Arbeiderpartiet er i ferd med å sikre politisk støtte for at den norske arbeidsmiljøloven også skal gjelde for personell på flerbruksfartøy på norsk sokkel.
Ifølge oljeavisen Upstream jobber Senterpartiets Per Olaf Lundteigen og KrF sammen med Ap om teksten til et representantforslag til Stortinget. Også Venstre stiller seg positive til forslaget.
Oljearbeidere på faste installasjoner og flyterigger, samt dykkere i oljeindustrien omfattes av arbeidsmiljøloven med Petroleumstilsynet som tilsynsmyndighet. Fagforeningen Industri Energi har i lang tid ment at det er på tide at personell på de såkalte MSV-fartøyene også omfattes av det samme lovverket.
– Hadde operahuset i Oslo blitt bygget uten at Arbeidstilsynet fikk mulighet til innsyn, hadde det blitt ramaskrik. Men dette skjer langt ute i havet, langt fra folk. En hovedutfordring er å åpne folks øyne for hva som foregår, sier områdeleder Ommund Stokka til Industri Energis nettsider.
Fagforeningen peker på at flerbruksfartøy har installert havbunnsutstyr på norsk sokkel til en verdi som tilsvarer 42 operahus, og undervannsvirksomheten øker i omfang.
– Vi er skremt av det bildet som tegner seg på norsk sokkel, sier Ap-representant Torstein Tvedt Solberg. Han fastslår at en forskriftsendring er alt som skal til for at oljearbeidere på flerbruksfartøy skal omfattes av arbeidsmiljøloven.
Forslaget blir lagt fram for Stortinget på nyttår, og Stokka kan ikke forstå at noen partier vil stille seg negative til det. Ifølge Upstream vil endringen ikke omfatte personell på flerbruksfartøy som utelukkende er involvert i maritime operasjoner. (©NTB)
Ni fagforbund som organiserer offshorearbeidere ber myndighetene stå imot Eu og hindre at helikoptertypen Super Puma tas i bruk igjen på norsk sokkel.
I april mistet 13 mennesker livet da et Super Puma-helikopter styrtet ved Turøy i Hordaland. Det ble innført flyforbud for helikoptertypen, men i oktober ble forbudet opphevet av EUs flysikkerhetsetat. Fagforeningene frykter at norske myndigheter skal gi etter og oppheve forbudet også her hjemme, skriver Stavanger Aftenblad.
«Fagforbundene som organiserer oljearbeidere offshore står sammen i kravet om at flyforbudet for Super Puma-helikoptre EC225LP og AS332L2 opprettholdes, slik at disse ikke kan brukes i personelltransport og SAR-oppdrag på norsk sokkel», heter det i en felles uttalelse fra SAFE, Industri Energi, Fellesforbundet, Lederne, NITO, Tekna, DSO, El og IT og FLT.
Statoil sa nylig at selskapet ikke ønsker å bruke Super Puma, selv om flyforbudet skulle bli opphevet. «Forbundene forventer at de andre oljeselskapene inntar den samme holdningen», står det uttalelsen. De mener det vil være et «signal om at den opplevde sikkerheten til passasjerene tas på alvor».
Havarikommisjonen har ennå ikke levert de endelige funnene fra granskningen av Turøy-ulykken. (©NTB)
Kjell Inge Røkkes Aker BP er i samtaler om å kjøpe andeler i oljefelt på norsk sokkel fra ExxonMobil, ifølge Bloomberg.
Aker BP byr sammen med investeringsfondene HitecVision og Neptune Oil & Gas på andelene, skriver Dagens Næringsliv, som siterer Bloomberg på opplysningene.
En enighet kan bli nådd før slutten av første kvartal neste år, opplyser kilder til Bloomberg. Avtalen kan være verdt 8,7 milliarder kroner.
Aker BP har sagt at selskapet søker etter oppkjøpsmuligheter i Norge. I tillegg til ExxonMobil vurderer Total og Royal Dutch Shell å selge deler av sine eiendeler i Norge, ifølge blant annet kilder Bloomberg har vært i kontakt med. (©NTB)
Sykepleiere i riggselskapet Songa frykter feilbehandling av pasienter på grunn av arbeidspresset offshore.
– Det er krevende – det er lange dager. Vi frykter at det skal skje en feilprioritering. At man neglisjerer litt, ikke er helt våken, og at det kan få konsekvenser for pasienter, sier Inger Staff, sykepleier i riggselskapet Songa, til NRK.
Sykepleierne har i ett år advart om arbeidspress på fire rigger på sokkelen. Til NRK forteller Staff at sykmeldinger har økt, og flere sykepleiere har sluttet. Sykepleierne mener riggselskapet bryter hviletidsbestemmelser og blir presset til å arbeide på overtid.
En bekymringsmelding ble sendt til Petroleumstilsynet i februar. Da Fylkesmannen i Rogaland hadde tilsyn på Songa Equinox i vinter ble det avdekket flere avvik. Disse avvikene er fulgt opp, skriver NRK.
Bjørnar Iversen, administrerende direktør i Songa, avviser at selskapet driver med planlagt overtid. (©NTB)
Sykepleiere i riggselskapet Songa frykter feilbehandling av pasienter på grunn av arbeidspresset offshore.
– Det er krevende – det er lange dager. Vi frykter at det skal skje en feilprioritering. At man neglisjerer litt, ikke er helt våken, og at det kan få konsekvenser for pasienter, sier Inger Staff, sykepleier i riggselskapet Songa, til NRK.
Sykepleierne har i ett år advart om arbeidspress på fire rigger på sokkelen. Til NRK forteller Staff at sykmeldinger har økt, og flere sykepleiere har sluttet. Sykepleierne mener riggselskapet bryter hviletidsbestemmelser og blir presset til å arbeide på overtid.
En bekymringsmelding ble sendt til Petroleumstilsynet i februar. Da Fylkesmannen i Rogaland hadde tilsyn på Songa Equinox i vinter ble det avdekket flere avvik. Disse avvikene er fulgt opp, skriver NRK.
Bjørnar Iversen, administrerende direktør i Songa, avviser at selskapet driver med planlagt overtid. (©NTB)
For første gang på 15 år tjener ferske sivilingeniører i oljenæringen mindre enn sine kolleger andre steder i privat sektor.
Både ingeniørene i «oljå» og ellers i privat sektor tjener mindre enn for et år siden, men nedgangen er størst for den førstnevnte gruppen, viser en lønnsundersøkelse fra Tekna. Fagforeningen for realister og teknologer med mastergrad ser på inntekten fem år etter avsluttet utdanning, skriver Dagens Næringsliv.
Siden 2002 og har sivilingeniørene i oljebransjen hatt et lite forsprang på sine kolleger. På det meste var «lønnsgapet» på rundt 5 prosent eller snaut 30.000 kroner i 2008. Men i 2016 er altså rollene omvendt, og det er oljesektoren som ligger under.
– Det handler om hvem som mister jobben og hvor man går. Hvis vi ser på våre arbeidsledige medlemmer er det en overvekt av dem som hadde siste eksamen for fem eller færre år siden, sier Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg. Hun er kritisk til at de dårlige tidene rammer de unge hardest og mener kompetanse bør veie tyngre enn ansiennitet ved nedbemanning.
– Det vil gjøre at bedriften får satt sammen konkurransedyktige team, med erfarne folk og unge, ferske som bringer inn det nye de har lært. Satser man for tungt på ansiennitet, risikerer man å miste en generasjon som ikke ser noen fremtid i bransjen. (©NTB)
IT-konsulenter i India får ikke lenger tilgang til å jobbe med brannmurene i Statoils systemer. Selskapet innfører flere tiltak for å bedre IT-sikkerheten.
– Vedlikehold og endring av alle Statoils brannmurer overlates nå til Statoils egne ansatte, sier informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen i Statoil til NRK.
I høst fant NRK dokumentasjon på 29 hendelser hvor indiske IT-arbeidere hadde brutt barrierer til Statoils plattformer og landanlegg og til Statoil sentralt.
Tastefeil
Sikkerhetsbristen ble oppdaget etter en hendelse på Mongstad i 2014. En indisk IT-operatør hadde ved en tastefeil stanset bensinlasting på Mongstad-raffineriet.
Tastefeilen førte ham samtidig inn i en server han ikke skulle hatt tilgang til, og han kom bak brannmuren i datasystemet til landets største raffineri.
– Gjennomgangen etter hendelsen på Mongstad viser at det har vært flere hendelser der medarbeidere hos vår leverandør har hatt tilganger de ikke burde hatt, og dette har medført tiltak og forbedringer av sikkerheten, uttalte Anders Opedal, konserndirektør for sikker og effektiv drift i Statoil, tidligere i høst til NTB.
Gransking
Statoil lovte å granske sin egen IT-sikkerhet på grunn av de uheldige hendelsene etter at IT-arbeidet var satt bort til et selskap i India.
Konklusjonen er altså blant annet at IT-konsulenter i India ikke lenger får tilgang til å jobbe med brannmurene i Statoils systemer. (©NTB)
Statoil tar selvkritikk etter gasslekkasjen på Stureterminalen, der en 17-åring ble kritisk skadd.
Oljeselskapet er ferdig med sin gransking av hendelsen, og er kommet fram til at sikkerheten sviktet på flere punkter. Hendelsen ble klassifisert med høyeste alvorlighetsgrad, rød.
Hendelsen fant sted onsdag 12. oktober. En 17 år gammel skoleelev ble kritisk skadd i en gasslekkasje på Stureterminalen i Øygarden. Totalt seks personer ble sendt til sykehus etter å ha pustet inn den giftige gassen hydrogensulfid.
Statoils egen granskingsrapport konkluderer med at under andre omstendigheter kunne lekkasjen ført til dødsfall.
– Innsatsen til personellet bidro høyst sannsynlig til at hendelsen ikke fikk et mer alvorlig utfall, men granskingen viser at sikkerheten for de ansatte ikke ble tilstrekkelig ivaretatt denne oktoberdagen, sier konserndirektør for markedsføring, midtstrøm og prosessering, Jens Økland.
Statoil er samtidig ferdig med granskingen av røykutvikling og brann på Statfjord A 16. oktober.
– Vi er ikke tilfreds med at vi i høst hadde flere alvorlige hendelser. Det er viktig for oss å gå grundig gjennom alle forhold ved hendelsene for å sikre at læring er med på å forbedre sikkerheten, sier Jannicke Nilsen, konserndirektør for sikker og effektiv drift. (©NTB)
Fakta om alvorlige hendelser i Statoil:
Statoil har hatt flere alvorlige hendelser høsten 2016.
Onsdag 12. oktober: En 17 år gammel skoleelev ble kritisk skadd i en gasslekkasje på Stureterminalen i Øygarden. Totalt seks personer sendt til sykehus etter å ha pustet inn den giftige gassen hydrogensulfid.
Lørdag 15. oktober: Gasslekkasje på boreriggen Songa Endurance på Trollfeltet. 20 ansatte evakuert.
Søndag 16. oktober: Brann i en pumpe på et utstyrsskaft på plattformen Statfjord A, deler av de ansatte evakuert med helikopter.
Søndag 16. oktober: Gasslekkasje på plattformen Gullfaks A, flere av de 210 ansatte må i livbåtene.
Søndag 23. oktober: Mannskap på plattformen Snorre A må i livbåtene, etter at gassalarmen gikk.
Tirsdag 25. oktober: 600 ansatte evakueres fra oljeraffineriet på Mongstad etter en hydrogenlekkasje.
Tirsdag 22. november: 33 av 106 ansatte på riggen Scarabeo 5 på Njord-feltet evakuert da brann oppsto i et maskinrom. Ingen ble skadd.
Fredag 25. november: 67 personer mønstre ved livbåtstasjonene på Heimdal-plattformen og produksjonen blir stengt da brannalarmen går om natta.
Les også: 17-åring ikke lenger i livsfare etter gassulykke
USA og Canada stanser nesten all leteboring etter olje og gass i arktiske farvann, opplyser Det hvite hus.
President Barack Obama setter ned foten for leteboring i Tsjuktsjerhavet og Beauforthavet nord for Alaska, og Canadas statsminister Justin Trudeau sier samtidig nei til all leteboring i sine arktiske farvann de neste fem årene. Beslutningen er tatt for å beskytte «et utrolig unikt og velfungerende økosystem», og for å beskytte urbefolkningens interesser og minimalisere faren for oljesøl i avsidesliggende områder.
Obama vil også nedlegge forbud mot olje- og gassleting langs atlanterhavskysten fra New England til Virginia.
Permanent
Vedtaket innebærer ikke at leteboring som pågår, blir stanset, og borestansen gjelder heller ikke i områder som ligger i tilknytning til eksisterende felt nær land i Beauforthavet, opplyser en kilde i Det hvite hus.
Obama benytter seg av en forskrift fra 1953 som gir presidenten anledning til å stanse leteboring offshore, og en kilde i Det hvite hus sier forskriften ikke gir framtidige presidenter anledning til å omgjøre beslutningen. Avgjørelsen sees som et av Obamas siste tiltak for miljøet, før påtroppende president Donald Trump overtar kontoret.
Møter motstand
Trump har tidligere lovet å fjerne alle Obamas «jobbødeleggende restriksjoner». Han har også lovet å gå inn for å øke boring etter olje og gass på statlig grunn og å åpne for oljeboring i områder i Atlanterhavet som hittil har vært vernet.
Oljebransjen protesterer også mot avgjørelsen, som de omtaler som «politisk retorikk i siste minutt».
– I stedet for å bygge videre på vår nasjons posisjon som globalt energiledende, så kan dagens ensidige mandat sette USA tilbake som avhengig av andres energi i flere tiår, sier Dan Naatz i Independent Petroleum Association of America. (©NTB)
Miljøpartiet De Grønne støtter skepsisen som Venstre-leder Trine Skei Grande har uttrykt om å få to klimaskeptikere fra Frp i samme departement.
– Regjeringen har offisielt oppgitt sine mål for å kutte klimautslipp de kommende årene, og nå får vi en klimafornekter ved kongens bord i form av Per-Willy Amundsen. Det er helt uakseptabelt, sier MDGs stortingsrepresentant Rasmus Hansson.
Den andre Frp-eren han sikter til, er innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug.
– Vi kan ikke bare vedta hva slags fakta vi vil tro på og hva vi ikke bryr oss om. Det er en oppskrift på katastrofe, fortsetter Hansson. (©NTB)
Les også:
Oljebransjen: – Vi støtter Fns klimapanels konklusjoner
Klart for klimakamp i Frp
Siv Jensen gir Carl I. Hagen klar beskjed om klima
Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet?
– CO2 kan ikke være hovedårsaken til klimaendringene
Derfor tar klimaskeptikeren feil
