Kategoriarkiv: Miljø

EU strammer inn utslippskontroll overfor bilprodusenter

Etter nesten to år med forhandlinger, har EU kommet fram til strengere regler for «sikrere og renere biler». Skjerpingen kommer i kjølvannet av skandalen med Volkswagens utslippsjuks som ble avslørt for to år siden. – Jeg er glad for at viktige elementer i vårt forslag er blitt med videre, inkluder reell myndighet til å kontrollere og håndheve. I fremtiden vil EU-kommisjonen kunne sjekke biler, kreve tilbakekalling i hele EU og pålegge bøter på opptil 30.000 euro per bil dersom loven er brutt, sier EUs industrikommissær Elzbieta Bienkowska. Kommisjonen er sammen med EU-parlamentet og de 28 medlemslandene blitt enige om de utvidede fullmaktene. Medlemslandene skal fortsatt teste biler i sitt eget marked og offentliggjøre resultatene. Parallelt med det kan kommisjonen foreta uavhengige tester i markedet. Skandalen som ble kjent som «dieselgate» ble rullet opp etter at Volkswagen i september 2015 innrømmet å ha installert programvare i 11 millioner biler for å sørge for at utslippene ble redusert når bilene ble testet. (©NTB)

Sterke miljøreaksjoner på Johan Castberg-utbyggingen

Naturvernforbundet og SV slakter Statoils planer for utbygging og drift av Johan Castberg i Barentshavet. Også Miljødirektoratet har kritisert prosjektet. Da Statoils planer for det store oljefeltet ble kjent tirsdag, reagerte mange på fraværet av tiltak for å skåne miljøet. Både økonomien, utbyggingen og selve driften vekker mange innsigelser. -Galskap Naturvernforbundet karakteriserer det som galskap å satse på et oljefelt som skal være i drift i 30 år framover. – Castberg er kroneksempelet på dårlig timing. Det er fullstendig galskap å skulle investere i et prosjekt som vil binde Norge til enorme klimagassutslipp de neste 30 årene, sier leder Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet. Lars Haltbrekken i SV, og tidligere leder i Naturvernforbundet, frykter at de miljømessige konsekvensene av utbyggingen er for dårlig utredet. -Mange merker i dag klimaendringene på kroppen. For å unngå de verste konsekvensene må store deler av de oppdagede fossile energiressursene bli liggende. Oljefeltet Johan Castberg vil gi en kraftig økning i norske utslipp av klimagasser. I tillegg vil oljen gi store utslipp andre steder i verden. Dette er uforsvarlig, sier Haltbrekken. Usikker økonomi SV trekker dessuten fram en uttalelse fra Miljødirektoratet som kritiserer flere sider ved Statoils planer. De samfunnsøkonomiske konsekvensene er lite belyst, mener direktoratet og viser til at det er stor usikkerhet om lønnsomheten ved prosjektet. Kritikken går også ut på at det ikke legges opp til å drive anlegget med elektrisk kraft fra land og at valget av produksjonsskip har miljøtekniske begrensninger. Dette har Natur og Ungdom reagert på. Årlig utslipp som fra 120.000 biler – Uten elektrifisering vil dette feltet slippe ut like mye i løpet av et år som over 120.000 biler. Det vil torpedere norske klimamål og bidra til farlige klimaendringer, sier nestleder Gaute Eiterjord i Natur og Ungdom. – Klimahensyn er helt fraværende i Statoils plan for Johan Castberg-feltet. For å gjøre prosjektet lønnsomt har de både droppet elektrifisering og lokal ilandføring på Nordkapp, selv om det siste har vært det viktigste argumentet lokalt for å sette oljefeltet i gang. Statoil er ikke til å stole på, sier Eiterjord. (©NTB)

Trump reduserer landskapsvernområder

President Donald Trump kutter kraftig i to landskapsvernområder i Utah. Miljø- og urfolksgrupper varsler søksmål for å stanse vedtaket. De to vernede områdene ble opprettet av Trumps demokratiske forgjengere Bill Clinton og Barack Obama. Bears Ears og Grand Staircase – Escalante er blant de 27 områdene Trump ga innenriksminister Ryan Zinke i oppdrag å vurdere på nytt. Bears Ears anslås å romme 100.000 fortidsminner, inkludert mer en 5.000 år gammel kunst og spor fra 21 tidligere ukjente dinosaurarter. Området ligger mellom flere nasjonalparker og et navajo-reservat. Regionen regnes som hellig for flere urfolksgrupper, og det ble regnet som en seier både for dem og for miljøforkjempere da Barack Obama vernet området. Opprettelsen av landskapsvernområdet ble derimot regnet som et politisk nederlag for republikanere som var imot det de kaller et unødvendig lag med føderal kontroll som er til hinder for den lokale økonomien. Kull og olje Republikanerne, som har solid flertall i Utah, tok det også ille opp da Bill Clinton i 1996 gikk inn for vern av det naturskjønne området Grand Staircase – Escalante. Både her og i Bears Ears falt det mange republikanere – og deler av lokalbefolkningen – tungt for brystet at det ikke ville være mulig å utnytte energiressurser, blant annet store kullforekomster. – Flere milliarder tonn kull og store oljereserver befinner seg i det vernede området, skrev Zinke i et notat til Trump. Han skriver også at restriksjoner har ført til nedgang i bruken av området som beite for storfe. Trump sier han nå gir området tilbake til lokalsamfunnene. – Det er familiene og lokalsamfunnene i Utah som kjenner dette området best og elsker det høyest. Dere vet best hvordan det skal forvaltes. Deres tidløse bånd til naturen skal ikke brytes av innfall fra flere hundre mil unna, sier presidenten. Varsler søksmål – Donald Trump gjennomfører den største fjerningen av vernede områder i USAs historie. Dette er hans seneste gave til næringslivsinteressene som støtte hans valgkamp. Vedtaket savner sidestykke og kommer til å bli rettslig prøvet, sier miljøorganisasjonen Friends of the Earth. Representanter for fem urfolksgrupper sier de også kommer til å klage på vedtaket. – Vi kommer til å slå tilbake umiddelbart. Alle de fem gruppene kommer til å stå samlet for å forsvare Bears Ears, sier advokat Natalie Landreth, som jobber for en organisasjon for urfolksrettigheter. (©NTB)

Norge får sitt første elfly til sommeren

Til sommeren får Norge sitt første elfly. Målet er ifølge Avinor at Norge skal bli det første markedet der elektriske fly tar en betydelig markedsandel. Flyet – Alpha Electro G2 – er bestilt fra flyfabrikken Pipistrel i Slovenia og skal hovedsakelig brukes til demonstrasjon. Det har en rekkevidde på om lag 130 kilometer og kan være i luften rundt én time per lading. Ifølge kontrakten skal flyet være klart til levering i mai neste år. Avinor har gått sammen med Norges Luftsportforbund om å kjøpe flyet. Ifølge Avinor er det grunn til å tro at de første kommersielle rutene med elfly kan etableres før 2030. – Med elfly endres luftfartsbransjens miljøkonsekvenser betydelig. Det vil også kunne bli rimeligere å fly, fordi driftsutgiftene for flere flymodeller er betydelig lavere, noe som også vil merkes på billettprisene, sier konsernsjef Dag Falk-Petersen i Avinor. Avinor jobber for at Norge skal ta en ledende rolle i verden innen elfly, og har gått sammen med partnere i luftfartsbransjen om et utviklings- og innovasjonsprosjekt for elfly. Målet er at Norge skal bli det første markedet der elektriske fly tar en signifikant markedsandel. – Med innførselen av Norges første elfly skal vi få demonstrert at dette ikke er fjern fremtidsvisjon, men en realitet innen få år, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp). Marius Holm i miljøstiftelsen Zero mener innkjøpet av det første elflyet er en milepæl i transportsektoren. – En barriere er brutt for hva som kan elektrifiseres. Utviklingen heretter kan gå fort, det er tross alt ikke mer enn ti år siden Buddy var den beste elbilen vi hadde. Norge må fortsette å gå foran for å ta i bruk utslippsfri teknologi og grønne løsninger, sier Holm. (©NTB)

Ingen klimajubel for budsjettavtalen

Miljøorganisasjonene mener den borgerlige budsjettavtalen mangler ambisjoner og ikke tar klimakrisen alvorlig. Miljøet ble taperen igjen, fastslår Naturvernforbundet i sin kommentar til Solberg-regjeringens femte statsbudsjett. – Stortingsflertallet har ikke tatt klimakrisen inn over seg, og dette budsjettet er ikke den redningsplanken som norsk natur sårt trenger, sier leder Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet i en pressemelding. – Hovedproblemet er at regjeringens forslag i oktober var milevis unna det som trengs for å ta vare på truet natur og kutte klimagassutslippene. Venstre og KrF har fått rettet opp en rekke kutt, men en videreføring av natur- og klimainnsatsen på dagens nivå er altfor lavt, sier Ask Lundberg. Hun synes det er skuffende, men ikke overraskende at CO2- og drivstoffavgiftene ikke øker. Heller ikke Marius Holm i Miljøstiftelsen Zero er særlig imponert over budsjettkameratenes utgangspunkt og resultat. – Istedenfor ambisjoner om null utslipp, har regjeringen ambisjoner om null fremgang. Forhandlingene i år har handlet om å reversere dårlige forslag fremfor å vedta ny og helt nødvendig satsing på klima, sier Holm i en pressemelding. (©NTB)

Steile fronter til siste dag i klimarettssaken

Tildelingen av lisenser for oljeleting i Barentshavet må kjennes ugyldig, krever miljøorganisasjonene som har saksøkt staten for brudd på Grunnloven. Steile fronter preget også siste dag av den såkalte klimarettssaken, der Greenpeace Norge og Natur og Ungdom har saksøkt staten for brudd på miljøparagrafen i Grunnloven. Men både Greenpeace-leder Truls Gulowsen og leder for Natur og Ungdom Ingrid Skjoldvær har en god magefølelse etter den sju dager lange rettssaken. Det er første gang miljøparagrafen blir prøvd for retten. – Rettssaken har i alle fall vist hvor viktig det har vært å diskutere denne paragrafen. Dommeren må være ekstremt modig dersom han skal gi staten rett i at Grunnloven ikke gir framtidige generasjoner rett til et godt miljø, sier Gulowsen til NTB. Hardt ut Sammen med Besteforeldrenes klimaaksjon gikk de to miljøorganisasjonene til sak mot staten fordi de mener tildelingen i 2016 av i alt 40 blokker for oljeleting i Barentshavet, den såkalte 23. konsesjonsrunden, er i strid med Grunnlovens paragraf 112. Tildelingen strider også mot Norges klimaforpliktelser i Parisavtalen, ifølge saksøkerne. I tillegg mener de at staten kan komme til å tape, ikke tjene, på oljeutvinning i Barentshavet. I retten onsdag gikk organisasjonenes advokat Christine Hambro hardt ut mot staten og strategien med å dele opp fakta og komplekse sammenhenger i små biter. Da mister man det store bildet, slo Hambro fast. – Dette er en illegitim pulverisering og en ansvarsfraskrivelse. Fragmenteringen kamuflerer at det finnes en grense i miljøparagrafen, sa hun. Det er regjeringsadvokat Fredrik Sejersted helt uenig i. – Vi har forsøkt å rydde opp, sier han. – Norge gjør ikke nok I retten la Hambro også vekt på at Grunnlovens 112 pålegger staten plikter når det gjelder miljø og klima. – Da er hovedspørsmålet, gjør Norge nok? spurte hun. Svaret er et klart nei, mener Hambro, som viser til Parisavtalens mål om en temperaturstigning på godt under 2 grader. – Det haster. Sjansene for å nå målet i Parisavtalen reduseres for hver dag som går. Det er ikke sånn at staten bommer på målstreken. Den bommer totalt, sier hun. Staten: Har fulgt loven Sejersted er også dypt uenig i at 23. konsesjonsrunde øker risikoen for miljøskader og klimautslipp, både nasjonalt og globalt. – Dette er et komplisert vurderingstema, sier regjeringsadvokaten, som påpeker at tildelingen har skjedd i tråd med gjeldende lover og prosesser. I tillegg har Stortinget stemt over tildelingen tre ganger, påpeker han. En dom i favør av miljøorganisasjonene forrykker maktbalansen mellom Stortinget og rettssystemet, mener Sejersted. Langt fram I sitt sluttinnlegg påpekte Hambro også på at olje og gass som blir funnet i Barentshavet, først vil være på markedet flere tiår fram i tid. – Er det sannsynlig at norsk gass vil erstatte kull om 20–30 år? Svaret på det er nei, fordi andre land også skal fase ut sine klimagassutslipp. Og de begynner nå, slo hun fast. Under klimakonferansen i Bonn i forrige uke stilte 20 land seg bak en plan om å fase ut kullkraftverk. Dersom dommer Hugo Abelseth ikke gir saksøkerne medhold i at 23. konsesjonsrunde må kjennes ugyldig, har saksøkerne en plan B: Saksbehandlingsfeil. Ifølge organisasjonene har utredningen bak tildelingen en rekke feil og mangler, både når det gjelder klimapåvirkning, lokale miljøeffekter og lønnsomhet, noe som må føre til at vedtaket kjennes ugyldig. Dom i saken faller trolig før jul. (©NTB)

Miljøvernere hardt ut mot staten i klimarettssaken

Statens strategi i den pågående klimarettssaken har vært ren ansvarsfraskrivelse, mener miljøorganisasjonene som har saksøkt staten for brudd på Grunnloven. Statens strategi har vært å dele opp fakta og komplekse sammenhenger i små biter. Da mister man sammenhengen og det store bildet, slo advokat Cathrine Hambro fast i sitt sluttinnlegg på den siste dagen av rettssaken i Oslo tingrett. – Denne fragmenteringen er en illegitim pulverisering og en ansvarsfraskrivelse, sa hun. Norske Greenpeace og Natur og Ungdom har saksøkt staten fordi de mener tildelingen av i alt 40 blokker for oljeleting i Barentshavet i 23. konsesjonsrunde er i strid med Grunnlovens paragraf 112, den såkalte miljøparagrafen. Organisasjonene håper rettssaken vil gjøre det tydelig at norsk oljepolitikk er i strid med den miljøpolitikken som trengs for å unngå de verste konsekvensene av klimaendringene, og at lisenstildelingene er fullstendig uakseptable sett fra et miljøperspektiv. – Hvorfor står vi her? Det er fordi klimaproblemet er overhengende og alarmerende, innledet Hambro i retten onsdag. – Grunnlovens 112 pålegger staten plikter når det gjelder miljø og klima. Da er hovedspørsmålet, gjør Norge nok? spurte hun. Svaret er et klart nei, mener Hambro, som viser til Parisavtalens mål om en temperaturstigning på godt under 2 grader. – Det haster. Sjansene for å nå målet i Parisavtalen reduseres for hver dag som går. Det er ikke sånn at staten bommer på målstreken. Den bommer totalt, sa Hambro. (©NTB)

Riksantikvaren skal klimaovervåke fredede bygninger

Riksantikvaren starter i høst et nytt prosjekt for å overvåke konsekvensene av klimaendringer på fredede bygninger. Klimaendringene vises blant annet i en ny WMO-rapport, som viser at 2017 kan bli blant de varmeste årene som er registrert, skriver Nationen. – Våtere og varmere vær truer deler av kulturarven vår. Vi starter denne høsten et nytt miljøovervåkingsprogram som skal se på hvordan klimaendringene slår ut for våre eldste og mest verdifulle bygninger, sier fagdirektør Marte Boro hos Riksantikvaren til avisa. Det nye miljøovervåkingsprogrammet skal hete «Miljøovervåking av konsekvensene av klimabelastningene på fredede bygninger», og Boro regner med at overvåkingen vil gå over nærmere 50 år. I utgangspunktet skal fire bygninger overvåkes; Garmokirka på Maihaugen, Skoger Gamle kirke ved Drammen, et hus på Folkemuseet og ett av husene på Bryggen i Bergen. (©NTB)

Grønt lys for Keystone XL i Nebraska

Myndighetene i delstaten Nebraska gir grønt lys for traseen til den omstridte oljerørledningen Keystone XL. Avgjørelsen var det siste store hinderet for prosjektet, som etter planen skal koste 8 milliarder dollar. Miljøorganisasjoner, urbefolkningsgrupper og enkelte grunneiere har vært sterkt imot rørledningsprosjektet, som selskapet TransCanada står bak. Forretningsinteresser og enkelte fagforeninger har støttet prosjektet i håp om at det skal skaffe arbeidsplasser. President Donald Trump ga prosjektet føderal tillatelse i mars, etter at tidligere president Barack Obama satte foten ned. (©NTB)

Nå ser Watson lakselusen to uker før den kommer

– Målet vårt var å finne ut om Watson kunne varsle luseoppblomstring to uker frem i tid, helt ned på merdnivå, sier daglig leder i NCE Seafood Innovation Cluster, Tanja Hoel. Hun snakker ikke om en nyansatt spåmann med et britisk-klingende navn. Nei, oppdrettsnæringens nyeste våpen mot den tilsynelatende uknekkelige lakselusen, er IBMs system for kunstig intelligens. Fakta Forlenge Lukke Watson IBMs system for kunstig intelligens og maskinlæring. Navngitt etter IBM-grunnlegger Thomas J. Watson, som åpnet selskapets forskningsdivisjon i 1945. Watson kan analysere en rekke ulike datakilder og “forstå” dem basert på avanserte algoritmer. IBM har frem til nå stort sett markedsført Watson-teknologien mot service-, utdannelse og finanssektoren. Mange mener imidlertid at stadig flere næringer kan utnytte kunstig intelligens i sin virksomhet. I 2011 ble teknologien lagt merke til av allmennheten, da en versjon av teknologien knuste to av tidenes mestvinnende deltakere i kunnskapsprogrammet Jeopardy på amerikansk TV. – Kan bidra til å knekke luse-koden Se nøye på grafen under. Den blå streken er den faktiske luseoppblomstringen i den angitte tidsperioden. Den grønne streken er hva Watson spådde kom til å skje, to uker i forveien. Watson-resultater. Kilde: NCE Seafood Innovation Cluster – I over ti år har vi jobbet for å få kontroll på luseproblemene i næringen. Det brukes over 15 milliarder kroner årlig på å bekjempe lusen, som uten tvil er næringens største utfordring. Selv etter ti år med forskning og ny teknologi, lar den seg ikke knekke, sier Hoel. – Er dette løsningen? – Det er i hvert fall en ny teknologi som kan gi oss helt ny innsikt og forståelse, som kanskje i tur kan føre til at vi får kontroll på problemene, sier klyngelederen. Fakta Forlenge Lukke Aqua Cloud Samarbeidsprosjekt hvor data fra alle de store, norske oppdrettsselskapene samles. Håpet er at analyse av dataene skal gi bedre forutsetninger for bekjempelse av lakselus. Lerøy, Marine Harvest, Bremnes Seashore, Grieg Seafood, Salma og Fiskeridirektoratet er blant de som bidrar med data. Analysen gjøres av IBMs plattform for maskinlæring, Watson. Pilotprosjektet startet i mars i år, og vurderes utvidet på nyåret. Oppsiktsvekkende resultater I mars offentliggjorde NCE Seafood Innovation Cluster (se faktaboks under) sine planer om et stordatasamarbeid. Med på laget hadde de fått alle de store oppdrettselskapene. Fakta Forlenge Lukke NCE Seafood Innovation Cluster Verdens største sjømatklynge med medlemmer innenfor hele verdikjeden. Jobber etter eget utsagn for å skape verdi for eiere, partnere og medlemmer gjennom samarbeid innenfor forskning, innovasjon og entreprenørskap. Kilde: Seafoodinnovation.no Siden den gang har prosjektet Aqua Cloud duret og gått. Resultatene du ser over har aldri blitt omtalt i pressen før. – Resultatene er fullt på høyde med de modeller som eksisterer i dag, som er blitt utviklet over flere tiår. Det som er oppsiktsvekkende med Watson og Aqua Cloud er at vi oppnådde så gode resultatet etter seks ukers bruk, sier Björgólfur Hávarðsson, innovasjonsleder i NCE Seafood Innovation Cluster. Næringsdrevet prosjekt Prosjektet møtte kritiske røster i oppstarten. – Mange mente at dette var forsøkt før, uten hell, forteller klyngeleder Tanja Hoel. Men hvorfor strandet prosjektene, undret klyngen seg. Det viste seg at mange av de tidligere datainnsamlingsprosjektene sprang ut av prosjekter ledet av ulike forskningsmiljøer. Problemstillingene ble derfor definert av akademia. Watson-resultater. Kilde: NCE Seafood Innovation Cluster Med Aqua Cloud-prosjektet ønsket klyngen å  løse en utfordring for næringen, på næringens egne premisser. Tanja Hoel er blant gjestene på Sysla Live 29. november. Mer info og påmelding på ocean2017.no. – Vi gikk ut og spurte oppdretterne hva de ønsket seg. Svaret var et verktøy som kunne forutse lus, to uker før de kom. Disse resultatene tilsier at vi nå er nære ved å nå det målet, sier Hoel.  – Unikt samarbeid Lerøy, Marine Harvest, Grieg Seafood, Bremnes Seashore og flere andre, deler andre data fra sine anlegg for å bidra til prosjektet. – Jeg vil karakterisere det som unikt at så mange store aktører deler data for å oppnå noe sammen, sier Hoel. Tanja Hoel mener Aqua Cloud-prosjektet (se faktaboks) gir uante muligheter. Foto: Chris Ronald Hermansen Deler uten innsyn Dataene maskeres, slik at det ikke skal være mulig for ett selskap å snoke i konkurrentens data. IBMs erfaring med sensitive data var et av de utslagsgivende momentene da klyngen gikk for den amerikanske giganten som leverandør. – I tillegg hentet vi tidlig inn juridisk bistand for å sjekke at alt gikk riktig for seg. Det har vært et suksesskriterium, sier Hoel. Foreløpig er Aqua Cloud testet på to lokaliteter. – På nyåret bestemmer vi oss for veien videre. Jeg ser uante muligheter, avslutter klyngelederen. Fakta Forlenge Lukke NCE: NCE står for Norwegian Innovation Clusters NCE-status er den øverste klyngestatusen som kan oppnås i Norge, og det finnes per i dag 14 klynger med slik status. NCE-status gis etablerte klynger med et nasjonalt nedslagsfelt, og statusen gis av Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd.