I den månedlige offshore-rapporten til skipsmeglerselskapet Lorentzen & Stemcoco kommer det frem at det globalt er godkjent 45 nye offshore-prosjekter, så langt i 2018. Selskapet siterer Rystad Energy.
Subsea tie-backs stikker seg ut som det mest foretrukne prosjektformen i 2018. Tilsammen har det blitt godkjent subsea tie-back-prosjekter for 26 milliarder dollar til nå i år – omtrent 218 milliarder norske kroner.
I tillegg forventer analytikerne at kontrakter for ytterligere 7 milliarder dollar skal deles ut i løpet av resten av året.
Totalt beregner selskapet at det vil bli disponert 92 milliarder dollar – omtrent 774 milliarder kroner – offshore i løpet av året.
Tilbudsside-bekymringer
Lorentzen & Stemcoco skriver også at bekymringer for at et krympende tilbud av olje overgår bekymringer for handelskrig og medførdende lavere BNP – noe som kan gi en svakere etterspørsel etter olje.
– Disse tilbudsside-bekymringene er tydelig mer i fokus enn noe reduksjon i etterspørsels-siden som følge av handelsfriksjon, skriver Lorentzen & Stemcoco.
Ifølge analytikerne i selskapet synker den Iranske oljeeksporten raskere enn ventet. Ved hjelp av å spore oljetankere er det beregnet en omtrentlig nedgang i oljeeksport fra Iran på mellom 0,5 og 0,6 millioner fat per dag.
Forsiktig oppgang i oljeproduksjon
I USA synker oljelagrene, og produksjonen har vært svakere enn ventet de første to ukene av august. Produksjonen tok seg imidlertid opp i siste halvdel av måneden, og landets produksjon ligger nå på 11 millioner fat olje per dag, skriver Lorentzen & Stemcoco.
Oljeeksporten fra OPEC viser en svak oppgang i august, fra 32,2 millioner fat olje per dag til 32,4 millioner fat per dag i slutten av måneden. Saudi Arabia var predikert til å stå for en økning på 0,1 millioner fat per dag.
Onsdag ettermiddag kommer det meldinger fra OPEC som mener at etterspørselen etter olje komme til å overstige 100 millioner fat per dag, det skriver E24.
I den månedlige offshore-rapporten til skipsmeglerselskapet Lorentzen & Stemcoco kommer det frem at det globalt er godkjent 45 nye offshore-prosjekter, så langt i 2018. Selskapet siterer Rystad Energy.
Subsea tie-backs stikker seg ut som det mest foretrukne prosjektformen i 2018. Tilsammen har det blitt godkjent subsea tie-back-prosjekter for 26 milliarder dollar til nå i år – omtrent 218 milliarder norske kroner.
I tillegg forventer analytikerne at kontrakter for ytterligere 7 milliarder dollar skal deles ut i løpet av resten av året.
Totalt beregner selskapet at det vil bli disponert 92 milliarder dollar – omtrent 774 milliarder kroner – offshore i løpet av året.
Tilbudsside-bekymringer
Lorentzen & Stemcoco skriver også at bekymringer for at et krympende tilbud av olje overgår bekymringer for handelskrig og medførdende lavere BNP – noe som kan gi en svakere etterspørsel etter olje.
– Disse tilbudsside-bekymringene er tydelig mer i fokus enn noe reduksjon i etterspørsels-siden som følge av handelsfriksjon, skriver Lorentzen & Stemcoco.
Ifølge analytikerne i selskapet synker den Iranske oljeeksporten raskere enn ventet. Ved hjelp av å spore oljetankere er det beregnet en omtrentlig nedgang i oljeeksport fra Iran på mellom 0,5 og 0,6 millioner fat per dag.
Forsiktig oppgang i oljeproduksjon
I USA synker oljelagrene, og produksjonen har vært svakere enn ventet de første to ukene av august. Produksjonen tok seg imidlertid opp i siste halvdel av måneden, og landets produksjon ligger nå på 11 millioner fat olje per dag, skriver Lorentzen & Stemcoco.
Oljeeksporten fra OPEC viser en svak oppgang i august, fra 32,2 millioner fat olje per dag til 32,4 millioner fat per dag i slutten av måneden. Saudi Arabia var predikert til å stå for en økning på 0,1 millioner fat per dag.
Onsdag ettermiddag kommer det meldinger fra OPEC som mener at etterspørselen etter olje komme til å overstige 100 millioner fat per dag, det skriver E24.
– Vi er veldig stolte over vindmøllene våre. De er stilige, rett og slett. Slanke, elegante og de passer godt inn i landskapet, sier Kristin Maurstad til Bergens Tidende.
Hun står på fjellplatået over Kråkenes fyr. Rett vest er det blått hav så langt øyet kan se. Det er nesten vindstille, men de 13 hvite, svisjende turbinene i Mehuken vindpark roterer likevel i den lette brisen.
Ap-ordføreren i Vågsøy titulerer seg som kraftsosialist, og hun ønsker seg flere vindkraftverk ytterst på kysten i Nordfjord.
Det ønsket kan Maurstad få oppfylt.
Mehuken vindpark i Vågsøy på en sjeldent vindstille sommerdag, med Stadlandet i bakgrunnen. Vindkraftverket var i sin tid Norges største. FOTO: TOR HØVIK
Nytt Norges-kart
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) analyserer nå hvilke områder som kan utnyttes til vindkraftutbygging i Fastlands-Norge.
Vågsøy ligger innenfor et av de 43 områdene der positive og negative virkninger av vindkraftverk blir gjennomgått (sjekk NVE og kartet under).
Flere av sonene er mest kjent som populære turområder for friluftsinteresserte vestlendinger.
Og mens ordfører Kristin Maurstad gleder seg over at Vågsøy er innlemmet i én av sonene, er Bergen og Hordaland Turlag provosert.
Fakta
Forlenge
Lukke
Nasjonal ramme for vindkraft
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) lager nå en nasjonal ramme for vindkraft på land. Det er Olje- og energidepartementet som har bestilt det nye rammeverket.
Det er allerede laget nasjonale kart med såkalte harde og myke eksklusjoner. Dette er områder der vindkraftutbygging er vurdert som utelukket eller lite sannsynlig.
NVE sitter nå igjen med 43 områder i hele landet og disse analyseres nærmere for egnethet for vindkraft. Også innenfor disse områdene er enkelte soner utelukket for utbygging.
NVE skal presentere det endelige kartet innen 1. mars neste år og overlater den videre behandlingen til Olje- og energidepartementet. Vindkraftkartet skal danne et faglig grunnlag når myndighetens skal avgjøre søknader om konsesjon for utbygging av nye vindkraftverk. ?
Klikk for større bilde. Kilde: NVE
Den største frivillige organisasjonen på Vestlandet og deler av miljøbevegelsen er i harnisk over den pågående prosessen.
Deler av Stølsheimen, Vaksdalsfjellene, områder ved Kvamskogen og Folgefonnhalvøyen er nemlig blant områdene som analyseres for fremtidig vindkraftutbygging.
Utvelgelsen skjer i forbindelse med den nye nasjonale rammen for vindkraft som NVE nå lager for regjeringen.
Arbeidet skal munne ut i et nytt norgeskart med områder der vindkraftutbygging kan bli aktuelt.
– Venter debatt
Prosjektleder Erlend Bjerkestrand i NVE forventer debatt når de endelige kartene over egnede vindkraftområder blir lagt frem tidlig på nyåret.
NVE har allerede fastslått hvilke områder som åpenbart eller sannsynligvis er helt uaktuelle for vindkraftverk.
Etter den silingen sitter NVE nå altså igjen med 43 såkalte analysearealer.
– Noen av dem kan vise seg å være godt egnet, mens andre områder sikkert vil vise seg uaktuelle. Men nå har vi kart som gjør at vi kan analysere fordeler og ulemper på en systematisk måte, sier Bjerkestrand.
Les hele saken hos Bergens Tidende.
I juni publiserte iLaks en oversikt over de ti største servicebåtrederiene i 2017. Rambøll-konsulent Einar Stephansen fortalte da at neste skritt i analysen var å se på utviklingen i lønnsomheten til disse selskapene.
Stephansen har nå analysert regnskapene til 31 av 60 servicebåtrederi som har vært i drift i 2017, og hans konklusjon er krystallklar: Lønnsomheten går ned og driftsøkonomien er svekket i servicebåtnæringen.
– Lønns- og driftskostnader har økt mer
Samlet omsetning for de 31 rederiene var 1,3 milliarder kroner, som er 55 prosent av samlet omsetning i servicebåtnæringen. Dette er opp 30 prosent fra 2016 da omsetningen var på en milliard kroner. Driftsresultatet (EBITDA) var på 350 millioner kroner, opp 22 prosent fra 2016 da det lå på 285 millioner kroner.
Men resultatet før skatt endte på 146 millioner kroner for de 31 rederiene, ned fra 158 millioner kroner i 2016 – en nedgang på sju prosent.
– Det er flere årsaker til lavere inntjening. Analysen av innkomne regnskap viser at inntektene fra drift av fartøyene er på nivå med 2016. Årsaken til redusert inntjening ligger på kostnadssiden, der både lønns- og driftskostnader har økt mer enn inntektene, sier Stephansen til iLaks.
Store kostnader i store rederi
Han sier det er store forskjeller mellom rederiene.
– Kostnadene har økt mer i de store rederiene enn i de små. I store rederi er økte lønnskostnader særlig stor. Vi tror dette kommer av at mindre rederi har en mer fleksibel drift enn større.
Rambøll har 325 servicefartøy registrert. I 2017 kom det 50 nye og brukte fartøy inn i servicebåtnæringen.
– Samlede investeringer i de 31 rederiene beløp seg til 675 millioner kroner. Store investeringer medfører avskrivinger som tynger resultatet før skatt. Avskrivingene økte med 58 prosent i 2017. Avskrivningene påvirker ikke kontantstrømmen. Med en EBITDA på 350 millioner kroner er selvfinansieringsevnen fortsatt meget god, konkluderer Stephansen.
Mer enn 30 nye fartøy i år
I 2017 var inntektene fra drift av fartøyene, i de analyserte rederiene, på nivå med 2016.
– Vår foreløpige analyse viser at den økte kapasiteten er faset godt inn i oppdrag i havbruksnæringen. Dette blir analysert nærmere når alle regnskap foreligger. Mer enn 30 nye fartøy kommer inn i servicebåtnæringen i 2018. Analysen gir grunnlag for vurdering av innfasing av et så stort antall nye fartøy. Vi vil gå særlig nøye gjennom regnskapene fra de spesialiserte rederiene i avlusingssektoren. Vi skal også finne forskjeller i økonomien ved drift av nye fartøy kontra eldre fartøy, avslutter Stephansen.
Full oversikt over økonomien i servicebåtnæringen foreligger i august.
Tirsdag denne uken la Medietilsynet frem sin rapport om NRK og hvordan statskanalen påvirker markedssituasjonen til de kommersielle medieaktørene. Hovedkonklusjonen ble at NRK bidrar positivt til mediemangfoldet.
– Medietilsynet har analysert NRKs virksomhet, særlig digitalt, både ut fra et innholds- og bruksperspektiv og i konkurransemessig sammenheng, nasjonalt og regionalt. Vår rapport konkluderer med at NRK påvirker det samlede tilbudet til publikum positivt, sier direktør Mari Velsand, i en pressemelding.
Rapporten ble raskt kritisert av mange toppledere i mediebransjen. De var sterkt kritiske til rapporten.
– Maken til ensidig fremstilling er det lenge siden jeg har sett, uttalte Einar Hålien, konsernredaktør i Schibsted, om rapporten i en kommentar til Journalisten.no.
enerWE ble ikke omtalt i rapporten, og vi konkurrerer da heller ikke med NRK. Vi er da også mer interessert i den ene delrapporten som er levert av forskerne Helle Sjøvaag og Truls André Pedersen ved Universitetet i Bergen. Den har tittelen NRKs bidrag til mediemangfoldet, og i den gjøres det blant annet en automatisk analyse av innholdet i NRK opp mot diverse andre mediekanaler.
Forskerne har blant annet analysert 818.063 artikler fra 160 norske nettaviser i perioden oktober til og med desember i 2015 og 2016, og oktober 2017, og sammenlignet innholdet i de med innholdet i alle 48.719 artikler på NRK.no.
Ved hjelp av metoden Latent Dirichelt Allocation (LDA) lagde de totalt 176 kategorier som beskriver innholdet i artiklene som ble analysert. Dermed kan de se på hvor omfattende dekningen av disse temaene er i forskjellige nettaviser, og sammenligne det opp mot dekningen i NRK.
Hensikten med dette var primært å se i hvilken grad NRK.no konkurrerer med de kommersielle nettavisene på forskjellige temaer, men det gir oss også muligheten til å se i hvilken grad NRK dekker for eksempel olje- og gassbransjen.
Som en følge av metoden som benyttes deles artikler med innhold om olje- og energibransjen inn i to temakategorier som begge sorterer under nyhetstemaet «Energinæring»: «oljenæring» og «olje og energi».
Hvis vi for enkelhets skyld slår de sammen ser vi at kun 0,90 prosent av innholdet på NRK.no omhandler olje- og energibransjen. Det er ikke spesielt mye, men det er faktisk mer enn gjennomsnittet for alle de 160 norske nettavisene for der er tallet nede på 0,88 prosent.
Dessverre gjøres det ikke en sentimentanalyse av tallene, det vil si en analyse av hvorvidt artiklene omtaler olje- og energibransjen negativt eller positivt. Det ville vært veldig interessant å se hvordan olje- og energibransjen kommer ut på en slik analyse med tanke på at mye av dekningen dreier seg om interessekonflikten mellom olje og gass mot miljø og klima. Så var da heller ikke det en del av mandatet til Medietilsynet og UiO-forskerne.
Med en analyse av 160 nettaviser er det et stort potensiale for også å se hvordan det står til med omfanget av dekningen olje- og energibransjen i de andre nettavisene. Dessverre er det bare bruddstykker av datagrunnlaget som er gjort tilgjengelig i rapporten og i vedleggene. Det er imidlertid noen interessante tall å hente ut om dekningen av olje- og energibransjen i de andre mediene.
Tallene viser for eksempel at NHST-konsernet, som blant annet eier Dagens Næringsliv, dekker olje- og energibransjen i 3,48 prosent av sitt redaksjonelle innhold. Tilsvarende utgjør dekningen 2,25 prosent i nettavisene som i rapporten defineres som nisjeaviser.
I denne artikkelen har vi kun tatt for oss olje- og energibransjen. NRK sliter litt med næringslivsdekningen generelt, og det er mange bransjer som kan føle frustrasjon over at nettopp deres bransje ikke dekkes omfattende nok. Samtidig er oljebransjen Norges største og viktigste næring som selv i dårlige år bidrar med enorme beløp til velferdsstaten.
18. april arrangeres enerWE Communication Conference. Der skal det blant annet kjøres en paneldebatt om NRK og hvordan de prioriterer næringslivsnyheter fra olje- og energibransjen. Se programmet og les mer om konferansen her.
I dag har flere banker levert sine årsrapporter, der Sparebanken Vest og DNBs resultater er oppløftende. Samme dag som resultatene kom også en norske PMI-indeksen ut – en indeks som viser ordreinngang, produksjon, sysselsetting, leveringstid og lager av innkjøpte varer. Er denne indeksen over 60, er det økende aktivitet i bedriftene, mens under 50 kan tyde på nedgang.
Nå er den på 59, det høyeste på over ti år, skriver Dagens Næringsliv.
Men over til bedriftenes resultater.
Shipping- og oppdrettsselskapet Stolt-Nielsen hadde en nedgang i resultat før skatt fra 128,9 millioner dollar i 2016 til 52,4 millioner dollar i 2017. Inntektene økte mot året før, og sørget for at de ikke gikk i minus. Likevel kunne det gått bedre, mener selskapet, dersom orkanen Harvey ikke hadde slått innover USA i fjor. Orkanen stengte skipskanalen ved Houston.
Stolt-Nielsen
Fremover tror Stolt-Nielsen på enda lysere tider. Som Donald Trump nok en gang proklamerte i sin Rikets tilstand-tale tirsdag, ble det iverksatt store skattekutt ved årsskiftet. Selv om Trump ble motbevist av APs faktasjekkere i at det var tidenes største kutt, kuttes selskapsskatten fra 37 til 21 prosent.
Også seismikkselskapet Petroleum Geo-Services leverte resultater torsdag morgen.
Resultatfallet var stort, og underskuddet rundt 100 millioner dollar høyere enn forventet. EBITDA, altså driftsresultat før avskrivninger og nedskrivninger, viste bedre tall, og endte på 123 millioner dollar, skriver Hegnar.no.
Allerede i morgen kommer Aker BPs resultater, mens Statoil venter neste uke, der de holder kapitalmarkedsdag og presenterer hvordan det gikk i fjor. Samme dag kommer også GC Rieber Shipping, Aker Solutions og digitaliseringsselskapet Atea med sine resultater.
Og samtidig som man ser tilbake på 2017, kommer det oppløftende analyser om fremtiden. 2018 blir det første året med vekst i oljeserveicenæringen siden krisen rammet i 2014. Det spår en fersk rapport fra analyse- og revisjonsbyrået EY.
Få også med deg:
Helge Lund foreslås som styreleder i den danske legemiddelgiganten Novo Nordisk. (E24)
Wärtsilä går sammen med Boreal Sjø for å utvikle en hydrogenferge til sambandet Hjelmeland-Skipavik-Nesvik. Boreal var blant tre rederier som kvalifiserte seg videre i konkurransen om utvikling og drift av hydrogenferge på sambandet.
Syv skip er bestilt for tauingen av verdens største Spar-plattform,Aasta Hansteen. Se bildene av skipene her.
Frøy-gruppens mål om å bli en landsdekkende leverandør av servicetjenester går videre. Nå har de kjøpt opp dykkerselskapetSeadive i Øygarden. (ilaks.no)
Børsnykommeren MPC Container Ships fortsetter veksten. I løpet av det siste døgnet har rederiet kjøpt tre containerskip, verdt til sammen 248,4 millioner kroner. De har nå 44 containerskip, og målet er 100. (Finansavisen)
Linjerederiet Cargow fornyer flåten for 80 millioner dollar og øker lastekapasiteten mellom Norge, kontinentet og Island. (Finansavisen)
Etter å ha betalt null utbytte etter 2016 foreslår Lundin Petroleum nå et utbytte på 4,0 svenske kroner per aksje for 2017, ifølge kvartalsregnskapet selskapet slapp torsdag morgen. (E24)
– Målet vårt var å finne ut om Watson kunne varsle luseoppblomstring to uker frem i tid, helt ned på merdnivå, sier daglig leder i NCE Seafood Innovation Cluster, Tanja Hoel.
Hun snakker ikke om en nyansatt spåmann med et britisk-klingende navn. Nei, oppdrettsnæringens nyeste våpen mot den tilsynelatende uknekkelige lakselusen, er IBMs system for kunstig intelligens.
Fakta
Forlenge
Lukke
Watson
IBMs system for kunstig intelligens og maskinlæring.
Navngitt etter IBM-grunnlegger Thomas J. Watson, som åpnet selskapets forskningsdivisjon i 1945.
Watson kan analysere en rekke ulike datakilder og “forstå” dem basert på avanserte algoritmer.
IBM har frem til nå stort sett markedsført Watson-teknologien mot service-, utdannelse og finanssektoren. Mange mener imidlertid at stadig flere næringer kan utnytte kunstig intelligens i sin virksomhet.
I 2011 ble teknologien lagt merke til av allmennheten, da en versjon av teknologien knuste to av tidenes mestvinnende deltakere i kunnskapsprogrammet Jeopardy på amerikansk TV.
– Kan bidra til å knekke luse-koden
Se nøye på grafen under.
Den blå streken er den faktiske luseoppblomstringen i den angitte tidsperioden.
Den grønne streken er hva Watson spådde kom til å skje, to uker i forveien.
Watson-resultater. Kilde: NCE Seafood Innovation Cluster
– I over ti år har vi jobbet for å få kontroll på luseproblemene i næringen. Det brukes over 15 milliarder kroner årlig på å bekjempe lusen, som uten tvil er næringens største utfordring. Selv etter ti år med forskning og ny teknologi, lar den seg ikke knekke, sier Hoel.
– Er dette løsningen?
– Det er i hvert fall en ny teknologi som kan gi oss helt ny innsikt og forståelse, som kanskje i tur kan føre til at vi får kontroll på problemene, sier klyngelederen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aqua Cloud
Samarbeidsprosjekt hvor data fra alle de store, norske oppdrettsselskapene samles.
Håpet er at analyse av dataene skal gi bedre forutsetninger for bekjempelse av lakselus.
Lerøy, Marine Harvest, Bremnes Seashore, Grieg Seafood, Salma og Fiskeridirektoratet er blant de som bidrar med data.
Analysen gjøres av IBMs plattform for maskinlæring, Watson.
Pilotprosjektet startet i mars i år, og vurderes utvidet på nyåret.
Oppsiktsvekkende resultater
I mars offentliggjorde NCE Seafood Innovation Cluster (se faktaboks under) sine planer om et stordatasamarbeid. Med på laget hadde de fått alle de store oppdrettselskapene.
Fakta
Forlenge
Lukke
NCE Seafood Innovation Cluster
Verdens største sjømatklynge med medlemmer innenfor hele verdikjeden.
Jobber etter eget utsagn for å skape verdi for eiere, partnere og medlemmer gjennom samarbeid innenfor forskning, innovasjon og entreprenørskap.
Kilde: Seafoodinnovation.no
Siden den gang har prosjektet Aqua Cloud duret og gått. Resultatene du ser over har aldri blitt omtalt i pressen før.
– Resultatene er fullt på høyde med de modeller som eksisterer i dag, som er blitt utviklet over flere tiår. Det som er oppsiktsvekkende med Watson og Aqua Cloud er at vi oppnådde så gode resultatet etter seks ukers bruk, sier Björgólfur Hávarðsson, innovasjonsleder i NCE Seafood Innovation Cluster.
Næringsdrevet prosjekt
Prosjektet møtte kritiske røster i oppstarten.
– Mange mente at dette var forsøkt før, uten hell, forteller klyngeleder Tanja Hoel.
Men hvorfor strandet prosjektene, undret klyngen seg. Det viste seg at mange av de tidligere datainnsamlingsprosjektene sprang ut av prosjekter ledet av ulike forskningsmiljøer. Problemstillingene ble derfor definert av akademia.
Watson-resultater. Kilde: NCE Seafood Innovation Cluster
Med Aqua Cloud-prosjektet ønsket klyngen å løse en utfordring for næringen, på næringens egne premisser.
Tanja Hoel er blant gjestene på Sysla Live 29. november. Mer info og påmelding på ocean2017.no.
– Vi gikk ut og spurte oppdretterne hva de ønsket seg. Svaret var et verktøy som kunne forutse lus, to uker før de kom. Disse resultatene tilsier at vi nå er nære ved å nå det målet, sier Hoel.
– Unikt samarbeid
Lerøy, Marine Harvest, Grieg Seafood, Bremnes Seashore og flere andre, deler andre data fra sine anlegg for å bidra til prosjektet.
– Jeg vil karakterisere det som unikt at så mange store aktører deler data for å oppnå noe sammen, sier Hoel.
Tanja Hoel mener Aqua Cloud-prosjektet (se faktaboks) gir uante muligheter. Foto: Chris Ronald Hermansen
Deler uten innsyn
Dataene maskeres, slik at det ikke skal være mulig for ett selskap å snoke i konkurrentens data. IBMs erfaring med sensitive data var et av de utslagsgivende momentene da klyngen gikk for den amerikanske giganten som leverandør.
– I tillegg hentet vi tidlig inn juridisk bistand for å sjekke at alt gikk riktig for seg. Det har vært et suksesskriterium, sier Hoel.
Foreløpig er Aqua Cloud testet på to lokaliteter.
– På nyåret bestemmer vi oss for veien videre. Jeg ser uante muligheter, avslutter klyngelederen.
Fakta
Forlenge
Lukke
NCE:
NCE står for Norwegian Innovation Clusters
NCE-status er den øverste klyngestatusen som kan oppnås i Norge, og det finnes per i dag 14 klynger med slik status.
NCE-status gis etablerte klynger med et nasjonalt nedslagsfelt, og statusen gis av Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd.
