Øker inntjeningen med 622 millioner på ett år
Stigende kraftpriser i Norden er hovedårsaken til et meget godt kvartalsresultat for Statkraft. Resultatet før skatt endte på 2.392 millioner kroner. Til sammenligning var resultat før skatt for samme periode i fjor minus 920 millioner kroner.
Kraftprisene opp 15 prosent
Ifølge en børsmelding fra Statkraft gikk kraftprisene i Norden opp 15 prosent i perioden, samtidig som produksjonen av kraft steg med 3 prosent i andre kvartal. Selskapet kan dermed vise til en 622 millioners økning i driftsinntektene på ett år.
Får A-rating hos Standard & Poor’s
Driftsresultatet før avskrivninger endte på 3.047 millioner kroner, en økning på 609 millioner kroner fra samme periode i 2016. Dette har oppjustert selskapets status hos ratingbyrået Standard & Poor’s.
– Statkraft har vist solid inntjening gjennom skiftende markedsforhold og gjennomfører tiltak som styrker konsernets finansielle stilling. Jeg er godt fornøyd med at ratingbyrået Standard & Poor’s har bekreftet Statkrafts rating på «A-» og har oppjustert ratingutsiktene til «stabile», sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen i en pressemelding.
Er blant 37 selskaper saksøkt for klimautslipp
To fylker og en by i California saksøker 37 olje-, gass- og kullselskaper – blant dem Statoil – for å ha bidratt til store utslipp av klimagasser. Utslippene bidrar til stigende havnivå, skriver saksøkerne i en pressemelding , ifølge Dagens Næringsliv.
Både San Mateo County, Marin County og byen Imperial Beach kan bli hardt rammet etter hvert som havet stiger. De har derfor saksøkt 37 av selskapene som har bidratt mest til de globale utslippene av klimagassene; metan og karbondioksid. På denne listen står Exxon, Shell – og Statoil.
Lignende søksmål avvist
Informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen i Statoil sier til Dagens Næringsliv at dette ikke er det første søksmålet av denne typen.
– Tidligere søksmål er blitt avvist på bakgrunn av at det er et politisk, ikke juridisk, spørsmål hvordan vi skal klare å både møte klimautfordringen og samtidig forsyne verden med nødvendig energi.
-Vanskelig å vinne, men ikke umulig
Juristen Michael Burger påpeker imidlertid at det er noen nye aspekter ved saken som nå skal behandles av rettsvesenet i California.
-Saksøkerne mener selskapene har unnlatt å advare skikkelig om skadene som klimautslippene kan forårsake, sier Burger, som leder et senter for klima-juss ved Columbia University, til nettstedet InsideClimateNews.
Han mener det vil være vanskelig, men ikke umulig, å vinne fram med saken. En utfordring vil være å påvise at utslippene fra akkurat disse 37 selskapene bidrar til havnivåstigningen i California.
Sliter med å bli kvitt nybygde offshorefartøy
Krisen i oljebransjen fører til at norske skipsbyggere har måttet se andre steder etter oppdrag. Over halvparten av nybygde skip er nå fiskefartøy. Mens bestillinger fra offshorerederiene i mange år dominerte ordreboken hos norske skipsbyggere, har krisen i oljebransjen satt et kontant stopp for bygging av offshorefartøy.
Ingen bestillinger på offshorefartøy i 2016
Høsten 2015 opplevde norske verft den største tørken i nye bestillinger på ti år og i 2016 ble det ikke bestilt et eneste offshorefartøy, skriver Sysla , som har tatt en titt i oversikten utarbeidet av Norsk Skipsfartsforum. Mange slike skip ligger nå i opplag.
Andre verft sliter med å bli kvitt nybygde offshorefartøy. Totalt er det 13 slike offshorefartøy på norske verft nå, og flere av disse har skapt problemer ettersom de enten ikke er blitt betalt av kundene eller ikke blitt ferdigstilt fordi rederiene har måttet utsette eller avbestille.
Fiske tar over for offshore
Istedenfor har bygging av fiskefartøy, brønnbåter og arbeidsbåter til havbruksnæringen tatt seg kraftig opp og utgjør nå halvparten av de nye fartøyene som skal leveres. Også ekspedisjonsskip, cruisefartøy, private yachter og ferger utgjør en stor del av bestillingene. Flere norske verft har også sikret seg kontrakter på bygging av fiskefartøy til utenlandske rederier.
Trosser offshorebremsen og satser for fullt på fornybar energi
Mener oljeprisen står bak verdiendringen.
Aker-konsernets verdijusterte egenkapital falt med over 3,7 milliarder kroner i andre kvartal i år, hovedsakelig på grunn av uroen i oljesektoren.
– Selv om verdiutviklingen i dette kvartalet er negativ, så er jeg fortsatt optimistisk, delvis fordi verdiendringene ble utløst av raske endringer i oljeprisen og delvis av at våre operative enheter fortsetter å gi gode resultater, sier Aker-president og konsernsjef Øyvind Eriksen.
Verdinedgangen er på 11,5 prosent i andre kvartal – fra snaut 32,6 til drøye 28,8 milliarder kroner. Justert for utbytte falt aksjekursen 12,7 prosent i perioden. Hovedindeksen på Oslo Børs økte i samme periode med 1,6 prosent.
Kvartalsrapporten viser dessuten at Aker-kassen ble over halvert – fra 4,3 til 2,1 milliarder kroner i kontanter og likvide fondsinvesteringer.
Plassert som nummer 37 på listen av topp 100 verstingselskaper.
Den norske oljegiganten Statoil figurerer på en liste over 100 selskaper som alene står for 71 prosent av verdens klimagassutslipp siden 1988. Listen framkommer i en rapport fra klimaorganisasjonen Carbon Disclosure Project (CDP), skriver den britiske avisen The Guardian. Statoil havner på en 37. plass, med 0,52 prosent av de globale industrielle klimagassutslippene.
– Rapporten peker på hvordan en relativt liten gruppe av produsenter av fossilt brennstoff kan sitte på nøkkelen til en systematisk endring i karbonutslippene, sier Pedro Faria, teknisk direktør i den ideelle organisasjonen CDP.
Rapport fra Climate Accountability Institute
Rapporten Carbon Majors Report er publisert i samarbeid med det amerikanske Climate Accountability Institute.
– Rapporten speiler først og fremst at klimagassutslipp forekommer ved at vi og andre lager energi som har et klimagassavtrykk, siden det forbrennes eller blir til produkter i et marked, sier pressetalsmann for norsk sokkel i Statoil, Morten Eek, til Aftenposten.
Kinas kullindustri har alene stått for 14,32 prosent av klimautslippene siden 1988. De neste på listen er det saudiarabiske oljeselskapet Aramco (4,5 prosent), russiske Gazprom (3,91 prosent) og Irans nasjonale oljeselskap med 2,28 prosent.
Les hele rapporten her: Carbon Majors
Får OBOS og Akershus Energi inn på eiersiden i ny emisjon.
Otovo selger solceller til privathus via nettet, har nettopp gjennomført en emisjon på 60 millioner kroner. Solenergiselskapet melder nå at de har fått Akershus Energi og OBOS inn på eiersiden i ny emisjon.
– Flere begynner å få troen på solenergi. Med sterke aktører på laget vil denne teknologien lykkes raskere her i nord, sier administrerende direktør i Otovo, Andreas Thorsheim.
Emisjon bringer solceller nærmere kunden
De største nye aksjonærene er Akershus Energi og OBOS. Akershus Energi er et stort vannkraft- og fjernvarmekonsern med 3TWh/år i produksjon av fornybar energi. OBOS er en av Nordens ledende innen boligutvikling, borettslagsforvalting og forvaltning av næringseiendom, samt en stor eier av børsnoterte entreprenørselskaper som AF Gruppen, Veidekke og JM. Fra før er energikonsernet Agder Energi og boligutviklerne Selvaag Bolig og Anders Opsahl Eiendom aksjonærer i Otovo.
– Vi som er så store på bolig og eiendom er nødt til å tenke på hvordan vi kan gjøre det enklest mulig for kunden å velge miljøvennlige løsninger. Otovo har en forretningsidé som bygger på nettopp det, nemlig å gjøre prosessen enkelst mulig, sier konsernsjef Daniel Kjørberg Siraj i OBOS til Finansavisen tirsdag.
Algoritmer estimerer hvor mye energi du kan produsere
Otovo bruker terreng-, bolig- og soldata sammen med en algoritme for å planlegge installasjon for å prise solceller på norske boligtak. Legger man inn adressen på www.otovo.no får man i løpet av sekunder opp et anbefalt solcelleprosjekt, samt reelle priser basert på de laveste kostnadene man kan få med lokale montører. Otovos dekningsområde er det sentrale Østlandet, Sørlandet langs kysten og de store byene i Sør-Norge.
Med solceller kan en husholdning normalt få dekket 20-50 prosent av strømforbruket med egenprodusert kraft. Enkelte hus med gode forhold kan få kilowattimeprisen redusert fra den normale prisen i strømnettet på ca. 90 øre (strøm, nettleie og avgifter) til ned mot 50 øre.
Otovo utvikler allerede solceller for nærmere 80 boliger for Anders Opsahl Eiendom på Oslo Øst og i Ski, og skal bygge solceller på Selvaag Boligs nye boligprosjekt med flere hundre boliger på Lørenporten
Kun tilfeldighet og flaks at ansatte ikke er blitt alvorlig skadd.
Flere ansatte i Lundin Norway som er operatør på Edvard Grieg-feltet i Nordsjøen, har vært utsatt for strømulykker, det viser en ny tilsynsrapport fra Petroleumstilsynet (Ptil).
Kun tilfeldig at alvorlige skader ikke har forekommet
Ifølge rapporten er det kun tilfeldigheter som har ført til at ansatte ikke er blitt alvorlig skadd. Ptil opplyser til NTB at det dreier seg om strøm gjennom lavspenningsanlegg med cirka 230 volt eller mer, og at Lundin Norway ikke har vurdert å varsle eller melde ifra om hendelsene til tilsynet.
– Manglende forståelse
– De er varslingspliktige i henhold til regelverket, og dette gjelder jo flere personer som har blitt utsatt for strømulykke på Edvard Grieg. Vi mener dette viser manglende forståelse fra operatøren om varslingsplikt og mulig manglende forståelse av oppfølgingsbehovet overfor mennesker som blir utsatt for strømulykker, sier direktør Inger Anda for kommunikasjon og samfunnskontakt i Ptil til NTB.
Ifølge administrerende direktør Kristin Færøvik i Lundin Norway dreier det seg om tre tilfeller i 2015, der ansatte har fått støt.
– Hendelsene resulterte ikke i personskade, men i alle tilfellene ble personene umiddelbart sendt til medisinsk undersøkelse i henhold til prosedyrene. På tidspunktet da hendelsene inntraff, tolket vi regelverket til at disse ikke var rapporteringspliktig, forklarer hun til NTB.
Tolket annerledes
Ifølge Færøvik kom Ptil i februar i år med en fortolkning av regelverket som tilsier at alle slike hendelser skal rapporteres.
– Vi har skjerpet våre interne prosedyrer i henhold til dette. Dersom dette hadde skjedd i dag ville hendelsene blitt rapportert, understreker hun.
Tilsynsrapporten viser Ptils gjennomgang av Lundins elektriske anlegg og ansvarshavende for anleggene på Edvard Grieg-feltet. Under tilsynet som ble utført i perioden 23. mai til 1. juni i år, ble det avdekket i alt fem punkter med alvorlige feil – eller regelbrudd.
Ptil har bedt Lundin om å redegjøre for hvordan avvikene vil bli håndtert, og om en vurdering av forbedringspunktene innen 16. august.
Les hele tilsynsrapporten her: Tilsyn med Lundin Norway
Senteret skal drives av fornybar energi
IT-giganten Apple planlegger nå et nytt datasenter i Danmark som skal drives med fornybar energi. Det amerikanske selskapet er allerede i gang med bygging av et datasenter i Viborg. Nå opplyser Apple at de også vil bygge et tilsvarende anlegg utenfor Aabenraa.
– Vi er glade for å kunne utvide vår datasenter-drift i Danmark og samtidig investere i nye kilder til grønn energi, sier selskapets Norden-sjef Erik Stannow i en uttalelse.
Utenriksdepartementet i Danmark har via sine hjemmesider jobbet med å gjøre Danmark til en attraktiv plassering for nye datasentre, og nylig valgte Facebook å bygge et noe mindre datasenter i den danske byen Odense.
Første fase av byggearbeidet ved Aabenraa skal være ferdig i 2019, og prisen ventes å bli 6 milliarder danske kroner.
Fosen Reinbeitedistrikt får medhold i sin klage, og vindkraftutbyggingen i området utsettes.
Fosen reinbeitedistrikt fikk medhold i sin klage, og Fosen Vind får dermed ikke begynne å bygge vindmøller før erstatningen for ekspropriasjon er fastsatt.
Avgjørelsen ble tatt av Høyesteretts ankeutvalg etter at både Fosen tingrett og Frostating lagmannsrett hadde gitt klarsignal til vindkraftutbyggingen, skriver Adresseavisen.
– Vi er positivt overrasket. Nå må domstolene prøve våre reelle innsigelser, med bakgrunn i folkeretten, sier reinbeitedistriktets advokat, Geir Johan Haugen. Fosen reinbeitedistrikt går imot byggingen av en vindpark i reinbeiteområdet deres og hevder vinmøllene river unna grunnlaget for reindrift.
Prosessfullmektig for Fosen Vind, advokat Johan Fredrik Remmen, sier kjennelsen fra Høyesterett ikke får noen praktisk betydning for arbeidene som pågår.
– Dette handler om påstått feil ved saksbehandlingen. Etter ferien må tingretten ta stilling til om det skal være skriftlige eller muntlige forhandlinger. Så får vi håpe en ny rettssak kan bli gjennomført i løpet av høsten, sier han.
Vindkraftprosjektet er større enn dagens samlede norske vindkraftkapasiteten. Alle parkene skal etter planen være ferdig innen 2020.
Selskap som driver kjernekraftverk og andre energianlegg i USA, er blitt hacket de siste månedene, det skriver The New York Times. Avisen viser til det den kaller en viktig rapport utgitt i slutten av juni av sikkerhetsmyndigheten Department of Homeland Security.
Angrep gjennom mai og juni
Datainnbruddene skjedde i mai og juni og rammet flere selskaper, inkludert Wolf Creek Nuclear Operating Corporation, som driver et kjernekraftverk i Kansas. Det er ikke oppgitt hvor mange firmaer som ble rammet, og det er heller ikke kjent hvem som står bak.
Avansert og vedvarende trussel
Avisen skriver at trusselen var både avansert og vedvarende. Dette er et uttrykk som ofte brukes om hackere som har støtte på regjeringsnivå. Rapporten inneholder en advarsel som betegnes som den nest høyeste når det gjelder trusselnivå. Ingen av funksjonene ved kraftverket i Wolf Creek skal ha blitt berørt.
Sikkerhetsorganet skriver videre at det virker som om hackerne forsøkte å kartlegge datanettverk for fremtidige angrep.
