Innleggsnavigasjon
Etter at de nye avgiftsreglene trådte i kraft ved nyttår, har bensinprisen nådd sitt høyeste nivå noensinne.
Veiledende priser hos Circle K (tidligere Statoil) fra 2. januar er 16,29 kroner per liter for bensin, mens dieselprisen settes opp til 15,25 kroner, det høyeste nivået noensinne, ifølge E24. Prisene er påvirket av at avgiftene økte med 34 øre for bensin og 55 øre for diesel fra og med søndag 1. januar.
Finansminister Siv Jensen (Frp) skriver i en epost til nettavisen at bilistene i sum kommer bedre ut med Frp i regjering på grunn av bilpakken.
– Fremskrittspartiet har alltid vært og skal fortsatt være bilistenes parti. Mens flertallet av de andre partiene vil øke avgiftene for bilistene, har vi stått knallhardt på regjeringens såkalte bilpakke. Den innebærer at drivstoffavgiftene øker noe mot at bilistene kompenseres med øvrige skatte- og avgiftskutt, skriver Jensen. Årsavgiften reduseres nå med 12 prosent, satsene i pendlerfradraget økes og avskrivningssatsene for lastebiler, varebiler og drosjer blir høyere.
Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson, Marianne Marthinsen, er imidlertid ikke imponert og sier hun mener Frp-velgerne har grunn til å føle seg lurt.
– Dette er bare ett av eksemplene på at regjeringstaburetter er blitt viktigere for Frp enn å holde løftene overfor bilistene, sier hun til E24. (©NTB)
I året som kommer vil mer enn halvparten av norske strømkunder få en ny og digital strømmåler installert hjemme.
Nettselskapene som er ansvarlige for oppgraderingen, sørger for at du slipper å aktivt overvåke ditt eget strømforbruk. Selskapene har frist på seg til 1. januar 2019 med å skifte ut dagens mekaniske målere med nye digitale målere.
– Utskiftingen er en stor logistikkoperasjon som vil ta av i 2017. Nettselskapene legger da opp til å skifte ut 1,5 millioner målere, eller 6.500 hver eneste dag, sier informasjonssjef Aslak Øverås i strømleverandørenes interesseorganisasjon Energi Norge, til NTB.
80 prosent gjenstår
Totalt er det 2,7 millioner strømmålere i Norge, og ved inngangen til 2017 er det 2,8 prosent som er skiftet ut, og ytterligere 16,5 prosent som er påbegynt. På nettsiden nymaaler.no er det mulig å sjekke ut hvordan nettselskapene i din kommune ligger an i utskiftingen.
Det er kundene som må betale regninga for utskiftingen som skal koste om lag 10 milliarder kroner. Men den porsjoneres ut over flere år, og vil bety 300-400 kroner dyrere strøm for de fleste kundene.
Nye muligheter
– De nye smarte strømmålerne vil gjøre det enklere å være strømkunde. Først og fremst slipper du å lese av strømmåleren. Du får samtidig bedre oversikt over forbruket, og kan dra nytte av en rekke tilleggstjenester som gjør det enklere å styre forbruket, sier Øverås.
Ved å kombinere informasjon og timeforbruk med automatiske systemer for energistyring, blir det ifølge Energi Norge mulig å bruke strømmen mer effektivt.
De nye målerne vil også kunne varsle strømbrudd automatisk til nettselskapene som dermed også vil kunne rette feil raskere enn i dag.
– Nettselskapene vil også få en mye bedre og finmasket oversikt over hvordan forbruksmønsteret er i alle deler av strømnettet. Det gjør at de kan planlegge utbygginger i nettet mer effektivt, sier Øverås til NTB.
Egen produksjon
Omleggingen gjør det også mulig for såkalte plusskunder å levere overskuddsstrøm tilbake til nettet fra egen strømproduksjon. Måleren vil følge med på hvor mye strøm som går ut og inn av boligen.
Som forbruker trenger du ikke å bestille ny strømmåler. Nettselskapene vil ta kontakt med kundene for å avtale når ny måler skal installeres. (©NTB)
Valgene som tas av Donald Trump, vil trolig overskygge det meste annet i klimaåret 2017.
Mens det er ventet få viktige vedtak i de internasjonale klimaforhandlingene de neste tolv månedene, kan Trumps beslutninger få svært stor betydning.
Han har allerede utpekt folk som avviser eller tviler på klimaforskningen, til flere viktige stillinger. Tidligere har han lovet å skrote Parisavtalen og oppheve amerikanske klimatiltak.
– Fortsatt er det uklart hva han i praksis står for. Men utnevnelsene sender et bekymringsfullt signal, sier forsker Steffen Kallbekken ved forskningssenteret CICERO til NTB.
Klimaskeptikere
Etter valget i USA sa Trump i et intervju at han fortsatt vurderte hva han vil gjøre med Parisavtalen. Dette ble tolket som at han kunne være på vei bort fra valgløftet om å «kansellere» avtalen.
Senere har han utpekt klimaskeptikerne Rick Perry og Scott Pruit som henholdsvis energiminister og sjef for miljødirektoratet EPA. Toppsjefen i verdens største oljeselskap ExxonMobil, Rex Tillerson, blir utenriksminister så sant han godtas av Kongressen.
Dermed kan det virke som Trump vil prøve å oppfylle valgløftene om å satse på olje og kull og fjerne regler som begrenser USAs klimautslipp. Hvor store endringene blir, og hvordan Trump vil påvirke internasjonal klimapolitikk, er fortsatt uklart.
– Noe av det mest spennende i 2017 vil være hvordan Trumps regjering forholder seg til Parisavtalen og FNs klimakonvensjon, sier Kallbekken.
Varmerekord
En kilde blant Trumps medarbeidere har antydet at Trump kan trekke USA fra klimakonvensjonen. Det vil også frita landet fra forpliktelsene i Parisavtalen.
I så fall vil USA være ett av svært få land i verden som ikke lenger deltar i de internasjonale klimaforhandlingene.
Hvis alternativet er at USA deltar og prøver å sabotere forhandlingene, mener Kallbekken det på kort sikt kan være like greit at amerikanerne trekker seg ut. Men er først USA ute av hele konvensjonen, kan det bli vanskelig for Trumps etterfølger å få landet inn igjen hvis han eller hun ønsker det.
Mens Trump har fundert på hva han skal gjøre med Parisavtalen, satte 2016 etter alt å dømme ny global temperaturrekord. Forskere venter høye temperaturer også i 2017, men ikke like ekstreme målinger som i fjor.
Milepæl i 2018
I de internasjonale klimaforhandlingene er 2017 i utgangspunktet ment å være en mellomstasjon.
Det viktige regelverket for gjennomføringen av Parisavtalen skal på plass året etter, i 2018. Da skal det også gjøres en vurdering av landenes samlede innsats for å kutte utslippene av klimagasser.
En del av regelverket vil trolig dreie seg om et nytt system for handel med utslippskvoter – noe som kan få stor betydning for Norge.
– Dette blir et av de viktigste temaene i diskusjonene framover, sier Anders Haug Larsen i Naturvernforbundet til NTB.
Kallbekken tror utsiktene for klimaforhandlingene de neste årene er heller dårlige, siden Trump trolig blir alt annet enn en pådriver. Samtidig gjør den teknologiske utviklingen det enklere og billigere å kutte utslipp.
– Utviklingen av elbiler, fornybar energi og nye batterier gjør det lettere å lykkes med klimapolitikken, sier han.
Næringsminister Monica Mæland (H) råder langtidsledige om å «komme seg ut og ta grep» når mange går inn i det nye året uten dagpenger.
– Det er enhver sitt ansvar å være aktiv når de søker jobb. Det er viktig at folk kan flytte på seg, både geografisk og på tvers av næringer, sier Mæland til VG.
Over 40.000 stillinger i olje- og gassbransjen er blitt borte siden begynnelsen av 2014. Etter to år mister ledige retten til dagpenger, og det neste alternativet for mange nå er sosialhjelp.
– Dagpengeperioden er begrenset. Dessverre opplever noen at dette tar slutt, og for de fleste er dette vanskelig. Da må man komme seg ut og ta grep, sier næringsministeren.
Ifølge beregninger fra Finansdepartementet vil det offentlige få 1,3 milliarder kroner ekstra om 4.000 arbeidsledige går fra dagpenger til arbeid. (©NTB)
Uvær med mye lyn på Helgeland tok strømmen fra rundt 20.000 boliger natt til lørdag. Håpet er at de fleste skal kunne lage nyttårsmiddag på sitt eget kjøkken.
– Vi jobber med å rette opp så snart vi kan, sier Frode Dorp ved Helgeland Kraft til NRK.
Det kraftige lavtrykket med sterk vind og mye nedbør skaper fortsatt utfordringer i linjenettet. Mens noen kommuner har fått tilbake strømmen, mangler omtrent 2.500 boliger fortsatt strøm lørdag morgen.
Helgeland Kraft opplyser at strømbruddene hovedsakelig gjelder husstander i Brønnøy, Vega, Alstahaug, Vefsn, Hattfjelldal, Sømna og Hemnes.
– Vi har montører som har vært på jobb i over ett døgn og gjør det de kan for å få tilbake strømmen. Det er mange små øyer som er rammet, og vi sliter med å komme oss ut dit, da været er såpass dårlig som det er, sier Dorp.
Han sier det er store skader i flere områder, og at folk har opplevd at lynet har slått ned i huset. Han håper de fleste vil få strømmen tilbake innen nyttårsmiddagen skal tilberedes.
– Vi gjør det beste vi kan, og det er alt vi kan gjøre, sier Dorp. (©NTB)
Administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass sier han ikke ser noen argumenter mot konsekvensutredning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
– Jeg ser ingen argumenter mot å søke kunnskap. Det er et sunt prinsipp i norsk forvaltning, som vi må legge til grunn også her, sier han til Klassekampen. Schjøtt-Pedersen mener en utredning vil vise om det finnes ressurser som kan bidra til det norske velferdssamfunnet.
– Det er grunn til å tro at det ligger olje- og gassressurser for mange hundre millioner kroner her. Når vi samtidig vet at om vi om ganske få år vil stå overfor en situasjon der inntektene går ned, samtidig som pensjons- og helseutgiftene øker kraftig, så ser vi at hver eneste krone vi som samfunn kan få gjennom olje og gass, vil være viktige bidrag til å sikre velferd.
Tidligere i uken viste en spørreundersøkelse at 50 prosent er negative til oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. 35,5 prosent er positive.
– Jeg tror veldig mange er usikre på om et eventuelt oljeutslipp vil kunne true den viktige torskebestanden som har fødeområde i Lofoten. Det viser de beste undersøkelsene at det ikke er risiko for, sier Schjøtt-Pedersen. (©NTB)
En stålramme på Goliat-plattformen i Barentshavet skulle vært festet med 44 bolter. Ved en tilfeldighet oppdaget oljearbeidere at den kun var festet med fire.
Arbeidere fra IKM Elektro oppdaget mangelen på plattformen utenfor Hammerfest i oktober og meldte ifra til Petroleumstilsynet, skriver Stavanger Aftenblad. Stålrammen som henger over et eksosrør ved en kran om bord skulle egentlig vært festet med 44 bolter, men var i stedet festet med kun fire. I tillegg var boltene for korte og ikke skrudd ordentlig til.
Opplysningene kommer fram i en rapport som oljeselskapet Eni har skrevet til Petroleumstilsynet.
Goliat-plattformen har hatt en rekke problemer, i høst måtte plattformen stenges ned på grunn av problemer med strømtilførselen og andre juledag stanset Eni arbeidet på plattformen på grunn av en skade på en losseslange. (©NTB)
Nye regler for borerigger ble innført etter dødsulykken på riggen COSL Innovator i fjor. 100 rigger er sjekket etter ulykken, og 15 av dem er godkjent for værutsatte områder.
Knapt 60 av riggene er i aktiv bruk, og av disse er halvparten i særskilt værutsatte områder, skriver Stavanger Aftenblad.
Riggene i slike områder skal alltid ha et såkalt air gap, en klaring mellom bølgetopp og undersiden av dekkstrukturen, var avgjørelsen DNV GL kom til i juni.
– Vi har jobbet intenst for å forstå hvorfor dette kunne skje og for å unngå at lignende hendelser skal kunne inntreffe igjen, sier kommunikasjonssjef Per Wiggo Richardsen i DNV GL. Flere rigger må bygges om for å innfri kravene.
I alt 17 vinduer på riggens to nedre dekk ble knust av bølgen, og med de nye kravene skal ikke bølger lenger kunne nå opp til vinduer.
En 53 år gammel arbeider mistet livet, mens fire andre ble lettere skadd da en kjempebølge traff riggen COSL Innovator på Troll-feltet den 30. desember i fjor. (©NTB)
Operatørselskapet Eni stanset produksjonen på Goliat-plattformen i Barentshavet andre juledag på grunn av en skade på en losseslange.
Selskapet har besluttet å skifte ut den ødelagte slangen, men understreker at det ikke gikk hull på slangen, og at skaden ikke førte til lekkasje, skriver Teknisk Ukeblad.
– Arbeidet har et begrenset omfang, men det vil ta noen dager å få gjort dette. Vi er avhengig av en viss periode med stille vær for å få skiftet den ut. Men det ser ut som de neste dagene er ganske ustabile, så vi må gjøre en fortløpende vurdering av når arbeidet kan gjennomføres, sier kommunikasjonsdirektør Andreas Wulff i Eni Norge.
Goliat-plattformen har hatt en rekke problemer, senest i høst da plattformen måtte stenges ned på grunn av problemer med strømtilførselen. (©NTB)
Oljetilhengere i Arbeiderpartiet gir ikke opp kampen for konsekvensutredning av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. I nord snakkes det høyt om ulike kompromisser.
Vedtakene i Troms og Finnmark Ap om å si nei til konsekvensutredning har gitt motstanderne vind i seilene foran landsmøtet til våren. At Troms sa nei var ventet, men at Finnmark Ap skulle gjøre det samme, var det få som trodde på forhånd.
Med 24 mot 17 stemmer sa fylkeslaget nei til konsekvensutredning i november, på tvers av redaksjonskomiteens flertallsinnstilling.
– Et arbeidsuhell, ifølge kilder som kjenner Finnmark Ap godt og som ønsket et annet resultat. Godt forhåndsarbeid av AUF og solid representasjon fra østfylket og Indre Finnmark, skal være forklaringen. Nå rustes det til omkamp.
Nye runder
Finnmark Ap skal ha årskonferanse i Alta 25. og 26. mars. At Lofoten-slaget der vil bli diskutert er høyst sannsynlig. Nye føringer kan komme til Finnmarks delegater på landsmøtet i Ap måneden etter.
– Det er usikkert hva som skjer videre. Jeg har ikke fått forlydender om at vedtaket fra november kan bli gjort om under årskonferansen, men mye kan skje før den tid, sier Alf E. Jakobsen til NTB.
Den mangeårige Hammerfest-ordføreren og tidligere stortingsrepresentanten er nestleder i Finnmark Ap og en markant talsmann for oljenæringens framtid i nord.
– Noen er glade for vedtaket som ble fattet, andre er mindre happy. Jeg har aldri lagt skjul på at jeg ønsker å utnytte petroleumsressursene i Barentshavet og andre havområder i landsdelen, men vil selvsagt respektere de avgjørelser som Finnmark Ap fatter, sier han.
Kompromiss
Dagens Næringsliv skrev onsdag at det kan gå mot et kompromiss i Ap om Lofoten. Nordland Ap, som er for konsekvensutredning, åpner for at dette bare skal gjøres i deler av de omstridte blokkene Nordland VI og VII og Troms II.
– Arbeiderpartiet har tradisjon for å finne kompromisser som vektlegger både industri, verdiskapning og andre hensyn og dessuten er basert på kunnskap, sier fylkesleder Bjørnar Skjæran, som sitter i Aps sentralstyre.
Alf E. Jakobsen åpner for det samme og tilføyer at prosessen også kan gjennomføres trinnvis.
– Vi kan ta dette i flere omganger, for eksempel ved å si ja til konsekvensutredning av deler av dette området nå og heller diskutere en eventuell åpning for petroleumsvirksomhet senere. Men mye kan skje før landsmøtet, sier han.
Strid
Innad i Ap så vel som i LO har striden om Lofoten rast i flere år. Sterke krefter ønsker et endelig nei til konsekvensutredning, men energi- og miljøpolitisk talsperson Terje Lien Aasland tror partiet kommer til å følge dagens linje.
– Min oppfatning er at fiskeri og næringsliv er mest bekymret for seismikkskyting eller synet av oljerigger i horisonten. Dette tror jeg industrien kan løse, som den har løst andre problemer, sier Aasland til DN.
Ap-leder Jonas Gahr Støre slo tidligere denne uken fast overfor samme avis at Lofoten ikke skal behandles annerledes enn andre potensielle områder for oljevirksomhet.
Mens SV, MDG, Venstre, KrF og Sp sier nei til konsekvensutredning og til nå har klart å hindre dette, har Høyre, Ap og Frp vært for.
– Fremskrittspartiets programkomité vil åpne for konsekvensutredning, med den hensikt å åpne områdene for petroleumsvirksomhet, sier Frps Harald T. Nesvik, som er nestleder i partiets programkomité. (©NTB)
Innleggsnavigasjon
