Omfattende dokumentasjonskrav gir en ekstrakostnad på over 50 milliarder kroner i året for leveranser til norsk sokkel, viser en ny rapport. Kravene kan føre til dårligere sikkerhet, ifølge en produsent.
Kostnadsnivået for leveranser av produkter til norsk sokkel er mellom 20 og 30 prosent høyere enn identiske leveranser til andre selskaper i olje- og gassnæringen, viser en rapport fra konsulentbyrået Menon, skriver Dagens Næringsliv.
Menon hevder analysen viser at spesifikasjons- og dokumentasjonskrav ikke nødvendigvis bedrer sikkerheten: «Standardene er i stor grad overlappende og har ulike tekniske kravspesifikasjoner. Ulike kravspesifikasjoner om fysiske forhold som høyde, vekt og farge på en bestemt komponent, medfører at det er fysisk umulig å tilfredsstille alle krav til kontrakten samtidig», heter det i rapporten.
– En sak er at kravene er ekstremt kostnadsdrivende og at det dermed ikke er rart at norske prosjekter går sky-high i pris. Men leveransene kan i mange tilfeller føre til dårligere sikkerhet rett og slett på grunn av frustrasjon, uoversiktlighet og overlappende krav, sier administrerende direktør Tor Henning Ramfjord i boreutstyrsprodusenten National Oilwell Varcos norske virksomhet til avisen.
Det mislykkede Yme-prosjektet har ligget ubrukt i fire år – og nå skal skandaleplattformen fjernes fra Nordsjøen.
Løfteskipet Pioneering Spirit er på vei fra Rotterdam for å fjerne plattformen, skriver Stavanger Aftenblad. Yme blir fjernet i slutten av august eller begynnelsen av september, ifølge skipseier Allseas.
Opprinnelig hadde Repsol Norge, som overtok plattformen Yme etter oppkjøpet av Talisman i 2014, frist ut 2015 med å fjerne den ubrukte plattformen, men Olje- og energidepartementet har forlenget fristen til ut oktober i år.
Plattformen kom på plass på Yme-feltet i 2011, og allerede året etter ble 140 personer evakuert da det ble oppdaget sprekker i bærestrukturen. Samme år ble det klart at den skal skrotes. Forventede investeringer var 4,8 milliarder kroner, men kostnadene økte til over 14 milliarder kroner
AUFs viktigste kampsak overfor moderpartiet er å få Arbeiderpartiet til å droppe alle planer om en konsekvensutredning av oljeutvinning i Lofoten, ifølge AUFs leder Mani Hussaini.
De åtte stortingspartienes ungdomsledere møttes mandag kveld i en fartsfylt og livlig debatt på første dag av politikeruken i Arendal.
– AUF kommer til å jobbe for at Arbeiderpartiet en gang for alle sier nei til konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja, sa Hussaini, til stor applaus fra salen.
Han mener et slikt utfall i saken ville bety en lykkelig slutt på det norske oljeeventyret våren 2017.
Ikke overraskende fikk Husseini med seg de andre partiene, men ikke Unge Høyre og Fremskrittspartiets Ungdom, på sitt krav.
På Stortinget har som kjent Ap, Høyre og Frp flertall for å sette i gang en slik konsekvensutredning, men Venstre og KrF har i samarbeidsavtalen med regjeringen satt en stopper for dette i denne stortingsperioden.
Ellers sto det grønne skiftet, herunder bilavgifter, flypassasjeravgift og skattepolitikk mer generelt, sentralt i debatten.
Ungdomslederne ble også utfordret på hvor de ville kuttet i de offentlig utgiftene hvis de ble nødt til det.
Norge eksporterte i juli råolje for 16,5 milliarder kroner. Det er årets hittil høyeste månedsverdi.
Norge eksporterte 6,7 millioner flere fat råolje i juli i år enn i juli i fjor, men på grunn av lavere oljepris er eksportverdien 1,8 prosent lavere enn i juli i fjor, ifølge Statistisk sentralbyrås tall for utenrikshandel.
Eksporten av naturgass var på 12 milliarder kroner i juli, en nedgang på 6,2 milliarder kroner fra i fjor. Hovedårsaken er lavere priser.
Norges handelsoverskudd var i juli på 14 milliarder kroner. Det er en nedgang på 44,5 prosent sammenlignet med samme måned i fjor.
Eksporten har sunket med 15,2 prosent fra samme måned i fjor og endte på 59,1 milliarder kroner. Importen har steget med 1,2 prosent til 45,2 milliarder.
Fiskeeksporten økte med hele 17,4 prosent fra juli i fjor til juli i år og beløp seg til 6,4 milliarder kroner.
Det skyldes særlig at prisen på fersk hel laks har økt til 66 kroner, én krone mer enn den tidligere rekordprisen i juni.
Blant andre varer kan det nevnes at personbilimporten har gått ned 8,7 prosent til 3 milliarder kroner. Det skyldes at importen av elbiler er halvert sammenlignet med fjoråret.
For første gang på to år er det ikke lenger overtilbud i verdens oljemarked, skriver Finansavisen.
Det som fikk oljeprisen til å stupe sommeren 2014, er ikke lenger et problem. Nå er det fulle oljelagre verden over, ifølge avisen.
Oljeanalytiker Torbjørn Kjus i DNB Markets konkluderer med at overtilbudet av olje er over, noe som skyldes en globalt sterk etterspørsel. Samtidig har tilbudet blant oljeproduserende land falt. Det er så langt ingen særlig bevegelse i oljeprisene selv om tilbudet er endret. Kjus tror at markedet kun reagerer på oljen på land, og ikke det som ligger på skip.
– Det tar tid før prisene reagerer på det fundamentale. Det er litt som aksjemarkedet, at man ser fremover. Folk uenige om det vil vare, sier Kjus.
Neste uke kommer DNB Markets med halvårsrapport om «Økonomiske utsikter», hvor de estimerer en økning på 10 dollar per fat i årets fjerde kvartal. Det er en anslått prisøkning til 55 dollar per fat, opp fra dagens 45.
Nedgangen i offshorebransjen gjør at rundt 100 fast ansatte mister jobben i Kongsberg Maritime. Siden oktober i fjor har omtrent like mange måttet gå.
De ansatte ble informert om avgjørelsen under et allmøte torsdag, skriver Laagendalsposten.
– Nedbemanningen vil berøre flere lokasjoner, men med hovedvekt i Kongsberg, sier kommunikasjonsdirektør Ronny Lie i Kongsberg Gruppen.
– Det er beklagelig at det er behov for bemanningsreduksjoner, men justeringene er nødvendige markedstilpasninger som sikrer konkurransekraft i et krevende offshoremarked, fortsetter han.
Britenes EU-utmelding bidrar til at den globale oljeetterspørselen vil falle neste år, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA).
I torsdagens prognose viser IEA til dårligere utsikter for verdensøkonomien som følge av at Storbritannia i juni stemte for å forlate Unionen. Byrået antar at den globale oljeetterspørselen i 2017 vil være 1,2 millioner fat om dagen – sammenlignet med 1,4 millioner fat per dag i år.
IEA anslo tidligere at etterspørselen i 2017 ville være 1,3 millioner fat om dagen.
Byrået opplyser samtidig at de venter at overforsyningen av olje – som har bidratt til den lave oljeprisen – ikke vil vedvare utover 2016.
KrF var tidligere i år negative til forslaget fra Høyre om å delprivatisere Statkraft, men sier de nå er åpne for ny vurdering.
– Det er lov for Høyres programkomité å tenke høyt. Men vannkraftressursene tilhører fellesskapet, sa næringspolitisk talskvinne Line Henriette Hjemdal (KrF) i vår. Nå er det derimot snakk om ny vurdering, ifølge Dagens Næringsliv.
– KrF er åpne for å se på organiseringen av Statkraft og deres forretningsområder. Jeg er også åpen for delprivatisering av annen virksomhet enn kraftproduksjonen i Norge. Jeg er sikker på at dette spørsmålet vil bli drøftet i KrFs videre programprosess, sier Hjemdal.
Nestleder i Høyres programkomité, Nikolai Astrup, bekrefter at partiet vurderer å programfeste delprivatisering. De har foreslått at kontantstrømmen fra norsk vannkraft skal gå uavkortet til staten for å unngå beskyldninger om å «selge arvesølvet».
Både Venstre og Frp er positive til forslaget. Sivert Bjørnstad, Frp-medlem i Stortingets næringskomité, sier de ikke har konkludert, men at privatisering blir lettere når vannkraftinntektene sikres staten.
Sparebank1 SR-Bank har fått tredoblet tapene på utlån i årets første halvår. Banken i Rogaland taper særlig penger på selskaper i oljebransjen – og tror det vil fortsette.
Sparebank1 SR-Bank hadde et resultat før skatt på 973 millioner kroner årets første halvår, mot 16, mot 1.180 millioner kroner i samme periode i fjor, ifølge regnskapstallene som ble lagt fram onsdag.
Administrerende direktør Arne Austreid forteller om krevende tider med en fortsatt lav oljepris, noe som gjør at banken øker nedskrivningene på utlån.
Fra første halvår i fjor til samme periode i år har de økt fra 132 til 455 millioner kroner.
– Jeg venter at vi i løpet av de kommende kvartaler vil måtte foreta nedskrivninger på utlån som tilsvarer omtrent det nivå vi så langt i år har ført, kommenterer Austreid.
Ifølge E24 er 323 millioner kroner av nedskrivningene i stor grad knyttet til fire lån innen oljeservicebransjen.
– Tett oppfølging av kunder og forebyggende arbeid er fortsatt viktige virkem
