Kommentar av Chul Christian Aamodt, Adm. dir. i enerWE AS.
Olje-Norge fyller 50 år.
AS Norge som henter ca 18,8 prosent av sine inntekter fra olja. I år utgjør disse inntektene ca 233 milliarder kroner, noe som er litt mer enn beløpet AS Norge bruker på høyere utdanning (35 milliarder), Forsvaret (49 milliarder) og regionale helseforetak (141 milliarder) til sammen (totalt 225 milliarder) i år. Petroleumsindustrien utgjør 38 % av all norsk eksport.
Olje- og gassbransjen kommer i lang tid til å være motoren i norsk økonomi.
Men jeg er bekymret fordi jeg ikke tror vi vil klare å erstatte en så stor melkeku. Vi er blant verdens rikeste land pga. olja. Det er lite sannsynlig at vi vil fortsette å være det etter olja. Når den tid kommer.
Det å ikke være blant verdens rikeste land er i seg selv ikke farlig. Men tap veier større enn gevinst (Daniel Kahneman) og nedgang i økonomisk velstand i AS Norge vil føre til blant annet økt fremmedfrykt og mindre toleranse.
Jeg er oppriktig bekymret for at Norge kommer til å bygge mur på grensen istedenfor å se verdien i mangfoldet.
Prisen på Nordsjøolje hadde tirsdag kveld steget med 5,9 prosent til 47,05 dollar fatet, meldte NTB.
– Prisstigningen i går var nok bare en klassisk teknisk short-skvis, sier DNBs oljeanalytiker Torbjørn Kjus til enerWE.no. Grådighet som blir til frykt. Korte posisjoner som dekkes inn av frykt for at OPEC vil levere en kutt-avtale. Vi vet jo at det i forkant var bygget opp store short-posisjoner de siste ukene.
Amerikansk lettolje hadde ved 21-tiden i går steget med 5,05 prosent til 45,78 dollar fatet på London-børsen.
Den stigende oljeprisen dro New York-børsen oppover, meldte AP.
– Prishoppet skyldes at OPEC igjen har startet forhandlinger om fordeling av kvoter mellom medlemslandene. Det gir optimisme i forkant av det svært viktige OPEC-møtet 30. november, sa Nordeas oljeanalytiker Thina Saltvedt til enerWE.no i går kveld.
AS Norge som henter ca 18,8 prosent av sine inntekter fra oljen. I år utgjør disse inntektene ca 233 milliarder kroner, noe som er litt mer enn beløpet AS Norge bruker på høyere utdanning (35 milliarder), Forsvaret (49 milliarder) og regionale helseforetak (141 milliarder) til sammen (totalt 225 milliarder) i år.
I Nasjonalbudsjettet 2017 er det lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris per fat på 379 kroner i år, 425 kroner neste år og 438 kroner i 2018, målt i faste 2017-kroner. Videre er det lagt til grunn at oljeprisen øker gradvis til 510 kroner per fat fra og med 2025 (målt i faste 2017-kroner). Regjeringen legger til grunn at snittprisen for oljen holder seg omtrent på samme nivå som årets toppnotering på 431 kroner (ca. 53 dollar).
Vi står ovenfor en stor omstilling i oljeindustrien. Nettopp derfor trenger Norge nye oljegründere.
Techmakers er en bro mellom gründere og industri
Subsea Valley og Kjeller Innovasjon har etablert et 3-måneders intensivt og målrettet program for forretningsutvikling og raskere vekst. Akseleratorprogrammet har fått navnet Techmakers.
– Hensikten er å bedre innsikt i det faktiske kundebehovet og utvikle dette sammen med industrien, forteller Sondre Malde Pedersen, Business developer i Techmakers. Gjennom programmet får deltakerne tilgang på mentorer, forretningsutvikling kompetanse og et stort bransjenettverk. Gjennom nettverket kan gründere også få tilgang til Venture Capital.
Åtte gründerbedrifter har fått plass i programmet Techmakers.
Oliasoft
Nordic Additive Manufacturing
Vinterfjord AS
Broentech
Avito Loops
NEO Subsea
Well Genetics
Impact Technology Systems
Statoil, Lundin, Aker, Kongsberg, NOW, Technip, FMC og Aramco energy ventures er industrielle samarbeidspartnere.
Se video: Derfor bør gründere satse på språk (TEAM enerWE – Annonse)
Startet opp etter at oljekrisen inntraff
Flere av de åtte gründerselskapene startet opp etter at oljeprisen gikk i bakken.
– NEO Subsea ble startet i 2016, men prosjektene det jobbes med ble satt i gang i Norsk Elektro Optikk før 2015, forteller Erlend Leirset, gründer i NEO Subsea til enerWE. Norsk Elektro Optikk er største eier av NEO Subsea.
NEO Subsea tilbyr optisk avbildningsutstyr for AUV og ROVer. Dette innebærer både høyoppløselig stillbildekamera og et laserbasert 3D kamera med lang rekkevidde.
– Sistnevnte er et viktig supplement til sonarsystemer ved at det gir vesentlig bedre oppløsning og ved at det tillater høyere hastighet på undervannsfarkosten, forteller Leirset
Også selskapet Oliasoft startet opp etter 2014.
– Vi startet opp i 2015, forteller André Backen, gründer i Oliasoft.
Backen har tidligere startet opp spillselskapet Funcom. Nå er han i gang igjen med Oliasoft.
– Oliasoft utvikler software for boreingeniører i olje- og gassindustrien, forteller han til enerWE.
Les også: Bytt ut den gamle kjedelige skrutrekkeren med en ny elektrisk!
Omstilling og endring er positivt
Ole Homb har startet opp Nordic Additive Manufacturing AS.
Homb er ikke bekymret for lav oljepris og omstilling.
– Nei, jeg tror endringsmodus gjør at man er mer åpen for nye løsninger, forteller han til enerWE.no.
Oljebransjens detektiver
Well Genetics har utviklet DNA-baserte sporstoffer (tracere) som hjelper oljeselskapene med å bedre kartlegge reservoarene og dermed muliggjøre økt produksjon og betydelig kostnadsbesparelser.
– Flere oljeselskaper har allerede signert med Well Genetics og en rekke ytterligere selskaper ser frem til å kunne ta produktet i bruk så snart den er verifisert i felt, forteller Dag Haugse, CEO i Well Genetics.
Gründerne bak Vinterfjord AS startet også midt i oljekrisen.
– Vi har ikke gjort noen startups før, men vi har lang erfaring fra olje- og gassindustrien, forteller Fredik Norén, medgründer i Vinterfjord. Vi har god forståelse for de utfordringene som vi mener at vi løser.
Han forteller at de jobber veldig tett på selskapets kunder.
– Vi lytter til dem, og vi forsøker å forstå hva utfordringene er istedenfor å fortelle dem hva som er best for dem, forklarer Norén.
Løsninger som bidrar til effektivisering
Avito Loops startet opp i 2014. Selskapet utvikler skybaserte løsninger som forenkler og effektiviserer arbeidsprosesser, analyse og rapportering ved bruk av semantisk teknologi.
– Vårt fokus er spesifikke problemstillinger i olje- og gassbransjen, forteller Henning Hummervoll, Director of Business Development i Avito Loops. Vi ser på problemstillinger i et prosjekt eller i en prosjektportefølje, i en prosess eller opp mot en bestemt rolle der det er behov for raskt å kunne integrere store datamengder på tvers av ulike interne og eksterne systemer og filformater.
Hummervoll er godt fornøyd med Techmakers-initiativet.
– Vi verdsetter sterkt muligheten til å være med i Techmaker ettersom det vil gi oss anledning til å videreutvikle vår forretningsmodell og markedstilnærming i dialog med andre oppstartssselskaper, mentorer, industripartnere og investorer, forteller han til enerWE.
Oljegründere viktig for AS Norge
Når oljeprisen brått falt til rundt US $ 50 per fat mot slutten av 2014, opplevde oljeservicenæringen et enormt press for å kutte kostnadene. Allikevel vokste næringen med 4,3 % dette året. Den positive veksten for norske oljeserviceselskaper i 2014 skyldes kontraktsetterslep og aktive prosjektporteføljer.
Les også: Veksten i norsk oljeservice i 2014 skyldes kontraktsetterslep
Gjennom 2015 og 2016 har de aller fleste aktørene i oljebransjen fått kjenne krisen på kroppen. Samtidig så er det viktig å huske at bransjen med stor sannsynlighet fortsatt være motoren i den norske økonomien i mange år fremover.
Norske gründerbedrifter i oljebransjen bidrar til økt konkurransekraft, og er derfor viktige for AS Norge.
38 % av norsk eksport kommer fra petroleumsindustrien, og AS Norge henter ca 18,8 prosent av sine inntekter fra oljen.
I år utgjør disse inntektene ca 233 milliarder kroner, noe som er litt mer enn beløpet AS Norge bruker på høyere utdanning (35 milliarder), Forsvaret (49 milliarder) og regionale helseforetak (141 milliarder) til sammen (totalt 225 milliarder) i år.
Les også: Overoptimistisk forventning til oljeinntektene
Les også: AS Norge ligger an til budsjettsmell på 20,6 milliarder i 2017
Kommentar av Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør, enerWE
Forrige helg hadde Statoil to hydrokarbonlekkasjer (gasslekkasjer) og en brann. I alle de tre tilfellene måtte personell evakueres. I alle de tre tilfellene kunne menneskeliv gått tapt, fastslår Petroleumstilsynet.
Som oftest går det greit. Men ikke alltid. På Piper Alpha mistet 167 mennesker livet.
Gasslekkasjer skyldes som oftes menneskelige feil
Årsaksanalyser viser at rundt 75 prosent av hydrokarbonlekkasjene skyldes menneskelig feil, og granskingsrapporter avdekker mangelfull ledelse og mangelfull kompetanse som medvirkende årsaker til hovedtyngden av hydrokarbonlekkasjer. (Kilde: Norsk olje og gass, 2007).
I perioden 2008 – 2014 var det 77 hydrokarbonlekkasjer over 0,1 kg/s på norsk sokkel. Det ble gjennomført en analyse for å kartlegge årsakene til disse lekkasjene. Analysen ble i følge nettsidene til Norsk olje og gass siste gang oppdatert i mars 2015 med 2014 data.
Viktige funn fra årsaksanalysen er:
De fleste hydrokarbonlekkasjer over 0,1 kg/s skjer i normal drift, ikke under revisjonsstans.
De fleste hydrokarbonlekkasjer skjer i forbindelse med arbeid på hydrokarbonførende utstyr.
Tekniske feil på utstyr står for en vesentlig lavere andel av lekkasjene enn menneskelig inngripen.
Det er med andre ord viktig med relevante krav til kompetanse for personell som arbeider på hydrokarbonførende utstyr.
Felles kompetansekrav
I 2008 kom nyheten om at et nytt senter skal kvalitetssikre leverandører av kurs og opplæring til olje- og gassindustrien. Petroleumsindustriens Senter for Kvalitetssikring av Kompetanse (PSK) fikk også ansvar for et felles kompetanseregister for næringen.
PSK var eid av fagforbundene Fellesforbundet, Industri Energi og Safe og arbeidsgiverorganisasjonene Norsk Industri, Oljeindustriens Landsforening (OLF, som senere skiftet navn til Norsk olje og gass) og Norges Rederiforbund.
Et av målene med PSK var å sikre felles krav til kompetanse for alle som jobber på hydrokarbonførende utstyr. Dette prosjektet fikk navnet «bransjekrav«.
Etter noen år i drift ble PSK lagt ned, og ansvaret for å kvalitetssikre leverandører av kurs og opplæring ble overført tilbake hvert enkelt selskap.
På Petroleumstilsynet sine nettsider finnes det referater fra 2011 som forteller at arbeidstakerne uttrykte betydelig frustrasjon over nedleggelsen av PSK og at Ptil har pekt på behovet for at det etableres system som kan sikre kvalitet på sikkerhets- og beredskapsopplæringen spesielt.
Nå kuttes det i budsjettene for kurs og kompetanse
I 2011 var det gode tider i oljebransjen, og aktørene på norsk sokkel prioriterte det å sende sine ansatte på kurs. Etter oljesmellen har aktørene på norsk sokkel sett seg nødt til å prioritere hardt, og jeg sitter med et inntrykk av at det går ut over sikkerheten.
Roy Erling Furre, 2. nestleder i SAFE har tidligere i år sagt til enerWE at de ser dramatiske kutt i HMS-opplæringen, og at de frykter det vil gi seg utslag i fremtiden.
Ikke alt som kan telles teller, og ikke alt som teller kan telles. Det er enkelte ting som ikke kan tallfestes i statistikk, sånn som tillit og trygghetsfølelse som også er viktig i HMS-sammenheng, sa Furre til enerWE.
Oljeselskapene sier at økonomi aldri skal gå på bekostning av god HMS, men akkurat nå er det mange økonomidirektører som stiller spørsmål til kompetansekravene til eget personell og til kontraktører.
Det kan være lett å falle for fristelsen å la prisen på kurset bestemme hvilken kursleverandør man velger, og så lenge det er opp til hvert enkelt selskap å bestemme om kursleverandøren tilfredstiller kravene så kan det lett bli økonomidirektøren som får siste ordet og at det blir den som leverer til lavest pris som blir valgt.
Det er ikke alltid like lurt. Jeg har selv sittet i møter med noen av de største aktørene på norsk sokkel som forteller at de har stoppet cateringpersonell som var sendt ut for å skru på flenser på gassførende rør. De hadde fått et lynkurs i flensetrekking, men de var på ingen måte kvalifisert til å utføre arbeidet.
Nede på stasjonen står alle togene
Nå møtes partene i togstreiken hos riksmeklingsmannen, for å diskutere et kompromiss.
Lokførernes hovedkrav er at togselskapene forplikter seg til en nasjonal standard for lokførernes utdanningsnivå i tariffavtalene av hensyn til sikkerheten. Ifølge NLF forsvant kravet til fagskoleopplæring for lokomotivførere i forbindelse med nye EØS-lover i 2011.
Etter at EØS-lovgivingen fjernet fagskolekravet ble det mulig for det enkelte togselskap å selv lære opp egne lokførere, samt å definere hva som er tilstrekkelig opplæring for å være lokomotivfører ut fra EUs svært så upresise minimumskrav.
Det er altså ikke bare i olje- og gassbransjen det har vært uenighet om kompetansekravene til de som utfører sikkedrhetskritisk arbeid. Vi prater mye om Lesson Learned og erfaringsoverføring i olje- og gassbransjen.
Kanskje har olje- og gassbransjen noe å lære av lokførerne?
—
Det opplyses om at Chul Christian Aamodt tidligere har hatt en sentral rolle på leverandørsiden i det som den gang hadde navnet PSK.
Arbeidstilsynet har nylig utarbeidet ny strategi innen forebygging og mot arbeidslivskriminalitet.
Borghild Lekve er regionsdirektør i Arbeidstilsynet Vestlandet. Hun forteller til VEKST.media at satsningen mot arbeidslivskriminalitet kommer tydeligere frem i den nye strategien.
Klikk her for å høre intervjuet som podcast.
Seriøs og useriøs
– Vi har en todelt innsats der vi både jobber mot den seriøse og den useriøse delen av arbeidslivet.
Hun forteller at arbeidsgivere i den useriøse delen av arbeidslivet bevisst unngår og omgår reglene i arbeidslivet.
– Det kan være til dels alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven, men også på annen lovgivning knyttet til skatt, svart arbeid og trygdemisbruk.
De seriøse taper fordi useriøse kan underprise oppdrag
Den største utfordringen med arbeidslivskriminalitet i bygg- og anleggsbransjen er at det gjør det vanskeligere for seriøse aktører å overleve.
– Aktører som ikke følger lover og regler kan prise seg lavere, forteller hun.
800 dør, og det er enda større mørketall
Arbeidstilsynet har tidligere gitt ut en rapport som forteller at mer enn 800 mennesker hvert år dør som følge av arbeid med kjemikalier på arbeidsplassen.
– Det er gjerne senskader så det er vanskelig å si helt eksakt om de har jobbet i seriøse eller useriøse bedrifter, men de som bevisst ikke forholder seg til regelverket og sikkerhetskravene på norske arbeidsplasser er useriøse.
Det er også mørketall i statistikken. Mange som jobber med kjemikalier på norske arbeidsplasser er utenlandske arbeidstakere.
– Jeg vil anta at det er en del mørketall, for vi blir ikke orientert om alle dødsfall som skyldes senskader når det gjelder personell som reiser tilbake til sitt hjemland. Da vet vi ikke hva som skjer med de videre.
De kriminelle aktørene omgår reglene kynisk
– De kriminelle er mer opptatt av profitt enn å sikre sikkerhet for sine arbeidstakere, og at de får de lønns- og arbeidsvilkår de har rett på.
Hun forteller at Arbeidstilsynet jobber tett sammen med Politi, Skatteetaten og NAV Kontroll for å bekjempe arbeidslivskriminalitet.
– De som begår brudd på arbeidsmiljøloven begår ofte brudd på andre regler også.
Finnes det gråsoner?
Lekve bekrefter at det finnes gråsoner.
– Det finnes et felt midt i mellom de seriøse og useriøse. Det er kanskje de som vil følge regelverket, men som ikke kan regelverket. Her er det viktig at vi bidrar med veiledning.
Hun forteller at grunnen til at det er svart arbeid i Norge er fordi det er et marked for det.
– Her er det viktig å huske at det også er ulovlig å kjøpe svart arbeid.
Hvor mange liv kan reddes?
Lekve håper at ingen skal dø på norske arbeidsplasser.
– Det er mange ting som skal til for å sørge for god sikkerhet, og vi skal sørge for å følge opp med tilsyn.
Samtidig understreker hun at det er arbeidsgiveren som er den aktøren som må følge opp at norske regler blir fulgt.
– Og så er det viktig at arbeidstakeren er bevisst på sine rettigheter og melder i fra dersom det er forhold som ikke er i tråd med regelverket.
Klikk her for å høre intervjuet som podcast.
Kommentar av Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør, enerWE AS.
I går skal Eldar Sætre, Statoils konsernsjef ifølge NTB ha sagt at elbilen utløser oljebransjens fall om fem år.
enerWE fulgte raskt opp saken, og vi fikk følgende svar fra Bård Glad Pedersen, Informasjonsdirektør i Statoil:
NTB sendte ut en sak i dag som var helt misvisende, og jeg ser at dine spørsmål er stilt med utgangspunkt i den. NTB har lagt ut en vesentlig endret versjon i ettermiddag. Det er bare å ta kontakt om du har spørsmål fortsatt når du har fått sett den.
Vi har stilt nye spørsmål til konsernsjefen og venter på tilbakemelding.
Oljebransjen en hemsko for innovasjon?
John Gapper, associate editor and chief business commentator i Financial Times skrev denne uken følgende kommentar på FT.com om norsk innovasjon.
It is a problem of affluence, but a problem all the same. This week is Oslo Innovation Week (OIW), a gathering of technology start-ups, venture capitalists and Norwegian companies such as Statoil, the state-owned oil and gas company. The theme is omstilling, the name for Norway’s nascent shift to living without the energy industry that has brought it wealth and welfare for 45 years.
John Gapper slår fast at det er oljen som har gitt oss vår velstand, men også vår forbannelse.
Techfugees Hackathon er et arrangement der teknologer gjennom 48 timer konkurrerer om å lage løsninger som skal hjelpe flyktninger. Under OIW ble det arrangert et slikt Hackathon i samarbeid mellom Techfugees og Schibsted. Jeg var invitert inn i juryen på konkurransen, og jeg er imponert over at så mange ønsker å jobbe for en bedre hverdag for flyktninger.
John Gapper skriver videre:
The trouble is that Norway is too comfortable. It takes a crisis to get most people to change their ways radically or for an economy to adjust the way that it works. Whatever you think of Brexit, it is one of those crises. At the moment, Norway has more official think-tanks and innovation incubators than entrepreneurship and disruption.
Barn av oljen
Under OIW deltok Gapper på et foredrag av Anita Krohn Traaseth, Administrerende direktør i Innovasjon Norge.
Anita Krohn Traaseth is a child of oil: she was born in 1971, the year that it started to be pumped from the Ekofisk field in the North Sea. “Look at my generation. We do not know what a national crisis is. We were raised with oil and wealth,” says the chief executive of Innovation Norway, a development body. She gestures like a drug addict putting a needle into a vein.
Det er ikke over selv om OIW er over
Vi har en fantastisk gründerånd i Norge. I november er jeg invitert som foredragsholder på Gründermessen på Telenor Arena. I følge arrangøren er det nå mer enn 1000 påmeldte deltakere. Her skal jeg forsøke å motivere gründere til å ta det store steget, og jeg skal forsøke å dele litt erfaringer fra hva jeg har gjort feil og hva jeg har gjort riktig når jeg har vært med å skape arbeidsplasser.
Landet vårt er avhengig av gründere, både av gründere som kan skape store internasjonale konsern, og gründere som kun skaper arbeidsplasser for seg selv.
NTB fjernet CAPS-LOCK, men situasjonen er dramatisk
Bård Glad Pedersen fortalte til enerWE at NTB i går ettermiddag la ut en vesentlig endret pressemelding. I den nye pressemeldingen kan vi lese følgende:
– I løpet av 2020-tallet kan oljeetterspørselen ha passert toppen som følge av vekst i elbilismen, tror Statoil-sjef Eldar Sætre. Men Statoil vil bidra til å endre energibransjen, lover han.
Selv om de store bokstavene fra Sætre kanskje ikke er fullt så store som først antatt, så mener jeg at situasjonen for AS Norge dramatisk. På sikt må vi finne noe annet å leve av enn olja, og vi har dårlig tid.
AS Norge som henter ca. 18,8 prosent av sine inntekter fra oljen. I år utgjør disse inntektene ca. 233 milliarder kroner, noe som er litt mer enn beløpet AS Norge bruker på
høyere utdanning (35 milliarder)
Forsvaret (49 milliarder)
regionale helseforetak (141 milliarder)
Tilsammen 225 milliarder
38 % av Norges eksport kommer fra petroleumsnæringen. Jeg har tidligere skrevet en kommentar der jeg stiller spørsmålet om det norske folk forstår alvoret.
Tap veier tyngre enn gevinst
Daniel Kahneman har nobelpris i økonomi. I boken Tenke, fort og langsomt skriver han at de fleste revolusjoner og opprør i verdenshistorien ikke starter når mennesker har det vanskelig. Det starter når mennesker først får det bedre, for så å få det verre. Tap veier tyngre enn gevinst.
I Norge har vi vært veldig heldige, og vi har god økonomisk velstand. Nå vil vi med stor sannsynlighet få dårligere (men fortsatt veldig bra).
I følge Kahneman sine teorier så vil en nedgang i økonomisk velstand kunne gi dramatiske følger for landet vårt.
Jeg tror ikke vi vil få revolusjon og opprør, men jeg tror en nedgang i vår økonomiske velstand kan gjøre noe med hvordan vi bryr oss om våre medmennesker. Jeg tror for eksempel en økonomisk nedgang kan gjøre noe med hvordan vi ser på de som flykter til Norge fra krigsherjede land.
Etter å ha vært med i juryen på Techfugees Hackaton så har dette blitt enda tydeligere for meg.
I tiden som kommer der vi vil kunne oppleve en økonomisk nedgang i AS Norge må vi vise mer og ikke mindre nestekjærlighet.
Er elbilen en trussel?
Eldar Sætre sier at elbilen vil være hovedårsaken til at oljeetterspørselen går ned. Elbilen er dermed en trussel for vårt velferdssamfunn.
Nei, jeg tror vi skal kunne leve av oljen i lang tid fremover, og jeg tror elbilen er en mulighet.
Barn av regnbuen
Vinneren av Techfugees Hackathon var en gruppe som lager en nettside som gjør det enkelt for norske familier å invitere flyktninger hjem på middag. Her kan man lære norsk rundt middagsbordet.
Akkurat som elbilen så tror jeg heller ikke flyktninger er en trussel. Jeg tror flyktninger er en mulighet.
God helg!
—
Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør, enerWE
Kommentar av Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør i enerWE AS.
Regjeringen har invitert flere enn 400 gjester til festmiddag i Oslo rådhus for å feire oljenæringens 50 år i Norge. Festen finner sted uten Venstre-leder Trine Skei Grande.
Les også: Grande dropper festmiddag for oljen.
Historieløst
I en kommentar tidligere denne uken skrev Anders Lie Brenna, Ansvarlig redaktør i enerWE om oljeinntektene og statsbudsjettet:
AS Norge som henter ca 18,8 prosent av sine inntekter fra oljen. I år utgjør disse inntektene ca 233 milliarder kroner, noe som er litt mer enn beløpet AS Norge bruker på høyere utdanning (35 milliarder), Forsvaret (49 milliarder) og regionale helseforetak (141 milliarder) til sammen (totalt 225 milliarder) i år.
Det er jo noe å feire at vi fant olje, men jeg vet ikke helt hva det er å feire nå, sier Grande til NTB, som beskriver festen som «litt pussig».
Statsminister Erna Solberg (H) er vert for arrangementet, og kong Harald er æresgjest. Tidligere statsministre og statsråder, ordfører og en rekke andre representanter fra det offisielle Norge vil være til stede. Men altså ikke Venstres leder. Hun takker nei til invitasjonen.
38 % av Norges eksportinntekter kommer fra petroleumsnæringen. Grande synes det er pussig å feire dette. Jeg synes ikke det er pussig.
Les også: Forstår ikke det norske folk tallet 38?
Det handler om respekt
Fremskrittspartiets Erlend Wiborg mener Grande er smålig.
Det er en ærlig sak å mene at vi ikke bør utvinne mer olje, men å snakke ned hele næringen og dens betydning for Norge, både i dag og historisk, er både arrogant og historieløst, sier han til NTB.
Jeg har stor respekt for næringslivsledere, politikere og aktivister som jobber for det grønne skifte. Tidligere denne uken hadde vi en fin prat med blant annet Marius Holm som leder milljøorganisasjonen Zero. Fremtiden til kloden vår er avhengig av folk som brenner for miljøsaken.
Men jeg er enig med Erlend Wiborg. Det er respektløst overfor alle de som har jobbet og som jobber i næringen. Det er oljebransjen som har gitt oss det velferdssamfunnet vi setter så stor pris på.
Hva mener mine kontakter på Facebook?
Jeg postet følgende kommentar på min Facebook-side:
Jeg skriver på en kommentar i forbindelse med at Trine Skei Grande ikke vil delta på festmiddag i Oslo rådhus for å feire oljenæringens 50 år i Norge. Hva er din mening om dette?
Her kom det raskt flere interessante kommentarer:
Per-Ivar Nikolaisen fra nettavisen Shifter.no skriver følgende:
Hun burde jo benytte sjansen til å feire de 50 årene som har vært, for det er jo ikke sikkert det blir så mye å feire fremover. Sikkert god mat og drikke, tross dårlige tider.
Joleif Tolleshaug skriver følgende:
Bare fordi oljen har gitt oss en velferdsstat som nær sagt hele verden misunner oss er det ikke noen grunn til å feire den, nei.
Marius Kjeldahl skriver følgende:
Trine er en historieløs maktkåt politiker som ikke skjønner hva som har skapt hennes mulighet til å ta grønne valg.
Christian Peder Braarud skriver følgende:
Det er en symbolpolitisk markering. Stort mer er det vel ikke å si.
Den mest interessante kommentaren er kanskje kommentaren fra Olje- og energiminister Tord Lien:
Nå takker jo Trine nei til de fleste slike middager så veldig dramatisk er jo ikke dette.
Pokemon GO
Etter å ha lest kommentaren til Tord Lien så ble min kommentar litt mildere enn først tenkt. Tord Lien kjenner Trine Skei Grande. Det gjør ikke jeg.
Så jeg avslutter her og understreker at jeg har stor respekt for at man som politiker ikke kan delta på alle sosiale arrangementer.
Men denne festen synes jeg du skal gå på, Trine. Legg vekk Pokemon Go og ta del i festen som til og med Rasmus Hansson fra De Grønne har takket ja til å delta på!
God helg!
—
Av Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør, enerWE AS
—
Hva mener du? Diskuter saken i Facebook-gruppen for oljebransjen.
Meklingen mellom Norsk olje og gass (NOG) og Safe har ført til enighet. Dermed blir det ingen streik for 338 oljeansatte.
– SAFE har i land-meklingen klart å øke rammen for medlemmene i Shell og Esso utover tilbudene som ble gitt i lokale forhandlinger. Det er vi selvsagt tilfreds med, men vi skulle gjerne hatt et bedre utgangspunkt for denne meklingen enn det andre organisasjoner ga oss ved å signere i de lokale forhandlingene, sier SAFE-leder Hilde-Marit Rysst.
– Er dere fornøyde
– Vel. Det burde vært bedre, tatt i betraktning hvor godt det går på raffineriene nå, men det var så langt vi kom, sier Rysst til enerWE. Vi fikk orden på de lokale forholdene, og det var viktig. I tillegg til en erkjennelse om at partene har forpliktet seg til å vurdere lønnsdannelsens utvikling framover for å sikre lønnsutvikling for medlemmene på denne avtalen over tid.
Motparten Norsk olje- og gass er fornøyde med å unngå streik.
– Vi er fornøyd med at partene er kommet til enighet i meklingen om ny tariffavtale for den neste toårsperioden, sier forhandlingsleder Jan Hodneland i Norsk olje og gass, i en pressemelding.
Partene kom til enighet tre timer på overtid klokken 03.00 fredag morgen.
– Så, summa sumarum, absolutt verdt å ta turen, og sammen unngikk vi streik, fordi vi fikk orden på de lokale forholdene. Ihvertfall der hvor ikke konkurrerende forbund hadde signert, sier hun til enerWE, før hun avslutter med at nå er det kveld.
– Bakgrunnen for at oppgjøret gikk til mekling, er at Safe opplever at NOGs medlemsbedrifter ikke vil forholde seg til frontfagsoppgjørets rammer i årets oppgjør. Vi håper det skal la seg gjøre å finne en løsning, men er forberedt på streik dersom det blir nødvendig, sa Roy Aleksandersen, første nestleder i Safe torsdag.
ABB og Microsoft inngår et strategisk samarbeid som vil hjelpe industrikunder med å skape ny verdi med digitale løsninger. Det skriver ABB i en pressemelding.
Kundene vil dra nytte av den unike kombinasjonen av den intelligente dataskyen Microsoft Azure og ABBs dype bransjekunnskap og omfattende portefølje av industriløsninger.
Begge parter forplikter seg til å styrke det digitale skiftet i kundesegmenter som robotikk, marine og havner, elektriske kjøretøy og fornybar energi. Ved å velge Microsoft Azure som integrert tilkoblingsplattform, får ABBs kunder tilgang til en datasky i storformat der det kontinuerlig investeres milliarder av dollar.
– Sammen med ABB gir vi industrikunder digital teknologi og en skyplattform som gir hver medarbeider, team og forretningssystem i en organisasjon bedre innsikt og muligheter for raskere beslutninger som kan gi ny vekst og nye muligheter, sier Satya Nadella, CEO i Microsoft.
Klikk her for å se videointervjuer om robotisering med INTEK Engineering – Et medlem i TEAM enerWE
– Dette samarbeidet vil gi unike fordeler for våre kunder innen energi, vann og avløp, industri, transport og infrastruktur der vi bygger på Microsofts og ABBs kombinerte styrke. Vi bygger videre på vår installerte base med over 70 millioner tilkoblede enheter og mer enn 70 000 digitale styringssystemer, og det neste steget er å utvikle en av verdens største industrielle dataskyer, sier Ulrich Spiesshofer, CEO i ABB.
ABB Ability-tilbudet, som presenteres i dag, kombinerer selskapets portefølje av digitale løsninger og tjenester for alle kundesegmenter og styrker derved ABBs lederskap innen det grønne skiftet og den fjerde industrielle revolusjonen. ABBs nye, integrerte dataskyplattform vil bli en viktig faktor for ABB Ability og forventes å skape et stort, åpent, digitalt og industrielt økosystem for kunder, partnere, leverandører og utviklere.
ABB og Microsoft vil sammen sette fart på digitale løsninger som forbedrer kundenes produktivitet ved å øke oppetiden, hastigheten og virkningsgraden. Ettersom ABB standardiserer sin plattform på Azure, og utvider lederskapet innen det grønne skiftet og den fjerde industrielle revolusjonen, vil selskapet til fulle utnytte Azure-funksjoner som Azure IoT Suite og Cortana Intelligence Suite for å kapitalisere på innsikt som samles fra hvert nivå – fra tilkoblede enheter til system, til virksomheten, til dataskyen.
ABB og Microsoft har et langvarig og framgangsrikt samarbeid og har levert transformerende helhetsløsninger innen områder som robotikk, smartgrid, marine og havner samt hurtigladeinfrastruktur for elektriske biler.
enerWE har tidligere publisert en artikkel om at strømnettet kan levere strøm til 1,5 millioner elbiler i 2030. Det er NVE som har utførtberegningene. Forutsetningen for at ladingen skal kunne skje smertefritt, er at mange av bilene lades om natten, når øvrig forbruk er lavt.
Motstandere av den norske olje- og gassnæringen prøver stadig å skape et inntrykk av at norsk olje og gass er mindre klimavennlig enn den er, skriver Norsk olje og gass på sine hjemmesider.
Det vises blant annet til enkeltfelt fra andre steder i verden som har lavere utslipp enn gjennomsnittet for hele norsk sokkel.
Les også: To av Saudi-Arabias største oljefelt har betydelig mindre utslipp fra produksjonen enn snittet i Norge
Utslippene er på under halvpartene av gjennomsnittet i verden
Vi vet at utslippene fra norsk petroleumsproduksjon er på under halvparten av gjennomsnittet i verden. Ifølge den internasjonale organisasjonen for olje- og gassprodusenter, IOGP, var gjennomsnittet for utslipp i verden 134 kilo CO2 per tonn produsert oljeekvivalent i 2014, skriver Norsk olje og gass. Ifølge Miljødirektoratet var utslippene i Norge 63 kilo per tonn produsert enhet. Norsk sokkel slipper med andre ut mindre enn halvparten av CO2 enn snittet i resten av verden.
Brennpunkt på NRK tar for seg hvordan Norge rettferdiggjør at vi kan pumpe opp mer olje, som forårsaker store utslipp av CO2. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør for interesseorganisasjonen Norsk olje og gass, gjentar argumentet om at olje og gass bør leveres av land som har minst utslipp knyttet til produksjonen.
– Og det er altså Norge. Derfor er det ikke olje fra Norge som må stenges ned først. Det er faktisk det som må stenges ned sist, sier han.
To av Saudi-Arabias største oljefelt har betydelig mindre utslipp fra produksjonen enn snittet i Norge, ifølge tall fra forskningsinstituttet Carnegie. Schjøtt-Pedersen mener det blir feil å sammenligne to av Saudi-Arabias «beste» felt med gjennomsnittet for hele norsk sokkel.
Norsk olje og gass viktig for å nå klimamålene
Norsk olje og gass skriver at samfunnet vil være helt avhengige av olje og gass i svært lang tid fremover på grunn av befolkningsvekst og betydelig økonomisk utviklingen i utviklingslandene.
– Skal vi samtidig nå klimamålene, bør verden bruke olje og gass med lave utslipp fra produksjon. I den sammenhengen er det ikke avgjørende om Norge er nummer en eller to, alle tilgjengelige tall viser at norsk olje og gass produseres med lave utslipp av klimagasser, skriver organisasjonen.
De Grønne er ikke enig
Rasmus Hansson, nasjonal talsperson i De Grønne er ikke enig.
– Den store politiske myten som begrunner hvorfor Norge skal fortsette olje og gass hviler på to moralske forutsetninger, sier han til enerWE. Den ene er at vi produserer den reneste oljen og gassen, og at vi derfor bør fortsette med olje- og gassproduksjon mens de andre holde opp. Den andre er at verdens trenger norsk olje og gass.
Hansson sier at den siste myten sprakk i forrige uke.
– Da ble det slått fast at dersom vi henter opp oljen, kullen og gassen fra feltene som allerede er i produksjon så vil vi ikke klarer 2-gradersmålet som Norge har underskrevet en avtale om i Paris. Det er altså ingen rom overhodet for å åpne nye olje- og gassfelt, slik regjeringen nå legger opp til gjennom 24. konsesjonsrunde.
Han mener også at den andre myten sprakk i dag morges.
– Den andre myten om at norsk olje og gass er så mye renere enn andre olje og gass sprakk omsider i morges. NRKs tall viser det selvsagte, nemlig at det er mindre energikrevende og mindre forurensede å produsere olje og gass i Midtøsten, der man slipper å bygge oljeplattformer og så taue dem halvveis til Nordpolen. Dette har vært innlysende i 20 år, men norsk oljesektor og norske oljepolitikere har stukket hele armen inn i ørene for å slippe å høre og forstå det.
Alle vonde ting er tre
Rassmus Hansson mener at det han kaller punkteringen av disse to mytene gir grunnlag for å så stor tvil om tredje myten, nemlig at norsk gass er så mye mer klimavennlig enn kull.
– Dersom også denne myten sprekker, så er norsk oljevirksomhet ribbet for alle sine moralske argumenter.
Rassmus Hanson sier til enerWE at det er dobbelmoralsk og kunnskapsfornektelse av regjeringen og det norske Storting.
– Det norske Storting er nå det siste stedet på denne planeten som ikke innser dette. De Grønne har lenge tatt til orde for en planmessig utfasing av norsk olje- og gassvirksomhet, både på grunn av klimamålene Norge har satt seg og fordi å ikke starte utfasingen ifølge IMF kan føre til mer langvarig arbeidsledighet på sikt. NRKs reportasje gjør dette kravet mindre radikalt og viser at vi har hatt rett hele tiden. Vi må nå komme i gang med denne debatten.
Tull og tøys
– Det er tull og tøys og en virkelighetsfjern tanke at Norge er avhengig av oljebransjen for å fortsette å være en velferdsstat. Ni av ti i Norge jobber allerede med andre ting enn olje. Å si at vi er avhengig av olje er å være veldig pessimistisk og å mangle tro på nordmenns skaperkraft og omstillingsevne. Det er bare å se til Sverige, som er en velferdsstat der folk lever godt, og skal bli en av verdens første karbonnøytrale velferdsstater.
Hva mener du? Diskuter saken i Facebook-gruppen for oljebransjen.
