Selskapet Nordlaks skal bygge en 385 meter lang havfarm som skal plasseres til havs i Nordland.
Nå er det klart at Siemens skal levere strømanlegg til havfarmen.
– Oppdrettsnæringen blir en stadig viktigere del av norsk industri, hvor Norge har betydelige fortrinn innen kompetanse og erfaring. Vi er glade for å kunne bidra til å sikre at norsk havbruksnæring fortsatt vil være konkurransedyktige, sier salgsansvarlig Torill Østingsen i Siemens i en pressemelding.
Strømmen skal komme til anlegget gjennom en 7,5 kilometer lang strømkabel.
Få alt du trenger å vite om de ettertraktede utviklingstillatelsene på fire minutter her.
Siemens ser store muligheter i havbruk.
– Vi jobber med en plan om å utvikle et globalt kompetansesenter i Norge for akvakultur, uttaler Østingsen.
– Vi krever ikke mer enn hva andre redningsmenn har i andre norske helikopterselskaper. Nå tar vi kun ut én redningsmann i første omgang, men vil trappe opp etter hvert. Vi forbereder oss på en langvarig streik, sier Parats forhandler Lars Petter Larsen.
Han sier Bristow Norway har ansvaret for flere SAR-operasjoner (search and rescue) på norsk sokkel.
– Redningsmennene er besetningsmedlemmer på redningshelikopter og har ansvaret for det redningstekniske arbeidet. I en akuttsituasjon er det disse som evakuerer pasienter ved heisoperasjoner fra båter, eller fra sjøen, under krevende forhold. I tillegg assisteres sykepleiere og annet helsepersonell, sier Larsen.
Streiken vil kunne få betydning for den ordinære helikoptertrafikken med passasjerer inn og ut av norsk sokkel grunnet manglende redningsmenn til å utføre heisoperasjoner ved en ulykke.
Ordinær medisinsk evakuering fra offshore installasjonene opprettholdes.
BOA og Forsvarsmateriell har i dag besluttet å endre stedet for heving av fregatten KNM Helge Ingstad. Årsaken er at det ventes store dønninger på havaristedet, noe som gjør opprinnelig hevingsplan for risikabel, opplyser Forsvaret onsdag formiddag.
Se video: Så raskt kom «Helge Ingstad» til overflaten
I utgangspunktet skulle fregatten dreneres og heves på havaristedet i Hjeltefjorden, før transport til Haakonsvern. Den havarerte fregatten flyttes nå til Hanøytangen på vestsiden av Askøy – cirka 15 nautiske mil sørøst for havaristedet. Ifølge Forsvaret er det der ventet roligere vær og mindre bølger.
– Slepet til Hanøytangen vil foregå svært sakte, og transporten kan ta inntil 24 timer. Det er foreløpig usikkert når lekterne og KNM Helge Ingstad forlater havaristedet. Miljøtiltak vil bli iverksatt, og alle interessenter er informert om alternativ hevingsplan, opplyses det.
Archer hadde i fjerde kvartal en omsetning på 233,2 millioner dollar, opp 9 prosent sammenlignet med samme periode året før.
Driftsresultatet før avskrivninger og nedskrivninger (ebitda) ble 26,9 millioner dollar, en bedring på 10,4 millioner dollar. Selskapet har ikke levert bedre på fire år.
– Archer er fornøyd med å levere det sterkeste driftsresultatet siden 2015. 2018 var et år med vekst for selskapet, og vi avsluttet året med sterke finansielle resultater, uttaler toppsjef John Lechner i en børsmelding.
Helikoptertrafikken til offshoreinstallasjonene er onsdag morgen utsatt på grunn av tett tåke, skriver Aftenbladet.
Heliporten melder på sine nettsider at alle helikoptre fra Sola står på bakken inntil videre. Offshorearbeiderne som skal reise ut blir bedt om å møte til vanlig tid.
Dette rammer avganger både til Ekofiskfeltet, Ula, Gudrun, Sleipner og Edvard Grieg. I tillegg rammes flygningene til Maersk og Scarabeo.
Fra Bergen er de tidligste avgangene også utsatt. Gullfaks, Statfjord, Troll og Oseberg rammes av innstilte avganger fra Bergen.
Da Valemon-feltet ble åpnet i 2015, var det store forhåpninger til ressursene der. Nå har imidlertid operatør Equinor redusert ressursestimatene fra nesten 200 millioner fat oljeekvivalenter til halvparten, skriver DN.
– Da Valemon ble besluttet, var det et stort usikkerhetsspenn for forventede reserver. Vi er fortsatt innenfor usikkerhetsspennet. Valemon har vært krevende. Det er et komplekst, oppstykket reservoar med dårlig kommunikasjon mellom ulike seksjoner, sier Equinor-talsmann Eskil Eriksen til avisen, som skriver at den daglige produksjonen allerede har falt fra om lag 60.000 daglige fat til rundt 40.000.
Vanskelig felt
Allerede da produksjonen startet for fire år siden, var det klart at Valemon er et vanskelig felt. Da var det gjort en rekke funn i området rundt Gullfaks-feltet.
– Av disse var Valemon det teknisk mest kompliserte feltet, og det økonomisk mest utfordrende. Derfor havnet det lengst bak i køen, sa prosjektdirektør Bjørn Laastad til Bergens Tidende da.
Valemon ble funnet midt på 80-tallet.
Valemon-reservoaret er veldig oppsprukket med høyt trykk. Det er derfor utfordrende å få til boringer som gir en optimal drenering av reservoaret, forklarte Laastad den gang.
– Slik var selvfølgelig reservoaret også i 1985. Og vi trengte å vente på erfaring fra nabofeltene som hadde mange likhetstrekk med Valemon, sa Laastad, som forklarte at Kvitebjørn-feltets oppstart i 2004 var en viktig grunn til at det også ble blåst liv i Valemon igjen.
Fjernstyrt
Fra høsten 2017 har Valemon-plattformen vært fjernstyrt fra land. I et intervju med Sysla i i høst sa områdedirektør Gunnar Nakken at erfaringene så langt hadde vært veldig gode.
– Fjernstyring har fungert bedre enn noen hadde trodd. Vi har hatt god sikkerhet og regularitet, og fått verdifull erfaring, sa Nakken.
Oppdrettsselskapet Austevoll hadde i fjor inntekter på 22,8 milliarder kroner – opp fra 20,8 milliarder året før.
Resultatet før skatt endte på 5,2 milliarder kroner, mot 2,2 milliarder året før. Ifølge en børsmelding har Austevoll aldri levert bedre resultat enn i fjor.
– Konsernet er solid, har vist en god utvikling og er i dag godt posisjonert i flere deler av verdens sjømatnæring. Konsernets strategi er over tid å vokse og utvikle seg videre innenfor de områdene der konsernet er etablert, skriver selskapet i børsmeldingen.
Oppdrettsselskapet Lerøy hadde i fjor en omsetning på 19,8 milliarder kroner. Det var den høyeste omsetningen noensinne for selskapet, og en oppgang fra 18,6 milliarder året før.
Resultatet før skatt endte på 4,5 milliarder kroner. Det var mer enn en dobling fra 2,1 milliarder i 2017.
– Fjerde kvartal marker slutten på et godt år for Lerøy Seafood Group. I 2018 oppnår vi en rekordhøy omsetning og et rekordhøyt slaktevolum. Uttakskostnaden for laks og ørret er lavere enn i fjor, og vi har fortsatt betydelig potensial for å bli bedre sier Beltestad, sier konsernsjef Henning Beltestad i en børsmelding.
John Fredriksens riggselskap Seadrill omsatte i fjorårets siste kvartal for 292 millioner dollar. Det var en nedgang fra 431 millioner dollar i fjerde kvartal 2017.
Det ga et driftsunderskudd på 69 millioner dollar – knapt 600 millioner kroner med dagens kurs. Tallene er dermed fortsatt mørkerøde for riggkjempen, men resultatene var likevel et betydelig framskritt fra året før. Da endte driftsresultatet på minus 681 millioner dollar.
– Riggmarkedet fortsetter å vise tegn til bedring, med høyere aktivitet og bedre kontrakter. Vi venter at høyere aktivitet i 2019 gir bedre tilbudsbalanse og bedre priser i 2020, uttaler konsernsjef Anton Dibowitz i en børsmelding.
Strømprisene i vinter har vært høyere enn noen gang. En rekordtørr sommer, dyrere kull, gass og CO2-utslipp har dratt strømprisene opp, skriver Aftenbladet.
Strømprisene i 2018 er det høyeste nivået som er registrert hos SSB noen gang, og den gjennomsnittlige strømprisen var 41 prosent høyere i 2018 enn året før.
Hvorfor er strømmen så dyr?
Kraftproduksjonen i Norge består av 96 prosent vannkraft. Det var en rekordtørr sommer i 2018, i tillegg til at prisene på kull, gass og CO2- utslipp gikk kraftig opp. Dette dro med seg strømprisene i det europeiske kraftmarkedet som Norge er en del av, i følge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Ifølge NVE, var det først og fremst forhold utenfor Norge som påvirket kraftprisene i 2018. Økte kostnader for kraftproduksjon i Europa påvirket de norske prisene gjennom import fra og eksport til landene vi har forbindelse til.
Fakta
Forlenge
Lukke
Hva er spotpris?
Spotpris beregnes av den nordiske kraftbørsen Nordpool. Prisen regnes ut på bakgrunn av aktørenes samlede kjøps- og salgsmeldingen for neste døgn. Pris og volum fastsettes for hver time i døgnet. Spotprisen kan variere fra ulike prisområder avhengig av forskjeller i markedsforhold.
Nordpool er en felles strømbørs for hele Norden, en markedsplass for selgere og kjøpere av strøm.
Strømprisene blir ikke satt i Norge. De blir satt på et europeisk marked, som baserer seg på blant annet kraften landene leverer, været og avgifter. Strømmen leveres til en felles kraftbørs, Nordpool, og så blir prisen satt ut ifra hva alle leverer.
Hva er strømpris?
Det vi betaler når vi får strømregningen i postkassa, er satt sammen av tre ledd: Prisen på strømmen, nettleia og skatter og avgifter.
Høye strømpriser gir solcelleboom i landbruket
Av de tre punktene er det strømmen som endrer seg mest fra dag til dag, og det er denne delen av regninga vi snakker om i denne artikkelen.
Fra nyttår og frem til slutten av januar, steg strømprisene med en topp i uke 4, før den sank utover i februar. Noe av årsaken til pristoppen i uke 4 var at det blåste lite i nabolandene våre, så bidraget fra vindkraft var lavere den uka. Strømprisen gikk så ned fra uke 6 til uke 7 igjen. Det er fortsatt høyere enn i 2018, men forskjellene fra i fjor minker, i følge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Hva påvirker den norske strømmen?
Flere faktorer påvirker strømmen i Norge, men kort fortalt er det tre punkter. Strømforbruket, strømproduksjonen og import og eksport.
Strømforbruket i Norge blir blant annet påvirket av temperaturen. Hvis det er kaldt ute, bruker vi mer strøm for å holde huset varmt. I januar var det kaldt, men ikke kaldere enn normalt. Så steg temperaturen, og utover i februar har det i snitt vært en del varmer enn normalt.
Strømproduksjonen er i hovedsak bestemt av hvor mye vann det er i magasinene til vannkraftverkene i landet. Når er vi i en periode der det er mindre vann og snø enn normalt.
Strømprisen i Norge blir påvirket av nivået på strømprisen i nabolandene våre. Hvis det for eksempel blåser mye i Sverige, Danmark og Tyskland, går strømprisen kraftig ned i disse landene, som igjen påvirker prisene i Norge.
I 2018 var snittprisen for strøm i januar 31,14 øre kilowattimer, og i januar var den på 36,97 øre.
I januar i år var snittprisen på 54,35 øre i Sør-Norge og hittil i februar har snittprisen vært 45,56 øre.
