Kategoriarkiv: Valemon

Equinors Valemon-felt produserer langt mindre enn ventet

Da Valemon-feltet ble åpnet i 2015, var det store forhåpninger til ressursene der. Nå har imidlertid operatør Equinor redusert ressursestimatene fra nesten 200 millioner fat oljeekvivalenter til halvparten, skriver DN. – Da Valemon ble besluttet, var det et stort usikkerhetsspenn for forventede reserver. Vi er fortsatt innenfor usikkerhetsspennet. Valemon har vært krevende. Det er et komplekst, oppstykket reservoar med dårlig kommunikasjon mellom ulike seksjoner, sier Equinor-talsmann Eskil Eriksen til avisen, som skriver at den daglige produksjonen allerede har falt fra om lag 60.000 daglige fat til rundt 40.000. Vanskelig felt Allerede da produksjonen startet for fire år siden, var det klart at Valemon er et vanskelig felt. Da var det gjort en rekke funn i området rundt Gullfaks-feltet. – Av disse var Valemon det teknisk mest kompliserte feltet, og det økonomisk mest utfordrende. Derfor havnet det lengst bak i køen, sa prosjektdirektør Bjørn Laastad til Bergens Tidende da. Valemon ble funnet midt på 80-tallet. Valemon-reservoaret er veldig oppsprukket med høyt trykk. Det er derfor utfordrende å få til boringer som gir en optimal drenering av reservoaret, forklarte Laastad den gang. – Slik var selvfølgelig reservoaret også i 1985. Og vi trengte å vente på erfaring fra nabofeltene som hadde mange likhetstrekk med Valemon, sa Laastad, som forklarte at Kvitebjørn-feltets oppstart i 2004 var en viktig grunn til at det også ble blåst liv i Valemon igjen. Fjernstyrt Fra høsten 2017 har Valemon-plattformen vært fjernstyrt fra land. I et intervju med Sysla i i høst sa områdedirektør Gunnar Nakken at erfaringene så langt hadde vært veldig gode. – Fjernstyring har fungert bedre enn noen hadde trodd. Vi har hatt god sikkerhet og regularitet, og fått verdifull erfaring, sa Nakken.

Nå er han i gang med å bemanne opp Johan Sverdrup

– Det blir en av de største arbeidsplassene på norsk sokkel når den er i driffsfasen, sier pressetalsmann Morten Eek i Statoil til Sysla. I går åpnet kontrollrommet til den første ubemannede plattformen som skal styres fra land, Valemon. Dette betyr ikke at det er slutt på offshore-jobber, understreker Arne Sigve Nylund, Statoils konserndirektør for utvikling og produksjon i Norge. – Mange frykter at dette betyr tapte arbeidsplasser, men jeg tror ikke det. Det åpner heller for spennende muligheter i fremtiden, sa han under åpningen. Trenger fagarbeidere og ingeniører Han understreker at ikke alt skal fjernstyres, og viser blant annet til Gina Krog, som nylig åpnet og Johan Sverdrup, som er under bygging. På Johan Sverdrup vil det være tre skift som trolig vil få rundt 200 personer per skift. – Vi holder på å se på det nå, og er i gang med å hente inn folk til drift på Johan Sverdrup, både yngre folk og flinke og erfarne fra organisasjonen, sier Nylund til Sysla. For tiden har Statoil 300 lærlinger på land og ute på sokkelen. I tillegg er oljeselskapet i gang med nyansettelser. – I de kommende tre årene vil vi ansette 50-70 fagarbeidere og trolig tilsvarende innen ingeniørkompetanse. Vi blir alle ett år eldre, og vil ha en del avgang på grunn av alder. Da er det viktig med påfyll av kompetanse, sier Nylund. Under testing Han understreker at fjernstyring av plattformer vil være ett av flere verktøy i kassen fremover. – Det gir nye muligheter og fortrinn. Valemon er et godt eksempel på fremtidsreisen vår, og åpner for nye og spennende arbeidsplasser, sier han. Fakta Forlenge Lukke Valemon 2015 ble Valemon satt i produksjon, 30 år etter at feltet ble funnet i 1985. Del av Nordsjø-området med plattformene Kvitebjørn, Valemon og Heimdal. Leverer kondensat (lettolje) i rør til Kvitebjørn-plattformen for prosessering og videre transport til Mongstad. Gass fra Valemon går til Heimdal-plattformen for prosessering og videre rørtransport til markedet i Europa. Kilde: Statoil Også Oseberg Vestflanken, som er under oppføring vil være ubemannet. – Vi ser på konsepter for fremtidige løsninger slik at når vi får muligheten og ressurser der det passer, kan vi anvende denne teknologien, sier Nylund. – Når bygger dere neste ubemannede plattform? – Det er vanskelig å si. Først må vi få erfaringer fra disse prosjektene. Det avhenger også av hvilke funn vi gjør. Gassen på Valemonfeltet ble oppdaget i 1985. Men på grunn av høyt trykk og høy temperatur, var det et krevende felt å bygge ut. Først for noen år siden var teknologien for å kunne bygge ut slike felt klar.

Fra dette rommet skal den ubemannede plattformen styres

Til stede var blant annet olje- og energiministeren, bergensordføreren og Øygardens ordfører, i tillegg til en rekke Statoil-topper. Ordet «milepæl» gikk igjen. Valemon-plattformen blir nemlig den aller første helt ubemannede plattformen som styres fra land. En av de 14 som skal ha kontrollen, er 22 år gamle Joakim Tesdal. – Det er mye ansvar, men det får deg samtidig til å bli mer skjerpet og konsentrert, sier Tesdal til Sysla. Den siste tiden har han vært offshore på naboplattformen Kvitebjørn, som skal ha beredskapsansvar for Valemon, og på selve Valmonplattformen. I løpet av desember overtas styringen helt fra Bergen. Joakim Tesdal. Foto: Camilla Aadland Tett på fagfolkene Tesdal tror ikke det vil bli en stor overgang å styre plattformen fra land. – For min del blir det mye det samme. Jobben er jo lik, det blir bare andre omgivelser, sier han. Valemon-plattformens produksjonsdirektør, Nina Birgitte Koch, mener det kan være fordeler ved å ha kontrollrommet i Bergen. – Det er en svært god tilgang på kompetanse her på Sandsli, her sitter man tett på fagfolk innen ulike områder, vi kan få en fantastisk samhandling, sier hun. Fakta Forlenge Lukke Valemon I 2015 ble Valemon satt i produksjon, 30 år etter at feltet ble funnet i 1985. Del av Nordsjø-området med plattformene Kvitebjørn, Valemon og Heimdal. Leverer kondensat (lettolje) i rør til Kvitebjørn-plattformen for prosessering og videre transport til Mongstad. Gass fra Valemon går til Heimdal-plattformen for prosessering og videre rørtransport til markedet i Europa. Kilde: Statoil 160 kamera Valemonplattformen vil være ubemannet i fire uker av gangen, og så vil et vedlikeholdsteam rotere i to-ukers skift. Men den skal hele tiden styres fra land. – Det som er nytt er at all inspeksjon vil skje via kamera, og det blir en lengre responstid hvis feltet går ned og det krever inngrep. Bortsett fra det, kan du gjøre alt herfra som du kan ute på plattformen, sier Koch. Valemons eget kontrollrom og kontrollrommet i Bergen er helt identiske. Frem til nå har plattformen blitt styrt offshore, mens rommet på land har vært testet. – Dette er en ny og viktig milepæl i utviklingen av norsk sokkel når det gjelder å ta i bruk ny teknologi og mulighetene det gir oss, sier olje- og energiminister Terje Søviknes. Terje Søviknes. Foto: Camilla Aadland Marginale felt Han tror dette øker muligheten for å hente ut ressurser på en lønnsom måte som ellers ville ha blitt liggende. – Det er veldig viktig i et ressurs-optimaliseringsperspektiv, sier han. Statsråden understreker at dette ikke betyr at folk ikke skal jobbe offshore lenger. – Men det gir nye muligheter for marginale felt. Det gir også muligheter når vi kommer lenger nord og lenger fra land til å ta ut ressurser, sier Søviknes.

Statoils IT-sjef tror på flere ubemannede plattformer

Med 25 års fartstid i Statoil, har Åshild Hanne Larsen med egne øyne sett hvordan teknologiske fremskritt har endret måten Statoil driver sin operasjon på. I sin posisjon som IT-sjef i Norges største selskap, ser hun i dag særlig én endring sammenlignet med før. – Det er tempoet. Den teknologiske utviklingen går veldig mye raskere enn før, sier hun. Åshild Hanne Larsen IT-sjef Statoil. Foto: Adrian Søgnen En av mulighetene som åpner seg når prosesseringskapasiteten vokser og lagringskapasiteten blir billigere, er ubemannede plattformer. Vil se flere “Valemon” fremover Under Sysla Live i oktober gjestet Larsen, sammen med John Markus Lervik i Cognite, scenen i sesjonen “Digital revolusjon i oljesektoren”. Fakta Forlenge Lukke Sysla Live Syslas plattform for journalistikk på scenen. 5. Oktober arrangerte vi Sysla Live med teknologi i næringslivet som overordnet tema under Atea Community i Bergen. I Sysla Live-en du kan se i denne artikkelen er Åshild Hanne Larsen fra Statoil og John Markus Lervik fra Cognite. I sesjonen fortalte Larsen at informasjonsteknologi har påvirket Statoils drift helt siden 70-tallet. – Valemon-plattformen er et godt eksempel på hvordan vi i dag kan utnytte ny teknologi til å endre måten vi driver på. Plattformen er delvis ubemannet, og monitoreres fra Sandsli i Bergen. – Er det denne veien det går? Vil det bli flere ubemannede plattformer fremover? Åshild Hanne Larsen på scenen med John Markus Lervik fra Cognite. Foto: Adrian Søgnen – Det vil alltid være behov for mennesker på plattformen. Men på nye konsepter går det klart mer i retning av at vi bruker tilgjengelig teknologi, og i noen av de tilfellene vil vi bruke ubemannede løsninger, sa Larsen på scenen. Fakta Forlenge Lukke Valemon Gass- og kondensatfelt i Nordsjøen mellom Kvitebjørn og Gullfaks Sør, om lag 160 kilometer vest for Bergen. Er bygget ut med en ubemannet, bunnfast stålplattform med separasjonsanlegg for gass, kondensat og vann. Feltet er tilknytttet eksisterende infrastruktur gjennom rørledninger langs havbunnen. Produksjonsstart: 3. januar 2015. Plan for utbygging og drift (PUD) av Valemon-feltet ble godkjent av Olje- og energidepartementet i juni 2011. Produksjonsstart: 3. januar 2015. Kilde: Statoil.no AR gir umiddelbare resultater Statoil kunngjorde i mai at de vil bruke 1-2 milliarder kroner på digitalisering de kommende årene. Selskapet har etablert et nytt digitalt “veikart” som skal danne grunnlaget for hvordan ny teknologi skal utnyttes fremover. På scenen fortalte Larsen blant annet om hvordan AR-teknologi (Augmented Reality, utvidet virkelighet, journ. anm) har blitt testet ut på Mariner– og Johan Sverdrup-prosjektet de siste 18 måneder. Resultatene er nærmest umiddelbart synlige i form av vesentlig effektivisering. Eksempel på det du ser i Statoils AR-briller. Foto: Statoil – For eksempel gjorde vi en test for å se hvor raskt vi klarte å finne en bestemt del på en plattform, ved å bruke AR-briller med navigasjonsmuligheter. En jobb som vanligvis tar oss en time, tok oss 3,5 minutter med brillene på, forteller hun. Utfordrende å endre giganter – Hva er det som gjør at Valemon var et velegnet prosjekt for delvis ubemannet drift? – Det handler først og fremst om når prosjektet starter. Da vi begynte å planlegge Valemon, hadde teknologien kommet så langt at dette var mulig. Det vil være mye mer komplisert å fulldigitalisere en gammel plattform, som Statfjord, for eksempel, enn et prosjekt hvor du begynner med blanke ark på tegnebrettet, sier Larsen.

Statoils IT-sjef tror på flere ubemannede plattformer

Med 25 års fartstid i Statoil, har Åshild Hanne Larsen med egne øyne sett hvordan teknologiske fremskritt har endret måten Statoil driver sin operasjon på. I sin posisjon som IT-sjef i Norges største selskap, ser hun i dag særlig én endring sammenlignet med før. – Det er tempoet. Den teknologiske utviklingen går veldig mye raskere enn før, sier hun. Åshild Hanne Larsen IT-sjef Statoil. Foto: Adrian Søgnen En av mulighetene som åpner seg når prosesseringskapasiteten vokser og lagringskapasiteten blir billigere, er ubemannede plattformer. Vil se flere “Valemon” fremover Under Sysla Live i oktober gjestet Larsen, sammen med John Markus Lervik i Cognite, scenen i sesjonen “Digital revolusjon i oljesektoren”. Fakta Forlenge Lukke Sysla Live Syslas plattform for journalistikk på scenen. 5. Oktober arrangerte vi Sysla Live med teknologi i næringslivet som overordnet tema under Atea Community i Bergen. I Sysla Live-en du kan se i denne artikkelen er Åshild Hanne Larsen fra Statoil og John Markus Lervik fra Cognite. I sesjonen fortalte Larsen at informasjonsteknologi har påvirket Statoils drift helt siden 70-tallet. – Valemon-plattformen er et godt eksempel på hvordan vi i dag kan utnytte ny teknologi til å endre måten vi driver på. Plattformen er delvis ubemannet, og monitoreres fra Sandsli i Bergen. – Er det denne veien det går? Vil det bli flere ubemannede plattformer fremover? Åshild Hanne Larsen på scenen med John Markus Lervik fra Cognite. Foto: Adrian Søgnen – Det vil alltid være behov for mennesker på plattformen. Men på nye konsepter går det klart mer i retning av at vi bruker tilgjengelig teknologi, og i noen av de tilfellene vil vi bruke ubemannede løsninger, sa Larsen på scenen. Fakta Forlenge Lukke Valemon Gass- og kondensatfelt i Nordsjøen mellom Kvitebjørn og Gullfaks Sør, om lag 160 kilometer vest for Bergen. Er bygget ut med en ubemannet, bunnfast stålplattform med separasjonsanlegg for gass, kondensat og vann. Feltet er tilknytttet eksisterende infrastruktur gjennom rørledninger langs havbunnen. Produksjonsstart: 3. januar 2015. Plan for utbygging og drift (PUD) av Valemon-feltet ble godkjent av Olje- og energidepartementet i juni 2011. Produksjonsstart: 3. januar 2015. Kilde: Statoil.no AR gir umiddelbare resultater Statoil kunngjorde i mai at de vil bruke 1-2 milliarder kroner på digitalisering de kommende årene. Selskapet har etablert et nytt digitalt “veikart” som skal danne grunnlaget for hvordan ny teknologi skal utnyttes fremover. På scenen fortalte Larsen blant annet om hvordan AR-teknologi (Augmented Reality, utvidet virkelighet, journ. anm) har blitt testet ut på Mariner– og Johan Sverdrup-prosjektet de siste 18 måneder. Resultatene er nærmest umiddelbart synlige i form av vesentlig effektivisering. Eksempel på det du ser i Statoils AR-briller. Foto: Statoil – For eksempel gjorde vi en test for å se hvor raskt vi klarte å finne en bestemt del på en plattform, ved å bruke AR-briller med navigasjonsmuligheter. En jobb som vanligvis tar oss en time, tok oss 3,5 minutter med brillene på, forteller hun. Utfordrende å endre giganter – Hva er det som gjør at Valemon var et velegnet prosjekt for delvis ubemannet drift? – Det handler først og fremst om når prosjektet starter. Da vi begynte å planlegge Valemon, hadde teknologien kommet så langt at dette var mulig. Det vil være mye mer komplisert å fulldigitalisere en gammel plattform, som Statfjord, for eksempel, enn et prosjekt hvor du begynner med blanke ark på tegnebrettet, sier Larsen.

Borer enda mer på Valemon

Statoil ønsker å bore en ekstra slot på Valemon, i tillegg til det som opprinnelig er søkt om. Sommeren 2016 endret Miljødirektoratet tillatelsen til produksjonsboring på Valemon fra å omfatte 11 til 14 brønner, innen mai i år. Statoil skriver i sin myndighetssøknad at den nye brønnen, 34/11-B-15, vil være Valemons 14. produsent og at […] Innlegget Borer enda mer på Valemon dukket først opp på Petro.no.