Onsdag slapp oljeselskapet Okea sin første kvartalsrapport etter børsnoteringen 18. juni.
Driftsinntektene passerte milliarden og endte på 1,039 millioner kroner, opp fra 27,8 millioner kroner i andre kvartal i 2018.
Kvartalstallene er imidlertid ikke sammenlignbare da selskapet ikke produserte fra Draugen og Gjøa i andre kvartal i fjor.
Først i fjor høst overtok Okea som operatør på Draugen-feltet fra Shell. Selskapet eier også 12 prosent av Gjøa i Nordsjøen og har også en liten eierandel i Ivar Aasen.
Resultat før skatt endte på 310,7 millioner kroner, mot minus 66,5 millioner i andre kvartal i fjor.
Driftsresultat før av- og nedskrivininger (EBITDA) endte på 594 millioner kroner, opp fra minus 13 millioner kroner i samme periode i fjor.
Toppsjef Erik Haugane sier ambisjonen til selskapet er å løfte produksjonen betydelig på kort sikt.
– I fjerde kvartal borer vi en infill-pilotbrønn på Draugen og en letebrønn i Skumnisse-prospektet nordøst for Draugen. Feltutviklingen på Yme går som planlagt og er i rute til «first oil» i første halvår 2020, mens utviklingsplanen på Gjøa har blitt godkjent med forventet oppstart sent i 2020.
Letebrønnen Kathryn øst for Yme-feltet skal bores i august.
I andre kvartal produserte selskapet daglig 20.000 fat oljeevivalenter.
Yme-feltet i Nordsjøen har vært en langvarig verkebyll for oljeselskapet Repsol Norge, tidligere Talisman.
Yme-plattformen var kraftig forsinket og full av mangler da den kom fra verftet i Abu Dhabi i 2010. Prosjektet skulle egentlig koste knappe fem milliarder kroner, men prislappen endte til slutt på om lag elleve milliarder.
Fakta
Forlenge
Lukke
Yme
Oljefelt i Nordsjøen som ble oppdaget i 1987. Feltet var i produksjon fra 1996 til 2001, men ble stengt på grunn av høye kostnader og lav oljepris.
Ny plan for utbygging og drift (PUD) for gjenutbyggingen av Yme ble godkjent av den norske regjeringen den 11. mai 2007.
Plattformen ble bygget i Abu Dhabi, men var full av mangler da den svært forsinket ankom Norge.
Prosjektet skulle egentlig koste 4,9 milliarder, men prislappen ble til slutt om lag 11 milliarder.
I 2013 ble det besluttet at riggen skulle skrotes, uten noen gang å ha vært i produksjon.
Nå skal operatør Repsol, tidligere Talisman, forsøke å bygge ut feltet på nytt.
Til slutt ble det i 2013 bestemt at plattformen måtte skrotes – uten noen gang å ha vært i drift. Beslutningen kom etter langdryge og tøffe diskusjoner med plattformleverandør SBM Offshore om hvem som skulle ta regningen for det mislykkede prosjektet.
Nå fjernes skandale-plattformen fra Nordsjøen
Samtidig ble det avtalt at Yme-eierne skulle få halvparten av SBM Offshores framtidige forsikringsoppgjør knyttet til saken. I fjor inngikk plattformleverandøren forlik med forsikringsselskapene, og nå har Repsol mottatt sin andel.
Summen endte på 93,5 millioner dollar, drøyt 800 millioner kroner med dagens kurs.
– Dette oppgjøret ser vi på som en slags endelig avslutning av den gamle Yme-saken, sier pressekontakt Grethe Elise Foldnes i Repsol til Sysla.
Prøver igjen
Det spanske selskapet har nemlig ikke gitt opp Yme. Like før jul i 2017 ble det levert ny utbyggingsplan for feltet.
Denne gangen blir det et mindre omfattende prosjekt enn sist. Det skyldes blant annet at mye av utstyret som allerede er plassert på havbunnen, skal brukes også i denne utbyggingen. Det gjelder for eksempel brønnrammer, rørledninger og lagringstank. Det bygges heller ikke ny plattform. Istedenfor skal den kombinerte bore- og produksjonsriggen Maersk Inspirer leies inn.
Sju av ti Yme-kroner går til norske leverandører
Utbyggingen koster totalt åtte milliarder kroner.
– Ved utgangen av mars 2019 lå prosjektgjennomføringen på cirka 65 prosent, og vi er i det store og hele innenfor plan og budsjett. Mye arbeid gjenstår imidlertid, og 2019 blir et travelt år både på land og til havs, forteller Foldnes.
Målet er å starte produksjonen i andre kvartal neste år.
Kraftig vekst
I fjor økte Repsol Norges inntekter med 70 prosent, fra 3,8 milliarder kroner i 2017 til 6,5 milliarder, viser regnskapet som nylig ble sendt inn til myndighetene. Resultatet før skatt endte på 4,2 milliarder kroner, en forbedring på 177 prosent fra 1,5 milliarder kroner i 2017.
– Fjoråret var godt for Repsol Norge. Oljeprisen var relativt god gjennom året, og det har også gitt seg utslag i regnskapene, forklarer Foldnes, som også peker på at selskapet hadde god og stabil produksjon på feltene det har eierandeler i.
Produksjonen økte i fjor med 29 prosent sammenlignet med 2017, og i regnskapet trekkes oppkjøpet av en eierandel i Visund-feltet fram som den viktigste årsaken til økningen. Selskapet kjøpte 7,7 prosent av feltet fra franske Total i januar i fjor.
Tror på norsk sokkel
– Er flere kjøp aktuelt?
– Som alle andre aktører på norsk sokkel vurderer vi fortløpende porteføljen vår med mål om å optimalisere verdiskapningen. Tidligere i år kjøpte vi en andel på 7,65 prosent i Mikkel-feltet fra Total. Nye kjøp kan være aktuelt, men vi ønsker ikke å konkretisere dette nærmere, opplyser Foldnes.
Hun er uansett klar på at selskapet har store ambisjoner i Norge.
– Vi har tro på norsk sokkel. Vi ønsker å bruke norsk sokkel til å utvikle ny teknologi for mer effektiv drift, og for å redusere klimaavtrykket til et minimum. I det helt korte bildet vil hovedfokuset være å levere Yme-prosjektet innenfor opprinnelig tidsramme og budsjett. Deretter vil vi fortsette å modne fram letebrønner og utbyggingsmuligheter.
Yme-feltet i Nordsjøen har vært en langvarig verkebyll for oljeselskapet Repsol Norge, tidligere Talisman.
Yme-plattformen var kraftig forsinket og full av mangler da den kom fra verftet i Abu Dhabi i 2010. Prosjektet skulle egentlig koste knappe fem milliarder kroner, men prislappen endte til slutt på om lag elleve milliarder.
Fakta
Forlenge
Lukke
Yme
Oljefelt i Nordsjøen som ble oppdaget i 1987. Feltet var i produksjon fra 1996 til 2001, men ble stengt på grunn av høye kostnader og lav oljepris.
Ny plan for utbygging og drift (PUD) for gjenutbyggingen av Yme ble godkjent av den norske regjeringen den 11. mai 2007.
Plattformen ble bygget i Abu Dhabi, men var full av mangler da den svært forsinket ankom Norge.
Prosjektet skulle egentlig koste 4,9 milliarder, men prislappen ble til slutt om lag 11 milliarder.
I 2013 ble det besluttet at riggen skulle skrotes, uten noen gang å ha vært i produksjon.
Nå skal operatør Repsol, tidligere Talisman, forsøke å bygge ut feltet på nytt.
Til slutt ble det i 2013 bestemt at plattformen måtte skrotes – uten noen gang å ha vært i drift. Beslutningen kom etter langdryge og tøffe diskusjoner med plattformleverandør SBM Offshore om hvem som skulle ta regningen for det mislykkede prosjektet.
Nå fjernes skandale-plattformen fra Nordsjøen
Samtidig ble det avtalt at Yme-eierne skulle få halvparten av SBM Offshores framtidige forsikringsoppgjør knyttet til saken. I fjor inngikk plattformleverandøren forlik med forsikringsselskapene, og nå har Repsol mottatt sin andel.
Summen endte på 93,5 millioner dollar, drøyt 800 millioner kroner med dagens kurs.
– Dette oppgjøret ser vi på som en slags endelig avslutning av den gamle Yme-saken, sier pressekontakt Grethe Elise Foldnes i Repsol til Sysla.
Prøver igjen
Det spanske selskapet har nemlig ikke gitt opp Yme. Like før jul i 2017 ble det levert ny utbyggingsplan for feltet.
Denne gangen blir det et mindre omfattende prosjekt enn sist. Det skyldes blant annet at mye av utstyret som allerede er plassert på havbunnen, skal brukes også i denne utbyggingen. Det gjelder for eksempel brønnrammer, rørledninger og lagringstank. Det bygges heller ikke ny plattform. Istedenfor skal den kombinerte bore- og produksjonsriggen Maersk Inspirer leies inn.
Sju av ti Yme-kroner går til norske leverandører
Utbyggingen koster totalt åtte milliarder kroner.
– Ved utgangen av mars 2019 lå prosjektgjennomføringen på cirka 65 prosent, og vi er i det store og hele innenfor plan og budsjett. Mye arbeid gjenstår imidlertid, og 2019 blir et travelt år både på land og til havs, forteller Foldnes.
Målet er å starte produksjonen i andre kvartal neste år.
Kraftig vekst
I fjor økte Repsol Norges inntekter med 70 prosent, fra 3,8 milliarder kroner i 2017 til 6,5 milliarder, viser regnskapet som nylig ble sendt inn til myndighetene. Resultatet før skatt endte på 4,2 milliarder kroner, en forbedring på 177 prosent fra 1,5 milliarder kroner i 2017.
– Fjoråret var godt for Repsol Norge. Oljeprisen var relativt god gjennom året, og det har også gitt seg utslag i regnskapene, forklarer Foldnes, som også peker på at selskapet hadde god og stabil produksjon på feltene det har eierandeler i.
Produksjonen økte i fjor med 29 prosent sammenlignet med 2017, og i regnskapet trekkes oppkjøpet av en eierandel i Visund-feltet fram som den viktigste årsaken til økningen. Selskapet kjøpte 7,7 prosent av feltet fra franske Total i januar i fjor.
Tror på norsk sokkel
– Er flere kjøp aktuelt?
– Som alle andre aktører på norsk sokkel vurderer vi fortløpende porteføljen vår med mål om å optimalisere verdiskapningen. Tidligere i år kjøpte vi en andel på 7,65 prosent i Mikkel-feltet fra Total. Nye kjøp kan være aktuelt, men vi ønsker ikke å konkretisere dette nærmere, opplyser Foldnes.
Hun er uansett klar på at selskapet har store ambisjoner i Norge.
– Vi har tro på norsk sokkel. Vi ønsker å bruke norsk sokkel til å utvikle ny teknologi for mer effektiv drift, og for å redusere klimaavtrykket til et minimum. I det helt korte bildet vil hovedfokuset være å levere Yme-prosjektet innenfor opprinnelig tidsramme og budsjett. Deretter vil vi fortsette å modne fram letebrønner og utbyggingsmuligheter.
Av en kunngjøring fra 4. april i år, går det frem at hverken Borten Moe eller Erik Haugane lenger er å finne blant styremedlemmene i Okea.
Hentet 100 millioner
Det Trondheims-baserte oljeselskapet ble startet i 2015 av blant andre tidligere olje- og energiminister Borten Moe. Han har også sittet i selskapets styre siden 4. mai 2016, ifølge kunngjøringer fra Brønnøysundregistrene.
Omrokkeringene tidligere denne måneden kom etter en emisjon selskapet gjennomførte før jul.
Det hentet da inn drøyt 100 millioner kroner i frisk egenkapital fra nye investorer, hovedsakelig i Trøndelag.
Samtidig ble det plasser et obligasjonlån på 120 millioner dollar i markedet. Lånet ble fulltegnet på timer, ifølge Borten Moe.
De nye investorene eier nå cirka 10 prosent av selskapet, ifølge Borten Moe.
Nytt styre
Blant dem er Kaare Gisvold, som satt som styreleder i Pertra, det første oljeselskapet Erik Haugane startet, som senere ble slått sammen med Det Norske Oljeselskap.
Nå sitter Gisvold i styret i Okea, som representant for de nye eierne.
Med seg inn i styret får han Arild Selvik og Knud Nørve.
På årsmøtet 17. april ble Henrik Schrôder gjenvalgt som styreleder, og Paul Murray gjenvalgt som styremedlem.
Yme-feltet
Etter emisjonen før jul er eierandelen til de 26 ansatte i Okea på til sammen 10 cirka prosent, mens Seacrest Capital Group sitter med om lag 80 prosent.
Emisjonen og lånet fra obligasjonsmarkedet skal primært brukes til å bygge ut det sagnomsuste Yme-feltet i Nordsjøen, forteller Borten Moe.
Selskapet har foruten Yme-feltet eierandeler i Ivar Aasen-feltet, de er operatør på feltet Grevling og har gjort funn sør for Sleipner-feltet.
– Vi sitter i dag på tre lisenser og ett utbyggingsprosjekt, sier Borten Moe.
SMS-en uten betydning
Han er leder for den kommersielle aktiviteten i selskapet, som han også var før han trådte ut av styret.
Den siste tiden har det stormet rundt Borten Moe, etter at det ble kjent at han og ni andre var tilstede da en grov tekstmelding ble sendt til tidligere Sp-leder Liv Signe Navarsete.
Forrige uke trakk han seg midlertidig fra vervet som nestleder i Senterpartiet.
– Påvirker denne saken utførelsen din av jobben i Okea?
– Nei, sier Borten Moe.
Proserv skal først oppgradere det nåværende undervannskontrollsystemet på det skandaleomsuste Yme-feltet.
Operatør Repsol betaler 45 millioner kroner for tjenestene.
Proserv skal designe og produsere utstyr både på plattform og på havbunnen. Både oppgradering og service av kontrollmoduler, bygging av kontrollkabinetter subsea og elektronikk vil utføres fra deres subseakontrollører i Trondheim og Stavanger.
Feltet inneholder rundt 65 millioner fat oljeekvivalenter, og første olje er ventet i 2020. Proserv skal levere over to år.
Yme-feltet har vært krevende for Repsol og norske skattebetalere, der prosjektets kostnad økte fra fem milliarder kroner til elleve milliarder.
Yme-plattformen var kraftig forsinket, og ble skrotet før den produserte en dråpe.
Dagens nyhetsbrev
I slutten av mars godkjente Olje- og energidepartementet den endrede PUD-en for Yme. Utbyggingsplanen baserer seg på utbyggingsplanen fra 2007.
– Jeg er glad for å kunne godkjenne utbyggingsplanen for Yme New Development. Utbyggingen innebærer en investering på om lag 8,2 milliarder kroner og bidrar til å opprettholde aktivitetsnivået i industrien, sier olje- og energiminister Terje Søviknes på departementets nettsider.
Forventet produksjonsstart er 2020, og de gjenværende utvinnbare reservene i Yme er anslått til 10 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter, ifølge departementet.
Les også: Her fjerner de skandalen
Les også: Syv av ti Yme-kroner går til norske leverandører
Yme-feltet var i produksjon fra 1996 til 2001, men ble stengt ned på grunn av høye kostnader og lav oljepris. En ny plan for utbygging og drift (PUD) for gjenutbyggingen av Yme ble godkjent av den norske regjeringen den 11. mai 2007.
Plattformen, som ble bygget i Abu Dhabi, var full av mangler da den svært forsinket ankom Norge. Prosjektet skulle egentlig koste 4,9 milliarder, men prislappen ble til slutt om lag 11 milliarder. I 2013 ble det besluttet at riggen skulle skrotes, uten noen gang å ha vært i produksjon.
I 2015 startet oljeselskapet OKEA et prosjekt for å reversere beslutningen om nedstengning, og jobbet sammen med lisensholderne frem en ny utbyggingsplan. Planen innebærer at man skal bruke jackupriggen Mærsk Inspirer i kombinasjon med eksisterende brønner og subseainstallasjoner.
– Vi ser fram til at Yme-feltet skal starte med oljeproduksjon innen to år, skriver OKEA i en pressemelding onsdag.
Få også med deg:
Offshorerederiene skrev ned skipsverdiene med 18,6 milliarder på 3 år. Kun ett rederi har skrevet ned flåten sin mer enn Austevoll-rederiet DOF. – Det er ikke kjekt i det hele tatt å bokføre slike tall, sier finansdirektør Hilde Drønen.
Flere meglere har sluttet å svare på henvendelser fra rederne om å anslå verdien på skipene deres. De som fortsatt gjør det, er ikke alltid like populære.
OMV og partnerne har gjort to gassfunn i Iris og Hades-prospektene i Norskehavet. – Begge funnene er bedre enn forventet, sier Helge Hammer, direktør i Faroe Petroleum og leder for selskapets virksomhet i Norge.
Oljeservice-selskapet Beerenberg har fått en treårig rammeavtale med Kværners verft i Verdal. Selskapet har til nå hatt en rammeavtale med Kværner på samme verft, og den nye avtalen erstatter den gamle.
Det Straume-baserte selskapet Deep Sea Mooring og Vryhof Anchors har for første gang sikret seg en kontrakt for å levere ankerhåndteringstjenester til det australske energiselskapet Cooper Energy offshore ved Victoria i Australia.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Etter flere dårlige år for nye utbyggingsplaner på norsk sokkel, tar det seg kraftig opp i år. Bare i desember er det ventet planer for over 100 milliarder kroner.
I forrige uke kom den største – Statoils Johan Castberg-prosjekt til 49 milliarder kroner.
Fakta
Yme
Oljefelt i Nordsjøen som ble oppdaget i 1987, var i produksjon fra 1996 til 2001, men ble stengt ned på grunn av høye kostnader og lav oljepris.
Ny plan for utbygging og drift (PUD) for gjenutbyggingen av Yme ble godkjent av den norske regjeringen den 11. mai 2007.
Plattformen ble bygget i Abu Dhabi, men var full av mangler da den svært forsinket ankom Norge.
Prosjektet skulle egentlig koste 4,9 milliarder, men prislappen ble til slutt om lag 11 milliarder
I 2013 ble det besluttet at riggen skulle skrotes, uten noen gang å ha vært i produksjon
Nå skal operatør Repsol, tidligere Talisman, forsøke å bygge ut feltet på nytt
En annen utbyggingsplan det er knyttet spenning til er Repsols forsøk på å gjenopplive Yme.
Skandale
Feltet har vært en langvarig verkebyll for selskapet som tidligere het Talisman Norge. Yme-plattformen var kraftig forsinket og full av mangler da den kom fra verftet i Abu Dhabi. Til slutt ble det bestemt at den måtte skrotes – uten noen gang å ha vært i produksjon.
Prosjektet skulle egentlig koste knappe fem milliarder kroner, men prislappen endte til slutt på om lag elleve milliarder.
Etter langvarige vurderinger har Repsol nå bestemt seg for å forsøke å bygge ut feltet på nytt for åtte milliarder kroner. Denne gangen skal en betydelig overvekt av arbeidet gjennomføres av norske leverandører.
– Vi ønsker å gjøre utstrakt bruk av norske leverandører og norsk kompetanse for å få den kvalitet som forventes av en utbygging på norsk kontinentalsokkel, sier pressekontakt Grethe Elise Foldnes i Repsol.
Leier rigg
Hun vedgår at de dårlige resultatene fra forrige utbyggingsforsøk er en viktig årsak til at selskapet denne gangen hovedsakelig ser til Norge.
– At det ligger erfaring og læring til grunn for denne beslutningen, bør være åpenbart, sier Foldnes.
Når Yme nå bygges ut igjen, er det et mindre omfattende prosjekt enn sist. Det skyldes blant annet at mye av utstyret som allerede er plassert på havbunnen, skal brukes også i denne utbyggingen. Det gjelder for eksempel brønnrammer, rørledninger og lagringstank.
Ni brønner som allerede er boret, skal også brukes videre. I tillegg skal det bores seks nye brønner.
Det bygges ikke ny plattform. Istedenfor skal det benyttes en kombinert bore- og produksjonsrigg. Repsol har allerede inngått en femårig leiekontrakt på den oppjekkbare riggen Mærsk Inspirer. I avtalen med Mærsk Drilling ligger også en opsjon på ytterligere fem år.
70 prosent til Norge
Grethe E. Foldnes. Foto: Repsol
Totalt ender investeringene på «Yme New Development» på rundt åtte milliarder kroner.
– Vi antar at norske leverandører vil stå for 70 prosent av dette, sier Foldnes.
Flere kontrakter er allerede tildelt, blant andre til Subsea 7, Kværner Værdal og DNV GL.
Mærsk-riggen må også oppgraderes før den kan tas i bruk. Det er ventet at denne kontrakten snart tildeles, og det samme gjelder produksjonen av ny brønnhodemodul.
– Her konkurrerer norske verft helt i front, men vi kan selvfølgelig ikke si noe om tildeling før anbudsprosess og forhandlinger er ferdige, sier Foldnes.
– Vitner om pågangsmot
Fagforeningene i oljenæringen har tidligere vært kritisk til at mange oppdrag gikk til utlandet. Safe-leder Hilde-Marit Rysst er fornøyd med at Repsol denne gangen i hovedsak velger norske leverandører.
– Det er gledelig at man satser på norsk kvalitet. Med norsk fagkompetanse har jeg tro på en solid gjennomføring av prosjektet, sier Rysst.
Hun berømmer Repsol for å ta en ny sjanse på Yme.
– Det vitner om pågangsmot og et ønske om å bidra på norsk sokkel, sier Rysst.
Hilde Marit Rysst, leder i fagforbundet Safe. Foto: Siv Dolmen
Bevis på snuoperasjon
Forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi er også glad for at Repsol nå velger norsk.
– Det er veldig bra. Norske leverandører trenger hver bidige kontrakt de kan få, sier Alfheim.
Mange nye utbyggingsplaner gir håp for norske oljeleverandører
Han mener dette er ett av bevisene på at norsk leverandørindustri har lyktes med snuoperasjonen etter at mange oppdrag gikk til Asia for noen år siden.
– Leverandørene har gjort seg konkurransedyktige. Det viser at hardt arbeid har gitt resultater, sier Alfheim.
Torsdag presenterer SSB de kvartalsvise beregningene for investeringene på norsk sokkel. Tallene er basert på operatørenes investeringsanslag.
Det er nå ventet at de totale investeringene for 2017 blir 150,8 milliarder kroner. Det er 3,1 prosent lavere enn anslaget var i forrige kvartal.
Samtidig oppjusteres anslagene for 2018. De totale investeringene neste år anslås til 144,3 milliarder kroner – en oppgang på 1,8 prosent sammenlignet med tallene oppgitt i forrige kvartal.
Anslagene kan imidlertid stige. Prosjekter det ennå ikke er levert utbyggingsplan for, er ikke med i tallgrunnlaget, men SSB venter at det leveres inn åtte PUD-er (Plan for utbygging og drift) før de neste investeringsanslagene leveres om tre måneder.
Prosjektene det er ventet utbyggingsplaner fra, er:
Johan Castberg
Snorre Expansion
Valhall Vestflanke
Storklakken
Snadd
Fenja
Yme
Skarfjell
SMB Offshore og Repsol inngår forsikringsforlik
SBM Offshore og Repsol har inngått forlik for 73,6 prosent av forsikringskravet, og får dermed utbetalt rundt to milliarder kroner av forsikringskravet knyttet til Yme-prosjektet, det melder SBM Offshore i en pressemelding.
Etter betaling av saksomkostninger, vil midlene deles likt mellom SBM Offshore og Repsol (tidligere Talisman) i samsvar med oppgjørsavtalen som i 2013 satte punktum for Yme-prosjektet.
Problem-plattformen Yme
Yme-feltets produksjonsstart var i 1996, og 7,9 millioner sm³ olje ble utvunnet før feltet stengte ned i 2001 da det ikke lenger var lønnsomt å fortsette driften. Men sagaen var ikke over. Feltet ble bestemt gjenåpnet i 2007, og Yme ble slik det første oljefeltet på norsk sokkel som ble forsøkt utbygget på ny etter at utvinningen var ferdigstilt.
Sommeren 2012 ringte plutselig alarmbjellene. 140 personer ble evakuert fra Yme-plattformen i Nordsjøen. Det ble oppdaget sprekkdannelser i fundamentet og man fastslo at leverandøren ikke kunne dokumentere at sikkerheten var tilfredsstillende.
Historisk skandale
I ettertid ble plattformen liggende øde og forlatt i Nordsjøen, og mars 2013 besluttet plattformeier SBM Offshore og hovedoperatør Talisman (senere oppkjøpt av oljeselskapet Repsol) at den skulle avvikles helt.
Yme-feltet ble i ettertid omtalt som et av de største skandaleprosjektene i Norges histore, med en kostnad på over 14 milliarder kroner.
SBM Offshore melder nå at de vil forfølge resterende krav mot øvrige forsikringsselskap det kommende halvåret.
Les mer: Over for Yme
Repsol vurderer å bruke Maersk Inpirer i reutviklingen av Yme-feltet. Nå har asset integrity-avdelingen i Apply Sørco fått oppdraget med å verifisere riggens tilstand. «Før Repsol går i ytterligere forhandlinger med Maersk, ønsker selskapet å gjennomføre en verifisering av Maersk Inspirer», skriver Apply Sørco på sine nettsider. Riggen er allerede blitt brukt som produksjonsrigg, men […]
Innlegget Apply Sørco skal vurdere om denne riggen er klar for Yme dukket først opp på Petro.no.
