Stolt Nielsen har også skrevet ned verdier for 15,3 millioner dollar, mot ingenting i fjor.
I pressemeldingen skriver de at det siste kvartalet ble preget av orkanen Harvey, som stengte skipskanalen ved Houston.
Nå ser de fremover, og er positive til Donald Trumps skattekutt. Selskapsskatten i USA ble redusert fra 35 prosent til 21 prosent fra årsskiftet, noe som Stolt-Nielsen håper vil gi en resultatøkning på 25 millioner dollar i første kvartal i år.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["rXTmx"]={},window.datawrapper["rXTmx"].embedDeltas={"100":297,"200":247,"300":222,"400":222,"500":222,"700":222,"800":222,"900":222,"1000":222},window.datawrapper["rXTmx"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-rXTmx"),window.datawrapper["rXTmx"].iframe.style.height=window.datawrapper["rXTmx"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["rXTmx"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("rXTmx"==b)window.datawrapper["rXTmx"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Her kan du følge arrangementet, ledet av Anne Jortveit og Anders Bjartnes fra Norsk klimastiftelse.
I et kraftmarked i endring kommer strengere klimapolitikk, kunstig intelligens og digitalisering som både utfordringer og muligheter. Hvordan skal dette gå, spør klimastiftelsen.
Følgende gjester kommer:
Jørgen Kildahl fra NCE Smart Energy Markets.
Bernt Viggo Matheussen, forsker og prosjektleder ved Universitetet i Agder
Knut Hundhammer, konserndirektør i Statnett
Espen Barth Eide, stortingsrepresentant og nestleder i Energi- og miljøkomiteen (Ap)
Toril Nag, konserndirektør tele i Lyse
Inger E. A. Lundetræ, divisjonssjef for forretningsutvikling og innovasjon i BKK Porduksjon.
Som Sysla skrev 24. januar var hele det stavangerbaserte gasstankrederiet Solvang nå på en hånd. Steensland-familiens oppkjøpskonsortium Unity Invest, anført av Solvang-styreleder Michael Steensland-Brun, skaffet seg kontroll over 100 prosent av aksjene.
Planen var å ta selskapet av børs. Nå har søknaden til Oslo børs gått igjennom.
Børsen har vedtatt å stryke Solvang ASA fra i morgen, 1. februar.
Fakta
Forlenge
Lukke
SOLVANG ASA
Administrerende direktør er Edvin Endresen
Eid av en rekke aksjonærer, men går igjennom et oppkjøp fra Unity Invest.
Styreleder er Michael Steensland-Brun, som også er styreleder av oppkjøpkonsortiet Unity Invest.
Stavanger-rederi med kontorer i Oslo, Latvia og på Filippinene.
Har aktivitet innen to hovedsegmenter; skipsdisponering og skipseierskap gjennom deltakelse i partrederier.
Har rundt 700 ansatte og omsetter for rundt to milliarder i året.
Aksjen har ikke kunnet omsettes siden 24. januar. Ved å gå av børs skulle Solvang modernisere seg.
– Strukturen som Solvang og de underliggende partsrederiene har, er en struktur som nesten ikke finnes lenger. Den er litt tungdreven, og vi må følge med i timen for å tiltrekke oss nye investorer, sa styreleder Michael Steensland-Brun i Unity Invest til Sysla.
På sikt skal Solvang kjøpe tilbake skipene i flåten deres, ettersom de er eid av selskaper med sterk tilknytning, eksempelvis datterselskapet AS Clipper.
Ifølge Stavanger Aftenblad vil selskapet levere et justert driftsresultat for fjerde kvartal som er dobbelt så høyt som året før.
Analytikere spår at hele 2017 vil bli det beste resultatet for selskapet siden 2014, da det justerte driftsresultatet var på 136,1 milliarder kroner.
Det er derimot langt opp til rekordåret 2012, der justert driftsresultat lå på 193,2 milliarder kroner.
Estimatene er hentet inn fra 32 analytikere som dekker selskapet.
Årsakene til oppgangen er Statoils konstadskutt og de økte oljeprisene.
Mellom 2014 og 2017 var Statoils plan å barbere selskapet for 20 prosent av de ansatte. Altså skulle hver femte Statoil-ansatte bort før 2017.
Fra 2015 til 2017 ble kostnadsnivået kuttet fra skyhøyt til det laveste på 10 år, skrev Aftenbladet i fjor.
Kuttene førte til at nullpunktsprisen (break-even price), altså hva oljeprisen må være for at et prosjekt skal gå i null, havnet nede på 20-30-tallet. For Johan Sverdrup er nullpunktsprisen på 25 dollar fatet for fullfeltsutbygging. Oljeprisen ligger i skrivende stund på 68,10 dollar fatet.
Les også: Slik kuttet Statoil break even-prisen med to tredjedeler
De gode resultatene til tross – kritikere har ment at Statoil drar kostnadskuttene for langt. Fride Solbakken i bransjeorganisasjonen Maritimt Forum sa i 2016 at underleverandører måtte gå til permitteringer og oppsigelser på grunn av det lave kostnadsnivået.
Hovedverneombud på Gullfaks A, Hans Fjære Øvrum, skrev i en kronikk i Sysla i fjor at kostnadene kunne sette sikkerheten på spill.
Få også med deg:
En norskeid oljetanker kolliderte utenfor Pyontaek i Sør-Korea i dag. Avance Gas-eide VLGC «Passat» traff skipet «New Confidence», men ingen personskade eller utslipp er rapportert.
Selskapet Halfwave brøt ut fra Det norske veritas i 2012. Siden har de gått i minus hvert år, men eierne holder oppe troen. De mener at tålmodighet er en dyd.
Aker BP har fått boreløyve i Norskehavet. Deepsea Stavanger skal bore brønnen.
Forvalter Martin Mølsæter i First Fondene ser at aktivitetsnivået i riggmarkedet har snudd. Aksjene kommer til å følge etter, mener han. (Hegnar.no)
Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at gjennomsnittlig eksportpris på fersk eller kjølt oppdrettslaks steg med 2,7 prosent til 56,96 kroner pr kilo fra uke 3 til uke 4. (Hegnar.no)
Nordic Aquafarms, som har Rasmussengruppen i Kristiansand som storeier, vil bruke fire milliarder kroner på et landbasert oppdrettsanlegg for laks i USA. (E24)
Exxon jubler over Trumps skattereform. Nå lover oljegiganten å tredoble produksjonen av skiferolje i Texas og New Mexico til 600.000 fat per dag. (E24)
Ifølge analysesjef John Olaisen i ABG Sundal Collier bør man sky oljeaksjer, men kjøpe nesten alt av oljeservice. (Finansavisen)
Fremveksten av fornybar kraft i Europa setter Norge i en unik posisjon, mener Hydro-topp Arvid Moss. Han ser store muligheter i energilagring. (Finansavisen)
Rolls-Royce Marine i Norge har inngått en kontrakt for levering av et energisystem med batteripakker til seks plattformforsyningsfartøyer bygget ved det kinesiske verftet Cosco Guangdong, opplyses det i en melding. (Finansavisen)
Axel C. Eitzen er tilbake i shipping for fullt igjen. Sammen med Erik Bartnes og Nicolai Heidenreich overtar han kjemikalietankrederiet Herning Shipping. (Finansavisen)
Sykdomsfunnet er påvist av Mattilsynet, skriver de i en pressemelding.
De tok prøver av laks ved oppdrettsanlegget 26. januar, etter mistanke om sykdommen.
Nå har lokaliteten, som drives av Lerøy Vest, blitt pålagt restriksjoner. En av restriksjonene er forbud mot flytting av fisk.
Lerøy Vest har allerede startet å tømme anlegget, skriver Mattilsynet i pressemeldingen.
Sykdommen er dødelig for laks, men er ikke farlig for mennesker.
Videre skal det opprettes et kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe sykdommen. Dette vil påvirke trafikk i havområdet, ifølge Mattilsynet.
Det ble klart under Enova-konferansen i Trondheim i dag.
VEAS (Vestfjorden Avløpsselskap) håndterer avløpsvannet fra Oslo, Bærum og Asker, samt deler av Røyken, Nesodden og Nittedal. De får nå støtte for å oppgradere sitt anlegg til å produsere biogass som kan brukes som drivstoff.
I dag dannes rågass fra avløpsvannet til energi for strøm og varme på anlegget.
VEAS-prosjektet får 37,5 millioner kroner.
Skal hjelpe Tine over på biogass
Greve Biogass får 114 millioner til å starte en tredje produksjonslinje på Tønsberg-fabrikken med det klengende navnet “Den Magiske Fabrikken”.
Dette vil doble produksjonskapasiteten ved fabrikken, heter det i en pressemelding fra Enova. Totalt vil fabrikken kunne produsere over 20 millioner NM3 med oppgradert biogass (CBG) og flytende biogass (LBG). Dermed kan den erstatte 20 millioner liter diesel i året.
Les også: De mener biogass er magisk
Biogassen er tenkt til drivstoff for Tines og Litras tunge kjøretøy.
Greve vil bruke organisk avfall fra landbruk som blandes med fast og flytende husdyrgjødsel.
Klassekampen-journalist og siddis Mímir Kristjánsson raljerte over bruken av begrepet «den nye oljen» i Dagsnytt Atten mot slutten av 2016. Nasjonalmuseets nye styreleder hadde sagt at «kunsten er den nye oljen», noe som fikk Kristjánsson til å tenne på alle pluggene.
«Kunstnerne klarer knapt nok til å forsørge seg selv», sa han, og påpekte at både laks, IT-bransjen, blåbær, klarnet smør, asylmottak, kunnskap, reklame og øl var nevnt som arvtakere som Norges største eksportvare.
I dag lanserte SSB tall for utenrikshandel i 2017. Dette viser at olje og gass er desidert den største eksportvaren fra Norge.
Den som kanskje er nærmest er laksen, en vare som har sett en formidabel økning i omsetning ut av landet. Spørsmålet blir derimot: Kommer den noen sinne til å ta igjen oljen?
Ja, mener laksefolket.
Nei, mener oljefolket.
– Ingen næringer har samme lønnsomhet
– Selv statsministeren har avvist jakten på den nye oljen. Av de næringene vi ser i dag er det ingen som vil ha den lønnsomheten som olje og gass har hatt, og samtidig levere den store andelen til fellesskapet gjennom skatter og avgifter, sier Tommy Hansen, direktør for kommunikasjon og næringspolitikk i Norsk olje og gass.
Hansen påpeker at den nest største eksportnæringen i Norge ikke er sjømat, men leveranser til petroleumsindustrien.
Han er redd for at statens inntekter vil synke dersom man ikke holder oppe produksjonen i dagens tempo. Med andre ord vil han ha konsekvensutredning i Lofoten, Vesterålen og Senja.
Podcast link
– Vi har en tradisjon i norsk petroleumspolitikk at den skal basere seg på kunnskap og kompetanse, og ikke på følelser, sier han.
– Kommer linjene for petroleumseksport og sjømateksport noen gang å møtes?
– Ja, det kan hende at de gjør, men jeg tror det kommer til å ta uhyggelig lang tid. Det er ikke sikkert at vi kommer til å produsere olje og gass om 150 år, og det er ikke sikkert at vi spiser røkt laks heller, sier Tommy Hansen.
Kan kompensere oljenedgang
Spesialrådgiver Karl Almås i Sintef Ocean tror derimot ikke det er «uhyggelig» lenge til.
Han har tidligere snakket om 2035, men kan moderere seg til 2050.
– Alt dette er antakelser som baserer seg på at man har samme vekst fremover som man har sett de siste årene. Fasit ved nyttår viser at verdien av lakseeksporten utvikler seg slik vi har forventet med vår perspektivanalyse fra 2012, sier han.
– Har vi fire prosent vekst i lakseproduksjon fremover, kommer du til et tall, men tar du tre prosent eller fem prosent er det store variasjoner. Men utviklingen fremover tilsier at den nedgangen vi forventer i oljeinntektene mot 2050, kan kompenseres innenfor biomarine næringer, sier Almås.
Klikk her for å se fire grafer som oppsummerer lakseåret 2017.
Få også med deg:
Oljeanalytiker i DNB Markets Torbjørn Kjus forventer prisfall på opp til 10 dollar fatet – raskt. – Vi så særlig ett viktig negativt datapunkt: stor lagerbygging av raffinerte produkter, sier han om det kinesiske markedet. (DN)
Oljeselskapet Aker BP har flere store prosjekter på gang og planlegger nyansettelser. – Vi ansatte 80 nye medarbeidere i fjor, og planlegger å vokse med minst like mange i år også, sier pressekontakt Ole Johan Faret (petro.no).
Sjansen for krisegrep i seismikkselskapet Petroleum Geo-Services er betydelig redusert, mener ABG Sundal Collier. De jekker nå sitt kursmål på aksjen kraftig opp – fra én til 25 kroner. (E24)
Kina vil lage en ny silkevei i Arktis. Norske byer kjemper om å bli et knutepunkt for all godstrafikken som forventes langs den nordlige sjørute. (E24)
Toppsjef i Marine Harvest, Alf-Helge Aarskog, har godtgjørelser fra selskapet på nesten 19 millioner kroner. Han utklasser andre toppledere på lønn. (iLaks)
Etter mer enn to år uten resultat dropper Statoil videre forhandlinger om utbygging av et gassfelt utenfor kysten av Mosambik.
GMC Maritime har til nå hatt over 6,6 millioner kroner i utgifter og tapte inntekter på lasteskipet «Harrier», som havarerte ved Feistein fyr for snart et år siden. Nå vurderer Stavanger-selskapet rettssak mot staten.
Songa Offshore og Statoil skal redusere utslippene fra fire rigger. I år setter NOx-fondet inn støtet mot riggselskapene. Mer miljøvennlige rigger får over 100 millioner i støtte.
Norske oljetopper ser lyst på 2018. En oljepris på rundt 70 dollar fatet fører til stadig økt optimisme. 65 prosent av oljetoppene tror på økt omsetning, ifølge en ny undersøkelse.
Klynga for grøn skipsteknologi som har hovudkontor på Stord, skal utvikle ein elektrisk hurtigbåt som skal setjast i drift i Stavanger innan 2022. EU gir 110 millioner til å bygge el-hurtigbåten.
– GMC kom inn i denne saken som uskyldig tredjepart og har i praksis blitt sittende med ansvaret, etter at Miljødirektoratet nektet skipet å forlate Norge. Vi mener staten har et ansvar de har løpt fra, sier direktør Olav Anders Stople i GMC Maritime til Aftenbladet.
Derfor vil de nå be Sivilombudsmannen se på saken. Et søksmål mot staten kan bli neste skritt.
Over 6,6 millioner utestående
– Når forvaltningen fatter et vedtak som binder andre, må det finnes en erstatningsordning som gjør at en uskyldig tredjepart ikke blir skadelidende, mener Stople.
Han opplyser at GMC Maritime ved årsskiftet hadde passert over 6,6 millioner kroner i krav knyttet til skipet. Dette er blant annet direkte utgifter GMC har lagt ut for opplagsplass i Farsund, pluss utestående krav; i hovedsak kaileie for de fem månedene «Harrier» la beslag på kaiplass i Gismarvik i Tysvær.
Bakgrunn: «Tide Carrier, er alt under kontroll?»
Motorhavari ved Feistein fyr
Bakgrunnen for saken er denne:
22. februar i fjor fikk det 263 meter lange lasteskipet, som den gang bar navnet «Tide Carrier», motorhavari og måtte berges like ved Feistein fyr på Jæren. Dagen etter ble lasteskipet slept til kai i Gismarvik i Tysvær, etter anmodning fra norske myndigheter. Kaien forvaltes og drives av Stavanger-selskapet GMC Maritime.
I slike tilfeller har en havn plikt til å ta imot en havarist, når myndighetene ber om det. GMC sa ja til å la skipet, som etter hvert skiftet navn til «Harrier», ligge ved kai i tre-fire uker, mens skipet ble reparert og den videre skjebnen avklart.
Foto: Fredrik Refvem
Skipet tatt i arrest
3. april kom så Miljødirektoratets vedtak om å ikke la «Harrier» forlate Norge. Årsaken var sterk mistanke om at skipet skulle sendes til skraping – såkalt beaching – på ei strand i Pakistan. Beaching er ulovlig etter norske og internasjonale lover og regler. For aller første gang tok norske myndigheter et skip i arrest på dette grunnlaget.
Men myndighetene påtar seg ikke dermed noe økonomisk ansvar.
GMCs advokat Liv Shelby i Projure sier til Aftenbladet at GMC ikke ble orientert om arresten, og dermed ikke kunne sende inn klage. Da de først klagde, hadde klagefristen gått ut.
Det er foreløpig uvisst hvordan skipets eier, det karibiskregistrerte rederiet Julia Shipping, vil forholde seg til økonomiske krav i saken.
Fakta
Forlenge
Lukke
Lasteskipet Harrier
Navnebytter: I ti år lå tidligere «Eide Carrier» i opplag hos Eide Marine i Kvinnherad. Skipet ble solgt til Julia Shipping, et postboksselskap i Karibia, og skiftet navn til «Tide Carrier». Norske myndigheter mener at den egentlige eieren er Wirana, et selskap som har spesialisert seg på å kjøpe gamle skip for å hogge dem opp på strender i Sør-Asia.
Havariet: Onsdag 22. februar fikk skipet motorhavari ved Feistein fyr utenfor Sele og en bergingsaksjon ble satt i gang. Dagen etter ble skipet slept til Gismarvik på Haugalandet. Skipet heter i dag «Harrier» og ankom fredag opplagsplass ved Farsund.
– Vi har fulgt loven
Seniorrådgiver og jurist Tonje Johnsen i Miljødirektoratet mener på sin side at Miljødirektoratet har opptrådt korrekt.
– Vi mener at vi har fulgt forvaltningslovens regler overfor GMC. De har fått samme rettigheter som de partene som vedtaket direkte retter seg mot. Derfor har ikke vi sett grunn til å ta formelt stilling til på om GMC faktisk må anses som part eller ikke.
– Hva tenker du om at GMC vil sende saken til Sivilombudsmannen?
– Det er de i sin fulle rett til å gjøre, sier Johnsen til Aftenbladet.
Vil du abonnere på våre nyhetsbrev? Klikk her.
Grunnen er toppmøtet i Verdens økonomiske forum. Her møtes toppsjefer, regjeringssjefer, rikinger og journalister til en stor minglefest. Innimellom blir det tid til å snakke om økonomiske forhold som påvirker verdensøkonomien.
Dagen i dag åpnet med en oljepris på 71 dollar fatet, en verdi man ikke har sett siden 2014.
Oljeanalytiker Jarand Rystad mener at prisen kan stige opp mot 80 dollar det neste halvåret. Årsaken bak er ifølge Rystad at det har vært manko på en million oljefat, hver måned siden i fjor sommer. Da øker prisen, og modellene til Rystad sier at oljeprisen stiger med fem prosent i måneden, noe prisen har gjort og vel så det. Rystad leder det internasjonale oljeanalyseselskapet Rystad Energy.
Årsaken ligger hos OPEC (Organization of the Petroleum Exporting Countries), organisjonen for 14 land, deriblant Venezuela, golfstater og afrikanske land som eksporterer olje. I 2016 ble OPEC-landene enige om kutt på halvannen millionfat.
– Den økte prisen trigger for høye investeringer, spesielt i amerikansk skiferolje. Det er et kjempepotensial i USA for fortsatt meget rask økonomisk vekst, sier Rystad til Sysla.
Høy sikkerhet i Davos. Foto: Reuters
Han tror at oljeprisen kan falle kraftig i 2019 igjen, på grunn av rekyl i skiferoljeproduskjonen.
Og hva har dette å gjøre med Davos, spør du kanskje.
Når OPEC-landene er med i dansen og mingler, sendes det signaler for fremtiden. Signaler som vil ha stor innvirkning på økonomien.
– Jeg mener at Trump gjør oljeindustrien en bjørnetjeneste. For det første bidrar han til overforsyning gjennom å stimulere en sektor som allerede er godt stimulert. Skattekutt, åpning av nye områder og lemping på miljørestriksjoner bidrar til å videre stimulere. Er det en ting man ikke trenger, er det videre stimulering av den.
– Hvorfor det?
– Fordi den er kjempehot nå, og det blir for mye. Det vil igjen ødelegge for hele industrien.
Oljeprisen. Kilde: Statista
I mangel på disse miljørestriksjonene fra en fordums tid da presidenten ikke het Trump, har oljebransjen høyere risiko for å bli satt i dårlig lys grunnet større fare for miljøkatastrofer og lignende.
Derimot er det positivt med høy oljepris for Norge. Høyere pris betyr mer penger inn i staten. Samtidig mener Rystad at signalene fra Davos er for oppløftende.
– Det vil gi en økt risiko for overforsyning i 2019. Signalene fra Davos er dessverre for positive, sier Rystad.
Rystad påpeker også at det saudiarabiske statseide oljeselskapetAramco og Russland har snakket om å forlenge kuttene til OPEC. I november i fjor ble OPEC og Russland enige om kutt ut 2018. Russland vil støtte Aramco i et forsøk på å børsnotere selskapet, gjennom at russiske pensjonsfond vurderer å investere i selskapet, skriver Reuters.
– Jeg mener at OPEC hadde tjent på å være mer uklar i sin kommunikasjon, og ikke si at de skal forlenge kuttene. Det er en taktisk feiltakelse, sier Rystad.
– Signalene fra Davos er kortsiktig positive, men medium-term negative.
Men fra Davos til Norge, få også med deg disse nyhetene:
Riggkjempene Seadrill og North Atlantic Drilling ser på sammenslåing, skriver Stavanger Aftenblad. Klubblederen i North Atlantic sier til avisen at han nå tror at Seadrill kan komme hjem til Stavanger.
Kjell Inge Røkke-kontrollerte Aker BP har nå passert Stein Erik Hagens Orkla som Oslo Børs’ største privateide selskap. Trolig har også Røkkes formue passert Hagens. (Finansavisen)
Transocean har fått nok aksepter til å overta Songa Offshore. Songa-aksjonærene har sett verdiene stige med over 4 milliarder kroner siden de mottok budet på aksjene sine. (Finansavisen)
Investorer har kjøpt rekordmye olje på fremtidskontrakter, men en kuvending vil kunne kutte oljeprisen med nær ti dollar fatet, ifølge Torbjørn Kjus i DNB Markets. (E24)
