– Resultatet er ikke bærekraftig i et langt perspektiv, men det er viktig at vi ser hva dette skyldes. Vi har vært i overlevelsesmodus de siste årene, men har under oljenedturen klart å styrke organisasjonen slik at vi konkurransemessig står sterkere nå enn da oljenedturen slo inn i 2014, sier Jan T. Narvestad, direktør ved Rosenberg WorleyParsons i Stavanger til Aftenbladet.
Rosenberg har godt med arbeid på Martin Linge-plattformen ute i Nordsjøen for tiden, og snart er alle bruene levert til Equinor til Johan Sverdrup-feltet.
Tid og kvalitet
– Alle bruene er levert med god kvalitet og i god tid før avtalt leveringstidspunkt, understreker direktør Narvestad og mener det er en god attest og en fjær i hatten for selskapet.
Tid. Kvalitet. Og avtalt pris. Dette er norske verfts aller beste kort i kampen mot de billige asiatiske verftene som har levert en rekke kostnadsoverskridende prosjekt til norsk sokkel de siste årene. De fleste også kraftig forsinket.
– Når du ser på overskridelsene og feilene som kommer fra Asia-prosjektene, nå sist med Martin Linge, er det da bittert å tenke på at dette er arbeid som norske verft kunne gjennomført bedre?
– Jeg er for pragmatisk til å tenke slik. Når du har fått de slagene i ansiktet som norsk verftsindustri har gjort, krummer du nakken og gyver løs på nye utfordringer. Norske leverandører har gjort mye forbedringsarbeid de siste fire-fem årene. Leverandørene skal ha en stor del av æren for de effektiviseringsprosessene som har foregått i bransjen generelt.
– Når det er sagt, tror jeg Asia-prosjektene har vært en vekker for oljeselskapene også. Norske leverandører evner å levere til avtalt tid og kvalitet, det er viktig å telle med i sluttregnskapet, påpeker Narvestad.
Han kom ikke helt i mål om 1000 faste ansatte innen utgangen av 2018, men med 900 ansatte var det opp vel 250 fra året før. Både lærlinger og nye ingeniører ansettes ved bedriften.
Rosenberg har lang historie å se tilbake på og omstilte seg i sin tid fra skipsverft til oljeleverandør. Nå ser verftet på nye muligheter innenfor fornybar energi.
Lukter på fornybar-industri
Direktøren kan se tilbake på et resultatmessig vanskelig år avkastningsmessig for det tradisjonsrike Stavanger-verftet, men omsetningen er på vei oppover. Omsetningen var for året 2017(2018 på vel 1,1 milliarder kroner, mens resultat før skatt var på 988 000 kroner. Rosenbergs regnskapsår går fra sommer til sommer. Tallene gjelder således fra 1. juli 2017 til 30. juni 2018.
I 2017 leverte Rosenberg 13 millioner kroner resultat før skatt, mens i 2016 var tallet minus 102 millioner kroner. Omsetningen i 2018 er opp fra 554 millioner kroner i 2017 til vel 1,1 milliard. Dette er det høyeste tallet siden 2015 da omsetningen var 1,25 milliarder kroner. I 2016 var tallet 644 millioner kroner.
Det verdensomspennende konsernet WorleyParsons, som Rosenberg eies av, satser veldig på å komme seg inn i fornybarsegmentet. Dette sier Narvestad at det er naturlig Rosenberg henger seg på. Både offshore vindkraft og fiskeoppdrett er ting som Rosenberg ser som aktuelle områder for nye oppdrag.
Roy Inge Nilsen er klubbleder på Rosenberg og melder om generelt god stemning uten mørke skyer i horisonten. Foto: Jarle Aasland
Advarer mot oljerus
Klubbleder Roy Inge Nilsen kan skrive under på at Rosenberg-arbeiderne har brettet opp ermene og stått på for å arbeide seg ut av oljekrisen. Han sier det er positivt med mange i arbeid, både offshore og på verkstedet på Buøy.
Han er fornøyd at bedriften har satset på kompetanse og oppbemanning selv i nedgangstider i bransjen.
– Generelt er stemningen veldig bra. Når folk får arbeide uten å tenke på at det ligger mørke skyer over oss, er folk fornøyde og trives. Men alle vet at vi må ha mer arbeid framover for å holde ting i gang, sier Nilsen som advarer mot ukritisk pengebruk fra oljebransjens side når ting nå går bedre.
– Vi er inne i en tid hvor hjulene går rundt igjen etter noen tunge år. Nå er det viktig at bransjen ikke tar av slik den har gjort så mange ganger før slik at vi får en dyp nedgang når oljeprisen dropper igjen.
Flere jobber i gang
Arbeidet med Martin Linge har ikke slått for fullt inn for Rosenberg. Bare deler av verftsoppholdet til Martin Linge er med i tallene som er presentert, mens ingenting av arbeidet offshore er med.
– Selv om vi må opp en hel del på bunnlinja, er det positivt at vi har fått såpass bra tilslag på mange jobber. For å øke inntjeningen er vi avhengig av litt bedre priser på jobber og at vi klarer å holde kostnadene på et fornuftig nivå, i tillegg til at effektiviteten må opp litt, sier Narvestad som fortsatt har et klart mål om at Rosenberg etter hvert skal opp i 2 milliarder kroner i årlig omsetning.
Martin Linge er viktig jobb for Rosenberg framover, det samme er milliardkontrakten med Neptune Energy om å bygge ny modul på Gjøa-plattformen i Nordsjøen for prosessering og eksport av olje og gass fra Nova-feltet som ligger litt sørvest for Gjøa.
Oljeselskapet Lundin har også tildelt Rosenberg en jobb med verdi på flere hundre millioner kroner for å gjøre Edvard Grieg-plattformen klar til å ta imot produksjon fra to framtidige satelittfelt.
Minedykkerkommando har fjernet alle torpedoene fra KNM «Helge Ingstad», opplyser de i en pressemelding.
Torsdag ettermiddag ble rundt halvparten av dem detonert i Hjeltefjorden. Resten skal detoneres senere.
– De sjøvannsaktiverte batteriene i torpedoene kan reagere i kontakt med luft og forårsake brann og helseskadelig røyk. Derfor ønsker vi å være føre var, sier orlogskaptein Bengt Berdal, sjef Minedykkerkommandoen (MDK).
KNM Helge Ingstad har ligget i Hjeltefjorden siden november i fjor. Foto: Bård Bøe
Sjøforsvaret regner med at eksplosivene er stabile.
Men det hadde vært for risikabelt å ta torpedoene inn til land for reparasjon der, opplyser Forsvaret.
– I dette tilfellet er hensynet til personellsikkerhet vektet høyere enn gevinstene ved en videre håndtering av torpedoene. Ut fra grundige faglige vurderinger av tilstand og alternativer ble det besluttet å detonere torpedoene, sier Berdal i en pressemelding. Forsvaret har fått råd fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet og Kystverket før torpedoene ble fjernet. Miljødirektoratet har innvilget søknad til tiltaket. Annen ammunisjon er fortsatt om bord i KNM «Helge Ingstad». Men dette skal også hentes ut av fregatten. «Det gjøres fortløpende vurderinger på hva som kan og bør hentes ut før hevingen, og hva som kan vente til fregatten er transportert til Haakonsvern», skriver de i pressemeldingen.
Før påske skal regjeringen legge fram en handlingsplan for grønn skipsfart, der også ferger og skyssbåter blir nevnt.
– Det er en målsetting å elektrifisere hele fergesektoren innen 2025, sier statssekretær Atle Hamar (V) i Klima- og miljødepartementet til NRK.
Totalt er det 130 fergesamband i Norge, med til sammen rundt 200 ferger, ifølge NRK.
– Vår oversikt viser at innen utgangen av 2021 vil over 70 ferger ha batteri installert, sier avdelingsdirektør Edvard Sandvik i Vegdirektoratet.
De store rederiene satser nå milliarder av kroner for å gjøre sine ferger mer miljøvennlige.
Fjord1 har åtte hybridferger i dag, hvorav to er helelektriske.
– I løpet av en toårsperiode skal vi ha til sammen 32 elferjer i drift. 27 av disse blir nybygde ferjer og fem ombygde, sier driftsdirektør André Høyset i Fjord 1.
Også Norled investerer i nye ferger. I 2015 sjøsatte de verdens første helelektrisk ferge, MF Ampere, og nå har de åtte elektriske ferger. i tillegg kommer det 18 nye batteriferger til i løpet av årene som kommer.
Tone Bjørndal
Tone Bjørndal er prosjektleder i Norsk klimastiftelse. Hun har mastergrad i Klimaforandringer fra Københavns Universitet, mastergrad i Teknologi, Innovasjon og Kunnskap fra Universitetet i Oslo og er bachelor i Miljø- og ressursfag fra Universitetet i Bergen. Bjørndal var fra 2016-2018 generalsekretær for den internasjonale paraplyorganisasjonen for liberale unge, IFLRY, og bl.a. ledet deres delegasjoner til COP20 og COP21.
Klimarisiko og konkurs – PG&E faller først
– En potensiell milepæl, skriver The Wall Street Journal om PG&E – Californias største gass og kraftselskap med 24 000 ansatte – som denne uken søkte konkursbeskyttelse(Chapter 11). Etter at det ble klart at PG&Es kraftlinjer og transformatorer startet minst 17 av 21 store branner i 2017, og muligens enda flere i 2018, har selskapet vasset i erstatningskrav. Løsningen ble å søke om konkursbeskyttelse. Nå spør man: Hvem er neste? Som Vice skriver: Man ser sårbarheter over alt når man går fra å forstå klimaendringer som en fjern og fremtidig risiko, til en fare som allerede eksisterer – og som har styrke til å felle store selskaper over natten.
Fra ekstrem sommer til vinter: USA rammes av ekstremkulde som har ført til stengte skoler og andre institusjoner, innstilte fly og tog, samt satt en stopper for utlevering av post i 10 stater. Og i Michigan har et kraftselskap bedt sine kunder om å bruke mindre gass i oppvarming av hus etter en brann som følge av de kalde temperaturene.
Investorer presser for klimavennlig hurtigmat
En gruppe på over 80 investorer oppfordrer seks av verdens største hurtigmatkjeder til å gjøre mer i kampen mot klimaendringene, og samtidig håndtere sin klimarisiko. Gruppen, som forvalter over 6,5 billioner dollar, ber selskapene, blant andre McDonald’s, KFC og Burger King, om å redusere sin påvirkning på ferskvannsressurser. De ber dem også om å årlig publisere utslippsmål og rapportere – offentlig – på fremdriften. Dette innebærer å stille klare krav til leverandører av kjøtt- og meieriprodukter, skriver The Guardian. I tillegg ber investorene om at selskapene utfører en analyse av hvordan deres forretningsstrategi vil takle forskjellige klimascenarier. Brevets avsendere forventer «meaningful action» innen mars.
Tysk kullkommisjon vil fase ut kull innen 2038
Den tyske kullkommisjonen anbefaler i sin rapport at kraftproduksjon fra kull skal opphøre i 2038, eller 2035 dersom forholdene tillater det. Samtidig anbefales det å opprette en støtteordning på 40 milliarder euro for berørte regioner, til tross for at de selv håpet på 60. Rapporten har fått blandede tilbakemeldinger. «Et historisk skritt i klimakampen» skriver danske Information, mens direktøren fra Greenpeace Tyskland mener det er uakseptabelt å vente så lenge før kullets tid er forbi. Ifølge Carbon Brief vil planen kun få stor betydning etter 2030. Før 2030 vil det ikke skille seg betydelig fra et «business-as-usual»-scenario. Les også vår gjennomgang av rapporten her.
Tysk kullkapasitet mellom 2010 og 2060. Kilde: Carbon Brief
Samtidig: en ny rapport fra Agora Energiewende og Sandbag viser at fornybart fordriver kullkraft, også i Tyskland. Rapporten viser at kullkraftproduksjonen falt med 6% i EU i 2018. Den ligger nå hele 30% under 2012-nivå.
Aggressiv utbygging av tog er veien fremover
Denne uken kom Det internasjonale energibyrået, IEA, ut med en ny rapport som understreker det store potensialet for tog. The Future of Rail undersøker hvordan togets rolle innen global transport kan øke for å redusere energiforbruk og miljøpåvirkning av transport. Tog er den mest elektrifiserte transportsektoren, og den mest energieffektive måten å transportere passasjerer. Tog står for 8% av verdens motoriserte passasjertransport og 7% av godstransporten. Samtidig står det for knappe 2% av transportens energietterspørsel. Og med økt fornybarandel i energimiksen vil dette fortsette. Utslippene kan nå toppen i 2030, dersom man aggressivt – men strategisk – bygger ut tog, skriver Carbon Brief.
Ny, dansk klimalov?
Forslagsstilllerne ønsker at klimaloven skal skjerpes og oppdateres, blant annet ved å styrke Klimarådet, og integrere klimahensyn i all annen politikk. Faksimile: borgerforslag.no
Det tok bare 14 dager før et dansk borgerforslag om ny og skjerpet klimalov nådde de nødvendige 50 000 underskriftene som skal til for at forslaget behandles i Folketinget. I skrivende stund har forslaget nesten 60 000 underskrifter. Danmarks eksisterende klimalov ble vedtatt i 2014. Forslaget om en ny klimalov ble fremmet av 11 danske miljø- og utviklingsorganisasjoner, og opposisjonen har allerede meldt at de støtter forslaget. Energi-, forsynings- og klimaminister Lars Christian Lilleholt mener på sin side at forslaget er som «at slå en åben dør ind».
Equinor har i dag sluttført oppkjøpet av Danske Commodities for 400 millioner euro.
Det skriver selskapet i en pressemelding fredag morgen.
Oppkjøpet støtter Equinors utvikling som et bredt energiselskap, skriver selskapet.
Danske Commodities er et av Europas største selskaper innen kortsiktig elektrisitetshandel, og er også aktive innen kortsiktig gasshandel, handel med grønne sertifikater og leverer tjenester til energimarkedet, melder Equinor.
DOF er tildelt ettårige kontrakter med Southern North Sea (SNS) Pool for Skandi Captain og Skandi Texel.
Det skriver selskapet i en børsmelding torsdag.
Kontrakten for Skandi Captain er en direkte forlengelse av eksisterende kontrakt. Oppstart for Skandi Texel er satt til andre kvartal, melder selskapet.
Lundin Petroleum delte tirsdag ut en storkontrakt til TechnipFMC i forbindelse med byggingen av Luno II, det første satelittfeltet på Edvard Grieg-plattformen.
Det melder E24.
Technip FMC betegner kontrakten som substansiell, som betyr at den har en verdi på mellom 250 og 500 millioner dollar. Dette tilsvarer mellom 2,1 og 4,3 milliarder kroner, skriver avisen.
Saken oppdateres.
– Eg har sikkert kollegaer som vil vere positive, men personleg vil eg ikkje anbefale nokon å setje pengar i forureinande selskap, skriv Nett.no.
Det seier direktør- og portefølgjeforvaltar Sverker Åkerblom i Blackrock Renewable.
5.000 milliardar USD
Blackrock er verdas største investeringsselskap med ein forvaltningskapital på formidable 5.000 milliiardar US dollar, som selskapet forvaltar på vegne av rundt 100 store institusjonelle kundar.
Under Enovakonferansen i Trondheim skapte Åkerblom optimisme ettersom han klart fastslo at det no er ein enorm straum med midlar som no vert plasserte i fornybar-satsingar.
Han sa at det er her oppsida er, også for investorar som vil ha stabil, langsiktig avkastning.
– Klimaendringane utgjer ein stor risiko, men gir samstundes enorme mulegheiter. Det er mulegheitene vi fokuserer på, sa Åkerblom.
Store verdiendringar
Han viste blant anna til store endringar i verdifastsetjing av eigedomar, der verdien vil stupe for eigedomar som ligg i tørkeråka eller flomutsette område.
Han viste også til at stadig fleire statar har innført karbon-skatt, slik at det vert dyrare å drive og mindre lønsamt å investere i selskap som har karbonutslepp.
– Det verkeleg store skiftet vil kome om vi får ein global karbonskatt, sa han.
Blackrock har gått tungt inn i selskap som satsar på elektrifisering av transportsektoren.
– Denne sektoren har vi spesielt stor tru på, sa Åkerblom.
Bra med vind og sol
I Norge har Blackrock investert i vindprosjekt, blant anna for å gi Alcoa og Google rein energi.
– Om vi har eit bra år, er det fordi det er mykje vind eller mykje sol.
Gjennom fornybar-satsingane bidreg Blackrock no til fornybar energi tilsvarande over tre mililionar husstandar, og talet veks fort.
– Vi fokuserer aktivt på å investere meir i fornybar energi.
– Ingen pengar i kjernekraft
Åkerblom har sjølv bakgrunn som forvaltar innanfor olje og gass, og fekk spørsmål om kvifor han skifta så dramatisk retning for ti år sidan.
– Det var nok av same grunn som at studentar vil arbeide for Tesla og ikkje for Ford.
– Eg vil jobbe for framtida.
Han fekk også spørsmål om kvifor ikkje det vart satsa meir på kjernekraft.
– Ingen investorar vil setje pengar i kjernekraft. Det er for dyrt og avkastninga for dårleg.
200 av Norges største industribedrifter har meldt inn om sine framtidsutsikter i den omfattende undersøkelsen. Prognosen i rapporten er at sysselsettingen i industrien vil vokse med to prosent i løpet av året.
– Særlig er det prosessindustrien som nå investerer. Utviklingstillatelsene i oppdrettsnæringen bidrar også med store fastlandsinvesteringer. Økte investeringer sikrer arbeidsplasser over tid, skriver Norsk Industri.
Et oljecomeback trekkes også fram som en viktig årsak til den positive utviklingen.
– Etter flere harde år med kraftig nedskalering gjør oljeindustrien i år comeback. Hjemmemarkedet har holdt seg oppe takket være Johan Sverdrup. Nå våkner også det internasjonale markedet igjen. Leverandørindustrien innstiller seg på flere mindre utbygginger og dels vridning over mot nærliggende markeder, skriver organisasjonen i sin gjennomgang av rapporten.
Forskningsrådet deler ut om lag 130 millioner kroner til 21 prosjekter som skal starte i 2019 og vare i 3-4 år.
Prosjektene skal resultere i teknologi til bruk i havnæringene fiskeri og havbruk, maritim og offshore, og skal bidra til kompetanseoverføring mellom sektorene, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.
Fiskevelferd
Blant prosjektene som har fått støtte har bedriften Enwa AS i Sandefjord fått ni millioner kroner til å teste og videreutvikle en membranfilterteknologi som reduserer sulfatnivået i produksjonsvannet til et minimum.
Filtreringsteknologien ble opprinnelig utviklet til bruk i oljenæringen. Nanofiltrering av sjøvannet som pumpes inn i anlegget, skal minimalisere risikoen for akutt fiskedød forårsaket av hydrogensulfid.
Sammen med forskere ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA), NORCE, Universitetet i Bergen og Universitetet i Stirling skal bedriften undersøke de bakterielle og kjemiske mekanismene som gjør at sulfat i sjøvannet omdannes til hydrogensulfid.
Redusert marin forsøpling
En annen bedrift som har fått tilskudd er Ocean Space Acoustics AS (OSAC) i Trondheim som får 8 millioner kroner til å utvikle en transponder som kan bidra til å redusere forsøplingen av havet.
Transponderen, kalt PingMe, gjør det mulig å overvåke, identifisere, posisjonere og spore objekter under vann.
Forskningsrådet opplyser at det kom inn 33 søknader for nesten 230 millioner kroner til utlysningen som hadde frist 10. oktober i fjor.
