Denne uken er enerWE tilstede på konferansen Energy Transition som arrangeres i regi av NTNU og Statoil. På konferansen diskuterer akademia, næringsliv og myndigheter fremtidens energisystem.
Naturgass og karbofangst og lagring (CCS) fikk stor oppmerksomhet på konferansen. enerWE tok en prat med Trude Sundset, Administrerende direktør i Gassnova. Gassnova er et statsforetak som skal bidra til å fremskaffe løsninger som gjør at teknologi for fangst og lagring av CO2 tas i bruk og blir et effektivt klimatiltak.
– I Europa brukes kull for å produsere strøm. Norge tjener gode penger å å selge gass. Mener du det er et miljøtiltak at norsk gass er med på å skyve kull ut av energimiksen.
– Ja, det vil jeg si at det er. Med bruk av gass istedenfor kull så slipper man ut mindre mengder med CO2, så sånn sett så bidrar det helt klart i energimiksen på en positiv måte, forteller Trude Sundset til enerWE.
– Mange miljøvernere mener at det er å «pisse i bukse for å holde seg varm» når man fortsetter utbygging av infrastruktur av gass fremfor å investere i fornybart. Hva mener du?
– Jeg mener vi må gjøre begge deler. Klimautfordringene er store. Vi trenger å ta i bruk alle verktøyene vi har i verktøykassen. Gass kan erstatte kull. I tillegg må vi fortsette å bygge ut fornybar energi.
Trude Sundset peker også på at infrastruktur som bygges for gass også kan brukes for å produsere hydrogren utslippsfritt.
I fagmiljøet går praten varmt om karbonsfangst og lagring (CCS). Vi ber Trude Sundset forklare hva dette egentlig er.
– Først så fanger du CO2 fra et utslippspunkt, for eksempel fra utslipp fra industri. Deretter transporterer du CO2 med skip eller i rørledning. Til slutt re-injiserer du CO2 i en geologisk formasjon slik vi velger å gjøre ute i Nordsjøen. Da havner den der den kommer fra og blir liggende der til evig tid.
– Hvorfor er det så viktig å lykkes med CCS?
– Både IEA og FNs klimapanel forteller oss at det er tre måter du redusere CO2-utslippene og nå Parisavtalens mål. Det er energieffektivisering, fornybar energi og CCS. For å lykkes med å nå Parisavtalens mål må vi ta i bruk alle disse tre metodene.
– Staten har brukt mer enn 7 milliarder kroner på Mongstad før de til slutt la ned det forrige CCS-prosjektet. Hva gjør at Gassnova nå tror at dere skal lykkes?
– Det er ikke helt riktig å si at det ble brukt 7 milliarder på det anlegget som ble lagt ned. Hva vi faktisk har brukt en del milliarder på er å bygge verdens største og mest fleksible og avanserte teknologisenter for CO2-fangstteknologi. Vi tester ny teknologi på teknologisenteret som vi kaller TCM. Dette er et utrolig viktig verktøy for å få priser ned og teknologi frem slik at vi faktisk kan spre CCS rundt omkring i verden.
– Hvor lang unna er vi et fullskala testsenter som virker?
– Vi har alle forutsetninger for å lykkes. Vi har gode industriprosjekter. Vi har flere industriaktører med oss som er engasjerte og ønsker å få dette til. Nå venter vi på svar fra stortinget til å få støtte til å gå videre med prosjektet.
– Hva kan prosjektet bety for norsk næringsliv dersom dette blir en suksess?
– Det kan bety mye. Det kan for eksempel være en del av skiftet som olje- og gassindustrien må gjennom, hvor de kan skape nye arbeidsplasser og økt verdiskaping gjennom å faktisk gjøre CO2-lagring for andre industrier og andre land i Nordsjøen. I tillegg er norsk prosessindustri opptatt av å få ned sine utslipp. Ved å investere i infrastruktur i CO2-fangst og lagring så kan industrien fortsette å investere og vokse i fremtiden samtidig som de reduserer utslippene sine. Så det er svært viktig for industrien og fremtiden.
Johan Hustad er direktør for NTNU Energi. Han er enig med Trude Sundset, og understreker at det er snakk om store investeringer og lange tidsbaner.
– Derfor må vi begynne å jobbe med helt nye løsninger, forteller han til enerWE. Det haster med karbonfangst og lagring. Her ligger Norge, norsk industri og akademia langt fremme. I tillegg må vi se på hydrogen som en fremtidig løsning. Vi må se på hva dette betyr i fremtiden for infrastruktur, industriell utvikling, utdanning og forskning. Vi må jobbe med naturgass både som kilde i dag, men også som kilde i fremtiden. Da må vi gjøre noen grep, og det må vi starte med i dag.
Også Mona J. Mølnvik, Forskningssjef, SINTEF Energi deler denne oppfatningen.
– Vi trenger nok energi til alle i hele verden, og vi trenger vi at den er ren. I det perspektivet trenger vi CO2-håndtering som kan gjøre at vi fremdeles kan bruke fossil brensel og samle CO2 fra industrielle kilder. Og så heier vi veldig på fornybar revolusjonen, og ønsker så mye vind og sol inn i markedet som overhodet mulig. Energiffektivisering er også en del av den løsningen. Det blir ikke enten eller, men alt sammen, sier Mølnvik til enerWE.
Denne uken er enerWE tilstede på konferansen Energy Transition som arrangeres i regi av NTNU og Statoil. På konferansen diskuterer akademia, næringsliv og myndigheter fremtidens energisystem.
Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge deltar fra scenen på konferansen. enerWE tok en prat med han i en pause.
– Du har tidligere uttalt at klimarisiko truer finansiell stabilitet. Hva mener du med det?
– Jeg har sagt at klimarisiko kan true finansiell stabilitet. Det vi da tenker på er at klima som risikofaktor ikke er fullt ut priset inn i forsikringsprodukter og investeringsprodukter som er på markedet i dag.
Han forteller at man ofte prater om tre type risiko.
– Det ene er den fysiske risikoen, at det blir våtere og villere klima i noen deler av verden og tørke og vannmangel i andre deler av verden. Det vil få store konsekvenser. Det andre er såkalt liability risiko hvor man ansvarliggjøres for bidraget til klimarisiko som i liten grad er priset inn. Det tredje er overgangsrisiko, at den del av de teknologiene vi bruker i dag vil bli overflødige og nye teknologier kommer til. Det er viktig at vi fanger dette opp på en god måte. Summen av dette kan ha stor betydning for det finansielle systemet og må taes med i betraktningen.
– Kan dette true norsk næringsliv?
– For norsk næringsliv er særlig teknologirisikoen viktig. Man må forstå hvilke store endringer vi står foran dersom samfunnet skal omstilles til et lavutslippssamfunn. Men jeg tror også konsekvensene av et våtere og villere klima vil få betydning, særlig i byggenæringen.
– Tar finansnæringen klimarisikoen på alvor?
– Vi er nok av de næringene som var tidlig ute med å forsøke å forstå hva klimarisiko kan bety. Det er et omfattende arbeid i alle delene av næringen. Blant annet ser vi nå på hvordan klimarisiko skal tas inn i bankenes kredittprosesser.
– Petroleumsnæringen har lenge vært vekstmotoren i Norge. Hvordan kan finansnæringen bidra til å skape lønnsomme grønne arbeidsplasser som på sikt kan erstatte petroluemsnæringen?
– Petroleumssektoren vil ha stor betydning for norsk økonomi i mange år fremover. Samtidig er det liten tvil om at vi må få frem ny bredde og dybde i næringslivet på andre områder. Det gjelder både det å få frem nye teknologier og produkter, men også det å skape markeder for de nye teknologiene. Der vi finansnæringen være med på å finansiere nye idéer, entreprenører og innovasjon, og finansnæringen vil sørge for langsiktig finansiering av gode idéer.
– Du har sittet i regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft. Hva var de viktigste anbefalingene deres, og hvordan har dette blitt fulgt opp?
– Det har blitt fulgt opp veldig godt gjennom for eksempel regjeringserklæringen som nå kom for den nye regjeringen der våre hovedprinsipper for politikkutformingen har blitt tatt inn stort sett i sin helhet. I tillegg bidro vi med å få frem veikart for 15 ulike næringer i Norge hvor de beskriver hva som skal til for at de skal kunne bidra positivt il det grønne skiftet. Dette er en god plattform for diskusjon og tiltak og vil bli fulgt opp aktivt av den nye regjeringen.
– Amerikanske byer har begynt å saksøke oljeselskaper for klimaendringer. Vil dette også komme til Norge? Vil norske byer saksøke Statoil for klimaendringer?
– Jeg ser ikke det for meg. Deler av dette er en veldig amerikansk form for ansvarliggjøring. Men det at vi tar bidrag til klimarisiko på alvor tror jeg vi skal gjøre på bred basis. Men jeg forventer ikke amerikanske tilstander i Norge.
—
Se også:
– Jeg tror virkelig Statoil mener noe med deres fornybarsatsning
– I 2030 forventer vi at 15-20 prosent av våre investeringer kommer til å være innen lavkarbonområdet
– Et cruiseskip trenger 1000 Teslabatterier for å kunne kjøre en time
Denne uken er enerWE tilstede på konferansen Energy Transition som arrangeres i regi av NTNU og Statoil. På konferansen diskuterer akademia, næringsliv og myndigheter fremtidens energisystem.
Sergey Paltsev er Deputy Director of the MIT Joint Program on the Science and Policy of Global Change. Han deltok fra scenen på konferansen. enerWE tok en prat med han i en pause.
– Hvordan vil energimiksen se ut i 2040?
– Det er flere konkurrerende krefter her, forteller Sergey Paltsev til enerWE. Fornybart vil ha en langt større rolle, som blant annet sol og vind, men også biomasse. Fossil energi vil reduseres betraktelig.
Han forteller at drivkreftene for dette er ønsket om å redusere luftforurensning i mange deler av verden, som i Kina og India. Det vil påvirke bruk av kull.
– Elektrifiseringen og elbiler vil føre til redusert bruk av olje. Samtidig vil olje fortsatt benyttes innen andre former for transport der det ikke finnes levedyktige alternativer i dag. Men energimiksen i fremtiden vil bestå av langt mindre fossilt brensel enn tidligere.
– Vil fossilt brensel i fremtiden kun fungere som en backup for fornybar energi når vinden ikke blåser og solen ikke skinner?
– Ja, men for ulike typer fossil brensel. Det ser ut til å at naturgass vil gjøre det bra de neste 20 årene, men spørsmålet er hva som skjer etter det. Dersom man bygger infrastruktur for naturgass så vil det vare i mer enn 40 år, så da prater vi om 2060-2070. Pga. togradersmålet i Parisavtalen har fossil brensel uten CCS ingen fremtid. Det betyr at det enten må bli CCS, eller så blir det elektrifisering og løsninger fra vind og sol.
Han synes det er synd at CCS ikke er så utviklet som mange hadde håpet.
– Dersom du ser på analysene fra IPPC så ser du at de fleste analysene gir CCS en stor rolle i andre halvdel av århundret. Dersom du ser på hvordan industrien har utviklet seg, er vi langt unna dette nå.
– Burde Norge investere i sol og vind istedenfor CCS?
– Dr. Ernest Moniz var energiminister i USA. Da han ble spurt om hvilke type energi vi burde utvikle svarte han at vi ikke klarer å plukke ut vinnerne. Vi bør fortsette å undersøke alle de ulike veiene. For ulike land som har ulike konkurransefordeler så er det fornuftig å se på de veiene der man har best konkurransefordel.
Sergey Paltsev peker på at Norge har lang erfaring med olje- og gass, samt erfaring med CCS.
– Norge kan derfor ta en lederposisjon innen CCS. Dersom Norge klarer å vise at det er mulig med CCS, så vil det gi en bedre fremtid for mange andre deler av verden. Norske myndigheter bør derfor tenke på hvordan man kan diversifisere og redusere risikoen. De bør både satse på fornybart, men også tenke på den velsignelsen Norge har med tanke på hydrokarboner. De bør se på hvordan de bedre kan bruke hydrokarboner for fremtidens generasjoner. Norge kan tjene mye på å utvikle CCS-teknologi og tilby dette til resten av verden.
Denne uken er enerWE tilstede på konferansen Energy Transition som arrangeres i regi av NTNU og Statoil. På konferansen diskuterer akademia, næringsliv og myndigheter fremtidens energisystem.
Thina Saltvedt, Seniorrådgiver Sustainable Finance i Nordea deltar på scenen, og enerWE tok en prat med henne i en pause.
– På konferansen prater de om et energisystem som skal gå mot nullutslipp. Er det troverdig?
– Ja, vi må jo i hvert fall håpe det. Det er målet. Vi har signert på Parisavtalen hvor vi må prøve å forhindre en temperaturøkning som vil ha store følger for befolkningen på jorda og naturen, så det er vi nødt til. Enten vi tror på det eller ikke.
Thina Saltvedt har jobbet med oljemarkedet i ti år som oljeanalytiker. Nå har hun en ny rolle innen grønn energi og bærekraft.
– Det er denne veien jeg ser at markedene går. Det er spennende å se den voldsomme oppblomstringen innen grønn energi, ikke minst innen sol og vind. Kostnadsfallet har vært enormt de senere årene. Snart er det jo mange prosjekter som begynner å bli konkurransedyktige uten subsidier. Da kan det virkelig ta en større plass i det store energibildet. Da vil det komme en stor vekst innen sol og vind, og dette er hva vi trenger for å redusere CO2-utslippet globalt.
– Er Statoils satsning på fornybart troverdig?
– Jeg tror virkelig Statoil mener noe med denne satsningen. Jeg tror de ønsker å gå forsiktig inn i markedene. De har ikke vært der tidligere, og ønsker å teste teknologi og kompetansen de har. De ønsker også å lære. Statoil har vært tydelige på at de skal bidra til det grønne skiftet. De ser dette som interessante markeder. Kostnadene har gått ned og profittmaringenen vil dermed begynne å gå opp. Jeg tror Statoil ser disse mulighetene fremover og de ønsker å ta en plass her ved å være tidlig ute.
enerWE tok også en prat med Sonja Chirico Indrebø, visepresident for strategi og innovasjon i Statoil.
– Statoil har etablert en strategi for å bygge opp fornybar energi. I 2030 forventer vi at 15-20 prosent av våre investeringer kommer til å være innen lavkarbonområdet, sier Sonja Chirico Indrebø, visepresident for strategi og innovasjon i Statoil, til enerWE.
Statoil bruker ordene lavkarbon-fremtid og lavkarbonløsninger om en fremtid med lavere utslipp, for eksempel ved større andel fornybar energi og løsninger som reduserer utslipp av CO2.
– Vi erkjenner at vi er en del av problemet. Derfor må vi også jobbe for å bli en del av løsningen, sa Irene Rummelhoff, EVP New Energy Solutions, Statoil fra scenen på Energy Transition.
Irene Rummelhoff understreker at Statoil er den største offshoreoperatøren i verden, og derfor var det naturlig for selskapet å gå inn i offshore vind.
– Vi har lang erfaring fra det å jobbe på dypt vann i tøffe omgivelser. Vi har også en stor forskningsavdeling. Dersom en tar med alle vindprosjektene vi er involvert i, så kan vi forsyne 5 millioner hjem med strøm. Dette er fornybar energi som vi skal jobbe mye med fremover.
Hun forteller at det er en vei å gå før all transport kan elektrifiseres.
– Et cruiseskip trenger 1000 Teslabatterier for å kunne kjøre en time. Det sier noe om utfordringene.
Thina Saltvedt forteller til enerWE at det fremover er viktig å ta hensyn til klimarisiko.
– Klimarisiko er både den fysiske risikoen. Klimaendringer påfører store kostnader. I tillegg har vi en risiko som oppstår fra det samfunnet vi har i dag og over til et grønnere samfunn. Overgangsperioden kan skape støy i markedet. Politiske beslutninger kan komme fort og uventet. Det kan gjøre at man er nødt til å ta i bruk ny grønn teknologi som medfører kostnader. Det kan også bety endringer i hvor investorer ønsker gå. Det kan være markedsendringer i seg selv. Vi ser jo at kostnadsfallet i sol og vind har kommet såpass fort at det har overrasket mange. Vi har også teknologiske endringer. Vi trenger ny teknologi for å klare dette skiftet. Og så har vi det som går på ryktet til selskapene. Det at vi som privatpersoner eller selskaper endrer sin etterspørsel, og at forbrukeratferden endrer seg. Det at vi blir mer miljøvennlige vil gjøre at vi ser et skifte i etterspørsel og behov.
I dag ble det kjent at TrønderEnergi avslutter tradisjonelt strømsalg. Selskapet satser tyngre på operatørskap.
enerWE tok en prat med Ståle Gjerstad, Konsernsjef i TrønderEnergi.
Det norske folk glemmer at vannkraft er fornybart
– Kraftselskapene blir ofte utfordret på det å satse fornybart. Er dette et bilde du gjenkjenner?
– Ja, det er riktig, sier Ståle Gjerstad til enerWE. De fleste ser på vannkraft som det gamle systemet, og på solpaneler som fornybart. Dette er feil. Vannkraft er også fornybart.
– Men dere satser også på annet enn vannkraft. Hvordan er risikoen når dere går inn i sol og vind?
– Når vi går inn i vindkraft så er det samme type risiko. Den største risikoen er hvilken pris vi får i fremtiden. I tillegg har vi andre type risikoer, men de kan vi avlaste oss for.
Ståle Gjerstad forteller at risikoen er annerledes når det gjelder sol.
– Her må vi tenke annerledes når vi lager forretningsmodeller. Det er per i dag ikke lønnsomt for forbrukeren.
– Er dere bekymret for at forbrukere i fremtiden skal begynne å selge strøm istedenfor å kjøpe strøm av strømleverandørene?
– Det er et veldig godt spørsmål. Vi er ikke bekymret for at forbruker skal begynne å selge strøm. Vi ønsker vekst, så må vi klare å tilpasse oss de forretningsmodellene som markedet vil ha. Jeg tror vi må se det at fremtidens energiløsninger ikke nødvendigvis bare er det store flotte norske systemet. Mikrogrid, batteripakker og teknologier som i dag ikke er lønnsomme kan om få år bli lønnsomme.
– Hvordan ser investeringsmiljøet på sol og vind. Er det vilje til å ta risiko?
– Når det gjelder vindkraft er det investeringsvilje. Det er store investeringer som har en relativt forutsigbar kontantstrøm. Når det gjelder sol og batteri så er det en utfordring at det i dag ikke er forretningsmodeller som klarer å ivareta investors behov for forutsigbarhet. Det er for stor teknologirisiko, og det må vi jobbe med fremover.
– Hvordan må det norske energibransjen endre seg for å møte fremtiden?
– Den norske energibransjen står foran store endringer. Vi må få ut monopolet fra den konkurranseutsatte virksomheten. Vi må tenke verdiskaping for kunden istedenfor å bare selge strøm til kunden. I tillegg må vi jobbe med nye forretningsmodeller i de nye energisystemene slik at vi kan tilby løsninger som vi kan investere i og som er lønnsomme for kunden. Det krever at vi endrer oss dramatisk i årene som kommer.
Les mer om endringene som TrønderEnergi tar initiativ til (Selskapet tradisjonelt strømsalg, forhandler om nytt nettkonsern med NTE og satser tyngre på operatørskap).
– Vi erkjenner at vi er en del av problemet. Derfor må vi også jobbe for å bli en del av løsningen, sier Irene Rummelhoff, EVP New Energy Solutions, Statoil fra scenen på konferansen Energy Transitions i Trondheim i dag.
Irene Rummelhoff understreker at Statoil er den største offshoreoperatøren i verden, og derfor var det naturlig for selskapet å gå inn i offshore vind.
– Vi har lang erfaring fra det å jobbe på dypt vann i tøffe omgivelser. Vi har også en stor forskningsavdeling. Dersom en tar med alle vindprosjektene vi er involvert i, så kan vi forsyne 5 millioner hjem med strøm. Dette er fornybar energi som vi skal jobbe mye med fremover.
Hun forteller også at det er en vei å gå før vi all transport kan elektrifiseres.
– Et cruiseskip trenger 1000 Teslabatterier for å kunne kjøre en time. Det sier noe om utfordringene.
Irene Rummelhoff sier at man ikke bare må se på elektrifisering som en del av det grønne skiftet. Karbonfangst og lagring kan bidra til enorme reduksjoner i utslipp av CO2 dersom en lykkes med å løfte frem denne teknologien.
– Gjennom et prosjekt på et gasskraftverk i Nederland ser vi på muligheten til å bruke hydrogen. Dersom dette lykkes til vi kunne gi reduksjon i CO2 utslipp på 2.000.000 personbiler. For å sette det i perspektiv har Tesla til nå solgt 300.000 biler totalt så langt.
Johan Hustad, direktør for NTNU Energi er enig med Rummelhoff.
– Naturgassen vil ha ulike roller i fremtiden, sier han til enerWE. Per i dag er vi verdens tredje største eksportør av naturgass. Norsk naturgass utgjør omkring 25 % av importen av naturgass i Europa, og den brukes på mange ulike flater.
Hustad understreker at det er snakk om store investeringer og lange tidsbaner.
– Derfor må vi begynne å jobbe med helt nye løsninger. Det haster med karbonfangst og lagring. Her ligger Norge, norsk industri og akademia langt fremme. I tillegg må vi se på hydrogen som en fremtidig løsning. Vi må se på hva dette betyr i fremtiden for infrastruktur, industriell utvikling, utdanning og forskning. Vi må jobbe med naturgass både som kilde i dag, men også som kilde i fremtiden. Da må vi gjøre noen grep, og det må vi starte med i dag.
Mona J. Mølnvik, Forskningssjef, SINTEF Energi fremhever også karbonsfangst.
– Vi trenger nok energi til alle i hele verden, og vi trenger vi at den er ren. I det perspektivet trenger vi CO2-håndtering som kan gjøre at vi fremdeles kan bruke fossil brensel og samle CO2 fra industrielle kilder. Og så heier vi veldig på fornybar revolusjonen, og ønsker så mye vind og sol inn i markedet som overhodet mulig. Energiffektivisering er også en del av den løsningen. Det blir ikke enten eller, men alt sammen, sier Mølnvik til enerWE.
Denne uken samles akademia, industri og myndigheter i Trondheim for å dele erfaringer omkring temaet «Energy Transitions».
Her arrangeres blant annet workshops og en stor konferanse med mer enn 600 deltakere. Bakgrunnen for konferansen er at NTNU og Statoil har startet et strategisk samarbeid om framtidens energiløsninger. enerWE er tilstede i Trondheim og dekker arrangementet med intervjuer og podcast.
70 eksperter deltok på internasjonal workshop om naturgass
Mandag deltok omkring 70 eksperter på en internasjonal workshop med tema «The role of natural gas in the future energy system». Tirsdag er mer enn 600 deltakere samlet på konferansen som har fått navnet «Energy Transitions».
Vi er nødt til å gjøre noe med vårt energisystem
Vi tok en prat med Johan Hustad, Direktør for NTNU Energi. I tillegg er han styreleder i Energy Transition Conference.
– Hva ønsker dere å oppnå med alle initiativene som NTNU har denne uken?
– Vi vet jo alle at vi er nødt til å gjøre noe med vårt energisystem, forteller Johan Hustad til enerWE. Vi må bli mer miljøvennlige i fremtiden. Vi har skrevet under på tograderesmålet og må starte å intensivere arbeidet med å skaffe frem løsninger for mer miljøvennlig energi.
Hustad forteller at initiativene som tas denne uken er en del av en slik løsning.
Vi har alle en rolle, også studentene
– Vi tror at det er viktig å samle personer fra både akademia, industrien og myndighetene, for alle har en rolle. Vi kaller initiativet for Energy Transitions, altså omforming av energisystemer, og da trenger både å jobbe med konferanser der alle deltar, inkludert studenter, til mindre workshops på spesifikke temaer.
– Er togradersmålet realistisk?
– Ja, men vi er nødt til å få opp farten. Derfor prøver vi å intensivere ved å kople sammen ulike grupper. Akademia kan ikke sitte alene og modellere og snakke om ting. Vi må ha med oss industrien som skal gjennomføre dette, og vi må ha med oss myndighetene som skal legge til rette for en omstilling.
– Hva er naturgassens rolle i fremtidens energisystemer?
– Naturgassen vil ha ulike roller i fremtiden. Per i dag er vi verdens tredje største eksportør av naturgass. Norsk naturgass utgjør omkring 25 % av importen av naturgass i Europa, og den brukes på mange ulike flater.
Vi må starte i dag!
Johan Hustad forteller at naturgassen i dag spiller størst rolle innenfor varmesegmentet.
– Den brukes til oppvarming av hus, koking, matlaging og i industrien, særlig i det vi kaller høytemperaturindustri. I tillegg har vi et mindre market når det gjelder det å lage elektrisitet av naturgass.
Han understreker at det er snakk om store investeringer og lange tidsbaner.
– Derfor må vi begynne å jobbe med helt nye løsninger. Det haster med karbonfangst og lagring. Her ligger Norge, norsk industri og akademia langt fremme. I tillegg må vi se på hydrogen som en fremtidig løsning. Vi må se på hva dette betyr i fremtiden for infrastruktur, industriell utvikling, utdanning og forskning. Vi må jobbe med naturgass både som kilde i dag, men også som kilde i fremtiden. Da må vi gjøre noen grep, og det må vi starte med i dag.
Her arrangeres blant annet workshops og en stor konferanse med mer enn 600 deltakere. Bakgrunnen for konferansen er at NTNU og Statoil har startet et strategisk samarbeid om framtidens energiløsninger. enerWE er tilstede i Trondheim og dekker arrangementet med intervjuer og podcast.
Mandag deltok omkring 70 eksperter på en internasjonal workshop med tema «The role of natural gas in the future energy system». Her holdt blant Mona J. Mølnvik, Forskningssjef, SINTEF Energi et innlegg. Vi tok en prat med henne etter innlegget.
– Vi trenger nok energi til alle i hele verden, og vi trenger vi at den er ren. I det perspektivet trenger vi CO2-håndtering som kan gjøre at vi fremdeles kan bruke fossil brensel og samle CO2 fra industrielle kilder. Og så heier vi veldig på fornybar revolusjonen, og ønsker så mye vind og sol inn i markedet som overhodet mulig. Energiffektivisering er også en del av den løsningen. Det blir ikke enten eller, men alt sammen, sier Mølnvik til enerWE.
Mølnvik mener at det er opp til de kommersielle aktørene, samt olje- og energidepartementet å svare på spørsmål om hvor langt unna Norge er å kunne levere et fullskala karbonfangsanlegg. Hun mener forskningens rolle er å bidre med kunnskap, og redusere risikoen.
– Fra forskningssiden er vi opptatt av at vi skal være med å ta frem kunnskapen som trengs, skal vi ta ned risikoen og bidra så godt som mulig med at dette blir et godt prosjekt for Norge og resten av Europa, sier Mølnvik.
Hun tror forskningen kan bidra til vesentlige kostnadskutt, og dermed gjøre kabonfangst mer tilgjengelig.
– Hvis vi forsker på og utvikler løsninger for å håndtere CO2-utslipp fra kraftverk som bruker naturgass, fra industrielle kilder eller fra hydrogenproduksjongass så legger vi tilrette for at vi kan nå togradersmålet til en kostnad som er betydelig lavere enn det hadde vært uten. Kanskje vi snakker om en kostnad som er halvparten så stor, sier Mølnvik.
Se hele videointervjuet øverst i artikkelen.
I enerWE skriver vi om energibransjen, for energibransjen. I tillegg løfter vi saker ut til de utenfor bransjen. Vårt mål er at flere skal få innsyn i alt det spennende som skjer i energibransjen.
I en serie med videoreportasjer skal vi i enerWE hjelpe deg med å bli bedre kjent med de ulike delene av energibransjen.
I videoen øverst kan du bli bedre kjent med Magnar Bolme som leder Marked og Kundeutvikling i Lyse Neo. Han forteller om fjernvarme, fjernkjøling, frikjøling og spisslast.
– Alt dette er en viktig del av den sirkulære økonomien, forteller Magnar Bolme til enerWE.
