Bølgeradar kombinert med romslig sikkerhetsmargin har lenge vært oppskriften når olje- og riggselskaper skal heise utstyr mellom supplybåt og plattformer og rigger. Men Optilift har utviklet en sensor som måler båtens bevegelser i sanntid ved bruk av laser og kamera. På alle deler av dekket. Større fleksibilitet og tryggere løft Dermed kan kranføreren få vite den reelle hiv-bevegelsen til […]
Innlegget Ble utfordret av BP – utviklet sensor som kan pensjonere bølgeradaren dukket først opp på Petro.no.
– Vi roper om deling uansett hvor vi er, sier sjefen i Digital Norway, Tor-Olav Mørseth.
For omtrent ett år siden forlot han jobben som sjefredaktør i Adresseavisen til fordel for toppjobben i Digital Norway – Toppindustrisenteret. Nå blir han kalt hele Norges digitalsjef, og skal få norske selskaper til å samkjøre digitalisering på tvers av bransjer.
Fakta
Forlenge
Lukke
Digital Norway
Ledes av Tor-Olav Mørseth
Næringslivsdrevet initiativ for å digitalisere norske virksomheter.
Har 15 norske selskaper som eiere.
Blant annet Telenor, Statoil, Schibsted og Kongsberg.
Det offentlige er også inne på eiersiden.
Målet er å gjøre norske bransjer bedre rustet i møte med fremtidens konkurranse.
– Digitalisering er ikke et mål, det er et middel for å øke konkurransekraften, sier Mørseth.
Selskapet har femten eiere, deriblant store selskaper som Statoil, Telenor og DNB. Sammen med eierene skal Digital Norway bidra til å samkjøre digitaliseringen på tvers av bransjer i Norge.
– Hvis vi kan bidra med å utløse en del av de mekanismene som bidrar til å dra landet fremover, så er jeg glad for det. Det er ikke alle bedrifter som har store digitaliserings-prosjekter, som å bygge en digital tvilling, men de trenger kanskje bare et lite push. Vi vil hjelpe dem til å finne det første enkle steget i riktig retning.
Kaken skal bli større
Mørseth viser til hvordan banknæringen kom sammen på midten av 90-tallet og laget felles standarder for minibanker og betalingsterminaler.
Foto: Anita Vedå
– De forstod at det var noen ting som ikke var lurt å gjøre på egenhånd, og i dag så har vi løsninger som BBS og BankAxept. De forstod at dette ikke var noe de trengte å konkurrere om, det de konkurrerer om er den siste kundekontakten.
Han mener at ikke alle i en bransje trenger å være med på prosjektene fra start, men at de fort kommer til å innse hvor viktig deltakelsen kan bli.
– Jeg har tro på å vise frem hva som er mulighetene, og at mekanismene fungerer. Du trenger ikke ha med alle sammen fra starten av for å få i gang et prosjekt. Bankene samlet alle som ville kjøre på, og til slutt ble det dumt å stå utenfor.
Han understreker at det ikke skal gå ut over konkurransen, men heller gjøre kaken større.
Olje- og gassnæringen må se utover
En av Digital Norways viktigste oppgaver er ifølge Mørseth å hjelpe de ulike bransjene å lære hvordan andre bransjer har løst problemer med digital teknologi.
Han tror særlig olje- og gassnæringen har blitt for innovervendt de siste årene, og ikke sett så mye på hvordan andre bransjer takler utfordringer ved hjelp av digital teknologi.
Foto: Sigrid Haaland
– Som næring er nok opplevelsen av hvor mye den digitale teknologien bidrar til endring litt mindre hos olje- og gass enn det vi ser i andre bransjer. Olje- og gassnæringen har gjort det så bra at den kanskje er blitt litt innovervendt.
Han er klar på at petroleumsnæringen er viktig for Norge, og kommer til å være det i mange år fremover.
– Det viktigste vi kan bidra med, er det som kan gjøre norsk kontinentalsokkel mer lønnsom. Hvis ikke lønnsomheten opprettholdes kommer det til å bli svært trøblete for Norge.
Tess AS kjøper 70 prosent av aksjene i PSO AS, som ble startet av og fortsatt driftes av de to unge gründerne Thomas Engen og Bård Arve Valstad. PSO selger rørtekniske produkter på vegne av 11 internasjonale leverandører. Merverdien de tilfører er kunnskaper om og evne til å sette sammen enkeltprodukter til mer komplekse løsninger. […]
Innlegget Tess kjøper 70 prosent av selskapet til de to unge gründerne dukket først opp på Petro.no.
Nye tall fra Menon viser at havnæringene i Hordaland står for hele 31% av verdiskapingen i fylket. Jeg håper små og store bedrifter i Hordaland griper mulighetene som byr seg i havnæringene fremover. Forrige uke sparket jeg i gang min havturne i Bergen, og på Stord og Austevoll.
Tidligere var havet et sted man fisket, drev sjøfart og hentet opp olje fra havbunnen. I dag er det så mye mer. Fjellstrand Verft i Hordaland har kastet seg på teknologibølgen og bygger null-utslippsferjer til Fjord 1.
Hør også: Sysla traff næringsministeren i Haugesund da han besøkte Aibel og Johan Sverdrup-plattformen
?
Mulighetene ligger i havet
Bedrifter over hele landet tar utgangspunkt i teknologi fra de tradisjonelle havnæringene, og bruker dette på helt nye måter. For eksempel ser vi at teknologi fra oljen brukes til å overvåke hjertepasienter, til å lade el-biler og til å bygge feltsykehus. Norge har dessuten utviklet verdens første hel-elektriske ferge. Vi har designet oppdrettsanlegg som er plassert lenger ut på havet enn noen gang tidligere, og som tåler all slags vær og vind. Og vi jobber med verdens første selvkjørende lasteskip.
Foto: Gerhard Flaaten
Havet dekker 70 prosent av jordas overflate. Likevel er 90 prosent fortsatt uoppdaget. Det er her mulighetene ligger for morgendagens næringsliv, og det er her mulighetene ligger for Norge. Da må vi ta noen grep, og det gjør vi nå. I 2018 år skal vi bruke 9,2 milliarder kroner på forskning og innovasjon i næringslivet. En del av denne potten er rettet nettopp mot havnæringene.
Havnæringene vil doble global verdiskapning
I statsbudsjettet satte vi av penger for å se på utviklingen av nye marine næringer. I tillegg ønsker regjeringen Norge internasjonalt som en havnasjon. Dette er bare noen av mange tiltak vi har satt i gang etter regjeringen la frem en egen havstrategi og havmelding i 2017.
OECD anslår at havnæringene vil skape 40 millioner arbeidsplasser og doble sitt bidrag til global verdiskapning innen 2030.
Forrige uke sendte jeg alle ansatte i departementet på besøk til bedrifter som jobber med havet. Selv startet jeg en turne der jeg ut over våren besøker spennende havbedrifter og dem som er eksperter på hav rundt om i landet. Jeg ønsker å møte bedrifter som Fjellstrand Verft. Ambisjonen er at vi skal bli best på hav, og her i Hordaland har dere allerede begynt. Jeg har stor tro på at havnæringenes andel av verdiskapingen kan bli enda høyere i årene fremover.
De som mener verden er gått tom for oppdagelser og eventyr, glemmer at det meste av havbunnen er uoppdaget. Festen er ikke over – det er flere eventyr igjen. Og de befinner seg på havet, i havet og under havet.
Statoil har 3000 it-systemer, fulle av vital informasjon om olje- og gassvirksomhet. Problemet er at de ikke snakker sammen. En av Fredrick Støas viktigste oppgaver er å frigjøre dataene. Under åpningen av ABBs nye digitaliseringssenter på Slemmestad i Asker tirsdag, snakket Statoils digitaliseringssjef, Fredrick Støa, om selskapets ambisjon for bedre bruk av alle de gigabytene […]
Innlegget Vil han få tusenvis av it-systemer til snakke sammen? dukket først opp på Petro.no.
Ståle Kyllingstads IKM og børsnoterte Archer har brukt hundrevis av millioner på å utvikle ny brønnintervensjonsteknologi i C6 Technologies, et selskap der de to eier halvparten hver. Nå har C6 Technologies testet ut ComTrac-teknologien i brønner i Nordsjøen, og daglig leder Hans Kristian Hegland er klar til å starte tilbakebetalingen til eierne. – Vi har […]
Innlegget IKM og Archer har investert 400 millioner i utviklingen av dette selskapet dukket først opp på Petro.no.
Telenor har i to års tid jobbet aktivt med å bygge en såkalt «digital grunnmur» for havbruksnæringen. I en tid der flere aktører som store aktører i næringen snakker om digitalisering, forsøker Telenor å bruke sin kompetanse på å lage god dekning om til å lage brukbare løsninger for bransjen.
Nå formaliserer telegiganten prosjektet, og Rune Wilhelmsen luker ut sine andre arbeidsoppgaver som regiondirektør. Han skal lede den nye satsingen Smart Havbruk.
– Nå starter det for fullt. Jeg vil ha ansvar for Smart Havbruk, der vi vil bruke de tverrfaglige ressursene vi har i Telenor, sier bergenseren.
Går fra erfaringsbasert til kunnskapsbasert
I en presentasjon på North Atlantic Seafood Forum forrige uke sa Salmar-sjef Trond Williksen at de nå ville gå fra å være en erfaringsbasert næring til en kunnskapsbasert næring. I etterkant sa Williksen i et intervju med Sysla at selskapene var kommet kort i forståelsen av hva det betyr.
Rune Wilhelmsen i Telenor nevner Williksens poenger som en indikasjon på at bransjen retter seg mot digitalisering. Telenor ønsker å sørge for høyhastighets datakapasitet og nye teknologier for å drive næringen inn i en digital hverdag, sier han.
– Summen av data blir veldig stort. Mange aktører jobber med det, og vi har en ambisjon om å bidra til nasjonal kompetansebygging, sier Wilhelmsen.
Les også: Stjernekokk tror «det nye Apple» kan finnes i norsk havbruk
Telenor i fjord
På Sysla Lives arrangement på Ocean 2017 i november i fjor, var Wilhelmsen en av gjestene. Han eksemplifiserte utfordringene til næringen med at de ligger i fjordenes kriker og kroker der det ikke er mye folk, og ikke er god dekning. For å gi fiskeoppdretteren dekning på merdkanten, må Telenor gå et løp.
Se Sysla Live, med Wilhelmsen, Dag Øyvind Meling (Roxel) og Henneth Ragnvaldsen (Data Respons) her!
Ocean 2017: Sysla Live – Bransjeglidning from Sysla on Vimeo.
Allerede har Telenor laget tjenester for håndverkere, hvor man gjennom apper på mobilen kan registrere eksempelvis timer og fakturering.
– Rent konkret kan vi levere en sikker infrastruktur for kommunikasjon. Det kan vi til mange bransjer allerede, men nå skal det ut i havet.
1. oktober vil Telenor rulle ut en «tingenes internett»-pilot. Med andre aktører i bransjen skal de samarbeide i et storpartnernettverk for å finne løsninger.
– Dette kan åpne en ny verden for hvordan man sensorer kan rapportere inn på en effektiv måte, sier han.
Det er nye tider i finansverdenen. I januar trådte EU-direktivet PSD2 i kraft (se faktaboks), og internasjonale giganter som Facebook, Apple og Google har allerede rullet ut egne betalingsløsninger.
Fakta
PSD2
Revised Service Payment Directive. Eu-direktiv som trer i kraft i Norge i løpet av 2018.
Regulerer betalingstjenester i det Europeiske markedet.
Erstattet PSD, som har eksistert siden 2007.
Kjernen av direktivet er at det åpnes for at bankkunder kan benytte andre aktører enn de tradisjonelle bankene for å utføre finansielle operasjoner.
Mange mener dette vil føre til at de tradisjonelle bankene vil spille en stadig mindre rolle i kundenes liv.
– Nye løsninger for forbrukslån var den første bølgen. Løsninger for små og mellomstore bedrifter kommer til å bli den neste. Da er vi avhengige av å være langt foran, sier Ragnhild Janbu Fresvik.
Hun er konserndirektør for bedriftsmarked i Sparebanken Vest og har en noe høyere hvilepuls enn vanlig om dagen.
– Nå jobber vi nærmest 24 timer i døgnet, sier Fresvik.
I midten av april lanserer de pilot for en ny finansieringsløsning for små og mellomstore bedrifter (SMB), med det skybaserte regnskapssystemet PowerOffice Go som samarbeidspartner (se faktaboks under).
Fakta
Forlenge
Lukke
Regnskap i skyen
Med skybasert regnskap menes at et regnskapssystem driftes hos en ekstern leverandør, som har sine egne servere og kommunikasjonsløsninger som kunden kobler seg opp til.
Løsningene kan nås via en nettleser, og kan derfor nås fra alle maskiner med nettleser og internettilgang.
Hun sier at verken Sparebanken Vest eller norske banker generelt har gjort jobben sin i møte med små og mellomstore bedrifter.
– Tradisjonelt gir banker kreditt og lån til bedrifter basert på historiske regnskapstall. Men både kunden og banken vet at det ikke er den beste indikatoren for hvordan bedriften vil utvikle seg fremover, sier Fresvik.
Utvalg: “Utfordringer for vekstbedrifter”
1. mars leverte et ekspertutvalg med Aksel Mjøs i spissen en utredning om tilgangen på kapital i næringslivet. De konkluderte slik:
“Selv om kapitalmarkedet i Norge i hovedsak fungerer godt, ser utvalget at det kan være utfordringer for vekstbedrifter med lengre utviklingsløp.”
Les også: Altfor usikkert å investere i ny olje- og gassteknologi fra start
Blant tiltakene som foreslås av utvalget er:
Permanent, fleksibel og bedre forvaltet såkornordning.
Tilrettelegging for folkefinansiering, både lån og egenkapital.
Mer effektive konkurser og restruktureringer.
Mer disiplinert offentlig eierskap.
– Bankene har ikke gjort det lett og raskt nok for bedriftene å få finansiering, og markedet for særlig små bedrifter har dermed vært underfinansiert i lang tid. Fremveksten av direktetilgang på data via skybaserte regnskap gjør det nå mulig å gi finansiering på en bedre måte, sier Fresvik i Sparebanken Vest.
Se hele Sysla Live om finansteknologi under:
Regner med å gi ut mye mer lån
I dag ligger omtrent 25 prosent av alle norske regnskap i en digital sky. Den nye løsningen går ut på å bruke disse dataene til å gjøre en automatisk vurdering og utdeling av lån. Prosessen skal ikke ta mer enn en dag.
– Dette er for små og mellomstore bedrifter som er på et stadie der de fakturerer kundene sine på jevnlig basis. Har du utestående fakturaer til kunder med god betalingsevne, kan vi raskt gi tilgang på likviditet, sier Svein Ove Kvalsund, som er direktør for små og mellomstore bedrifter i Sparebanken Vest.
Fresvik legger til at de regner med å kunne gi ut mye mer lån enn tidligere.
NHO med forsiktig optimisme
Sjefsøkonom i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Øystein Dørum, kommenterer den nye løsningen i en e-post til Sysla:
“NHO er positiv til effektivisering av behandlingsprosesser, og vi har forståelse for at bankene introduserer slike automatiserte løsninger. God tilgang til kreditt er helt avgjørende for at de små og mellomstore bedriftene skal kunne vokse og utvikle sin virksomhet, og vi håper jo at ikke det gode bankhåndverket forsvinner mellom algoritmene.”
Les også: Dette er mannen som skal gjøre Bergen til ledende fintech-by
“Det er viktig at systemet ikke gjør det vanskeligere å få kreditt, og har mekanismer som fanger opp de søknadene som behøver manuell behandling.”
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Sjefsøkonom i NHO, Øystein Dørum. Foto: Moment Studio
Satser nasjonalt
I dag har Sparebanken Vest 15.000 bedriftskunder. 80 prosent av disse har lån på under 150 millioner kroner, som tilsvarer andelen kunder innen SMB-segmentet, ifølge konserndirektøren.
Banken forventer en økende konkurranse fra rene teknologibedrifter som vil tilby enklere digitale løsninger til nettopp dette segmentet. Konserndirektøren nevner Aprila som et eksempel på en slik bedrift.
De har mål om å bli en fullverdig bank i løpet vinteren.
Med etableringen av den nye finansieringsløsningen har banken på Vestlandet mål om å gjøre seg gjeldene nasjonalt.
– Vi har som mål å ta en ikke ubetydelig andel av SMB-markedet nasjonalt, sier Fresvik.
– All oppmerksomhet rundt dette er bra. Om det er kåringer, konferanser eller andre arrangementer. Jeg er selvsagt veldig stolt av å bli hedret i denne kåringen.
Det sier en av de nyvalgte 50 fremste IT-kvinnene, Anette Ståløy fra Bergen.
I dag utgjør kvinner bare 26 prosent av de ansatte og 17 prosent av topplederne i IT-næringen, samtidig som behovet for IT-kompetanse stadig øker.
Det ville bransjen gjør noe med. I fjor var den aller første kåringen, som trekker frem de fremste kvinnelige rollemodellene innenfor teknologi.
Les også: Andrea (26) samlet inn én million dollar til nytt kamerasystem. Vil utfordre drone med snor.
Abelia, NHO-foreningen hvor mange av landets teknologibedrifter er medlem, og ODA, nettverket for kvinner som jobber med IKT, står bak kåringen.
– Det er fortsatt for lav kvinneandel innen IT og tech, men det har heldigvis vært en positiv utvikling de siste årene, sier Ståløy.
– Jeg tror mye av grunnen til at kvinner har uteblitt fra teknologibransjen er at de ikke har hatt synlige rollemodeller, og at de ikke har kjennskap til de alle de ulike mulighetene som finnes. Det kan være vanskelig å velge seg inn på et studie eller en yrkesvei dersom man opplever eller tror at det bare er menn, sier Ståløy.
Hun er markedssjef i Dirtybit, et spillteknologiselskap som utvikler og publiserer spill til mobil. Bergensselskapet ble etablert i 2011 og består i dag av 17 ansatte, hvor 40 prosent av de ansatte er kvinner.
Spillene til Dirtybit når langt utenfor landets grenser, og er blitt lastet ned mer enn 100 millioner ganger over hele verden.
– Vi har troen på at mangfold bidrar til bedre produkter, bedre løsninger og bedre fremtid for bedrifter og samfunnet. Derfor er det viktig å øke kvinneandelen innen teknologi, sier Ståløy.
Les hele saken og se alle de 50 vinnerne hos Bergens Tidende.
