Forfatterarkiv: Marie Misund Bringslid

Vil ha oppdrett av flere arter: – Tiden er inne for å utvide spennet

Nærings- og fiskeridepartementet har gitt Forskningsrådet i oppdrag å hente inn mer kunnskap om nye marine arter. Akvaplan-niva AS skal lede arbeidet med den nye rapporten. Sammen med forskere fra Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA), Havforskningsinstituttet og Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) skal en finne ut hvilke fiskearter som egner seg for kommersiell oppdrett. – Tiden er inne for å utvide spennet innen oppdrett. Vi er allerede verdensledende på laks og ørret, og har både kompetanse og kunnskap som kan overføres til andre arter, sier fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) til Sysla. Forskerne skal levere en rapport i september med anbefalinger om hvilke arter det bør satses på. – Rapporten vil gi oss informasjon om mulighetsrommet og hvordan vi best kan utnytte det på best mulig måte, sier Nesvik. Han sier satsingen på flere arter er et viktig ledd i å skape flere arbeidsplasser innen oppdrett. – Vi har skapt en fantastisk næring med store muligheter. Hvis vi kan lykkes med nye arter kan vi styrke næringen ytterligere og bygge opp nye virksomheter. Det betyr selvfølgelig ikke at vi skal fordrive de som allerede har aktivitet, men vi kan få flere bein å stå på, sier Nesvik. – Flere har prøvd seg på oppdrett av blant annet torsk og kveite før uten kommersiell suksess. Hvorfor skal det gå denne gangen? – I stedet for å si at man har prøvd og feilet med oppdrett av andre arter ønsker vi å gripe fatt i dette på motsatt side og hente inn kunnskap fra forskere på hvordan dette kan gjøres på best mulig måte. Når det gjelder kveite er det flere som har lykkes, selv om det ikke er blitt like stort som oppdrett av laks og ørret. – Dette rapporten skal være et kunnskapsgrunnlag som skal bidra til å styrke næringen, sier Nesvik.

Siem selger tre fartøy

Siem Offshore har inngått en avtale om å selge tre PSV-fartøy. Det skriver selskapet i en børsmelding mandag. Det er Siem Sasha, Siem Louisa og Sophie Siem som selges. Alle fartøyene skal leveres til nye eier i første kvartal, opplyser selskapet. Salget av de tre PSV-ene vil påvirke selskapets kontantstrøm positivt med 10 millioner dollar, tilsvarende om lag 85 millioner kroner.

Daniel (25) får rekrutteringskvote. – Skal feire med å sette garn

Ti menn frem fem fylker har fått rekrutteringskvoter for 2019. Daniel Kleppe fra Ulsteinvik i Møre og Romsdal er en av de heldige. – Det var en veldig kjekk beskjed å få. Det er en viktig ordning for å få unge opp og frem i fiskeri, sier han til Sysla. – Tøft yrke Det spesielle med rekrutteringskvoter er at de ikke er omsettbare. Det vil si at dersom en fisker med rekrutteringskvote slutter, vil kvoten falle tilbake til samfunnet. Disse kvotene er svært attraktive for unge fiskere som Kleppe. Selv om fiske innebærer mye hardt arbeid og aleinetid på sjarken, er han ikke i tvil om det er fiskeri han ønsker å drive med. – Det er et tøft yrke, ja. Men det er alt etter hva man er vant til. Jeg synes det er utrolig kjekt å holde på med, sier han. !function(e,t,s,i){var n="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName("script")[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(i)&&(i=d+i),window[n]&&window[n].initialized)window[n].process&&window[n].process();else if(!e.getElementById(s)){var r=e.createElement("script");r.async=1,r.id=s,r.src=i,o.parentNode.insertBefore(r,o)}}(document,0,"infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js"); Torsk, hyse og sei Fakta Søknadskriterier for rekrutteringskvoter Søker må være født i 1988 eller senere. Søker må være oppført på blad B i fiskermanntallet. Søker må ha drevet aktivt fiske med et fartøy som vedkommende direkte eller indirekte eier mer enn 50 prosent av, i enten 2016, 2017 eller fra og med 01.01.2018 og frem til og med 07.10.2018. Fangstverdi i minst ett av årene må overstige 250 000 kroner. Søker må eie mer enn 50 prosent av fartøyet som tildeles deltakeradgang enten på søknadstidspunktet eller pr. 1. januar 2019. Søker kan ikke tidligere ha eid majoritetsandel i fartøy med deltakeradgang eller konsesjon. Søker må fremlegge dokumentasjon på å ha gjennomført gyldig sikkerhetskurs, herunder SOFF eller grunnleggende sikkerhetskurs/IMO 60 samt eventuelle repetisjonskurs. Kilde: Fiskeridirektoratet Formålet med såkalte rekrutteringskvoter eller deltakeradgang er å rekruttere unge fiskere. Ordningen gjelder for fiskere født i 1988 eller senere. For 2019 lyste Fiskeridirektoratet ut ti av rekrutteringskvoter og mottok 127 søknader, som er ny rekord i antall søknader. Onsdag fikk ti søkere endelig vedtak om tildeling av kvote. Alle som er tildelt kvoter er menn fra fiskerifylkene Finnmark, Nordland, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland. Samtlige fikk kvoter for torsk, hyse og sei. Feirer med garn Gratulasjonene har strømmet inn til 25-åringen, som er den nest yngste som får rekrutteringskvote i år. – Det er veldig mange som har fått det med seg, og synes det er kjekt. For meg betyr det veldig mye, sier han. Kvotetildelingen skal han selvsagt feire. – Jeg skal feire den med å sette seigarn. Men det blir ikke før over helgen, sier Kleppe.

Nå er flytedokken reparert

Det var i midten av august i fjor at flytedokken Nordsøkatedralen i Hirtshals slagside med den norske fiskebåten «Hardhaus» inni. Skipet var fanget inne i dokken, og fikk skader for titalls millioner kroner. Det var en defekt ventil som førte til at vann sivet inn i flytedokken. I tillegg var en telefonlinje, som skulle varsle om en eventuelt kantring, ute av drift. Nå er endelig flytedokken reparert og har fått et nytt alarmsystem, skriver Hirtshals Yard i en pressemelding. Samtidig meldes det at Horsnes Invest overtar 60 prosent av aksjene i Hirtshals Yard. De nye eierne spytter inn et tosifret millionbeløp i verftet, heter det i uttalelsen. Verftet er nå tilbake i full produksjonskapasitet, og med nye ivestorer på plass sikres om lag 100 arbeidsplasser på verftet og hos underleverandører i Hirtshals. Administrerende direktør ved Hirtshals Yard, Rasmus Brohus, sier i uttalelsen at de har vært på jakt etter en kapitalsterk investor etter ulykken i fjor, og er svært fornøyd med de nye eierne.

Henter 50 millioner til oppdrettsanlegg på land

Salmon Evolution As har hentet 50 millioner kroner i en rettet emisjon. Det skriver selskapet i en pressemelding tirsdag. I juli i fjor fikk selskapet tillatelse til et landbasert oppdrettsanlegg på Indre Harøy i Fræna i Møre og Romsdal. Skal bli størst i Europa Tillatelsen innebærer en årlig produksjon på 28.000 tonn laks, som tilsvarer 100 millioner laksemåltider i året. Selskapet har ambisjoner om at anlegget skal bli Europas største landanlegg. Aksjekapitalen skal brukes til prosjektering av første byggetrinn, organisasjonsutvikling og ansettelser av nøkkelpersoner, skriver selskapet. Emisjonen fullfinansierer pågående fase frem mot neste emisjon i løpet av 2019, opplyser selskapet. Som Sysla tidligere har skrevet, vil prislappen for full utbygging av anlegget passere 3 milliarder kroner. – Ingen plankekjøring – Å produsere laks på land er ingen plankekjøring og det handler i stor grad om å ta noen teknologivalg som vil gi mest mulig stabilt produksjonsmiljø for fisken, og dermed en forutsigbar drift, sier Kristofer Reiten i pressemeldingen. Reiten er styreleder i Salmon Evolution og medeier i Romsdalsfisk AS, som er hovedaksjonær i Salmon Evolution. Selskapet opplyser at de har valgt gjennomstrømningsteknologi (FTS) og CO2-lufting som konsept. – Dette i kombinasjon med vår unike plassering med ubegrenset tilgang på sjøvann, er hovedårsaken til at vi nå kan skyte fart inn i neste fase. Vi kaller det sjøbasert oppdrett på land, sier Reiten. Brønnbåtrederi inn på eiersiden Reiten og Romsdalsfisk deltok selv med 10 % av den rettede emisjonen. Rofisk AS, som er eier av et av verdens største brønnbåtrederier Rostein AS, har sikret seg en eierpost på over 13 prosent i Salmon Evolution. – For oss var det en forutsetning at prosjektet bygger videre på dagens havbruksnæring, og vi vil se mange fellesnevnere med hensyn til fagfolk, leverandører og kunder, sier Glen Bradley, styreleder i Rofisk AS. Oppdrett på land har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Abonner på Det vi lever av på itunes eller der du vanligvis finner podkaster på din mobil, eller hør episoden her:

Ptil-sjefen: – Ja, vi vil politianmelde

I Riksrevisjonens svært kritiske rapportom Petroleumstilsynet (Ptil) kommer det fram at statsadvokatene etter 1986 har gitt 60 forelegg for kritikkverdige forhold i oljenæringen. Men ingen av disse foreleggene kom som følge av en politianmeldelse fra Ptil, skriver Stavanger Aftenblad. Tilsynet har nemlig aldri politianmeldt noe som helst. Også politiet er overrasket. «Kunne vært unngått» Dette står i Riksrevisjonens rapport: «Sør-Vest politidistrikt opplever at de noen ganger kommer for sent på banen, og at dette kanskje kunne vært unngått dersom saken var anmeldt av Petroleumstilsynet.» – Hvorfor har Ptil aldri politianmeldt noen saker til politiet gjennom alle disse årene? – Selv om det ikke har vært noen formelle politianmeldelser fra vår side, så har vi et svært tett og godt samarbeid med politietaten, sier Anne Myhrvold til Aftenbladet. Har hatt effekt Hun mener at Ptil sine pålegg og kritiske innvendinger til oljenæringen har hatt god effekt i det fleste tilfellene. – Det er jo også slik at dersom vi politianmelder, så overfører vi den videre behandlingen og etterforskningen av saken til politiet. Fra vår side er det ofte ønskelig å gjøre dette selv. Men for all del, jeg utelukker ikke at vi i framtiden vil politianmelde forhold der vi mener at det er nødvendig. En anmeldelse er et av verktøyene vi har, og vi har varslet at vi er beredt til å bruke dem alle. Vanskelige år Myhrvold minner om at det har vært noen vanskelige år for oljenæringen i det siste. – Er det av hensyn til oljeselskapene at dere ikke har politianmeldt noen? – Slett ikke. Hovedforklaringen er at andre framgangsmåter har vært mer relevante, og også effektive. – Allerede Engen-rapporten i 2013 ga signaler om at Petroleumstilsynet burde bruke kraftigere virkemidler, og tilsynet sa at det ville skje. Er det ikke da lettvint at dere gjentar det samme budskapet i dag, mange år seinere? – Signalene fra den gang ble fulgt opp av oss, blant annet i tilsynet med Goliat. Nå har vi fått enda sterkere signaler om å skjerpe praksisen, og det tar vi alvorlig, sier Myhrvold.

Her henter den omstridte slaktebåten fisk for første gang

Den omstridte slaktebåten Norwegian Gannet henter torsdag formiddag fisk for første gang fra en merd utenfor Farsund. – Det var veldig godt å komme i gang. Det koster penger å ligge i ro, sier Carl-Erik Arnesen, administrerende direktør i rederiet Hav Line. Fisken skal pakkes fredag morgen, før den skal leveres i Hirtshals. – Så langt har alt fungert utmerket. Vi ser at ting virker, og oppdretter er også strålende fornøyd, sier Arnesen som selv er med på båten. Norwegian Gannet skal ta imot fisk rett fra merdene, og slakte den om bord. Båten skal gå mellom fiskemerder på Vestlandet til en splitter nye fisketerminal i Hirtshals i Danmark. Målet er at fisken skal komme raskere ut i markedet. Båten kostet 800 millioner. Etter at den ble levert har det bare vært bråk. Her kan du lese alt om den omstridte slaktebåten.

Nå tror hun på gjennombrudd for Equinor i Tanzania

Snart flyr hun sørover. Mette Ottøy har gjort seg ferdig med juleferie hjemme i Norge, og reiser nå tilbake til Tanzania, skriver Aftenbladet. Der har Equinors landsjef en klar oppgave: Få på plass en avtale med myndigheten som gjør at det gigantiske gassfunnet utenfor kysten av landet kan bygges ut. Planen er å få til en fabrikk på land for nedkjøling av gassen til flytende form (LNG – liquefied natural gas), slik at den kan fraktes med skip ut til markedene i verden – særlig Asia. Men det har gått svært trått i mange år, etter at Equinor i 2013 meldte om at de hadde funnet nok gass til å forsvare en utbygging. Ottøy mener de fikk til et gjennombrudd like før jul, da Equinor fikk klarsignal for at selskapet alene kan forhandle om rammebetingelsene. Mens Equinor er operatør et område med gass (den såkalte blokk 2), er Shell operatør for to andre. Fram til april i fjor har selskapene forhandlet sammen, uten framdrift. – Derfor foreslo vi at vi først skal forhandle om å bygge LNG-fabrikk. Så kan andre ta utgangspunkt i det vi kommer fram til. Det har ført til at vi nå får gang på forhandlingene. For oss er det en stor endring fra tidligere forhandlinger, sier Ottøy. Da Equinor i 2013 kunne fastslå at gassletingen i Tanzania hadde vært en suksess, var de også optimistiske for fortsettelsen. Gassfunnet på dypt hav utenfor kysten av Tanzania var formidable – og det største selskapet har: Gassvolumene tilsvarer det samme som feltene Snøhvit og Ormen Lange på norsk sokkel til sammen. Allerede i 2013 varslet Equinor (da Statoil) at de hadde nok gass til å få til en utbygging i Tanzania, med en fabrikk på land for nedkjøling av gassen til flytende form, slik som selskapet gjør med gassen fra Snøhvit-feltet på Melkøya utenfor Hammerfest. Tanzania-fabrikken er planlagt dobbelt så stor som den nord i Norge. Siden har framdriften vært begrenset. I møterommet på hovedkontoret til Equinor på Forus i Stavanger fem år senere kan landsjef Ottøy fastslå at situasjonen fortsatt er mer eller mindre den samme. Gassfunnet er fortsatt stort og fortsatt er planen å bygge en LNG-fabrikk. Men en ting har altså forandret seg: Equinor har endelig fått et gjennombrudd for forhandlinger med myndighetene i Tanzania om sentrale betingelser for en gassatsing i landet. Møter med regionale myndigheter i Lindi, hvor LNG-fabrikken er planlagt, har vært viktig. Her er regionleder Godfrey Zambi. Foto: Equinor Statsråd-hjelpen Ottøy tok over som landsjef i Tanzania i mars i fjor. Hun kom da fra jobben som direktør for driften til Equinor sør på norsk sokkel (Drift Sør DPN) – det vil si olje- og gassfeltene som driftes fra Stavanger. Etter at hun begynte i Tanzania, har Ottøy brukt mye tid på å snakke med myndighetspersoner, både sentralt og lokalt i Lindi-området, hvor LNG-fabrikken er planlagt. Og så fikk Equinor viktig hjelp av norske myndigheter. Da utviklingsminister Nicolai Astrup var på offisielt besøk i Tanzania i slutten av november, var han godt kjent med det planlagte Equinor-prosjektet før møtet med president John Magufuli. – Vi har et godt samarbeid med den norske ambassaden i Tanzania og norske myndigheter har vært en god støtte i arbeidet opp mot tanzanianske myndigheter. Det har vært en god tilnærming. Etter møtet med Astrup offentliggjorde presidenten sin støtte til at vi kunne gå videre alene med forhandlingene, og oppstart blir nå etter nyttår. Det er blitt mye jobbing i Tanzania for Mette Ottøy etter at hun tok over som landsjef i mars. Men en safaritur i Ngorongoro er det blitt tid til. Foto: Equinor Penger til statskassen Jobben i Tanzania er første utestasjonering Ottøy har. Hun tok med seg mannen til Dar-es-Salaam. De har to barn. Begge studerer nå i Trondheim – en by Ottøy kjenner godt fra egne kjemistudier, som endte med en doktorgrad fra NTNU. I Trondheim studerte Ottøy med flere fra Tanzania. Da Ottøy ble invitert til bryllupet til en av sine ansatte, trodde hun at hun skulle få være en av mange gjester. Men som brudgommens sjef måtte hun både danse seg gjennom havet av gjester og motta sin egen kake.  EQUINOR – Vi ble godt kjent, og i 1992 reiste jeg på besøk til dem. Det er et fantastisk land. Når jeg kom tilbake i fjor, er det mye som er likt. Folk er fortsatt like gjestfrie. Men landet har et godt stykke å gå når det gjelder utnyttelsen av sine ressurser. Og det håper vi å bidra til, sier landsjefen. Ottøy viser til at hvis Equinor får komme i gang med gassproduksjon fra blokk 2 på ultradypt vann utenfor Tanzania, vil det også bety et betydelig bidrag til statskassen. – Det vil være en milliard dollar årlig, tilsvarende sju prosent av dagens statsbudsjett. Og det kan bety mye for skoler og utdanning, sykehus, og utbygging av veier og jernbane, for å nevne noe. 170 milliarder kroner Gassen fra feltet skal føres til land med en rørledning på 100 kilometer. Der skal den altså kjøles ned til flytende form – og så fraktes ut med skip. Fra østsiden av Afrika vil fabrikken sør i Tanzania være godt posisjonert for leveranser til sentrale markeder i Asia, mener Equinor. Utbyggingen er nå forventet å koste mellom 15 til 20 milliarder dollar – mellom 130 og 170 milliarder norske kroner. Så har feltet nok gass til å være i drift i 30 til 40 år. – Med å være dobbelt så stort som anlegget på Melkøya, er dette et stort prosjekt også i Equinor-sammenheng. Men det er mye arbeid som må gjøres før vi kan velge konsept for utbygging. – Så prosjektet er ikke lagt dødt? – Absolutt ikke. At vi nå faktisk kan få diskutert rammebetingelsene for prosjektet, er et viktig steg for oss. Samtidig vil vi utvikle løsningen for selve utbyggingen, men det er det i stor grad snakk om et standard anlegg. – Så det er rammebetingelsene som avgjør om det blir en utbygging, ikke selve de tekniske løsningene? – Vi har stor tro på at vi skal få til den tekniske jobben. Men vi må ha betingelser som gjør at vi vet om vi får en lønnsom investering. Mette Godøy har doktorgrad i kjemi fra NTNU i Trondheim og var direktør for driften til Equinor sør på norsk sokkel før hun ble landsjef i Tanzania. Foto: Jon Ingemundsen Vet ikke når Når byggingen kan begynne, klarer ikke Equinor å gi noe svar på. Ottøy mener selv at hun «ikke er den mest tålmodige personen i verden», men ser at her er det bare å omfavne tålmodighet som et sentralt arbeidsverktøy. – Likevel er det vanskelig å forstå hvorfor det tar så lang tid, hvis prosjektet kan bety så mye for Tanzania. Hva handler motstanden om? – Jeg tror ikke det handler om motstand, men om prioritering. Politikere også i Tanzania er opptatt av det nærstående, og da kan det være en del andre prosjekter som blir sett på som viktigere her og nå. Så er det vår jobb å få dem til å forstå at det her er viktig å tenke langsiktig og gjør dem oppmerksomme på mulighetene som ligger i dette prosjektet, sier Ottøy. Og så tror hun at norske Equinor vil ha en fordel i forhandlingene med myndighetene rundt fordelingen av inntektene fra gassfeltet. Ottøy peker på at Norge og Tanzania har en lang og god tradisjon med samarbeid på andre fronter, blant annet innen bistand. Norge har også selv en historie med hvordan inntekter fra olje og gass skal komme et land til gode. – Samtidig må vi være tydelige på at vi er her som en privat investor, og at vi må ha betingelser som gjør prosjektet attraktivt også rent forretningsmessig. – Er det en vanskelig å balanse? – Nei, det er mer snakk om at dette må være vinn-vinn. Som investor må vi ha et lønnsomt prosjekt, samtidig som dette må være attraktivt for Tanzania. Da handler det om å være åpne om effektene av avtalen, og at man ikke må mistenke at den andre ikke forteller hele sannheten.

Båten kostet 800 millioner. Etter at den ble levert har det bare vært bråk.

1. Hva er Norwegian Gannet? Norwegian Gannet er en slaktebåt eid av rederiet Hav Line. Den er ment til å ta imot fisk rett fra merdene, og slakte den om bord. Etter planen skal båten gå mellom fiskemerder på Vestlandet til en splitter ny fisketerminal i Hirtshals i Danmark. Målet er at fisken skal komme raskere ut i markedet.  2. Hva står konflikten om? Når oppdrettslaksen slaktes, sorteres den i tre kategorier basert på utseende: superior, ordinær eller produksjonsfisk. Slik det fungerer i dag blir den såkalte produksjonsfisken sortert på fiskemottak og slakteri i Norge. Partene er uenige om Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer, den såkalte fiskekvalitetsforskriften, slår fast at denne sorteringen må skje i Norge eller om båten skal få lov til å levere produksjonsfisken direkte til Danmark. 3. Hva er produksjonsfisk? Produksjonsfisk er en kategori som laksen blir delt inn i basert på utseende. Dette er fisk med sår eller misdannelser, som ikke ser fin ut. Om lag 1-2 prosent av et slakt kategoriseres som produksjonsfisk. Selv om produksjonsfisken ikke ser så fin ut, er det ikke nødvendigvis noe i veien med fisken. Fileten kan være like fin, og fisk som kvalifiseres som produksjonsfisk selges i norske butikker. 4. Hva er fiskekvalitetsforskriften? For fisk og fiskevarer gjelder et eget regelverk om kvalitet i tillegg til hygieneregelverket. Denne forskriften skal fremme god kvalitet til forbruker og bidra til markedsadgang i utlandet, ifølge Mattilsynet. Mattilsynet i Hordaland tolket først regelverket slik at Norwegian Gannet ikke fikk levere produksjonsfisk i Danmark. Hav Line klaget og fikk medhold hos Mattilsynet sentralt, som mente at et nei ville være et alt for stort inngrep i hvordan bedrifter kunne drive sin virksomhet. Men nærings- og fiskeridepartementet, med fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) i spissen, overprøvde Mattilsynet og nektet Norwegian Gannet å ta produksjonsfisken til Danmark. Hav Line gikk til retten og krevde at forbudet ble opphevet, og fikk medhold. I en midlertidig forføyning konkluderer Bergen tingrett med at Mattilsynets tolkning mest sannsynlig er riktig, og at slaktebåten derfor har lov til å levere produksjonsfisk til Danmark. 5. Når vil man få en endelig avgjørelse? Selv om rederiet nå har fått medhold fra Bergen tingrett er ikke nødvendigvis siste ord i saken sagt. Fiskeriministeren har allerede sagt at de holder fast ved sitt vedtak, og vurderer neste skritt i saken. Hva dette betyr vil ikke departementet utdype. Rederiet har frist til 25. januar med å klage på vedtaket fra departementet til Kongen i Statsråd, hvor regjeringen tar avgjørelser som samlet kollegium. Danish Seafood Association har klaget regelverket inn for EFTAs overvåkningsorgan ESA, og mener det er et brudd på EØS-avtalen. Det er dermed vanskelig å si noe om når man vil få en endelig avgjørelse i denne saken. 6. Hvorfor er det så sterke reaksjoner? Slik partene ser det er det mye som står på spill. Motstanderne av slaktebåten trekker frem hensynet til norske arbeidsplasser, og er redd for at flere av disse skal forsvinne hvis Norwegian Gannet får medhold. Rederiet ønsker å revolusjonere bransjen, og mener de gjennom hele prosjekter har fått signaler fra myndighetene om at de ville få de nødvendige tillatelsene. De mener paragrafen blir brukt for å hindre innovasjon i bransjen. Saken har også fått mye oppmerksomhet politisk. Mens Ruth Grung (Ap) lenge har vært kritisk til Norwegian Gannet, mener Over Trellevik (H) at den må få seile som planlagt.

Equinor investerer 2 mrd for å få mer ut av Gullfaks-feltet

Equinor og partnerne på Gullfaks leverte nylig en ny plan for utbygging og drift (PUD) for Gullfaks-feltet i Nordsjøen. Ifølge planen skal det investeres 2,23 milliarder kroner for å utvinne mer av reservene i de tette sonene i Shetlandgruppen og Listaformasjonen, skriver Oljedirektoratet. Disse reservoarene ligger over Gullfaks-feltet, 1700-2000 meter under havbunnen, og har vært i produksjon siden 2013. Planen er at utvinningen skal økes ved å injisere vann for trykkstøtte. Fram til 2013 var forståelsen at ressursene i det tette kalksteinsreservoaret i Shetland/Lista over Gullfaks ikke kunne utvinnes. Ny informasjon viste imidlertid at oljen likevel er produserbar gjennom naturlige sprekker i reservoaret, ifølge Oljedirektoratet. I 2015 godkjente myndighetene en endret PUD for utvikling av denne forekomsten. Rettighetshavere i utvinningstillatelsen er Equinor (operatør, 51 prosent), Petoro (30 prosent) og OMV (19 prosent).