Kategoriarkiv: Stavanger

Rekordinntekter for oljeselskapet DNO

Torsdag morgen la oljeselskapet DNO fram tallene for 2018. De viser et rekordresultat. Nettoresultatet er på 354 millioner dollar, mens driftsinntektene var 829 millioner dollar. Les også: Helge Hammer vurderer å etablere nytt oljeselskap etter DNO-striden I norske kroner tilsvarer dette henholdsvis et resultat på vel 3 milliarder kroner og driftsinntekter på litt over 7 milliarder kroner. Produksjonen i 2018 lå på 117.600 oljeekvivalenter per dag. Opp fra en gjennomsnittproduksjon på 113.500 fat i 2017. I januar 2019 oppnådde selskapet for øvrig et gjennomsnitt på 128.000 fat. DNO holder på å bygge seg opp på norsk sokkel, noe det nylige oppkjøpet av Faroe Petroleum er en bekreftelse på. Men selskapet er også til stede med aktivitet utenlands, hvor Kurdistan er området det satses mest på, i tillegg til Jemen. Les også: Dette må du vite om striden mellom Faroe og DNO Her er selskapet i gang med en såkalt hurtigutbygging av Peshkabir-feltet og planlegger videre boreprogrammer i Kurdistan, blant dem 14 brønner i Tawke-feltet. Les også: Flere Jemen-problemer for oljeselskapet DNO Boring av fem brønner planlegges i Norge dette året. I 2019 ser selskapet for seg å øke investeringsnivået med 40 prosent til 420 millioner dollar som tilsvarer 3,5 milliarder kroner.

Vil ha Oslo som global energihovedstad

På Fornebu 10. oktober i fjor skrev seks partnere fra industriklynger og akademia under på en samarbeidsavtale der ambisjonen intet mindre er å gjøre Oslo-regionen til en global energihovedstad. Profilerte beskyttere Det er dårlig nytt for dem som lenge har trodd at Stavanger og Rogaland har den tronen. ONS-general Leif Johan Sevland, statsråd Iselin Nybø (V), Høyre-topp Tina Bru, fornybarprofilen Siri Kalvig, Næringsforeningens Harald Minge og fylkesordfører Solveig Ege Tengesdal (KrF) bruker alle merkelappen offentlig. Aftenbladet omtalte Stavanger som Norges energihovedstad allerede i 1999. I 2002 tok Stavanger kommune initiativ til å markedsføre Stavanger som Europas energihovedstad. I 2005 ble strategien om å befeste Stavanger-regionen som Europas energihovedstad regionalt vedtatt. I 2007 angrep Bent Høie (H) Jens Stoltenbergs regjering i Stortinget for ikke å ha gjort nok for å befeste Stavanger som europeisk energihovedstad. Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø (H) var president i 2013–2015 for Verdens energibyer (WECP). Stavanger-regionen har en av verdens sterkeste energiklynger, ifølge nettverket. Tone Grindland, som har jobbet på stavangerregionens europakontor i Brussel, kalte Rogaland Europas energihovedstad da hun ble utnevnt som ny regiondirektør for NHO Rogaland. Greater Stavanger har på vegne av Rogaland fylkeskommune og 16 partnerkommuner en offisiell strategi om å være Europas energihovedstad. Oslos arkitekt Men: – Det er ikke dekning for å kalle Rogaland for Norges energihovedstad, sier Preben Strøm, som har 16 år i Stavanger med studier og jobber innen olje og gass. – Tronen som energihovedstad er ledig, sier Strøm. Han er arkitekten bak Oslo-regionens heftige ambisjoner om å bli global energihovedstad. – Stavangers rolle som oljehovedstad er ubestridt, men tronen vi prøver å erobre, er ledig, sier den daglige lederen i Subsea Valley. Preben Strøm, daglig leder i Subsea Valley. Foto: Adrian Nielsen Det er en av tre industriklynger som sammen med NCE Smart Energy Markets og Solenergiklyngen skal realisere ambisjonene sammen med Universitetet i Oslo, BI og Institutt for energiteknologi. 30 millioner kroner fra det nasjonale klyngeprogrammet er i boks over seks år, og Subsea Valley bruker knappe 20 millioner i året på å drifte klyngen. Status og anerkjennelse som Norwegian Centre of Expertise (NCE) innen «Energy Technology» er også på plass, samt EUs høyeste sertifisering for klynger. Målet er å skape et verdensledende «økosystem» for energi rundt Oslo. Subsea Valley omtaler seg selv som Norges største næringsklynge for engineering- og teknologibedrifter i energibransjen med tyngdepunkt på Østlandet. Klyngen anslår at cirka 200 medlemmer skaper merverdier på over 50 milliarder kroner i året og sysselsetter mer enn 31.000 mennesker. Forbildet Sevland Forbilde og inspirator er ONS-general og tidligere Stavanger-ordfører Leif Johan Sevland. Det er av sine egne man skal ha det, altså. – Jeg har hatt mye med Sevland å gjøre. Den jærske interessen og lidenskapen, og drivkraften til Leif Johan for å få ting gjort, har vært en viktig driver i min filosofi når jeg har bygget opp klyngen, sier Strøm. FORBILDE: Leif Johan Sevland, her avbildet i Houston i 2014. Foto: Jarle Aasland Han fikk nærmest bakoversveis da han returnerte til Østlandet i 2013 og fikk mandat til å bygge opp en ny energiklynge. – Jeg ble veldig overrasket. Jeg opplevde at jo nærmere Oslo jeg kom, jo mindre var interessen for industri og energi. Karikaturen er jo at vi bare drikker Caffè Latte på Aker Brygge, men vi har et fagmiljø innen forskning og industri som er sterkt undervurdert, sier han. Strøm åpnet året med å øke staben til sju personer. I første kvartal (januar-mars) utvides staben med to nye. Turene til USAs oljehovedstad, Houston, har også blitt en greie østpå. – Da vi i 2015 dro til OTC (Offshore Technology Conference) for første gang, hadde Stavanger gjort det samme i 40 år. Vi var 12 stykker som dro da. I fjor var vi 77, sier han. Provokasjonen Greater Stavanger har gjort det til en offisiell sak å stå opp mot andre aktører som «mener at de er Norges energihovedstad», slik det heter i en styresak før jul. Rogalandsbenken på Stortinget er satt i beredskap og vil bli oppdatert løpende. – Jeg er ikke overrasket. Etter å ha bodd 16 år i Stavanger, kjenner jeg miljøene der godt. Men dette er også litt alvorlig fra min side. Utfordringen i Stavanger er at man blir seg selv nærmest. Man klarer ikke å se skogen for bare trær. Det blir et enormt introvert fokus, sier Strøm. Foto: Adrian Nielsen – De skal være mathovedstad, industrihovedstad, energihovedstad, Cutty Sark-hovedstad og så videre. Rollen som oljehovedstad er ubestridt, men man trenger ikke å være hovedstad i alt. Jeg synes Stavanger kunne hatt litt mer selvtillit. Det hadde nok vært bra. Man trenger ikke å ta alle ledige posisjoner, sier han. Diplomatisk tilføyer han at «vi egentlig er veldig ydmyke og full av beundring» over det Stavanger-regionen får til. – Stavanger har en fantastisk historie på olje og gass, men det har vært en ledig trone som vi prøver å erobre. Det viktige er imidlertid at Norge står samlet som energinasjon. Når vi er ute og representerer Norge, så står Stavanger, Bergen, Kristiansand og Oslo sammen, sier han.

Bente Nylands siste år som oljedirektør: – Noen spiser og andre blir spist

Bente Nyland har sittet som oljedirektør siden 2007. Da hun fikk ærespris fra ONS-stiftelsen i høst, berømmet Leif Johan Sevland hennes eksepsjonelle evne til å sikre en attraktiv og konkurransedyktig sokkel. Les også: Tror på 140 mrd. i oljeinvesteringer Nyland sitter på åremål, og har snart sittet i to ganger seks år som direktør. Det får holde, sier hun selv. – Ja, det får egentlig holde, selv om jobben er gøy. Jeg har ikke gjort meg opp noen tanker om hvor veien går videre, sier Nyland til Aftenbladet. Produksjonen skrus opp Torsdag var det en tydelig Nyland som holdt sin siste presentasjon av fjorårets utviklingstrekk på sokkelen. Olje- og gasseventyret er knapt halvveis, sa Nyland, og spådde at produksjonsnivået opp mot 2023 ville nærme seg rekordåret 2004. Hun understreket at aktivitetsnivået er høyt på norsk sokkel og at det fortsatt er stor interesse for norsk olje og gass. Samtidig minnet hun om at det haster å finne flere lønnsomme ressurser som kan holde aktiviteten oppe etter 2025. Les også: Denne utviklingen er godt nytt for oljebransjen – Ressursene er der, og vi er avhengig av å finne dem for å opprettholde produksjonsnivået. Jokeren er de uoppdagede ressursene, og våre analyser anslår at disse kan utgjøre hele 25 prosent av totalen, sier Nyland. Maner til leting etter gass Spesielt tydelig var Nyland på at selskapene må lete etter gass. – Fremover blir det mer ledig kapasitet i rørledningen og annen infrastruktur for gass. Dermed blir det mer attraktivt å lete, og det er viktig at industrien utnytter denne muligheten, sier Nyland. – Kommer ikke denne oppfordringen litt sent? – Gasskapasiteten har lenge vært full. Denne beskjeden kunne ikke kommet tidligere. Aasta Hansteen og Polarled gir ny infrastruktur i den nordlige delen av Norskehavet, og åpner dermed nye muligheter på denne delen av sokkelen. Samtidig begynner det å tømme seg i Nordsjøen. – Hva med Barentshavet? – Mange av gassressursene ligger i Barentshavet, men vi har ikke transportmuligheter og heller ikke de store funnene som kan ta kostnadene til å bygge nye rør. Dermed befinner vi oss i en slags stillstand, og derfor må vi jobbe med muligheter i Barentshavet, sier Nyland. Spår investeringsvekst Mens investeringsnivået på norsk sokkel i 2018 var omtrent på 2017-nivå, spår OD at utbyggingene i 2019 – med Johan Sverdrup og Johan Castberg i spissen – vil bidra til en betydelig investeringsvekst i 2019. – Hva synes du om selskapsmiksen på norsk sokkel per i dag? – Vi har en spennende miks! Vi ser et større mangfold og at selskaper bygger seg opp slik at de både kan drive leting og produksjon. Les også: Se kart: Her er årets oljefunn – Det har vært mange fusjoner og oppkjøp den siste tiden – senest onsdag da DNO fikk fatt i de siste Faroe-aksjene de trengte. Hva tenker du om denne utviklingen? – Vi følger med og registrerer hva som skjer. Departementet godkjenner prosessene, og direktoratet er inne med anbefalinger i enkeltsaker. Vi ser på om oppkjøpene er fornuftige og om selskapene er kvalifisert til å ta over porteføljen de eventuelt får med på kjøpet fra mindre aktører som blir spist eller selger seg ut eller hva det måtte være. – Synes du det gikk vel voldsomt for seg i maktkampen mellom DNO og Faroe? – Det er vel slik det er i det brutale markedet – noen spiser og andre blir spist, sier Nyland. Advarer mot kjappe endringer – Hvilke tanker gjør du deg om diskusjonene som går rundt leterefusjonsordningen i regjeringsforhandlingene? – Vi forholder oss til at rammevilkårene er stabile fram til de ikke er stabile lengre. Det er klart at det betyr nok mye for selskapene og aktiviteten hvis man endrer rammevilkårene. Jeg mener at man bør gjøre en konsekvensvurdering av hva som vil skje dersom man skulle skrote leterefusjonsordningen, sier Nyland.

Jubel for havvind-leverandørene

Satsing på flytende vindmøller til havs er musikk i ørene til en lang rekke leverandører i oljesektoren som nå ser for seg et nytt bein å stå på. Et av selskapene som allerede har satset sterkt på offshore vindkraft, er Dr. techn. Olav Olsen. – Dette er et forretningsområde som vi tror har en stor framtid, sier administrerende direktør Olav Weider til Aftenbladet. 15 prosent av omsetningen – Allerede i dag er inntil 15 prosent av omsetningen vår vindmøller til havs, både flytende og bunnfaste konstruksjoner. – Det er et gjennombrudd når vi nå klarer å lage flytende vindmøller. Da utvider vi selvsagt markedet betydelig ettersom 70 meters dybde er det maksimale for vindmøller som er festet til sjøbunnen, sier Weider. Foruten fornybar energi, har ingeniørselskapet oppdrag innen alle typer bygg, samferdsel, industri og havner, dammer, marine og offshore konstruksjoner og havbruk. Enorme betongkonstruksjoner ble bygget av Norwegian Contractors i Jåttåvågen. Her Gullfaks C i 1987. Foto: Øyvind Ellingsen Betong tilbake For Dr. techn. Olav Olsen, som i dag har ca 100 ansatte på Lysaker og i Trondheim, er det spesielt interessant at betong kan brukes til hav-vindmøller. – Selskapet vårt ble etablert på teoriene til stavangermannen Olav Olsen og hans doktorgrad om skallkonstruksjoner i betong. Selskapet ble grunnlagt i 1964, og vi var svært sentrale under konstruksjonen av Condeep-plattformene. Les også: Vil bygge vindpark på Snorre og Gullfaks til 5 milliarder Vindmøller til havs består gjerne av betong i fundamentet, enten den er flytende eller festet til bunnen. Selve masten er stål. – Det er mye bedre økonomi å bruke betong ganske enkelt fordi betong er holdbart i kanskje 100 år, mens stål «bare» holder i 25 år, sier Weider. Stort ute Selv om havvind aldri vil bli en viktig leverandør i den norske kraftforsyningen som jo baserer seg på rent vannkraft, så vil hav-vindmøller ha en stor framtid internasjonalt. – De fleste byer i verden ligger jo ved havet. Dermed kan havvind være et høyaktuell kraftprodusent. Et aktuelt område er Karibia, der en lang rekke øyer får mye av elektrisiteten sin fra forurensende dieselaggregat eller kullkraftverk. Her kan du se hvordan en flytende vindmølle med betongfundament ser ut. Her er Statfjord A-plattformen under slep fra Leirvik på Stord. Året er 1977. Foto: Egil Eriksson Viktig for industrien Ifølge en rapport som ble lagt fram av Rederiforbundet, Norsk Industri og Norwea i fjor, så eksporterte norske industriselskaper teknologi og tjenester til havvindbransjen for fem milliarder kroner i 2016. Les også: Miljøbevegelsen applauderer planer om flytende havvindpark Målet er at norske fornybarleverandører skal eksportere for 50 milliarder i året innen 2030, i et marked som anslås til 500 milliarder kroner årlig, ifølge en rapport som BVG Associates har laget for organisasjonen Norwegian Energy Partners.

Ocean Installer vinner kontrakt i Kina

Ocean Installer er tildelt kontrakt på Liuha 29-1-gassfeltet i Sørkinahavet. Det opplyser selskapet i en pressemelding tirsdag. Arbeidet på feltet omfatter tredjepartsverifisering av detaljert design og subseakonstruksjons-engineering, samt andre støttefunksjoner til kundens team av ingeniører. Dette er selskapets første jobb i Kina. Ocean Installers prosjektlederteam er basert i Shenzen, Kina, og vil understøttes av selskapets hovedkontor i Stavanger. Ocean Installer vil fungere som underleverandør til COOEC Subsea Technology Co., Ltd., som er ansvarlig for dypvannsarbeidene innen SURF-delene av utbyggingen. Feltet opereres av Husky Oil China Ltd. Arbeidet har allerede begynt, og forventes å pågå i 1,5 år, opplyser selskapet. Liuhua 29-1-feltet ligger circa 300 kilometer sør for Hong Kong på havdyp rundt 700 meter. Det er per i dag under utvikling. Husky Oil China Ltd. er operatør på feltet med en eierandel på 75 %, mens den resterende fjerdedelen kontrolleres av CNOOC.

– Vi vil igjen få se oljeprisen til over 100 dollar

Han ber om en kopp kaffe til. Det er utevær på klubben i Mayfair i London. En bunke papirer ligger foran ham på fortausbordet. Hvitskjorta er kneppet opp to knapper fra toppen. John Knight har akkurat sluttet i Equinor etter 16 år, hvor han avsluttet som strategidirektør og en av konsernsjef Eldar Sætres nærmeste. Nå leder han for andre gang arbeidet med konferansen på ONS – også kjent som oljemessa i Stavanger. Målet har vært å gjøre konferansen til en plattform for å debattere globale energispørsmål. Denne uka braker det løs. Temaet ble de raskt enige om: «Innovate» – selve prosessen med det å skape noe nytt. – Oljebransjen har vært igjennom en periode med kostreduksjon, hvor mange har gjort mye bra. Nå går vi inn i en periode hvor innovasjon vil være sentral for å kunne tjene mer penger. Det snakkes mye om digitalisering i oljebransjen om dagen. Knights tidligere arbeidsgiver Equinor har selv lansert en storstilt satsing innen området. – I åpningstalen min kommer jeg til å snakke om at 2018 var året da Silicon Valley kom til ONS. Siden 2016 ser vi at digitalisering er blitt absorbert av industrien, blitt en del av hverdagen vår. Vi kommer til å se at automatisering vil bidra til ytterligere effektivisering og drive kostnadene enda mer ned. For Knight ser at oljeselskapene fortsatt har mye å gå på. – Equinor har gjennomført en leteboring i Barentshavet som jeg vil kalle halvveis automatisert. Selskapet brukte data fra lignende brønner og lagde algoritmer som kunne forutsi problemer, så de kunne ta grep før noe skjedde. Bare dette kuttet kostnadene med opp til 20 prosent. Oljepris, oljepris, oljepris – Hva blir neste steg? – Nå er det fortsatt sånn at vi bruker digitalisering for å ta bedre avgjørelser, og så er det mennesker som faktisk utfører dem. Neste steg blir å automatisere fullt ut, slik at også utførelsen blir automatisert. Så datamaskinene vil altså både finne grunnlaget for hva som kan gjøres og faktisk bestemme hva som skal gjøres. – Men det vil fort ta ti år før vi kommer så langt, fordi det er en rekke juridiske spørsmål som må avklares. Hvem eier dataene? Hvordan skal man betale for dem? Hvordan skal myndighetene sikre sikkerheten i bruken av automatiserte system? En kan snakke så mye man vil om innovasjon og digitalisering, men også her er det vanskelig å slippe unna oljeprisen. Hvordan den vil utvikle seg har vært helt sentral for strategiene Knight la i Equinor, og oljeprisen vil også være et hett tema på ONS. For hvordan skal energimarkedene forstås? – Personlig har jeg aldri trodd på dette «lower for longer», altså at oljeprisen vil lenge vil ligge på et lavt nivå. Og jeg har aldri trodd på at Opec er død, som oljekommentatorer skrev for få år tilbake. For oljebransjen er dypt syklisk, og det er ikke noe som har forsvunnet, sier Knight. Foto: Jonas Haarr Friestad 55? 100? Da ONS ble arrangert i august 2014, hadde oljeprisen begynt fallet fra over 100 dollar fatet. To år senere hadde den forsiktig begynt å klatre opp igjen, etter å ha vært under 30 dollar. At oljeprisen stupte, kan enkelt forklares med en av økonomiens grunnregler: Tilbud og etterspørsel. Ny produksjon fra land i USA gjorde at markedet ble oversvømt av olje og prisen sank. At ett fat nordsjøolje nå koster over 70 dollar, blir gjerne forklart med at oljekartellet Opec med Saudi Arabia i spissen enige med Russland om kutt i produksjonen. – Sentrale analytikere har sagt at oljeprisen ikke vil stige over 55 dollar igjen, noe som beviselig var helt feil og bare tull. Jeg mener vi nå ser begynnelsen på en ny opptur, og at vi igjen vil se oljeprisen over 100 dollar, sier Knight. Han viser til at hvis en forstår at oljebransjen er syklisk, kan en også ha utbytte av en nedtur. – Equinor kjøpte sin første andel i oljeselskapet Lundin da oljeprisen var på 27 dollar. Situasjonen ble også benyttet til å kjøpe Martin Linge-feltet fra Total og til å ekspandere virksomheten i Brasil. Så for Equinor og Eldar har det vært en helt sentral del av strategien nettopp å benytte seg av de ulike sidene av syklusen, sier Knight. – Hvorfor er oljebransjen syklisk? – Ah, det er stort spørsmål. Knight tenker seg litt om. – Ta situasjonen på land i USA. Der er det en rekke oljeprodusenter som tar sine avgjørelser uavhengig av hverandre, og det har vist seg at produksjonen dermed også er vanskelig å forutsi. Når produksjonen er så stor som den er, kan det få stor betydning. Han går videre til andre siden av av jordkloden. – Mange av Opec-landene har produsert med maksimal kapasitet. I tillegg er Russland blitt en stor produsent. Dermed har vi flere systemer som hver for seg kan påvirke markedet. Tidligere var det Opec som hadde denne rollen, men nå er det tre. Og det gjør det veldig vanskelig å forutsi hva oljeprisen skal bli. Da oljeprisen sank, halverte de store oljeselskapene investeringene sine. Knight mener det er åpenbart at det vil få betydning. Det tar tid fra en beslutning om å bygge ut et oljefelt blir tatt til produksjonen starter, og dermed vil etterspørselen bli større enn tilbudet. Legg til at etterspørselen i voksende økonomier som Kina ofte blir undervurdert, og Knight mener svaret er prisvekst. – Dette er selvsagt en forenklet framstilling. Men jeg blir frustrert når mange i den offentlige debatten snakker uten ende at vi er forbi oljetoppen og at det er slutt for oljen. Dette er ideologisk motesnakk. Dataene viser at dette ikke kommer med det første. Ikke mer, men bedre Knight kjenner også frustrasjonen boble når noen tar til orde for å stoppe letingen etter mer olje og advarer mot å bruke penger på slikt fordi det er dårlige investeringer. – Fullstendig tullete, som dere sier, sier Knight på norsk. – Dette er håpe-tenking. Men det er ikke sånn at oljeselskap leter bare for å få mer olje. De som kritiserer oljeleting, tenker på kvantitet. Men for oljeselskapene handler det vel så mye om kvalitet, om lavere kost og lavere karbonavtrykk. – Og hvor står norsk sokkel her? – Norsk sokkel har hatt 50 gode år og vil ha 50 gode år til. Når de store oljeselskapene forlater sokkelen, handler ikke det om mangel på lønnsomhet. Men for dem kan det bli for smått.  

Oljebrønn-bakterier skal lage fornybar energi

De levende mikroorganismene, som var med på dannelsen av olje for omkring 200 millioner av år siden, skal nå brukes i en ny teknologi – som lager grønn energi av vanlig avfall, skriver Hyperthermics i en pressemelding. Skal øke utvinningsgraden Innovasjon Norge har valgt Hyperthermics som ett av de elleve mest lovende norske selskapene som fokuserer på grønn ren energi. Selskapet skal presentere teknologien for internasjonale bransjeaktører på ONS i Stavanger mandag. I årevis har Equinor hentet opp tusenvis av ulike mikroorganismer fra sine oljerelaterte felt over hele verden. Den unike bakteriesamlingen har vært en del av et stort forskningsprosjekt for å øke oljeutvinningsgraden. Nå får selskapet Hyperthermics bruke de innsamlede prøvene for å produsere ren biogass fra avfall. – Avtalen med Equinor gir oss tilgang til en stor og variert samling av levende organismer. Dermed blir det lettere for oss å finne den mest optimale kombinasjonen av bakterier til å omdanne ulike typer biomasse til ren og fornybar energi, sier Harald Nordal, daglig leder i Hyperthermics i pressemeldingen. Raskere prosess og mer biogass Det norske selskapet Hyperthermics er de første i verden som bruker levende organismer som tåler høye temperaturer, til å lage fornybar energi i form av biogass. Med høyere temperatur går prosessen mye raskere, kun timer i stedet for dager – og gir betydelig mer biogass enn ved tradisjonelle anlegg. Mikroorganismer, særlig fra havbunnen og oljereservoarer er et lite utforsket område. På én såkalt undersjøisk pipe er det anslått å være like mange individer som i regnskogen, ifølge Hyperthermics.

1800 mista jobben i selskapet. No tilsett Fabricom igjen.

Forus-bedrifta Endúr Fabricom, tidlegare Engie Fabricom, har vore eit av skrekkeksemplarane når ein ser tilbake på korleis oljekrisa ramma. Selskapet deltar i alle ledd i utbyggingsprosjekt innen olje og gass, og mistet 700 millionar i inntekter på tre år. Av nesten 2.000 tilsette i 2010, var det berre 120 att då selskapet blei kjøpt opp i februar i år. No har nedturen endeleg teke slutt. Dei siste fire vekene har dei tilsett mellom 25 og 30 nye personar. Like mange skal inn i løpet av dei neste månadene. Bakgrunnen for tilsettingane, er at selskapet har skaffa seg betydelege kontraktar. – Det er prosjekt av stor betydning, seier administrarende direktør Mikal Løvik, som med omsyn til kontraktane ikkje kan gå ut med kven som har hyra dei inn. Les óg: Fabricom får norske eiere Kvinne fekk tilbake jobben ho mista Arbeida omfattar mekanisk arbeid og ingeniørarbeid både til land- og offshoreinstallasjonar. På produksjonslokala til selskapet i Dusavik har dei auka bemanninga, og med dei nye kontraktene vil dei også etablera seg andre stader i landet. Innen utgangen av året skal 120 faste tilsette bli til 220, seier Løvik. – Marknaden er i oppsving, og vi får nye førespurnadar og leverer gode tilbod. Vi må vera riktig bemanna for å møta det som er førespeila i marknaden dei neste åra. – Ei kvinne som mista jobben for tre år sidan, kom att i dag. Ein merker at trua på selskapet er tilbake, seier han. Les óg: Han skal snu Fabricom etter at 1800 mistet jobben – Vi har vore heldige med timinga Sjøl kom Løvik inn i leiinga av selskapet i februar. Saman med partner Robert Norum i Artemes Group kjøpte dei ein tredjedel av selskapet. Handeland Industri kjøpte to tredjedeler, og skifta namnet frå Engie Fabricom til Endúr Fabricom. At dei siste åras nedtur no snur, forklarar han med både dyktighet og flaks. – Selskapet satt igjen med ein solid kompetanse og, og alle så fram til ein avklaring på kva som skulle skje med selskapet. Å få lov til å vera han som får løfta selskapet i lag med organisasjonen, har vore veldig givande. Fakta Forlenge Lukke Endúr Fabricom Norsk hovedkontor på Forus Bygger til alle ledd i utbyggingsprosjekter innen olje og gass Heitte før Engie Fabricom, då det var egid av det belgiske gigankonsernet Engie Fabricom Kjøpt opp i februar 2018 av Handeland Industri og Artemes Group Administrerende direktør er Mikal Løvik Skal ha 220 tilsette i løpet av året – Er det tilfeldig at oppturen kjem no? – Det er nok ein kombinasjon. Vi har vore heldige med timinga, og teke over på eit godt tidspunkt. Men vi har staka ut ein kurs og sagt kor vi skal, noko som hjelper både for dei tilsette og marknaden. – Korleis begynner du når du skal få skuta på rett kjøl? – Vi hadde ein del innsikt i firmaet etter å ha vore gjennom ein long prosess for å kjøpa det. Vi hadde laga nye budsjetter og sett på forretningsmodellen, og gjorde dei endringane vi ønska å få til. 30 millioner i minus Resultalta for 2017 er derimot ikkje oppløftande. Det ordinære resultatet enda på 30 millionar i minus, og omsetnaden var på 130 millionar. Men Løvik føler seg sikker på at 2018 blir eit bedre år. – 2018 er betydeleg betre, utan at eg vil gå inn i detaljane på det. Vi ser heilt klart at vi vil driva positivt i 2018, seier han.

Skal levere brannvern til Yme-feltet

FPE Sontum AS skal levere brannutstyr til Maersk Inspirer Project. De skal også oppgradere deler av eksisterende brannvern. Mer jobb i Stavanger Ifølge en pressemelding omfatter avtalen prosjektledelse, design, innkjøp, sammenstilling og testing. Arbeidet vil foregå ved FPE Sontum’s kontorer og verksted på Forus ved Stavanger, opplyser de. FPE Sontum AS leverte også eksisterende system for brannvern til Maersk Inspirer på Volveprosjektet, og bruker sin kjennskap for å modifisere deler av systemet fra det prosjektet. Fikk langtidskontrakt for Equinor Tidligere i år fikk selskapet også langtidskontrakt på levering av brannutstyr for Equinor.  FPE Sontum AS har fått flere viktige kontrakter den siste tiden: I juni fikk de fornyet tillit på Johan Sverdrup-feltet  Før jul sikret FPE Sontum AS viktig kontrakt med Johan Castberg Selskapet er en del av Align-konsernet, og er en sammenslåing av Fire Protection Engineering AS og Sontum Fire & Safety AS. Hovedkontoret ligger på Forus i Stavanger, med avdelingskontor på Ågotnes i Fjell kommune i Hordaland.