Forfatterarkiv: Adrian Nyhammer Olsen

– For oppdrettarane er det altfor mykje informasjon som må rapporterast inn

– Det har vore ei helsikkes reise, seier medgründer og dagleg leiar i Manolin, Anthony Chen, til iLaks. Les også: De unge mennene og havet Investerer i framtida Han er ein av fleire utanlandske gründerar med eit ynskje om å forenkle dagens oppdrettsnæring. Ifølgje Chen ligg det stort potensial i maskinlæring og datainnsamling, og etter å ha vore i Norge i eit drygt halvår, har amerikanaren lært mykje om den norske oppdrettsnæringa. Med på laget har han landsmann John Costantino og australske Natalie Brennan. – Responsen har vore ganske bra. I Norge, sjølv om det er ei konservativ næring, er dei mykje meir villig til å tenkje nytt enn til dømes i østers- og rekemarknaden me har jobba med i Amerika. Dei er heilt der framme når det gjeld å investere i framtida, seier Chen til iLaks. Automatisk ASC-rapportering Deira produkt skal gjere det enklare å samle informasjon om lus og lusebehandling. Sanntidsdata gir enkle trendanalysar og bidreg til meir effektiv behandling av lakselus. Over 100 oppdrettsanlegg i Norge prøver ut teknologien deira gratis for tida. I tillegg utvikler dei no ei løysing for automatisert ASC-rapportering. Der er Salmon Group-medlem Kvarøy Fiskeoppdrett allereie betalande kunde. – Dei legg inn informasjonen på oppdrettsanlegga, så hentar me inn data automatisk, og på slutten av månaden rapporterer me inn til web-sida. Om du skal ha eit ASC-sertifisert anlegg, er du nøydd til å ha ein nettstad som dokumenterer oppfylte krav, seier Chen. Overveldande No jobbar selskapet med ulike metodar for å gjere rapportering til myndigheitene enklare. – Me ser på løysingar for ulike rapporteringar. I tillegg nyttar me maskinlæring for å føreseia potensielle helseproblem for fisken. Dette er ikkje for å endre drifta deira, men for å gjere det enklare, seier han. – Det er altfor mykje informasjon som må rapporterast inn. Anten det er data dei må samle inn til seg sjølv eller gi til andre. Det er veldig overveldande, og det hindrar dei i å bruke tid på fisken, konstaterer han. Søkjer investorar Selskapet vant torsdag 300.000 kroner av DNB då dei gjekk til topps i Oslo Innovation Week si «100 Pitches»-tevling (sjå video nedst i saka). Det var i konkurranse med haugevis av ivrige gründer-konkurrentar. – Det kom godt med. No skal me hente inn midlar hos eksterne investorar, i tillegg til at me søkjer hos Innovasjon Norge og andre liknande ordningar, legg Chen til.

Storaksjon mot ulovlig hummerfiske i Sunnhordland

– Umerkede redskaper utgjør størsteparten av beslaget. Noen av disse er ulovlige hummerteiner som eieren helt tydelig har unnlatt å merke, mens mesteparten rett og slett er slurv, sier aksjonsansvarlig Ina Giil Solheim i Fiskeridirektoratet , som leverer inn over 20 anmeldelser til politiet. Fiskeridirektoratet, Kystvakten, Statens naturoppsyn og politiet samarbeidet om aksjonen. Kontrollområdene ble valgt ut på bakgrunn av tips, historikk og kjennskap til områdene fra før, og det ble blant annet aksjonert i Kvinnherad, Tysnes, Stord og Bømlo. Hummerfisket starter mandag 1. oktober, men flere steder i landet er det forbudt å fiske etter hummer hele året. I år innfører Fiskeridirektoratet 16 nye områder der det er forbudt. Dette gjelder blant annet Lustrafjorden, Aurlandsfjorden, mesteparten av Sogndalsfjorden og Barsnesfjorden. I et område ved Trollsøy i Austevoll og to områder i Flekkefjord innføres det forbud som gjelder på ubestemt tid.

Wintershall DEA-fusjonen: – Tydeligere utfordrere til Equinor gjør noe med dynamikken

Dagens nyhetsbrev De tyske oljeselskapene DEA og Wintershall har inngått avtale om å fusjonere. BASF, eieren av Wintershall, og DEA-eier LetterOne annonserte avtalen i natt, og det er ventet at fusjonen vil gjennomføres i første halvdel av 2019. Da vil det nye Wintershall DEA være Europas største uavhengige oljeselskap. Mario Mehren er tiltenkt rollen som konsernsjef i selskapet, mens norske Maria Moræus Hanssen blir nestkommanderende. Fusjonen gleder oljeanalytiker Kyrre Knudsen i SR-Bank. – Det er positivt at det skjer transaksjoner i det hele tatt, fordi det viser at det er selgere å kjøpere. Slik har det vært det siste halvannet året, der det har vært flere transaksjoner. Det ser ut til å være nokså stor interesse for det som skjer på sokkelen, sier han. Vil du få daglige oppdateringer på hva som skjer på offshorefronten? Abonner på vårt nyhetsbrev ved å klikke her. Selskaper ruster seg Knudsen peker på opprettelsen av Vår Energi, samforetaket (joint venture) mellom italienske Eni og Point Resources. – Man ruster seg på sokkelen for å ta de muligheten som kommer. Noen større har trukket seg ut, og nye muligheter har vokst frem. Flere konstellasjoner vokser frem og tar posisjoner. Fusjonen har tatt lenger tid enn Wintershall trodde. I Oilcast i august fortalte Mario Mehren at papirarbiedet har tatt lang tid, og prosessen var tre måneder forsinket. Selskapene skulle ha innsyn i hverandres hemmeligheter og informasjon, og de mange partnerne rundt omkring i verden måtte involveres. Podcast link Fusjonen skal nå godkjennes av myndighetene, noe som anslås å ta et halvt års tid. Norge er det nest viktigste landet i Wintershalls portefølje etter Russland. – Flere miljøer er viktig Større og sterke oljeselskaper er bra for norsk sokkel og leverandører til oljeprodusentene på feltene, mener han. Equinor har en meget høy markedsandel, påpeker han, slik Sysla skrev i oktober 2017, da selskapet var over dobbelt så stort som alle de andre selskapene til sammen, målt i produksjon. – At det er flere miljøer er viktig for norsk sokkel, slik at Equinor ikke blir for dominerende. En så høy markedsandel gjør noe med dynamikken på sokkelen, i forholdet mellom produsenter og serviceselskaper. Dette blir kanskje litt annerledes når du får en mer tydelig konkurrent eller utfordrer. – Det er et spennende spill det som skjer nå. Få også med deg disse sakene:  Tidligere administrerende direktør på Saga Fjordbase i Florø, Leif A. Stavøstrand, sluttet i jobben for å bygge «havets Tesla». Samtidig som EU kan komme til å senke grenseverdien for kreftfremkallende benzen dramatisk, mener yrkeshygeniker Halvor Erikstein i Safe at oljebransjen ikke tar problemet på alvor. – Offshore er det benzen over alt, sier han til Aftenbladet. DEA har avsluttet boringen av en undersøkelsesbrønn nær oljefunnet Wisting i Barentshavet. Brønnen er tørr. Oljefeltet Nova, 120 kilometer vest for Bergen, er godkjent for utbygging og drift, melder Olje- og energidepartementet. Carnegie-analytiker Oddvar Bjørgan mener han har en treffsikker modell som kan forutse hvilke av oljegigantene som blir aksjevinnere. (Finansavisen) Et av Japans største rederier, Kawasaki Kisen Kaisha – K Line – har økt aksjekapitalen i det norske offshore serviceskipsrederiet K Line Offshore AS i Arendal med 150 millioner kroner til 1.270 millioner kroner. (Finansavisen) BW Offshore er blant aksjene som har steget mest på Oslo Børs det siste året. Nå løftes aksjen videre på økt oljeproduksjon i Vest-Afrika. (Finansavisen)

– Større risiko enn på lenge for at oljearbeidere skal bli forgiftet

Han er litt matt. Organisasjonssekretær og yrkeshygieniker Halvor Erikstein i oljefagforbundet Safe har i en rekke år jobbet med kjemiske farer offshorearbeidere utsettes for. Han vitnet i ankesaken mellom Bjarne Kapstad og Tryg, hvor den tidligere Ekofisk-arbeideren har saksøkt forsikringsselskapet for 8,5 millioner kroner i yrkesskadeerstatning. Erikstein fulgte også vitnemålet til Trygs sakkyndige vitne Marit Skogstad, forskningssjef ved Statens arbeidmiljøinstitutt. Han reagerer på at hennes påstand om at oljearbeidere ikke har økt risiko for løsemiddelskader på nervesystemet. For yrkeshygienikeren er hovedpoenget med Kapstad-saken at man ikke vet hva nøyaktig hva arbeidere på Ekofisk-feltet ble utsatt for. – Problemet med alle de skadde er at de ikke har hatt noen opplæring i dette eller forstår risikoen. De har vært massivt eksponert for en kjemisk cocktail vi ikke helt kjenner, uten å være i stand til å beskytte seg, sier Erikstein til Stavanger Aftenblad. For ham blir det smått absurd at oljearbeidere ofte er blitt vurdert av fagpersoner som ikke kjenner til forholdene på en plattform. – Derfor blir de møtt med uvitenhet og en holdning om at fordi det ikke foreligger målinger, finnes det heller ikke overeksponering. Vi vet at mange er blitt syke av å jobbe offshore, men fordi noen klarer å så tvil, blir det vanskelig å få godkjent som yrkessykdom. Utviklingen bekymrer Erikstein er medlem av Petroleumstilsynets sikkerhetsforum, hvor myndigheter, selskap og tillitsvalgte møtes for å ta opp aktuelle spørsmål knyttet til sikkerhet, beredskap og arbeidsmiljø. Han er bekymret for hvordan bransjen nå behandler kjemisk helsefare. – Jeg opplever tydelig at det har gått i veldig feil retning de siste årene. Jeg mener det er større risiko enn på lenge for at oljearbeidere skal bli forgiftet av kjemisk eksponering. Arbeidsmiljø er gått av moten. Nedskjæringene har gjort det veldig vanskelig for industrien å sette mennesket i sentrum, sier Erikstein. Han viser til benzen som et eksempel. I fjor høst foreslo det europeiske kjemikaliebyrået ECHA en ny grenseverdi på 0,05 ppm (parts per million) – en reduksjon på 20 ganger. Dette skjer fordi man nå vet mer om eksponering og kreftfare. Den nye grenseverdien skal behandles av EU og er ennå ikke vedtatt. – Offshore er det benzen over alt. Men i bransjen er det stor uvilje mot virkelig å ta benzen på alvor og merke utslippspunktene. Hvordan kan vi stole på selskaper som nekter å se på hvor mange som er blitt syke av å jobbe for dem? Benzen-problemet Også Petroleumstilsynet (Ptil) mener at olje- og gassbransjen har vært mer oppmerksomme på farene ved kjemisk eksponering enn hva tilfellet er i dag – men at det skjedde mye positivt i forbindelse med det såkalte kjemikalieprosjektet som pågikk mellom 2007 og 2012. Talsperson Øyvind Midttun mener at det skjer mye bra i bransjen, selv om variasjonen er stor. Men likevel mener Ptil at selskapene kan gjøre mer. – Det er gode systemer for bruk av personlig verneustyr, men dette kan være et usikkert tiltak og kan gi falsk trygget. Det er Petroleumstilsynets erfaring at selskapene kunne satset på mer robuste tiltak. Tilsynsaktivitet har også vist at selskapene ikke alltid er like gode til å kartlegge og vurdere kjemisk arbeidsmiljø, sier Midttun. Også Petroleumtilsynet følger med på mulig ny grenseverdi for benzen. – Det er usikkert hvor store utfordringer dette kan skape for petroleumsvirksomheten. Mange av selskapene har ikke hatt tilstrekkelig kunnskap om hvor mye personell eksponeres for benzen og følgelig er det vanskelig å vurdere risiko og sette inn treffsikre tiltak, sier Midttun.

Tørr brønn i Barentshavet

Undersøkelsesbrønn 7321/4-1 var tørr, og DEA Norge avslutter boringen. Brønnen ble boret av Island Innovator, til et vertikalt dyp på 1600 meter under havflaten. Nå skal riggen til Hanøytangen, og brønnen blir permanent plugget og forlatt. Brønnen lå 105 kilometer vest for oljefunnet Wisting (7324/8-1) i Barentshavet, og 350 kilometer nordvest for Hammerfest.

Wintershall og DEA vil fusjonere – får norsk nestsjef

Det melder selskapene i pressemeldinger torsdag kveld. Ifølge LetterOne og BASF ble avtalen om fusjon signert torsdag. Hvis den godkjennes av myndighetene, vil den ifølge partene bli den største fusjonen i europeisk olje- og gassektor på over ti år. Det anslås at fusjonen er i boks innen seks måneder. Dagens konsernsjef i DEA, Maria Moræus Hanssen, vil få jobben som visekonsernsjef i det nye storselskapet, mens Wintershall-sjef Mario Mehren blir konsernsjef. Hovedkontoret skal ligge i Hamburg og Kassel i Tyskland. – Sammenslåingen vil åpne opp nye muligheter og gi oss anledning til å konkurrere i en enda høyere divisjon enn i dag. Dette er en stor mulighet for DEA, for våre ansatte og industrien, sier konsernsjef Moræus Hanssen i DEA. I fjor var Wintershall og DEA henholdsvis 12. og 14. største selskap på norsk sokkel målt i produksjonsvolum. Sammenslått ville de vært sjuende største selskap, med større produksjon enn for eksempel selskaper som Lundin, Eni og Conoco Phillips på norsk sokkel. Les også: Maria Moræus Hanssen: – Det blir utfordrende å rekruttere til olje og gass framover Vekstpotensial Wintershall DEA vil ha aktivitet i tolv land i Europa, Latin-Amerika, Nord-Afrika og Midtøsten. I 2017 ville et sammenslått selskap hatt en produksjon på rundt 575.000 fat oljeekvivalenter per dag, med nær 70 prosent av produksjonen fra naturgass. Det er forventet at produksjonen vil øke til mellom 750.000 og 800.000 fat oljeekvivalenter per dag tidlig i 2020-årene etter hvert som planlagte prosjekter blir fullført. Til sammenligning var den totale væskeproduksjonen på norsk sokkel i underkant av 2 millioner fat oljeekvivalenter per dag i 2017. – Innen kort tid forventer vi at selskapet utvikler en globalt konkurransedyktig organisasjon i verdensklasse med en internasjonal portefølje. Vi ser fram til å arbeide sammen med våre nye partnere i å skape et disiplinert, ansvarlig og bærekraftig olje- og gasselskap, sier Lord Browne, styreleder i L1 Energy og DEA AG i pressemeldingen. Podcast link Klart i 2019 Prosessen med å få avtalen godkjent starter umiddelbart. Når og hvis avtalen går gjennom, vil BASF fra starten eie 67 prosent og LetterOne 33 prosent av selskapet, som skal hete Wintershall DEA. Dette inkluderer ikke Wintershalls virksomhet innen gasstransport. I 2017 hadde de to selskapene samlede inntekter på 4,7 milliarder euro og en total inntjening før renter, skatt, avskrivninger og nedskrivninger (EBITDA) på 2,8 milliarder euro. Basert på kombinerte påviste reserver på nesten 2,2 milliarder fat oljeekvivalenter ved utgangen av 2017, vil reserve-produksjonsforholdet være rundt ti år. Omkring 0,12 milliarder fat oljeekvivalenter av reservene befinner seg på norsk sokkel, ifølge tall fra Norsk petroleum. På mellomlang sikt planlegger de to eierne å børsnotere det nye selskapet. Ved sluttføring av avtalen vil LetterOne overføre preferanseaksjer til BASF tilsvarende verdien av gasstransportvirksomheten. Før børsnotering (IPO), men ikke senere enn 36 måneder etter sluttføring, vil preferanseaksjene bli endret til regulære aksjer i Wintershall DEA for BASF.

Leif (39) forlét millionløn og toppjobb i oljen for å bygge «havets Tesla»

Med six-pence og kapteinsring er det ikkje vanskeleg å sjå kor Leif A. Stavøstrand høyrer heime. – Hadde det berre vore meg, så hadde eg kjøpt ho her. Ho ligg ute til salg no. Eg kunne godt tenke meg å bu i båt, seier florøværingen, og peiker på veteranbåten Sjøtroll som ligg i Puddefjorden i Bergen. Men for familiemannen og den tidlegare direktøren på Saga Fjordbase i Florø, går det ikkje. Det var kanskje gale nok med avgjerda han tok i fjor, då han forlét det han sjølv kallar «den feitaste oljejobben i Florø» til fordel for å bygge noko som ingen før har bygd. – Du veit dei gamle fotoalbuma? Eg hadde sånne, fulle av bilete av båtar då eg var gut. «Madammen» seier eg er båtgal, eg seier eg er båtnerd, seier Leif Stavøstrand, som har ein fjern draum om å bu på båt. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla Klimaentusiast Saman med far hans starta han selskapet Evoy i februar. Namnet er ein forkorting av Electric Voyage, og bedrifta skal bygge elektrisk framdrift for båtar i fritids- og proffsegmentet. – Eg er overtydd at klimaendringane er menneskeskapte. Då måtte eg tenke kva eg kunne gjere. Som familie resirkulerer vi og tenker klima i transport og fly, men eg måtte ikkje berre tenke på mitt fotavtrykk. Eg fann ut at hvis eg skulle gjere en forskjell med andres fotavtrykk, måtte eg bruke erfaringa mi og gjere dette, sier han. Stavøstrand snakkar om heimstaden Florø, den gamle sildebyen som han bur i. – I Florø er det så få jobbar i det offentlege at det ligg i blodet at ein må skape noko sjølv, seier han. Tidlegare kaptein Med tolv år på sjøen, der han gjekk alle gradane frå lærling til kaptein på ein kjemikalietankar, har han også utdanna seg til mariningeniør ved Høgskulen i Bergen i 2010, og han tok ein MBA (businessgrad) på Norges Handelshøyskole i 2015. Leif A. Stavøstrand i sin gamle jobb på Saga Fjordbase. Arkivfoto: Oddleiv Apneseth/Bergens Tidende Året etter blei han administrerande direktør på Saga Fjordbase i Florø. Mellom anna er han stolt over å ha tatt initiativ til eit prosjekt som reduserte klimautsleppa ved fjordbasen. Prosjektet førte til at tida fartøy låg i hamn vart redusert. Då kunne skipa ha lågare fart og utslepp i sitt rutemønster ut frå Florø, utan at det gjekk utover timeplanen. Teikningar på servietter Etter to år i sjefsstolen sa Stavøstrand opp. Han sa frå seg ei løn på 1,3 millioner kroner ifølgje årsrekneskapet til Saga. Saman med far Gunnar Stavøstrand hans skulle han gjere verkelegheit av skissene dei hadde teikna saman under dei mange whiskykveldane mellom far og son. – Det var den tøffaste avgjerda eg og min familie nokon gong har tatt, seier han. – Men timinga er riktig. Far min er oppfinnar og har jobba med oppdrett i 25 år. Eg har mi erfaring, og saman har vi stor tru på dette selskapet. Satser på oppdrett Idéen er elektrisk fremdrift for mellomstore, raske båtar, typisk 20 til 30 fot lange. Store aktørar som Rolls-Royce, ABB og Siemens har kome langt i utviklinga av elektrisk framdrift på ferjer og større båtar, og for dei minste båtane har selskap som Torqeedo og Elco laga elektriske påhengsmotorar. For vanlege fritids- og proffbåtar trur Stavøstrand at den såkalla «rekkeviddeangsten» har stoppa dei forsøka som har vore gjort. Leif A. Stavøstrand i sin gamle jobb på Saga Fjordbase. Arkivfoto: Oddleiv Apneseth/Bergens Tidende Til forskjell frå andre aktørar meiner derimot Stavøstrand at deira samla erfaring og marknadsundersøking dannar eit grunnlag for heile verksemda. – 60 prosent av alle båtreiser er under 25 nautiske mil (om lag 50 kilometer, journ. anm), ifølgje våre marknadsundersøkingar og den store båtlivsundersøkinga i 2018. Ein treng ikkje meir batterikapasitet enn det. Eg har sjølv el-bil, og eg merka jo at denne rekkeviddeangsten fort gjekk over i «ladekontaktangst», og innan oppdrett har allereie alle vi har snakka med tilgjengelig straum til å lade elektriske båtar, seier han. Og det er innan oppdrett han skal satse i begynninga. Eingongskostnaden for båtar som fraktar mannskap frå land til fôrflåte og tilbake kvar dag vert kjapt nedbetalt samanlikna med fritidsbåtar som typisk blir brukt sporadisk i sommarhalvåret. Dobbelt så dyr som vanleg motor Den elektriske motoren er ikkje dyr, men batteripakka koster. Totalt vil eingongskostnaden vere mellom to og tre gonger høgere enn for ein vanleg dieselmotor, men driftskostnadane vil ligge på ein femtedel av ein vanleg båt. Ifølge Stavøstrands reknestykke vil dei låge driftskostnadane og dei nært fråverande vedlikeholdskostnadene gjere at merkostnaden er nedbetalt etter mellom 500 og 1000 timar med bruk av båten. I oppdrettsnæringa brukast slike båtar mellom 400 og 600 timar i året, ifølgee Stavøstrand. For eit oppdrettsselskap betyr det at el-båten er nedbetalt på eit drøyt år eller to, mens for fritidsbåtar vil det ta fem år før det lønar seg å kjøpe elbåt. Leif A. Stavøstrand. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla No har dei landa avtale med Eikefjord Elektro, eit datterselskap av Brødrene Aa, om bistand til utvikling og installasjon av ein prototype. Ein åtte meter lang rib skal få installert el-motor og batteripakke, og Stavøstrand er i ferd med å signere kontrakt med motorleverandøren i desse dagar. Evoy har ein intensjonsavtale med Steinvik Fiskefarm om bruk av båten. – Oppdretterne vi har snakka med er ikkje redd for pris, dei er meir opptatt av at ting skal virke fordi oppetid er viktig. Derfor går vi ikkje rett på salg, men går gjennom prototypestadiet for å kvalitetssikre, seier han. Dei har også fått støtte frå Innovasjon Norge, som har gått inn med 45 prosent av dei dokumenterbare utgiftane opp til 1,1 millionar kroner. Angrar ikkje No er Stavøstrand på jakt etter teknisk direktør og digitaldirektør. Innan året er omme skal Evoy gjere ein retta emisjon for å sikre meir penger i selskapet. Fortsatt har dei ikkje signert første kunden, men Stavøstrand har hårete mål og snakkar om omsetnad i milliardklassen om ti år. Han er sikker på at han gjorde riktig då han forlét gamlejobben. – Eg misunner jo han som har min gamle jobb, ler han. – Men eg har ikkje angra eit sekund.

Equinor bestiller to nye tankskip for å hente ut Brasil-olje

Equinor har bestilt to nye tankskip fra rederiet Knutsen NYK Offshore Tankers AS (Knutsen). Skipene skal bygges ved Hyundai Heavy Industries i Korea. Skipene skal brukes på Roncador-feltet i Brasil. De vil optimaliseres for bruk i brasliansk farvann, og vil bli tatt i bruk fra 2020. I tillegg til den nye kapasiteten på Roncador-feltet, har Equinor syv konvensjonelle tankskip på langtidskontrakter på Peregrino-feltet.

I dag skal dette 103 meter høye tårnet veltes

Kværner sikret seg kontrakten fra Saipem for å demolere installasjonen i februar i år. I sommer kom den inn til Kværner på Stord, plattformdekk og tårnet for seg. De siste månedene har Kværner gjennomgått tårnet for farlig avfall, og sinkanoder er fjernet. Torsdag skal plattformtårnet veltes over på siden, for at Kværner kan fortsette demoleringen. Dette vil nok merkes for folk i nærheten. Tårnet har nemlig en vekt på 1900 tonn. – Det vil nok riste litt i bakken, sier kommunikasjonssjef Odd Naustdal i Kværner til Sysla. Varg A offshore. Foto: Repsol Vil resirkulere nesten alt Over de neste månedene og ut i 2019 skal delene plukkes fra hverandre og resirkuleres. – Vi regner med at så mye som 99 prosent av strukturen kan resirkuleres. Det er mye stål på en slik installasjon, sier Naustdal. Kværner har hatt flere slike jobber tidligere, sist tidligere i år da det 115 meter høye tårnet til Miller ble veltet på Eldøyane. Da landet tårnet akkurat der Kværner hadde planlagt, noe de har ambisjoner om at skal skje med Varg også. Lagt ned i 2016 Varg A ble bygget av Aker Verdal i 1997. Brønnhodeinnretningen stod på Varg-feltet, sør for Sleipner Øst i den midtre delen av Nordsjøen. Feltet ble produsert med produksjonsskipet Petrojarl Varg, som var knyttet til Varg A. I 2016 ble feltet besluttet lagt ned.