Ifølge pressetalsmann Morten Eek i Equinor har Statfjord A hatt en pågående revisjonstans siden i mai. Først i slutten av juli skulle plattformen starte opp produksjonen igjen, skriver Aftenbladet.
Supplyfartøy kolliderte med Statfjord A-plattformen
– Det er for tidlig å si om nattens hendelse vil påvirke fremdriften i vårt arbeid. Det er skadeomfanget som avgjør når produksjonen kommer i gang igjen. Foreløpig vet vi bare om de synlige skadene på livbåtstrukturen, men vi må gjøre flere undersøkelser før vi vet hvor omfattende skader installasjonen har fått, sier Eek til Aftenbladet.
Lastet ferskvann
Kollisjonen på Statfjord-feltet skjedde da det nesten 80 meter lange supplyfartøyet PSV «Sjøborg» lastet ferskvann om bord i Statfjord A. Båten kom ut av posisjon og støtte borti et område av plattformen. Det er rammeverket på en livbåtstasjon, som holder fem livbåter, som ble truffet.
Rederiet har ulykkesteori
Kollisjonen ble vurdert som så alvorlig at det ble slått full mønstringsalarm. Da det ble oppdaget at livbåtkapasiteten var rammet, valgte Equinor å evakuere 218 personer fra Statfjord A til søsterinstallasjonene Statfjord B og C og til Gullfaks C. To søk- og redningshelikopter (SAR) samt ytterligere et helikopter rekvirert av Hovedredningssentralen var involvert i operasjonen.
Flere enn vanlig
– Vi brukte to timer og førti minutter på å forflytte personellet. Vi er tilfredse med måten denne forflytningen ble gjennomført på, sier Eek.
58 personer er fortsatt om bord i Statfjord A.
– Som følge av revisjonstansen var det noen flere personer på Statfjord A enn det pleier å være. For å ivareta personellet er det gjennomført debrief om bord, sier Eek.
Han opplyser at Equinor vil granske hendelsen.
Mot slutten av fjoråret lyste oljeselskapet Lundin Norway ut to lærlingstillinger på Edvard Grieg-plattformen i Nordsjøen – én i automatikerfaget og én innen kjemiprosess. Søknadsfristen var 25. januar i år.
Kandidater som var aktuelle for intervju, ble plukket ut. Men så ble prosessen stoppet og stillingene trukket tilbake.
Ifølge fagforbundet Safe ble ansettelsene stanset fordi Lundin ville innføre et nytt og lavere lønnstrinn for lærlinger. Dette nektet forbundet å godta.
– Trist
I mars sendte Safe-leder Morten Eriksen en e-post til medlemmene der han beklaget selskapets avgjørelse. I brevet står det blant annet:
“Lundin har nettopp besluttet å kansellere inntak av årets lærlinger. Prosessen var kommet så langt at kandidatene som skulle kalles inn til intervju var identifisert.
Offshorearbeider tapte mot Lundin i retten
HR kansellerer inntaket pga at Safe i Lundin ikke vil godta å legge til et nytt lønnstrinn «B0» i matrisen vår, altså et nytt trinn på bunn av matrisen. Vi kan ikke gå med på å føre lønnsforhandlinger utenom det etablerte avtaleverket og avviste derfor kravet. Kjenner at jeg blir trist når jeg nå sender ut info til dere alle om dette!”
Morten Eriksen bekrefter overfor Sysla at han sendte e-posten til Safe-medlemmene.
– Jeg mener Lundin her ikke forholder seg til avtaler som er inngått. Mange ansatte er skuffet over selskapets framgangsmåte, sier Eriksen.
Hør podkast om rekruttering til oljebransjen:
Samfunnsansvar
Han synes det er svært synd at lærlingopptaket droppes.
– Det er viktig at Lundin som en stor aktør tar sitt ansvar. Lærlinger er et pluss for hele organisasjonen, og folkene som jobber på Edvard Grieg, er veldig positive til å få inn lærlinger, sier Eriksen.
Lundin deler hemmeligheter om Edvard Grieg-feltet
Lundin er forelagt flere konkrete spørsmål om denne saken – blant annet om hvorfor de vil innføre et nytt lønnstrinn. Disse spørsmålene er ikke besvart direkte, men kommunikasjonsdirektør Frøydis Eldevik svarer følgende i en e-post:
– Å ta inn lærlinger er et samfunnsansvar vi ønsker å ta. Dette er unge under utdannelse, og vi bidrar med relevante oppgaver slik at de kan få den erfaringen de har behov for under utdannelsen. Vi ønsker å legge oss på et lønnsnivå for disse lærlingene som er solidarisk med fast ansatte i egen organisasjon, og som allerede har fullført sin utdannelse, og med lærlinger i vår egen industri og i andre industrier. Vi har ikke kommet til enighet med bedriftsklubben i Safe om avlønning for lærlinger, skriver Eldevik.
Betydelig lønnstap
Morten Eriksen er ikke enig i at selskapet opptrer solidarisk.
– Det solidariske ville vært å forholde seg til avtalene. De ønsker å innføre et nytt lønnstrinn som svekker lønnsutviklingen for våre ansatte.
– Oljeselskapene har utnyttet desperate arbeidere under krisen
Ifølge Eriksen har Safe beregnet at en nyansatt vil tape 100.000 kroner i løpet av sine åtte første år dersom Lundins ønsker innfris.
Fagforbundet reagerer spesielt på at selskapet tok opp temaet utenfor lønnsforhandlingene.
– Vi mener dette er noe som må tas opp i ordinære forhandlinger og ikke utenom normal prosedyre som her, sier Eriksen.
I august skal Safe i lokale lønnsforhandlinger med Lundin. Eriksen regner med at lærlingsaken blir et tema der.
Viktig med lærlinger
Bransjeforeningen Norsk olje og gass ønsker ikke å kommentere saker som omhandler enkeltselskaper.
– Men på generell basis kan vi si at det er viktig for olje- og gassindustrien å sørge for en jevn rekruttering av lærlinger. Slik kan vi sikre at kompetanse utvikles og overføres til nye generasjoner som skal være med på å ta næringen inn i framtiden, sier Jan Hodneland, direktør for arbeidsliv i Norsk olje og gass, via foreningens kommunikasjonsavdeling.
Torsdag er det ventet kraftig regn, torden og høye temperaturer. Allerede er det mye lyn og torden i Nordsjøen.
Det skaper store problemer for helikoptertrafikken til oljeinstallasjoner på norsk sokkel.
Fredag morgen og formiddag er alle avganger fra Sola og Flesland utsatt, viser oversikten på heliport.no.
“På grunn av værforhold er trafikken utsatt inntil videre. Passasjerene bes møte til ordinær tid for innsjekk,” skriver Equinor i en melding.
Problemene rammer blant annet avganger til Ekofisk-området, Johan Sverdrup, Gullfaks og Statfjord.
Kontrakten er inngått med verftet KeppelFELS i Singapore, som skal bygge en halvt nedsenkbar rigg for Awilco Drilling.
Avtalen er verdt om lag 350 millioner kroner for Kongsberg Maritime. Selskapet skal levere en teknologi- og utstyrspakke.
Riggen skal etter planen være ferdig i 2022. Kongsberg Maritimes leveranse skal være klar i andre eller tredje kvartal neste år.
– Kontrakten demonstrerer vår posisjon som en global, verdensledende leverandør med en unik mulighet til å tilby operativ teknologi og større leveranser av skipsutstyr i en enkelt kontrakt, sier Egil Haugsdal, administrerende direktør i Kongsberg Maritime, i en pressemelding.
To ordførere var i sving da Stavanger-regionen Havn åpnet to anlegg for landstrøm mandag ettermiddag: Ett i Risavika og ett i Stavanger sentrum. Anlegget består av flere uttak, skriver Aftenbladet.
Ordfører Christine Sagen Helgø (H) mener dette er viktige bidrag til en grønnere havneby.
Tre fordeler
1. Det bidrar til å redusere de globale utslippene. Skipene trenger ikke bruke diesel mens de ligger til kai.
2. Dette reduserer lokal luftforurensning.
3. Det blir mindre støy, både for naboer og ansatte om bord på skipene.
Elektrisk kamp for å lykkes hos oljegiganten Equinor
– Men dette vil ikke monne skikkelig før også cruiseskipene kan skru av motoren og kobler seg til strøm fra land?
– Nei, det stemmer. Derfor har vi nå inne en søknad om å få støtte hos Enova til å etablere landstrøm til cruiseskipene. Ønsket er å føre kabler fra Rosenberg til Stavanger havn. Det vil monne skikkelig og det blir det neste, sier Sagen Helgø.
De nye anleggene er lavspent og skal gi strøm til supplyskip og lignende fartøyer. Cruiseskip vil kreve høyspent strøm og effekter som er 10–15 ganger det offshoreskip trenger.
3000 anløp
Daglig leder Odd Bjørn Bekkeheien i Stavanger-regionen Havnedrift er usikker på hvor mye mindre utslipp det blir i Stavanger sentrum nå.
– Det har vi ikke regnet på. Vi har rundt 3000 anløp av offshorefartøy i året, ca. 240 cruiseanløp. Det er bare hvert skip som vet hvor mye bunkers de bruker, sier Bekkeheien.
Verdens nordligste anlegg for landstrøm er i gang
Simon Møkster Shipping er et av rederiene som nå bygger om skipene for å kunne bruke landstrøm. Hver ombygging koster ca. 1 millioner kroner.
– «Stril Luna» som ligger til kai her bruker ca. 2000 liter bunkers i døgnet, noe som tilsvarer et utslipp på ca. 6000 kg CO?. Nå kan vi skru av motoren og kutte utslippet tilsvarende, sier teknisk sjef Tom Karlsen hos Møkster.
– Jeg gjør aldri intervjuer. Du prater med noen i 40 minutter, og så blir én setning tatt ut og presentert ute av sammenheng. Jeg skriver bøker og lar dem snakke for meg.
Václav Smil gjør det umiddelbart klart at dette er en situasjon han ikke trives utpreget godt i. 75-åringen er kjent som svært privat og snakker sjelden med pressen, men gjorde et unntak da han denne uken besøkte Stavanger.
Her var han hovedtaler på førsteutgaven av fornybarfondet Nysnøs konferanse Driva.
Bøker har det imidlertid blitt mange av – 40 er han oppe i nå. I tillegg er nesten 500 artikler publisert. Smil er en av verdens ledende eksperter på globale energisystemer og var i en årrekke professor ved University of Manitoba i Canada, som han fremdeles er tilknyttet.
Hundretusener klimastreiker over hele verden
Bill Gates, Microsoft-gründer, filantrop og en av verdens rikeste personer, er blant Smils største fans og skal ha lest de fleste bøkene. «Jeg venter på nye Smil-bøker slik noen venter på den neste Star Wars-filmen,» skrev Gates på sin blogg i 2017.
I dag er Smils fagfelt brennhett. Bokstavelig talt. Kloden varmes opp, og vi står midt i en klimakrise det blir vanskelig å reversere. Det som er sikkert, er at bruken av fossile energikilder må ned.
– Det er enkelt å stoppe utviklingen. Problemet er bare at det innebærer endringer som svært få er villige til å gå med på, sier Smil.
Vi skal snart komme tilbake til hva som ifølge professoren kreves.
Fakta
Forlenge
Lukke
Václav Smil
Født: 9. desember 1943 i Plze? i dagens Tsjekkia.
Bor: Winnipeg i Canada.
Hva: Professor emeritus ved University of Manitoba.
Fagfelt: Energisystemer, matproduksjon og teknologisk innovasjon.
Publikasjoner: 40 bøker og nesten 500 artikler. Har også talt på over 400 konferanser over hele verden.
Aktuell: Var denne uken foredragsholder på Nysnø-konferansen Driva i Stavanger.
Rømte fra kommunismen
Václav Smil ble født i Plze? i dagens Tsjekkia i desember 1943. Han vokste opp under kommunistisk styre i Tsjekkoslovakia, men avslo tvert å bli med i kommunistpartiet. Det skulle bli et avgjørende valg.
Avslaget begrenset mulighetene i hjemlandet kraftig. Det var ikke snakk om å få en akademisk stilling eller å undervise på universitetet i Praha. Slike jobber var forbeholdt lojale partifolk.
– Dermed befant jeg meg i et slags indre eksil, sier Smil.
Klimafond får 100 millioner ekstra i revidert nasjonalbudsjett
Han så ingen annen utvei enn å forlate hjemlandet, og sommeren 1969 dro han og kona Eva vestover til USA. Deretter gikk ferden videre til Canada, der de har blitt siden. Timingen var god. Noen måneder senere stengte myndighetene grensen og gjorde det umulig å reise ut. Landet var lukket fram til Berlinmurens fall i 1989.
– Oppveksten i et slikt regime har gjort meg immun mot «store planer» – enten det er kommunistiske eller grønne ideer. Det er naivt. Verden fungerer ikke sånn. Å endre menneskeheten tar lang tid og er svært vanskelig, mener Smil.
– Det går alltid treigere enn planlagt. Det er som et stort skip – det tar lang tid å snu det uansett hva du ønsker. Det er faktisk en veldig nyttig sammenligning.
Han viser til tyskernes Energiewende som et eksempel. Tyskland har lagt omfattende planer for å kutte utslipp og bruken av fossile energikilder, og det er investert store summer i blant annet sol- og vindkraft.
– Men i dag bruker Tyskland fortsatt svært mye kullkraft og har de nest høyeste energiprisene i Europa. Energiewende har vært dyrt og lite vellykket, mener Smil.
I august 1968 gikk sovjetiske soldater inn i Praha for å stoppe et gryende opprør i befolkningen. Året etter flyktet Václav Smil og kona. Foto: NTB Scanpix
– Gi gass
Hva så med Norge? Vi ønsker å være en ansvarlig nasjon, men produserer samtidig masse olje – som er en stor del av problemet. Tidligere i år bestemte regjeringen at Oljefondet skal selge seg ut av en del oljeaksjer. Den beslutningen fnyser Smil av.
– Vær iallfall ærlige. Dere tjener store penger på fossil energi, men vil selge dere ut av det. Det stinker, sier han.
Dansk energigigant hoppet av oljekarusellen og tjener mer penger på vindkraft
Oljebransjen viser ofte til at norsk olje produseres mer miljøvennlig enn i mange andre land. Smil er enig i at det er bra oljeproduksjonen skjer med minst mulig avtrykk. Han gir imidlertid enda mer støtte til et av oljebransjen andre kronargumenter: Norsk gass er en bro til fornybarsamfunnet fordi den erstatter kull.
– Bytt ut kull med naturgass! Utslippene er omtrent halvparten. Det vil være den grønneste løsningen akkurat nå, fordi det kan skje relativt raskt. Norge bør øke produksjonen av gass, sier Smil.
Virkelighetsfjerne?
– Er klimaendringene mer eller mindre alvorlige enn folk flest tror?
– Selv vi som studerer dette feltet, må være så ærlige å si at det vet vi ikke. Vi lærer mer hvert år. Hvordan situasjonen vil se ut en gang i framtiden, avhenger av hva vi gjør mellom nå og da.
– Er du en energioptimist eller -pessimist?
– Det er feil spørsmål! Jeg er vitenskapsmann. Ting er som de er.
– Hva ville vært riktig spørsmål, da?
– Analyserer du tingene riktig? Ser du virkeligheten som den er? Og der vil jeg si ja. Jeg har brukt hele livet på nettopp det. Mange som er opptatt av grønn omstilling, ser ikke virkeligheten som den er, sier Smil.
Grønne bønner i januar
Poenget hans er at samfunnet er gjennomført fossilavhengig. Sykehus og universiteter er «maskiner som sluker energi». Og matvarene våre fraktes fra hele verden ved hjelp av dieselmotorer.
– Kommer dette til å endres fort? Nei. Folk har vendt seg til å spise grønne bønner i januar. Hvor kommer de fra? Med fly fra Kenya!
BKK og BIR satser på sol og varme
Og da har han ikke begynt å snakke om private flyreiser ennå. Han peker på at fly er den mest energiintensive transportmetoden som finnes, og den formen for energiforbruk som øker mest.
– I dag kan man fly til Kypros for 29 euro. Det skulle aldri vært godtatt, sier Smil.
29 euro tilsvarer om lag 300 kroner.
– Ingen jeg kjenner som forstår globale energisystemer, vil si at fossile brennstoffer ikke kommer til å dominere i 2050. Det vil de garantert. Hva som skjer etter det, avhenger av hva vi gjør i mellomtiden.
– Lommebøkene må rammes
Smil vil altså ikke karakterisere seg selv som optimist eller pessimist, men man kan jo få inntrykk av at det heller mot sistnevnte. Professoren er likevel ikke i tvil om at en fossilfri verden er mulig.
– Og det vil skje til slutt. Men det kommer til å ta tid. Rask omstilling krever endringer de fleste ikke en gang vil vurdere. Folk er blitt vant til bedre tider. Rundt 1960 brukte vi halvparten av dagens energi. Var livet uutholdelig da? Selvfølgelig ikke. Men ingen fløy til Kypros for 29 euro.
Smil mener han enkelt kunne designet et bærekraftig samfunn. Men der blir det ingen grønne bønner i januar. Ingen cruiseferier. Ingen flyturer til Mauritius. Færre vil gå på universitet. Og alle vil ikke ha en SUV – store biler som bruker mye drivstoff. Hvis alle aksepterte å leve med bangladesheres energiforbruk, ville problemet vært løst, hevder han.
– Mange er villige til å endre livsstil, og flere kan bli tvunget til det ved å ramme lommeboka deres. Vil du fly til Thailand? Fint, men betal 400 prosent avgift. Vil du kjøpe SUV? Fint, men betal dobbel pris. Vi kan påvirke menneskers atferd enormt med økonomiske virkemidler. Det er derfor så mange nordmenn kjøper Tesla.
I mange år har kampen om oljevirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe) preget norsk oljedebatt. I april tok saken en ny vending da Arbeiderpartiet sa nei til konsekvensutredning på sitt landsmøte.
I denne podkasten får du svar på noen av de viktigste spørsmålene knyttet til debatten om LoVeSe:
Ifølge Oljedirektoratets estimater kan det finnes cirka 1,2 milliarder utvinnbare fat oljeekvivalenter i området. Det er om lag halvparten av det laveste anslaget for Johan Sverdrup-feltet alene.
Hvorfor har det vært så viktig for bransjen å åpne området når ressursene er såpass begrenset?
– Det handler om å vite hva som ligger foran næringen. Det er en næring som er veldig langsiktig, og det tar lang tid å bygge ut felt. For bransjen er det viktig å vite hva som kommer for å kunne planlegge riktig. Selv Lofoten og Vesterålen er ikke området med mest ressurser . Uten nye funn kan produksjonen på norsk sokkel halveres på relativt få år, og det er nok noe av grunnen til at bransjen ønsker innsikt om hva som finnes der, sier sjeføkonom Kyrre Knudsen i SR-Bank.
Hva betyr det da for bransjen at denne døren er mer lukket enn på lenge?
– Akkurat nå lå det ikke an til konsekvensutredning av området uavhengig av Ap’s nei. Men hvis dette påvirker andre deler av norsk oljepolitikk, kan det få større betydning. Men i det store bildet nå er det viktigere å se på totaliteten i tildelingen av nye leteareal, og der har det vært nokså bra, sier Knudsen.
Er dette mest en symbolsak?
– Ja, det blir mer og mer en symbolsak. Den har blitt brukt i politiske hestehandler i flere år. Først med Arbeiderpartiet, og siden 2013 med Høyre og Frp. Ved å gi de andre partiene LoVeSe har de kunnet få mye av egen politikk tilbake. Det er jo det Ap nå selv har satt en stopper for. Hvis Ap nå skal inn i regjering med for eksempel Sv må de kanskje gi enda mer på oljepolitikken enn det de har gjort tidligere, sier Aftenblad-kommentator Hilde Øvrebekk.
Mens debatten om LoVeSe har stått på, har regjeringen delt ut rekordmange lisenser i andre områder – blant annet i Barentshavet. Har LoVeSe gjort at bransjen har kunne kjøre på mer uforstyrret andre steder?
– Ja, på en måte er det slik. Veldig mye politisk kapital har blitt brukt på denne debatten. Samtidig leter man langt nord i Barentshavet. Det finnes organisasjoner som protesterer mot det, men de har ikke fått like mye oppmerksomhet som Lofoten og Vesterålen, sier Øvrebekk.
Er døren nå lukket for godt?
– Ja, jeg tror egentlig det. De årene det har vært mulig å konsekvensutrede, har saken blitt brukt i politiske hestehandler istedenfor at de som er for, har stått hardt på det. Jeg tror det toget har gått. Nå ser vi de unges engasjement for klima og at stemningen snur i Nordland, der dette skulle skje. I realiteten tror jeg aldri området blir åpnet for petroleumsvirksomhet.
Blir kampen da hardere om andre deler av oljevirksomheten?
– Ja. Vi får se hva som skjer ved neste valg, men hvis Ap kommer i regjeringsposisjon med støtte fra Sv, tror jeg kampen om oljepolitikken blir mye hardere, sier Øvrebekk.
Kyrre Knudsen, Hilde Øvrebekk og Ola Myrset. Foto: Anders Minge
– Jeg blir bergtatt av optimismen til Rosenberg, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid til Aftenbladet etter møtet.
Han og regiondirektør for NHO i Rogaland Tone Grindland fulgte nøye med da fagsjef i Rosenberg Worley, Knut Høiland, presenterte illustrasjoner av det nye havvindkonseptet.
– En ingeniør, som nå jobber 100 prosent hos oss, var permittert i nedgangstiden. Han fikk da noen ideer om hvordan man kunne finne en smartere løsning for flytende havvind, med lavere kostnad, forteller Høiland.
Han fortsetter med å si at denne ingeniøren begynte å tenke ut og tegne et konsept, hvor driveren var en betydelig vektreduksjon.
– Han har nå utviklet et konsept som går ut på at du skal bygge en stålkonstruksjon som er fleksibel og kan ligge i havet som et teppe.
Hør podkast om havvind her:
Jakter på nye løsninger
Høiland forteller at Rosenberg nå satser innen fornybar energi og har blant annet utviklet et nytt konsept for flytende havvind som kalles «Fleksifloat». Det er basert på at vindturbiner til havs monteres på en flytende fleksibel rammestruktur av stål som vil bevege seg i sjøen som et teppe.
– Vi har stor tro på at konseptet kan bli en suksess ettersom foreløpige beregninger viser at kostnaden for anlegget er på nivå med landbasert vindkraft. Med de klimautfordringer verden nå står overfor kan flytende havvind være en betydelig del av løsningen, sier Høiland.
NHO-sjef Almlid sier at nøkkelen for å lykkes i Norge de neste 30 årene, er å bruke kompetanse fra en næring i andre næringer. Han kaller det «crossovertenkning».
– Bransjer som Rosenberg må ligge flere år i forkant. Det at de kan drive med utvikling og innovasjon ved siden av full drift, og ønsker å jobbe videre for å bygge nye virksomheter er veldig bra, sier Almlid.
Rosenberg skal omstille seg fra olje og gass til havvind. Regiondirektør for NHO i Rogaland Tone Grindland (t.v) og NHO-sjef Ole Erik Almlid møtte onsdag verftet ved administrerende direktør Jan Narvestad og fagsjef Knut Høiland. Foto: Jon Ingemundsen
Nok å bite over
Både før og under møtet kom det frem at Rosenberg har mer enn nok av olje- og gassprosjekter til å fylle de to neste årene med arbeid. Men, utvikling av nye produkter og nye markeder tar tid og det er i de gode tidene man må «så for fremtiden», ifølge Høiland. Derfor satser bedriften nå på utvikling av Flexifloatkonseptet.
– Vi venter på en tilbakemelding på en søknad som vi har inne hos Regionale Forskningsfond for å få tilskudd derifra. Slår den gjennom vil vi bestille en bassengtest fra Sintef Ocean, sier Høiland under møtet.
Da vil de kunne se hvordan konstruksjonen oppfører seg, ifølge fagsjefen.
– Første fase med analyser, beregninger og bassengtest vil være ferdig til vinteren. Neste fase vil være et fullskala pilotanlegg til havs.
Administrerende direktør ved Rosenberg, Jan T. Narvestad sier at at de har mye arbeid planlagt fra før, men at de vil kunne håndtere nye satsinger.
– Det vi driver med nå, i forbindelse med prøver av nye prosjekter, er ikke veldig intensivt på antall personer. Det klarer vi å håndtere til tross for at vi har en bra aktivitet på det som er hovedbeskjeftigelsen vår, olje og gass, sier Narvestad.
Det er siste døgn ikke meldt om dødelighet ved nye anlegg, opplyser Fiskeridirektoratet , som står for beregningen av omfanget.
– Vi håper selvsagt at algeoppblomstringen er på retrett, men absolutt ingenting tas for gitt og full beredskap er derfor på plass i Fiskeridirektoratet gjennom hele helgen, sier kommunikasjonsdirektør Anette Aase.
Flytter fisken
Nordlaks startet torsdag å laste 350.000 fisk på anlegget Kalvehodet i Øksfjorden i Lofoten over på brønnbåt for å unngå alger.
Algene driver vestover mot Svolvær i Lofoten og nye anlegg. Torsdag morgen hadde Nordlaks tømt anlegget Våtvika for 1,5 millioner laks, og startet torsdag ettermiddag å tømme anlegget Kalvehodet. Her er laksen større, og det vil ta to døgn før brønnbåten har flyttet all fisken.
Seks laster
Hver tur er anslått å ta nærmere 18 timer, og det kreves sannsynligvis seks laster for å tømme anlegget.
– Vi har gått to turer med fisk og er seks timer foran skjema. Vi har tre eller fire laster igjen. Da kan vi ha tømt anlegget søndag, sier kommunikasjonsrådgiver Lars Fredrik Martinussen i Nordlaks til Dagens Næringsliv.
I løpet av det neste døgnet kan både Nordlaks og Ellingsen Seafood bli rammet på nytt. Mens Nordlaks tømmer sitt andre anlegg for laks, har Ellingsen Seafood problemer med å flytte vekk laks før algene kommer.
– Det er dårlig nytt fra Lofoten i dag også, dessverre. Vi frykter at algene når vår neste lokalitet, sier daglig leder Line Ellingsen i Ellingsen Seafood.
Rammes hardt
Fiskeridirektoratet har løpende kontakt med oppdretterne og daglige møter med blant annet Havforskningsinstituttet.
De siste opplysningene tyder på at algene kan nå Øksfjorden, Selsøya og øyene Molla øst av Svolvær det neste døgnet. Både Nordlaks og Ellingsen Seafood har laks her.
– Vi rammes hardt som selskap. Vi har allerede permittert folk i juni. De taper store inntekter. Dette får enorme ringvirkninger. Det rammer verftene vi bruker til service på båtene, forfabrikkene og hoteller, sier Ellingsen.
Et omtrentlig regnestykke som Fiskeridirektoratet har satt opp, viser at oppdretterne til nå har tapt 800 millioner kroner på algedøden. Dette er basert på en kilopris på 62 kroner.
Lundin har avsluttet boringen i de to prospektene Vinstra og Otta i Nordsjøen. Letebrønnen var tørre.
Brønnen ble boret av riggen Rowan Viking.
Denne utviklingen er godt nytt for oljebransjen
Brønnen ligger på Mandalshøyden i den sørlige Nordsjøen – rett ved grensen til dansk sokkel.
Ungarske MOL er operatør for brønnen med 60 prosent eierandel, mens Lundin og Wintershall Dea er partnere med 20 prosent hver.
Hør podkast om nye aktører på norsk sokkel her:
