Det Bergen-baserte selskapet Offshore Sensing står bak verdenssensasjonen, som har fått tittelen som verdens første autonome sjøfartøy til å krysse Atlanterhavet.
Skipet har seilt sin egen sjø i to og en halv måned, i konkurransen «Microtransat Challenge». Den årlige konkurransen talte i dag tre deltakere, og ingen har noensinne maktet stykket å komme seg over til den europeiske siden av havet.
I år klarte en bergensk båt det.
Les også: Her styrer det autonome fartøyet rett mot lystbåten
Drevet av seil og solceller
«Sailbuoy» teller 2 meter i lengde, og strekker seg en halv meter over havoverflaten. Med seil som fremdrift, og en smart solcelledrevet datamaskin som kan posisjonere seil for å navigere, har den stått i mot harde bølger og nysgjerrige fiskeres vrede.
– Det er størst problemer med kysten. Den tåler helt fint å bli overkjørt bli kjørt ned av et lasteskip, men bare spretter unna. Hurtiggående katamaraner tåler den nok ikke, og vi har flere ganger opplevd at fiskere har plukket opp båten eller prøvd på det, sier daglig leder for Offshore Sensing, David Peddie.
Båten brukte 80 dager på å slingre seg over totalt 5 100 kilometer over havstykket på 3000 kilometer.
Via satellitt har Peddie kunnet holde følge med båten på dens ferd over Atlanterhavet, med dataleveranser på timesbasis. Han har også kunnet gi den beskjeder, som for eksempel å unngå oljeplattformer.
Les også: Dette selvkjørende norske skipet vekker oppsikt
Spin-off fra Christian Michelsen Research
Han har selv båret frem båten, først som forsker på Christian Michelsen Research (CMR) i Bergen. Etter at båten startet som et deltidsprosjekt for 12-13 år siden, ble selskapet Offshore Sensing skilt ut i 2014. Fortsatt sitter CMR med størst eierskap i selskapet. Peddies eget selskap og BTO har de nest største aksjepostene.
Fra 2014 begynte det Fantoft-baserte selskapet å selge de autonome båtene kommersielt. I 2017 hadde de et overskudd på en halv million kroner. 2018 lover enda bedre.
18. september er autonome skip tema på Sysla Live i Grieghallen. Les mer om arrangementet her.
– Typisk er det forskningsmiljøer som har kjøpt den. Industri sitter litt lengre inne, sier Peddie.
– Båten brukes til å gjøre målinger på havet. Det er ekkolodd på den, så man kan lete etter fisk. Den kan måle bølger, vær, vind, salt, temperatur eller oksygen i vannet.
Les også: Her skal verdens første selvkjørende kontainerskip bygges
– Et bidrag som viser at dette virkelig virker
Ørnulf Jan Rødseth har jobbet mye med autonome skip, og er leder for Forening for autonome skip. Han sier at det er imponerende hva Offshore Sensing har fått til.
– Det er fascinerende. For overvåkning og testing som krever nokså lite energi, er dette fantastisk interessant, sier han.
– Samtidig har det antakelig begrenset anvendelse for det jeg holder på med. Robustheten er på en helt annen måte enn hva et skip kan være, og det er ikke så stort skadepotensial. Det er nok ikke veldig avanserte antikollisjonssystemer i dette. Uansett er det et bidrag som demonstrerer at teknologien virkelig virker, sier han.
Da «Sailbuoy» kom til Irland, hadde Peddie en avtale om at noen skulle plukke opp båten. Det klarte de ikke, og båten satte dermed seil for Bergen. Overfarten fra Irland til Bergen via Shetland er ventet å ta halvannen måned.
Onsdag publiserte Sysla en gjennomgang av kvartalsrapportene til de fem største børsnoterte offshorerederiene i Norge.
Kun et av rederiene endte i pluss i andre kvartal. Samlet hadde selskapene et negativt resultat på 1,4 milliarder i kvartalet.
Les også: Kun ett offshorerederi i pluss i andre kvartal
Analytiker anbefaler opplag
Inge Moy, offshoreanalytiker i Westshore Shipbrokers, sier til Sysla at de ikke vil kommentere kvartalsresultatene i seg selv, men at de registrerer at inntjeningen ikke er god nok til å dekke tapene.
Derimot ser ikke markedet veldig lyst ut utover høsten, sier Moy.
Inge Moy. Foto: Westshore Shipbrokers
– Et stort antall rigger går av kontrakt inn mot vinteren, der det faktisk er 34 prosent færre rigger på kontrakt sammenlignet med i dag. Dette gjør at det er for mange båter i markedet. Vår anbefaling er at båtene legges i opplag i denne perioden, sier Moy.
En annen Westshore-megler, Gøran Røstad, sa til Sysla for en måned siden at omtrent 40 skip må ut av markedet for å skape balanse.
En gjennomgang av kvartalsrapportene viser at flåtene for de fem nevnte rederiene ved utgangen av andre kvartal ser slik ut:
Solstad Farstad: 141 skip. 47 av dem i opplag.
Dof: 67 skip. 5 av dem i opplag.
Siem Offshore: 41 skip. 4 av dem i opplag.
Havila: 23 skip. 4 av dem i opplag.
Eidesvik: 22 skip. 8 av dem opplag.
Prøv vår nye skipstjeneste Skipsdata, og få oversikt over skipene på norsk sokkel.
Dårligere marked enn forventet
På lengre sikt ser utsiktene bedre ut, sier Moy.
– Oljeselskapene tjener mer penger enn de noen gang har gjort, og skal investere mye og bore mange nye brønner. Det skal aktiveres og kontraheres en rekke nye rigger neste sommer, der det vil bli en ti prosents økning i antall rigger på jobb neste sommer, sier han.
Med andre ord vil markedet gå inn i en voldsom bølgedal i vinter, og en påfølgende topp til sommeren.
– Det har vært reaktivert ganske mange skip i forventning om det bedrede markedet, men markedet var dårligere enn forventet. Dermed fikk man en dårlig balanse, spesielt på PSVer i britisk sektor, sier han.
I et nytt dokument Oljefondet har offentliggjort, krever fondet at selskapene i deres portefølje tar grep for å stoppe forsøplingen av havet.
– Styrer bør forstå de videre miljømessige og sosiale konsekvensene av deres forretninger, skriver de i rapporten.
Fondet lister opp fire punkter som rettesnor for selskapene:
Integrere bærekraft i havet i sine strategier
Integrere materielle havrelaterte risikoelementer i deres risikostyring
Vise åpenhet om prioriteringer og rapportere parametre og mål
Opptre ansvarsfullt og transparent i havrelatert forvaltning
Forsøplet strand i Aten. Foto: Thanassis Stavrakis/AP Photo
Overfor E24 sier direktør i Oljefondet, Yngve Slyngstad at punktene er forventninger til styrene om at de må tenke gjennom følgene av sin aktivitet med tanke på omgivelsene.
– Vi kommer ikke til å si konkret hva de skal gjøre, men det vi ber om er at de rapporterer mer om hva de gjør, sier han til nettavisen.
Les hele dokumentet her (ekstern lenke).
Har utelukket selskaper før
At Oljefondet går ut med forventninger til selskapene i deres portefølje er ikke nytt. Tidligere har de utelukket selskaper på bakgrunn av mistanke om grov korrupsjon, barnearbeid, grove overtramp på menneskerettighetene og andre etiske normer. Oljefondet har tidligere utelukket flere selskaper fra sin portefølje, på bakgrunn av brudd eller mistanke om brudd på deres retningslinjer.
At de nå tar grep for å stoppe forsøplingen i havet, hører sammen med et ledd i en langsiktig finansiell strategi for å sikre verdien i Oljefondets portefølje. Slyngstad sier til E24 at han tror mange selskaper ikke har tatt inn over seg at investorer ber dem tenke over forholdene som påvirker investorene langsiktig.
Tidligere har han sagt til samme avis at selskaper må gjøre mer enn bare å tjene penger.
Hvordan skal vi leve av havet i fremtiden? Erna Solberg og Ole-Eirik Lerøy er blant gjestene på Sysla Live 18. september for å svare på det.
Alvorlige konsekvenser
Oljefondet har aksjeposter i 946 selskaper som er mer enn 20 prosent eksponert mot havet. Det tilsvarer en samlet verdi av 475 milliarder kroner, drøye åtte prosent av den totale aksjebeholdningen i oljefondet.
Fakta
Forlenge
Lukke
Oljefondets havinvesteringer:
Statens pensjonsfond utlands investeringer i selskaper som har mer enn 20 prosent eksponering mot havet.
Tall i milliarder kroner.
Forvaltning av havressurser:
Matprodusenter: 124
Foredling av sjømat: 59,1
Havfiske: 1,5
Forurensning til havs:
Shipping: 33,7
Marin turisme: 9,3
Offshore olje og gass: 48,0
Forurensning fra land:
Mat og drikkevarer: 62,1
Plastemballasje, produksjon og salg: 210,3
Avfall og avfallsvann: 32,8
Ny bruk av havet:
Fornybar energi: 12,4
Oppdrettsbransjen: 0,4
Totalt: 475,1 milliarder kroner. (Sammenlagt er tallet høyere, fordi noen selskaper er aktive i flere bransjer).
Kilde: Statens pensjonsfond utland (tall per 15. mai 2018)
Dersom selskapene ikke har gode planer for å hindre plastforsøpling og utslipp til havet, kan det få alvorlige følger både for havmiljøet og for dem selv, sier Slyngstad til E24.
– Dette kan være noe selskapene kommer til å føle direkte i form av beskatning eller reguleringer, eller tap av anseelse og oppfatningen av om de har en ansvarlig forretningsvirksomhet som gjør at de får lisens til å operere på lang sikt.
Solstad Farstad, DOF, Siem Offshore, Eidesvik Offshore og Havila Shipping er de fem største norske offshorerederiene notert på Oslo Børs.
Sysla har gjennomgått alle rederienes rapporter for andre kvartal 2018. Fire av selskapene går i minus, og det ene rederiet som har positivt resultat har sikret seg en justert avtale med obligasjonseierne i perioden.
Gigant i gigantminus
Det største av dem alle, Solstad Farstad, gikk med 779 millioner kroner i minus i andre kvartal. Dette har å gjøre med store finansielle tap, blant annet fra en svekkelse av kronen som har ført til et urealisert tap i forbindelse med gjelden på 320 millioner kroner.
Far Solitaire. Foto: SolstadFarstad
Driftsinntektene økte riktignok betraktelig sammenlignet med samme periode i fjor, med 1 359 millioner kroner i omsetning, opp fra 711 millioner i andre kvartal 2017.
I årsrapporten skriver rederiet at 47 av deres 141 skip er i opplag.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["ftfgI"]={},window.datawrapper["ftfgI"].embedDeltas={"100":334.011364,"200":285.011364,"300":285.011364,"400":261.011364,"500":261.011364,"700":261.011364,"800":261.011364,"900":261.011364,"1000":261.011364},window.datawrapper["ftfgI"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-ftfgI"),window.datawrapper["ftfgI"].iframe.style.height=window.datawrapper["ftfgI"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["ftfgI"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("ftfgI"==b)window.datawrapper["ftfgI"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Brasiliansk valutasmell for Dof
DOF går også kraftig i underskudd, med røde 549 millioner kroner i resultat før skatt. Dette er en saftig nedgang mot samme periode i fjor, der resultat før skatt var på negative 186 millioner kroner.
Foto: Gerhard Flaaten
336 av de negative millionene skyldes urealisert tap på valutasvingninger. I presentasjonen av rapporten forklarte finansdirektør Hilde Drønen dette med et feilvalg angående bruken av den brasilianske valutaen real (BRL).
– Noe som har sterkt påvirket vårt kvartalsresultat er det urealiserte valutatapet som følge av en svak brasiliansk real mot amerikanske dollar, sa finansdirektør Hilde Drønen i Dof under hennes presentasjon av kvartalstallene.
5 av Dofs 67 skip er i opplag.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["yOnd5"]={},window.datawrapper["yOnd5"].embedDeltas={"100":324.011364,"200":299.011364,"300":275.011364,"400":275.011364,"500":275.011364,"700":275.011364,"800":275.011364,"900":275.011364,"1000":275.011364},window.datawrapper["yOnd5"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-yOnd5"),window.datawrapper["yOnd5"].iframe.style.height=window.datawrapper["yOnd5"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["yOnd5"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("yOnd5"==b)window.datawrapper["yOnd5"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Siem Offshore rammet av få borekampanjer
Siem Offshore er det eneste av de fem største børsnoterte rederiene som går i pluss i andre kvartal. De ender med et resultat på positive 0,2 millioner dollar, hovedsakelig grunnet en justert avtale med obligasjonseierne til de to underselskapene SIOFF01 og SIOFF02. Dette bringer inn en inntekt på 23,6 millioner dollar.
Siem Stingray. Foto: Siem Offshore
Driftsresultatet for andre kvartal i år ender på negative 6,5 millioner dollar, mot 54,3 millioner dollar i minus i samme periode i fjor. Rederiet hadde ved utgangen av andre kvartal 41 skip i flåten, mot 44 på samme tid i fjor.
Av de 41 er 4 i opplag.
Rederiet skriver i sin kvartalsrapport at forventningene til spotmarkedet i Nordsjøen ikke var møtt grunnet manglende borekampanjer og riggforflytninger. Videre spår de at ankerfartøy og forsyningsfartøy vil fortsette å lide av at det er for mange skip til å kunne betjene markedet.
– Vi tror at markedsratene vil fortsette å være flyktige og generelt på lave nivåer i andre halvdel av 2018. Eiere vil behøve å skrape eldre, mindre effektive fartøy, og legge flere fartøy i opplag for å balansere tilbudet og etterspørselen for offshore forsyningsskip, heter det i rapporten.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["EwBnd"]={},window.datawrapper["EwBnd"].embedDeltas={"100":334.011364,"200":285.011364,"300":261.011364,"400":261.011364,"500":261.011364,"700":261.011364,"800":261.011364,"900":261.011364,"1000":261.011364},window.datawrapper["EwBnd"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-EwBnd"),window.datawrapper["EwBnd"].iframe.style.height=window.datawrapper["EwBnd"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["EwBnd"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("EwBnd"==b)window.datawrapper["EwBnd"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Eidesvik forventer videre forverring
Eidesvik Offshore går også kraftig i underskudd, og har fått halvert inntektene sine mot samme periode i fjor. Rederiet gikk med 105,6 millioner i minus i andre kvartal i år, mot 203,9 millioner i pluss i samme kvartal året før. Det sterkt positive resultatet fra i fjor begrunnes med en termineringsinntjening på 72 millioner kroner, reduksjon i nedskrivninger på fartøy med 22,8 millioner og etableringen av et samforetak (joint venture) som inkluderte kontraktsinntjening for skipene Oceanic Vega og Oceanic Sirius.
Viking Princess. Foto: Eidesvik
Rederiet, som har åtte av 22 skip i opplag, forventer enda tøffere marked til høsten og vinteren, både for forsyningsskip (PSV) og subseaskip.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["Xqq83"]={},window.datawrapper["Xqq83"].embedDeltas={"100":324.011364,"200":299.011364,"300":275.011364,"400":275.011364,"500":275.011364,"700":275.011364,"800":275.011364,"900":275.011364,"1000":275.011364},window.datawrapper["Xqq83"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-Xqq83"),window.datawrapper["Xqq83"].iframe.style.height=window.datawrapper["Xqq83"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["Xqq83"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("Xqq83"==b)window.datawrapper["Xqq83"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Havila øker inntjening og ser lyst på 2019
Havila forventer også svakt marked i 2019, men skriver i sin rapport at de tror markedet bedres i 2019. De gikk med 133 millioner kroner i minus i andre kvartal i år, mot 105 millioner i minus i andre kvartal 2017. Tapet på drift er redusert fra 73 millioner kroner i andre kvartal 2017 til 48 millioner kroner i samme kvartal i år.
Havila Foresight. Foto: Anton Sævik
Omsetningen har også steget.
Selskapet hadde fortsatt fire fartøy i opplag ved utgangen av andre kvartal. Tre forsyningsfartøy (PSV) er solgt hittil i år, der alle er definert utenfor kjernevirksomheten til rederiet.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["NEP9M"]={},window.datawrapper["NEP9M"].embedDeltas={"100":310.011364,"200":285.011364,"300":261.011364,"400":261.011364,"500":261.011364,"700":261.011364,"800":261.011364,"900":261.011364,"1000":261.011364},window.datawrapper["NEP9M"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-NEP9M"),window.datawrapper["NEP9M"].iframe.style.height=window.datawrapper["NEP9M"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["NEP9M"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("NEP9M"==b)window.datawrapper["NEP9M"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Fakta
Om LOS Energy:
Leverandør av kraft til det norske bedriftsmarkedet
Kundeportefølje på over 20 TWh, som tilsvarer årsforbruket til om lag 1,3 millioner husholdninger.
Heleid datterselskap av Agder Energi AS med kontorer i Oslo, Kristiansand, Södertälje, Gøteborg og Arendal.
Systemprisen for august ble i snitt 51,73 euro/MWt. Dette er den høyeste prisen for august siden 2008.
Prisen for juli og august er de høyeste vi har hatt, uavhengig av årstid, siden vinteren 2011.
Les også: Aldri før har strømmen vært så dyr på sommeren
Høyere priser i Europa
Helt siden tidlig vår har det vært historisk tørt og varmt. Været er en av faktorene som påvirker strømprisen, og det gjelder ikke bare her i Norden. Også i Europa har været gitt problemer med manglende vindkraft og økt etterspørsel etter strøm til kjøling.
Tørken og varmen har senket vannivåene i de europeiske elvene som brukes til å frakte kull inn til kullkraftverkene. Dette gjør at kullet må fraktes med langt dyrere togtransport, noe som løfter kostprisen til kullkraftprodusentene og dermed også de europeiske strømprisene. Varmt vann i de europeiske elvene har også gitt problemer for kjernekraften, som har måtte stenge ned på mangel av kjølevann.
Les også: Værrekorder i mai førte til strømprisrekord
Ser til gass
Selv om det er ferietid på kontinentet er etterspørselen etter strøm stor, og kraftprodusentene har begynt å se på gasskraft for å dekke opp for dyrere kull og manglende kjernekraft.
Samtidig som Asia støvsuger det globale markedet for flytende gass, har økt etterspørsel i Europa ført til at også gassprisen stiger. Kullprisen stiger også på bakgrunn av global vekst i etterspørselen. I tillegg, og dette er muligens den faktoren som trekker mest i strømprisene, har det på ett år blitt fire ganger så dyrt å slippe ut CO2 gjennom det europeiske utslippsmarkedet.
Det er vanskelig å få øye på faktorer som stimulerer til lavere strømpriser i Europa.
Les også: Uro i Midtøsten og kulde på Nordpolen skyter strømprisene til værs
Tørken jevner ut prisene
Med en svekket ressurssituasjon i Norden etter den tørre sommeren, blir vi mer avhengig av import fra Europa, og dermed blir prisene mellom Norden og Europa likere.
Gjennomsnittsprisen i Norden er noe høyere enn i Tyskland så langt i år, men fremtidsprisene har enda ikke steget opp til de tyske nivåene– det vil værutviklingen gjennom vinteren kunne påvirke i stor grad.
Priskommentaren er skrevet av Andreas Myhre, direktør for kraftforvaltning i kraftselskapet LOS Energy.
Det melder selskapet i en pressemelding mandag.
Kontrakten går over fem år med opsjon om forlengelse. Kontraktsverdien er ukjent, men administrerende Mikal Løvik i Endúr Fabricom sier til Sysla at det er en betydelig kontrakt for dem.
– Vi ser for oss å sysselsette 30 mann på fast basis og videre oppbemanning innimellom på stansarbeid. Det sier vel litt om størrelsesordenen på kontrakten, sier Løvik.
Ledelsespersonell er allerede ansatt, og arbeidere skal ansettes lokalt i Tønsberg utover høsten. Endúr Fabricom tar fatt på kontrakten allerede neste uke, men vil ikke være fulltallige 30 før mot slutten av året.
– Veldig fin kontrakt
Løvik er veldig glad for å ha sikret seg kontrakten.
– Det er en veldig fin kontrakt for oss. Vi har tradisjonelt vært gode på V&M på landanlegg, og det er viktig for oss å være tilbake i det segmentet, sier han.
Esso Norge AS sitt raffineri på Slagentangen ved Tønsberg ble åpnet 8. juni 1961, og er Vestfolds største eksportbedrift og arbeidsplass. 400 personer jobber på anlegget, som årlig produserer omtrent seks millioner råolje.
Slår seg sammen med Bergen Group
I august kom nyheten om at Endúr Fabricom og Bergen Group har inngått fusjonsavtale. De vil skape et nytt stort industrikonsern på Vestlandet, het det i pressemeldingen. Tilsammen får de to selskapene 400 ansatte og en ordrebok på over en milliard kroner. Kontrakten med Esso er allerede inkludert i den nevnte ordreboken for storselskapet. 200 er i dag ansatt i Endúr Fabricom.
Fusjonen planlegges sluttført innen utgangen av 4. kvartal i år.
Sysla skrev i juli om de 1800 som mistet jobben i Endúr Fabricom etter oljekrisen. De har nå begynt å ansette igjen.
Bergen Group har også begynt å ansette etter en tung tid.
For å knekke britisk fagbevegelse angrep Margaret Thatcher de sterkeste først. Hun stengte ned kullgruver og fylte dem med vann. Store deler av kampkraften i den britiske arbeiderbevegelsen ble utradert. Flere partier på venstresiden tar nå til orde for å bygge ned norsk olje- og gassindustri. Alternativene blir sjelden mer konkrete enn luftslott og tåketale om «grønn omstilling». De realpolitiske resultatene er mer alvorlige.
Verden trenger olje og gass. En nedlegging av norsk petroleumsindustri fører ikke bare til en kollaps i nasjonens økonomi. Den kaster hundretusenvis av folk ut i arbeidsledighet. Symbolpolitikken fører til at andre land pøser olje og gass inn i markedet. Det norsk olje- og gassindustri har gjort for vårt folk og samfunn er enestående i verdenssammenheng. Det er et poeng i seg selv at varer verden trenger produseres i Norge, og ikke i land der CO2 er et fremmedord og fagorganisering er forbudt.
Nedlagte verft kan ikke lage vindmøller
Hvilken olje og gass vil miljøbevegelsen erstatte den norske med? Oligarkenes posisjon i Russland vil ikke svekkes av at Norge stenger ned produksjonen. Den vil styrkes. Skiferolje og skifergass fra USA river opp hele landområder og etterlater de som skrekkscenarioer fra Ringenes Herre. De samme sjeikene som pisker egen befolkning vil gni seg i hendene på grunn av håndslaget fra norsk miljøbevegelse.
Klimamiksen i verden endres, men ny teknologi står alltid på skuldrene av gammel. Verdens mest klimavennlige aluminiumsproduksjon står på skuldrene av gamle utslipp. Vi har forbedra den. Nedlagte verft kan ikke lage vindmøller. Plugga gassbrønner kan ikke produsere hydrogen. Kunnskap og erfaring forsvinner i arbeidsledighet.
Vi er stolte over demokratisk olje
I Norge har vi klart noe ingen andre har klart. I Norge er vi stolte over at vi produserer demokratisk olje. En oljeindustri som tjener hele folket og sørger for å smøre velferdsstaten vi lever i. Oljeselskapene betaler nærmere 80 prosent skatt. Oljearbeider er en yrkestittel folk bærer med stolthet i Norge.
Fagbevegelsen vil endres dramatisk, slik den britiske gjorde etter kullgruvenes fall. Blant oljearbeiderne på norsk sokkel er organisasjonsgraden nær 100 prosent. Det samme gjelder på de mange verftene langs hele norgeskysten. Venstresidepartiene skylder denne delen av norsk arbeidsliv i alle fall en forklaring. Mener de at det strategisk riktig og lurt å kreve at den kanskje best organiserte industrien i Norge skal legges ned? Styrker det partiets prosjekt, å legge ned fagbevegelsen der den er sterkest?
De store fagforeningene er ofte drivkreftene i lønnsoppgjørene og har organisatorisk evne til å drive arbeidskamp når det kreves. Hvordan fagbevegelsen og det politiske klimaet blir i kjølvannet av massiv industrinedlegging, har vi erfaringer med fra Storbritannia og USA. Det er ikke et vakkert syn.
At arbeidsfolk kan forhandle lønninger i et fellesskap er en av de store styrkene vi har i landet vårt, og mye har sitt utspring fra industrien. Resultatet av å stenge olje- og gassindustrien vil for fagbevegelsen kunne sammenlignes med det Thatcher gjorde i gruveindustrien. Forskjellen er at Thatcher var klar på hva hun gjorde.
Dette innlegget ble først publisert i Klassekampen, 14. august.
Tommel opp, melder direktoratet i en pressemelding.
Verdens største spar-plattform har tatt plass i Norskehavet, og er klar for å produsere fra 1 300 meters dyp. Det er det dypeste man har installert utstyr på på norsk sokkel.
Feltet ligger i den nordlige delen av Norskehavet, 12 mil nordvest for Norne.
Oljefunnet er i Dussafu-lisensen, nærmere bestemt på Ruche North East Marine-1 (DRNEM-1). Det opplyser operatør BW Offshore i en børsmelding.
Brønnen nådde en vertikal dybde på 3 400 meter, heter det i børsmeldingen. Der indikerer prøver at det i Gamba-formasjonen er funnet et 15 meter høyt reservoar med olje av god kvalitet. På Dentale-formasjonen er det funnet et 25 meter høyt oljereservoar.
BW Offshore er nå i gang med å bore en avgrensningsbrønn for å fastslå hvor stor oppdagelsen er.
Ifølge Panoro, som er partner med 8,33 prosents eierskap, er dette det niende oljefunnet i Dussafu-lisensen.
FPSOen BW Adolo har ankommet Gabon, og er nå tilkoblet fortøyningssystemet.
Første olje er ventet i september eller oktober i år.
Gikk i null
Samtidig slipper også BW Offshore sine kvartalstall.
Selskapets resultat før skatt ender i null i andre kvartal, mot 14,8 millioner dollar i pluss i samme periode i fjor. Dette til tross for at omsetningen økte med 37 millioner til 200,2 millioner dollar.
Driftskostnadene har styrket seg betraktelig, men nedskrivninger gjør mye av tapet. Noen skips levetid har blitt justert, noe som har resultert i at verdien på skipene er skrevet ytterligere ned.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["zmUK9"]={},window.datawrapper["zmUK9"].embedDeltas={"100":382.011364,"200":333.011364,"300":309.011364,"400":309.011364,"500":309.011364,"700":309.011364,"800":309.011364,"900":309.011364,"1000":309.011364},window.datawrapper["zmUK9"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-zmUK9"),window.datawrapper["zmUK9"].iframe.style.height=window.datawrapper["zmUK9"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["zmUK9"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("zmUK9"==b)window.datawrapper["zmUK9"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Kvartalsrapporten til Havila Shipping for andre kvartal i år viser at rederiet har en svak oppgang i omsetning mot samme periode i for.
Resultatet er derimot forverret, der de i kvartalet har 133 millioner kroner i minus, mot 105 millioner kroner i minus i samme periode i fjor.
Resultat for årets første halvår ender på 213 millioner kroner i minus.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["NEP9M"]={},window.datawrapper["NEP9M"].embedDeltas={"100":310.011364,"200":285.011364,"300":261.011364,"400":261.011364,"500":261.011364,"700":261.011364,"800":261.011364,"900":261.011364,"1000":261.011364},window.datawrapper["NEP9M"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-NEP9M"),window.datawrapper["NEP9M"].iframe.style.height=window.datawrapper["NEP9M"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["NEP9M"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("NEP9M"==b)window.datawrapper["NEP9M"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Derimot er driftsresultatet før avskrivning bedre enn det var i samme periode i fjor, der det har økt fra 10,6 millioner kroner til 43,9 millioner kroner.
I kvartalsrapporten skriver Havila at de forventet svakt marked i både 2017 og 2018, men at det fra 2019 vil bedres.
Selskapet hadde fortsatt fire fartøy i opplag ved utgangen av andre kvartal. Tre forsyningsfartøy (PSV) er solgt hittil i år, der alle er definert utenfor kjernevirksomheten til rederiet.
