oljeprisen ikke vil stige over 55 dollar igjen, noe som beviselig var helt feil og bare tull. Jeg mener vi nå ser begynnelsen på en ny opptur, og at vi igjen vil se oljeprisen over 100 dollar, sier Knight.
Han viser til at hvis en forstår at oljebransjen er syklisk, kan en også ha utbytte av en nedtur.
– Equinor kjøpte sin første andel i oljeselskapet Lundin da oljeprisen var på 27 dollar. Situasjonen ble også benyttet til å kjøpe Martin Linge-feltet fra Total og til å ekspandere virksomheten i Brasil. Så for Equinor og Eldar har det vært en helt sentral del av strategien nettopp å benytte seg av de ulike sidene av syklusen, sier Knight.
– Hvorfor er oljebransjen syklisk?
– Ah, det er stort spørsmål.
Knight tenker seg litt om.
– Ta situasjonen på land i USA. Der er det en rekke oljeprodusenter som tar sine avgjørelser uavhengig av hverandre, og det har vist seg at produksjonen dermed også er vanskelig å forutsi. Når produksjonen er så stor som den er, kan det få stor betydning.
Han går videre til andre siden av av jordkloden.
– Mange av Opec-landene har produsert med maksimal kapasitet. I tillegg er Russland blitt en stor produsent. Dermed har vi flere systemer som hver for seg kan påvirke markedet. Tidligere var det Opec som hadde denne rollen, men nå er det tre. Og det gjør det veldig vanskelig å forutsi hva oljeprisen skal bli.
Da oljeprisen sank, halverte de store oljeselskapene investeringene sine. Knight mener det er åpenbart at det vil få betydning. Det tar tid fra en beslutning om å bygge ut et oljefelt blir tatt til produksjonen starter, og dermed vil etterspørselen bli større enn tilbudet. Legg til at etterspørselen i voksende økonomier som Kina ofte blir undervurdert, og Knight mener svaret er prisvekst.
– Dette er selvsagt en forenklet framstilling. Men jeg blir frustrert når mange i den offentlige debatten snakker uten ende at vi er forbi oljetoppen og at det er slutt for oljen. Dette er ideologisk motesnakk. Dataene viser at dette ikke kommer med det første.
Ikke mer, men bedre
Knight kjenner også frustrasjonen boble når noen tar til orde for å stoppe letingen etter mer olje og advarer mot å bruke penger på slikt fordi det er dårlige investeringer.
– Fullstendig tullete, som dere sier, sier Knight på norsk.
– Dette er håpe-tenking. Men det er ikke sånn at oljeselskap leter bare for å få mer olje. De som kritiserer oljeleting, tenker på kvantitet. Men for oljeselskapene handler det vel så mye om kvalitet, om lavere kost og lavere karbonavtrykk.
– Og hvor står norsk sokkel her?
– Norsk sokkel har hatt 50 gode år og vil ha 50 gode år til. Når de store oljeselskapene forlater sokkelen, handler ikke det om mangel på lønnsomhet. Men for dem kan det bli for smått.
