Sommeren 2013 pågrep belgisk politi 15 personer i en samkjørt politiaksjon i både Belgia og Nederland. Ifølge politiet hadde personene gjennomført sofistikerte dataangrep mot havnen i Antwerpen i en toårsperiode.
Angrepene gjorde det mulig for de kriminelle å overvåke og manipulere havnens datasystemer, og få informasjon om når visse containerlaster ankom den belgiske havnebyen.
Dermed visste de kriminelle når og hvor de måtte være for å få tilgang til de enorme mengdene kokain og heroin som de i disse containerne hadde smuglet inn i landet fra Sør-Amerika.
Dette er foreløpig en av få kjente historier om hvordan hackere, de digitale piratene, har utnyttet svakheter i den digitale strukturen som shipping-næringen benytter seg av.
Advarer bransjen
Sjansen er stor for at det vil bli langt flere lignende historier å fortelle i fremtiden, mener John Titmus. Han er teknisk direktør for CrowdStrike, et datasikkerhetsselskap som nylig ble verdsatt til over en milliard dollar, ifølge TechCrunch.
John Titmus fra CrowdStrike Foto: Chris Ronald Hermansen
Selv om selskapets navn kanskje ikke er kjent for de fleste, har nok de fleste hørt om noe av det arbeidet selskapet har gjort. Det var nemlig CrowdStrike som utarbeidet flere av rapportene som pekte på russisk innblanding i den amerikanske valgkampen.
På NorShipping advarte Titmus bransjen mot den pågående digitaliseringen.
Vil ikke snakke om hacking
– De endringene som nå skjer i shipping-næringen er ikke til å komme utenom. Alle sektorer må fornyes, og jeg sier på ingen måte at digitaliseringen ikke er bra. Poenget er bare at man samtidig må være bevisst på farene dette åpner for, sier Titmus til Sysla.
I presentasjonen sin hevdet Titmus at det skjer to datainnbrudd, på tvers av sektorer verden rundt, hver eneste time.
Se noe av teknologien som ble vist fram på Nor Shipping i videoen under.
Det estimeres, ifølge Reuters, at dataangrep vil koste olje- og gasselskapene 1,9 milliarder pund, eller 20,6 milliarder kroner i 2018.
Se utfyllende statistikk nederst i saken!
Grunnen til at det foreløpig er få kjente eksempler på dataangrep innenfor den maritime sektoren, er ifølge flere sikkerhetseksperter som nyhetsbyrået har snakket med, at selskapene selv ikke ønsker å offentliggjøre informasjon om angrep.
Kan ta styringen
Titmus mener potensialet for digitale angrep er særlig stort innenfor shipping. Grunnen til dette er at shipping-industrien kan utsettes for både en fysisk og en digital trussel.
På den ene siden kan skipenes data brukes til “piratenes” fordel på mange ulike måter. Men i tillegg kan også skipet selv utsettes for fare.
– Fremveksten av “påkoblede skip” og det som ofte omtales som “Internet of Things” gjør at skip ofte på en eller annen måte er koblet til internett i en eller annen form. Dette har mange fordeler, man kan også innebære at inntrengere får tilgang til deler av virksomheten som før var umulig å påvirke.
Stadig mer av shippingindustrien digitaliseres. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Kan du gi et eksempel?
– Ta skipets navigasjonssystemer, for eksempel. Før var dette ofte noe som kun de på broen hadde tilgang til, men slik er det ikke lenger. Om en hacker skulle klare å trenge seg inn i disse systemene, kan man for eksempel føre skipet ut av kurs. I et verst tenkelig scenario kan et skip føres til usikre farvann, før hackerne slår ut skipets navigasjonssystem totalt. Deretter kan inntrengere fysisk ta seg ombord i skipene, sier Titmus.
– Hackerne følger med
Selv om han ikke kan vise til konkrete eksempler hvor lignende hendelser har skjedd, mener Titmus at industrien blir nødt til å ta høyde for at potensialet for slike angrep eksisterer. Og til en viss grad, har han inntrykk av at selskapene gjør dét, i dag.
– Jeg er ingen ekspert på shipping-industrien, men jeg ser at stadig flere snakker om dette. Samtidig kan man alltid bli bedre. Angrepene blir stadig mer sofistikerte, og man må holde tritt med utviklingen for å ikke bli et enkelt mål.
Ifølge Titmus er det slett ikke usannsynlig at de med uhederlige hensikter følger nøye med på den digitaliseringsprosessen som pågår i shipping-sektoren akkurat nå.
Digitale pirater
– Enhver industri som representerer så store verdier som shipping gjør, vil være utsatt. Digitaliseringsprosessen som pågår er i stor grad åpen informasjon. Den som vil, kan enkelt lese seg opp på hva selskapene tar i bruk av digitale løsninger. Dette betyr at inntrengere enkelt kan tilegne seg kunnskap om hvordan de skal utnytte de smutthullene som finnes, sier han.
Et eksempel er omtalt i flere medier, i kjølvannet av en rapport signert det amerikanske Verizon Risk Team publiserte i 2016, omhandler den samme fremgangsmetoden.
Et ikke-navngitt shipping-selskap ble angrepet av fysiske pirater ved flere anledninger. Etter å ha utført en rekke undersøkelser i selskapets digitale systemer, fant man ut at digitale pirater på forhånd hadde tatt seg inn i selskapets databaser.
Her kunne de hente ut informasjon om lasten ombord og fremtidige fraktavtaler, ifølge Mashable.com.
Fra topp til bunn
Så det mest fornuftige er kanskje ikke å kaste seg på digitaliserings-bølgen som næringen er inne i nå?
Nei, mener Titmus.
– Hva kan man som shipping-selskap gjøre, foruten å ringe ditt selskap og betale store penger for hjelp til å løse problemet, etter at det har oppstått?
– Det viktigste i den fasen næringen er inne i nå, er bevisstgjøring. Selskapene må, etter min mening, aktivt drive opplæring av alle ledd. I våre dager kan man stjele informasjon på et utall forskjellige måter. Hvis flere som arbeider i denne sektoren blir bevisst på de potensielle farene som finnes, kan man forhåpentligvis bekjempe den på en bedre måte i fremtiden, mener Titmus.
Statistikken under viser årlige kostnader (i dollar) knyttet til datakriminalitet mot selskaper, fordelt på sektor.
Find more statistics at Statista
Nå skal Rolls-Royce og det danske slepebåtrederiet Switzer jobbe videre med testing og utvikling av teknologi for fjernstyring og etterhvert autonomi for slepebåter.
– At vi nå kan styre et kommersielt fartøy fra land er en veldig viktig milepæl, og jeg er stolt av teamet vårt som har fått det til, sier Asbjørn Skaro, direktør for Digital & Systems i Rolls-Royce i en pressemelding.
Kommersielt fartøy
Rolls-Royce og danske Svitzer gjennomførte tidligere i år en demonstrasjon av et fjernstyrt kommersielt fartøy i København havn.
Kapteinen som førte den 28 meter lange slepebåten Switzer Hermod satt i et kontrollsenter på land utviklet av Rolls-Royce.
Tirsdag denne uken gikk selskapet ut med nyheten, samtidig som at Rolls-Royce annonserer at avtalen om videre samarbeid er signert.
– Nå går vi videre, for teknologien mot større grad av autonomi i skip utvikles raskt. Sammen med innovative rederier vil vi fortsette arbeidet. Vi må også jobbe sammen med havnevesen og transportnæringen i bred forstand fremover – det er mer enn selve skipet som blir påvirket, uttaler Skaro.
Etter initiativ fra blant annet Sjøfartsdirektoratet, har også Norge gått i bresjen for at FNs sjøfartsorganisasjon IMO skal sette spørsmålet om autonome skip på dagsorden internasjonalt.
Uker med sjøprøver
Kontrollsenteret for fjernstyre Switzer Hermod har vært plassert på rederikontoret til Svitzer.
Fartøyet har totalt vært gjennom flere uker med sjøprøver der slepebåten har vært fjernstyrt fra land. Systemene har hatt flere tusen timer testing av blant annet navigasjon, «situational awareness», fjernstyring og kommunikasjon mellom kontrollsenteret og slepebåten.
Hos Rolls-Royce har medarbeidere i Norge og Finland jobbet sammen med slepebåtrederiet i arbeidet med å realisere et fjernstyrt kommersielt fartøy.
– Rolls-Royce har alltid jobbet for å gi skip den best mulige teknologien, og det fortsetter vi med i den digitale tidsalderen, sier Asbjørn Skaro.
Selvgående satsing
Det pågår ulike initiativ med autonome skip. I fjor høst ble det kjent at Trondheimsfjorden skal bli testområde for autonome skip.
I mai kom nyheten at Yara og Kongsberg Gruppen vil bygge et selvkjørende containerskip som skal frakte produkter fra Yaras fabrikk i Porsgrunn.
Driftsstart for det elektriske, selvkjørende containerskipet er planlagt til andre halvdel av 2018.
Vel, kanskje ikke bare én ting. Men at tiden er moden for den nødvendige digitaliseringen av subsea-næringen, er lederen for programkomiteen for årets utgave av Underwater Technology Conference (UTC) helt tydelig på.
Tirsdag tar Nils Arne Sølvik, som til vanlig er administrerende direktør i OneSubsea, imot 700 undervanns-interesserte deltakere i Grieghallen, der konferansen går av stabelen.
– Ekstremt viktig
Som innenfor de fleste samfunnsområder, er digitalisering også det store samtaletemaet innenfor undervannsnæringen. Det er også synlig i UTC-programmet, som Sølvik har vært sjef for å utarbeide i to år.
– Denne debatten er ekstremt viktig. Det er ingen vei utenom, og vi blir stadig flere som predikerer at tiden er overmoden nå, sir han.
Fakta
Underwater Technology Conference
Arrangeres i Grieghallen 20.-22. juni
700 deltakere og 40 utstillere skal vise fram det siste innen undervannsteknologi.
Nils Arne Sølvik, president i OneSubsea, leder programkomitéen.
Blir arrangert for 23. gang.
Kilde: UTC.no
Teknologiutvikling er forsåvidt ikke nytt. Vi snakker tross alt om en næring som driver operasjoner på bunnen av havet. Men med et økt kostnadsfokus fra hele næringen, mener Sølvik at digitale hjelpemidler blir helt sentralt i fortsettelsen.
– Jeg tror ikke at digitaliseringen bare vil føre til at vi lettere kan gjøre de arbeidsoppgavene vi gjør i dag, men at det også vil tvinge frem nye forretningsmodeller, sier han.
Fra innkjøp til “performance”
I dagens marked er såkalte innkjøpskontrakter normen. Det innebærer at kunden kjøper utstyr direkte fra undervannsselskapet. Derfra og ut, er det opp til kunden og håndtere utstyret selv.
Sølvik er en av stadig flere som tror at såkalte performance-kontrakter vil bli stadig mer vanlig fremover.
– Det vil si at man istedenfor å selge konkret utstyr til en pris, kanskje selger oppe-timer for utstyret. Dette fører til at mer av ansvaret blir skjøvet over på oss som leverandører. Digitalisering kan være med å redusere risikoen for selskapene, sier han.
Dette vil for eksempel skje ved å gjennomføre grundige modelleringer på forhånd, for å teste en “digital versjon” av utstyret. Dette vil være langt enklere enn å bygge en fysisk prototype, og teste den ut i den virkelige verden.
Petrobras på programmet
Programmet inneholder flere titalls talere. Programsjefen blir utfordret til å velge ut ett høydepunkt.
– Programkomitéen er særlig fornøyd med bredden i år, så å velge én aktør er vanskelig. Men jeg er sikker på at mange i bransjen er svært spent på hva subsea-direktøren i Petrobras, Cristina Pinho, vil si om fremtiden i sitt foredrag, sier Sølvik til Sysla.
Den brasilianske oljegiganten bremset kraftig opp sin aktivitet i kjølvannet av flere omfattende korrupsjonsskandaler som har ridd landet de siste årene. Blant annet ble den tidligere utenlandssjefen i Petrobras ble i februar i fjor dømt til tolv års fengsel. At korrupsjonsskandalen var sammenfallende med det dramatiske oljeprisfallet, gjorde selvsagt ikke saken bedre for undervanns-næringen.
Brasil i gang igjen?
Sølvik håper og tror at Pinho vil lette på sløret vedrørende fremtiden for oljegiganten.
– Jeg har snakket med henne på forhånd, og fortalt at vi gjerne vil høre hva selskapet tror må til for at butikken skal gå i gang for fullt igjen, sier Sølvik.
– Fikk du noen hint på forhånd?
– Hehe, nei, dessverre, ler OneSubsea-lederen.
Sysla er en av flere sponsorpartnere av Underwater Technology Conference.
SPE (Society of Petroleum Engineers) Stavanger har kåret Aker BP-direktør Karl Johnny Hersvik til «Oil Man of the Year Dette er juryens begrunnelse: «Oil Man of the Year» ble i år delt ut til Karl Johnny Hersvik (1972), som gjennom sitt arbeid og mange verv har bidratt som tilrettelegger og brobygger mellom næringsliv og akademia […]
Innlegget Karl Johnny Hersvik er «Oil man of the Year» dukket først opp på Petro.no.
Apply Sørco er tildelt en studiekontrakt for karbonfangst fra Yara sitt anlegg på Herøya. Studiet vil utrede mulighetene for fullskala karbonfangst fra Yaras eksisterende fabrikk. Studien blir utført med utgangspunkt i teknologien til Carbon Clean Solutions Ltd, skriver Apply Sørco i en pressemelding. Selskapet ble nylig tildelt en liknende avtale for søppelanlegget på Klemmetsrud.
Innlegget Apply Sørco tildelt nok en studie for karbonfangst dukket først opp på Petro.no.
Styremedlem og medgründer i Hyperloop Transportation Technologies, Bibop Gresta, var for mange et av de mest uventede navnene på årets Nor Shipping-messe. For hva har vel Hyperloop med shipping å gjøre?
Fakta
Hyperloop
Et høyteknologisk hurtigtog som Tesla-skaper Elon Musk hadde idéen om.
Denne idéen delte han gratis med hele verden i 2013, da han publiserte et såkalt alpha-dokument hvor teknologien ble beskrevet i detalj.
Utgangspunktet er at mennesker skal transporteres i tubeliknende kapsler over store distanser, i en hastighet på 1100 kilometer i timen.
Hyperloop Transportation Technologies er, foruten Hyperloop One, selskapet som er nærmest å kommersialisere tankene som Musk delte for fire år siden.
Mer enn de fleste klarer å se for seg nå, forteller Gresta.
Sysla får bekreftet at selskapet i disse dager er nær ved å inngå en stor avtale med et skandinavisk shipping-selskap.
– Jeg anslår at vi vil offentliggjøre innholdet i avtalen i løpet av to måneder. Foreløpig kan jeg ikke si hvilket selskap vi snakker med, men jeg kan bekrefte at det er et skandinavisk selskap, sier strategist i Hyperloop Transportation Technologies, Rodrigo Sá til Sysla.
– The business is broken!
Selskapet er tilbakeholdne med konkret informasjon om hva samarbeidet med den foreløpig ukjente skandinaviske shippingaktøren skal gå ut på.
I et intervju med Sysla under Nor Shipping deler likevel medgründer Bibop Gresta sine tanker om hvordan Hyperloop kan utfordre den eksisterende shipping-industrien. Han er ikke nådig om dagens situasjon.
Bibop Gresta på Høvik under Norges-besøket. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Den eksisterende bransjen er “broken”. Det er ingen i bransjen som har en modell som kan overleve de endringene som skjer nå. Så fort ett land våkner opp og tenker annerledes om hvordan vi har lagt opp logistikkløsningene våre, vil hele bransjen endres totalt. Forandringen kommer enten man vil, eller ikke, mener Gresta.
Vil flytte havner til havs
Han tror dagens havner i fremtiden blir overflødige. Kjernen i Hyperloops tankegang er å bekjempe problemer som trafikk skaper i samfunn over hele verden.
Gresta ser for seg en løsning hvor dagens havner blir flyttet til havs. Derfra skal transporten skje i et nettverk av Hyperloop-linjer som går inn land. Disse nye transportsentralene på land skal i Hyperloop-sjefens bilde plasseres på steder der videre transport vil føre til minimale trafikkutfordringer.
Bibop Gresta tror på store endringer innen shipping, snarlig. Foto: Chris Ronald Hermansen
– På denne måten vil vi unngå trafikkproblemene som skaper så store problemer for menneskeheten i dag. Hvorfor skal vi bruke den mest verdifulle delen av landarealet vårt, kysten, til å lagre containere med last, spør han engasjert.
Tror på Hyperloop i Norge
Foruten å tale til en fullsatt konferanse under Nor Shipping-messen, har også Hyperloop-sjefen rukket å møte norske myndigheter. Det var hele tiden planen hans å innlede samtaler med det offisielle Norge.
Han sier at den politiske viljen som Norge har vist til å tilrettelegge for bruk av el-biler, gir ham tro på at også Hyperloop kan bli en måte å flytte personer over store avstander også her til lands.
– Flere har påpekt at geografien her vil gjøre det utfordrende å realisere et slikt prosjekt?
– Jeg har fått med meg at flere har sagt dette. Til det sier jeg: Hva så? Dere har jo klart å skape en infrastruktur i den samme geografien i dag. Vi har teknologien som skal til for å gjennomføre dette, det eneste som må til er vilje, mener han.
Listen vokser
Så langt er avtaler om det science fiction-pregede “hurtigtoget” signert i USA (California), Slovakia, Frankrike, Tsjekkia, Forente Arabiske Emirater (Abu Dhabi) og Indonesia. Gresta forteller at hans tro på at Norge kan bli et av de neste landene på denne stadig voksende listen, var en av grunnene til at han valgte å delta på NorShipping.
– Jeg blir invitert til mange konferanser. Jeg valgte å komme hit fordi jeg har et bestemt inntrykk av at nordmenn virkelig er opptatt av bærekraftige løsninger. Jeg tror Norge kan bidra til å starte en revolusjon innen transport, men også innen shipping, sier han.
– Ikke et hippie-prosjekt
Hyperloop-toppen bruker store ord når han beskriver ambisjonene til selskapet. Men, legger han til, dette er ikke et “hippie-prosjekt” hvor selskapet hans er opptatt av å “være snille”.
– Dette handler om at vi må gjøre noe. Vi har 70 år igjen med olje, etter det er vi ille ute. Vi blir kort og godt nødt til å tenke nytt om måten vi bygger samfunnene våre, sier han.
Da Tesla-skaper Elon Musk lanserte idéen om Hyperloop i 2013, meldte flere selskaper umiddelbart sin interesse.
Illustrasjon: Hyperloop Transportation Technologies
I 2017 er det foruten Hyperloop Transportation Technologies, bare Hyperloop One som har kommet seg bort fra tegnebrettet. Sistnevnte utførte tidligere år den første testen av teknologien ved deres anlegg i Nevada-ørkenen.
Hyperloop-prosjektet har fått kritikk, blant annet er det hevdet at anslagene om kostnadene knyttet til utbygging har vært for lave. Grestas selskap har imidlertid vært tydelige på at de forventer at passasjerer allerede i 2020 kan sette seg inn i den første Hyperloop-ruten i verden.
Jernbaneverket følger med
Miljøpartiet de Grønne vedtok i slutten av mai at partiet ønsker utredning av muligheten for Hyperloop-transport for mennesker i Norge. Partiet mener det kan være realistisk å ha en bane på plass innen 20 år.
I dokumenter som Sysla har fått innsyn i, fremgår det imidlertid at det ikke er noe som tyder på at norske myndigheter har umiddelbare planer om å starte prosjekteringen. I et dokument fra Jernbaneverket til Samferdselsdepartementet, skriver teknologidirektør Roger Holm at de følger med på utviklingen av Hyperloop-teknologien. Det stopper imidlertid der.
– Jernbaneverket har ennå ingen planer om eget utviklingsarbeid av basert på hyperloop-idéen til Elon Musk, og vi finansierer pr. i dag ingen forskningsprosjekt som arbeider med denne teknologien, skriver Holm i brevet.
Dialog med myndighetene
Foruten å tale på Nor Shipping og se Oslofjorden fra nullutslippsbåten Vision of the Fjords, rakk også Gresta å samtale med ledende norske politikere under sitt besøk I Norge.
Gresta har blant annet møtt nærings- og handelsminister Monica Mæland og statssekretær Dilek Ayhan.
– Vi hadde en hyggelig og uformell prat. Gresta har spennende prosjekter på gang, og det er bra at Nor Shipping også i år tiltrekker gründere som han, sier statssekretær Ayhan i en kommentar til Sysla.
I PSO har de unge gründerne Thomas Engen og Bård Arve Valstad klart å skape seg sitt eget lille industrieventyr. Stabil økonomi, solid overskudd og kunder som kommer igjen og igjen. Ser man på regnskapstallene til selskapet, ser man knapt forskjell på oljeindustriens boom og bust de siste fem årene. Omsetningen har siden 2012 ligget stabilt […]
Innlegget De nektet å vokse, det betalte seg når krisen kom dukket først opp på Petro.no.
Salt Pixel har et positivt problem; de har vunnet alle anbudsrundene de har vært med på i år. Nå drar de i land enda en ny kontrakt – og det med selveste Total. Arbeidet i den nye avtalen gjelder en interaktiv løsning som oljeselskapet kan bruke overfor sine kunder. De skal lage både en app og […]
Innlegget De startet rett før oljeprisen stupte – nå finner de ikke nok folk dukket først opp på Petro.no.
Teknologiutvikling er viktig i oljeindustrien. Nye produkter og nye arbeidsmetoder sørger for at oljeselskapene kan hente stadig mer olje og gass opp fra reservoarene. Og utviklingen går kjapt. De produktene som selges og brukes i dag kan være utgått på dato og erstattet av nye og bedre alternativer allerede i morgen. Men det finnes unntak, […]
Innlegget Teknologien deres er 110 år gammel og fortsatt like populær dukket først opp på Petro.no.
Tiden da leverandørenes største utfordring var å ta unna innkommende forespørsler er definitivt forbi. Markedet er presset, noe som krever at man finner nye kunder og nye markeder. Onsdag var Enventure Global Technology på besøk hos GMV, tidligere Gjesdal Mekaniske Verksted, på Forus. De to møttes på en oljemesse i Abu Dhabi, og dette har resultert […]
Innlegget – Dette blir vår første bestilling utenfor USA noensinne dukket først opp på Petro.no.
