Sjøforsvaret, Forsvarsmateriell og bergingsselskapet BOA besluttet natt til tirsdag at tiden var inne for heving.
– Beslutningen er tatt nå fordi vi har dobbeltsjekket og trippeltsjekket alle hensyn, fra værvinduet vi har nå til personsikkerhet. Alt er klart. Det er fortsatt et risikabelt arbeid på grunn av kompleksiteten i hevingen, sier bergingsleder Anders Penna i BOA til NTB.
Se direktesending fra havaristedet hos Bergens Tidende!
Arbeidet er ventet å ta fem til seks døgn. Rundt 300 personer er involvert. De fordeles på to skift.
Fakta
Forlenge
Lukke
Fakta om havariet
Fregatten KNM Helge Ingstad kolliderte med tankskipet Sola TS tidlig om morgenen 8. november ved Stureterminalen i Hordaland. Åtte personer ble lettere skadd.
Fregatten ble påført en stor flenge i skroget og fylt med vann. Fartøyet mistet styringen, men fikk hjelp av slepebåter til å komme inn mot land. Fregatten blir liggende delvis under vann.
Forsøket på å sikre fartøyet mislyktes da flere vaiere røk 13. november og fregatten sank ytterligere. Vanskelige værforhold har bidratt til at hevingen har blitt utsatt flere ganger.
Årsaken til ulykken blir fortsatt gransket av Havarikommisjonen. I en foreløpig rapport 29. november het det at ulykken kan forklares med en rekke sammensatte faktorer og omstendigheter. Blant annet ble lysene fra tankskipet tatt for å være belysning på land. Også politiet etterforsker saken.
Havarikommisjonen varslet Forsvaret om en alvorlig konstruksjonsfeil som åpnet for vanngjennomstrømming til rom som skulle være vanntette. Forsvaret har varslet at det kan bli aktuelt å gå til rettslige skritt eller krav overfor det spanske verftet Navantia. Verftet avviser at fregattene er feil konstruert.
Kilde: NTB
Komplisert arbeid
Kranlekterne Gulliver og Rambiz skal løfte fregatten samtidig med til sammen fire kraner. Disse må løfte synkront, og kranlekterne må derfor ligge helt i ro ved siden av hverandre.
– Dette er veldig omfattende og krevende arbeid, sier Penna.
Dersom alt går etter planen, vil det begynne å bli synlige forandringer på fregattens posisjon utover på onsdagen. Torsdag eller fredag kan fartøyet i utgangspunktet være klart til å føres over på den nedsenkbare lekteren Boa Barge 33.
Etter å ha blitt tømt for farlig utstyr, blant annet ammunisjon, kan fregatten fraktes til Haakonsvern på lekteren. Først da blir det klart om fregatten skal repareres eller skrotes.
Dyr berging
Fregatten kolliderte med tankskipet Sola TS tidlig om morgenen 8. november ved Stureterminalen i Hordaland. Åtte personer ble lettere skadd.
Den ble påført en stor flenge i skroget og fylt med vann. Fartøyet mistet styringen, men fikk hjelp av slepebåter til å komme inn mot land. Fregatten har siden blitt liggende delvis under vann.
Bergingen har blitt anslått til å koste over en halv milliard kroner, og prisen øker ettersom arbeidet har blitt forsinket. Etter det TV 2 erfarer, stiger kostnaden med minst 3 millioner kroner per dag med utsettelse.
Viktige løft vart i helga gjennomført på Njord-plattforma av Kværner, skriv Stord 24.
Plattforma vart frakta ut i sjøen, der to store hjørnebokser vart løfta på plass. For løftejobben vart det nytta det nederlandske kranskipet Matador 3.
Det var i mars 2017 at Kværner blei tildelt kontrakt for oppgradering av Njord-plattforma, til ein verdi på 5 milliardar kroner.
Kontrakten innebererer full oppgradering av skroget og dekket på plattforma.
Les også: Njord tilbake på Stord: Som å få et barn hjem igjen
Det kommer fram i en fersk rapport som konsulentselskapet Safetec har gjort for Sjøoffiserforbundet, Sjømannsforbundet og LO, som Nettavisen har fått tilgang til.
Rapporten viser at fire av ti fergeansatte mener det er usannsynlig eller svært usannsynlig at de vil klare å slokke en brann om bord på båten. Flere av dem oppgir at de har liten tiltro til beredskapsplanene som er utarbeidet for krisehåndtering. Samtidig oppgir enkelte av skipsførerne at de kun har fire ansatte til å evakuere 295 passasjerer.
En skipsfører sier at han er særlig redd dersom det skulle være tankbiler med diesel, bensin, gass eller kjemikalier om bord ved en brann. Det vil kunne resultere i eksplosjoner med «store ødeleggelser og tap av liv», heter det i rapporten.
Det er Sjøfartsdirektoratet som har ansvar for å regulere sikkerhetsbestemmelsene om bord på båtene. Ifølge fergeansatte godkjenner de i for stor grad planer med få ansatte på større ferger. Men det avviser direktoratet.
– Sikkerhet har hovedfokus hos oss, og passasjerer har all grunn til å føle seg trygge om bord på norske ferjer. Vi gjør svært mange tilsyn om bord på ferger hvert eneste år, og funnene er generelt gode, sier fungerende direktør Håvard Gåseidnes i avdelingen for fartøy og sjøfolk i direktoratet.
Det er ofte fylkeskommunene som har ansvaret for anbudsprosessene der det blir bestemt hvem som får operere de ulike fergerutene. En representant for fylkeskommunene sier i rapporten at de ikke legger seg borti det andre etater sier om sikkerheten, men er opptatt av best mulig pris.
Den gjennomsnittlige strømprisen var 48,6 øre per kilowattime i 2018–41 prosent mer enn året før og det høyeste nivået som er registrert i statistikken, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).
Tar man med nettleie og avgifter, var gjennomsnittsprisen på 114,9 øre per kilowattime i 2018. Det er 19 prosent høyere enn i 2017 og også det høyeste nivå som er registrert på SSBs statistikk noe gang.
Vi må tilbake til 2010 og 2011 for å finne strømpriser i nærheten av dette nivået.
– Ekstraordinært år
Det var først og fremst forhold utenfor Norge som påvirket kraftprisene i fjor, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som økte priser på gass og kull, samt en vesentlig høyere pris på CO2-kvoter i EU. Det ga økte kostnader for kraftproduksjon i Europa og påvirket de norske kraftprisene gjennom import fra og eksport til landene vi har forbindelse til.
Men 2018 var også «et ekstraordinært år», med en rekordtørr sommer som gikk rett inn i en høst med historisk mye nedbør, ifølge konstituert vassdrags- og energidirektør Anne Britt Leifseth. Det samlede kraftforbruket endte på 135,4 terrawattimer. Den økte kraftetterspørselen skyldes kaldt vær på våren, økt elektrifisering og økning i kraftkrevende industri. Spesielt uttaket av strøm til petroleumssektoren økte i fjor.
Billigst med fastpris
Aller dyrest var strømmen for husholdningene som hadde kontrakter med variabel pris. De måtte ut med gjennomsnittlig 52,6 øre kilowattimen. Kontrakter tilknyttet elspotprisen hadde en gjennomsnittspris på 47,6 øre per kilowattime. Det er denne typen kontrakter som er den vanligste strømkontrakten for husholdninger.
Den laveste strømprisen hadde de med eldre fastpriskontrakter. De slapp unna med 31,9 øre kilowattimen, eksklusive avgifter og nettleie. Få husholdninger har strøm gjennom fastpriskontrakter, og disse kontraktene utgjør en liten andel av det totale strømforbruket.
Det amerikanske oljeselskapet Marathon Oil selger seg helt ut av britisk sokkel.
Det skjer når selskapet nå selger datterselskapene Marathon Oil U.K. and Marathon Oil West of Shetland Limited.
Slik kan nye aktører forlenge norsk sokkels liv
– Dagens beslutning om å selge den britiske virksomheten bekrefter vårt mål om å konsentrere porteføljen rundt eiendeler med høy fortjeneste i USA, uttaler Marathon-topp Lee Tillman i en pressemelding.
Selskapet regner med å fullføre salget i årets andre halvår.
Marathon Oil var tidligere til stede på norsk sokkel, men solgte i 2014 virksomheten til oljeselskapet Det norske, i dag Aker BP, for 12,6 milliarder kroner.
Kjempene som forsvant er ett av temaene i Sysla-podkasten Det vi lever av. Abonner på den i itunes, eller søk den opp der du vanligvis finner podkaster på mobilen din. Episoden kan også høres her:
Oljeselskapet Lundin melder mandag morgen at det har boret tørt i letebrønn 7121/1-2 S, kalt Setter Pointer, i det sørlige Barentshavet.
Brønnen ligger om lag 20 kilometer nord for gassfeltet Snøhvit, i lisens 767.
Det var riggen Leiv Eriksson som boret brønnen. Riggen skal nå bore en letebrønn i nærheten av Edvard Grieg-feltet i Nordsjøen.
Lundin er blant de ivrigste leterne på norsk sokkel. Selskapet boret i fjor 13 brønner som operatør og partner, og planlegger å være med på like mange i år.
Lundin er også det selskapet som har satset mest på leting i Barentshavet. Selskapet boret sin første letebrønn helt nord i 2011 og har siden boret der hvert år.
Under et tilsyn på Martin Linge-plattformen i januar i fjor avdekket Petroleumstilsynet (Ptil) at kranoperatøren ikke hadde tilstrekkelig opplæring. Operatør Equinor kunne heller ikke vise til systematisk kontroll og vedlikehold av ståltau på kranene, skriver E24.
Ptil: Nødvendig å følge Martin Linge tett framover
Også ved et senere tilsyn i fjor sommer ble de samme feilene påpekt. Equinor fikk tillatelse til å ta i bruk plattformen, under forutsetning av at avvikene ble rettet opp. Nå mener Ptil at det ikke har skjedd.
Dagens oljepris holder ikke for Martin Linge-prosjektet
«Tross denne bekreftelsen viser det seg nå at Equinor ikke har korrigert avvikene, og at forutsetningen i samtykket er brutt», skriver Petroleumstilsynet.
Et pålegg er blant de sterkere virkemidlene Ptil tar i bruk.
Da tynnplatebedriften Haaland AS flyttet inn i ny fabrikk til 220 millioner kroner i 2009, var beskjeden at de kjapt måtte begynne å tjene penger. Slik gikk det ikke, skriver Aftenbladet.
Haaland skulle få noen turbulente år. Først var Inge Brigt Aarbakke inne på eiersiden sammen med oppkjøpsfondet Hitec Vision, som solgte sin andel videre til IT-gründeren Jakob Hatteland. Men dette samarbeidet skar seg i forbindelse med en rettssak knyttet til bruk av Hattelands datasystem høsten 2010.
Ståle Kyllingstad: 28 år gammel tok han sitt livs sjanse
Egentlig var Haaland konkurs – og med eiere som kranglet i retten – da bedriften ble tatt over av banken høsten 2010 for én krone. Så kom en annen gründer inn for å satse på Vigrestad. Ståle Kyllingstad så muligheter for Haaland, som ble en del av IKM-konsernet.
Bjørn Rygg. Foto: Marie von Krogh
Og nå får han med seg nye eiere. To andre gründere kommer inn på eiersiden med én tredel hver – Bjørn Rygg (BR Industrier) og Gabriel Pollestad (Maskinering & Sveiseservice). DN skriver at de betaler 13 millioner kroner hver, i tillegg til at Rygg kjøper halvparten av selskapet som eier fabrikkbygget.
Bjørn Rygg: Begynte med traktorverksted – nå omsetter han for milliarder
Dermed skifter også IKM Haaland navn – og skal igjen hete Haaland.
Oljefeltet Maria til Wintershall på Haltenbanken i Norskehavet er bygd ut med to såkalte havbunnsrammer, skriver Aftenbladet. Produksjonen sendes videre til Kristin-plattformen til Equinor.
Eller det som skulle vært produksjonen. For akkurat nå er Maria-feltet stengt ned, skriver Dagens Næringsliv.
Fakta
Wintershall
Tysk oljeselskap med hovedkontor i Kassel
Eid av kjemigiganten BASF
Etablert på norsk sokkel i 2006
500 ansatte i Norge
Operatør for feltene Brage, Vega og Maria, som er i produksjon
Også operatør for Nova-prosjektet
Skal fusjonere med DEA
Etter oppstarten av oljefeltet på slutten av 2017, var operatør Wintershall fornøyd og skrøt av at de hadde fått produksjon ett år foran skjema og til 20 prosent under budsjett. Maria-feltet var selskapets flagskip i Norge.
– Maria er veldig spesielt for Wintershall Norge. Selskapet har utviklet mange felt globalt, men det er første gang det skjer i Norge. Det er nesten som å følge et barns oppvekst – nå er det klart til å stå på egne bein og produsere, sa Hugo Dijkgraaf, norgessjef i Wintershall, i et intervju med Sysla.
Nedslående
Men siden har det ikke vært mye å skryte av. Oljereservene er blitt redusert fra 207 millioner fat ved oppstart til 60 millioner fat nå, viser nye tall fra Oljedirektoratet. DN viser til at dette med dagens oljepris utgjør en brutto salgsverdi på 80 milliarder kroner.
Fusjonen med DEA tar lenger tid enn Wintershall trodde
Til avisen skriver Wintershall at produksjonen det første året har vært nedslående fra Maria-feltet. Oljereservene er redusert fordi selskapet sliter med å få produsert nok – og på slutten av 2018 var den på mindre enn 20.000 fat daglig. Planen har vært å pumpe vann inn i feltet for å holde trykket oppe og presse oljen mot produksjonsbrønnene, men metoden har ikke fungert.
Wintershall skriver at oljefeltet nå er stengt for at selskapet bedre skal forstå reservoaret. Oljeselskapet vil iverksette flere tiltak, og skal blant annet bore flere brønner i løpet av året.
Maria-feltet hadde et anslag på 180 millioner fat utvinnbar olje i planen for utbygging og drift. Dette ble altså oppjustert – før anslaget ble kraftig nedjusert. Oljedirektoratet sier til DN at det har vært usikkerhet ved anslagene, men at selskapet nå jobber for å få reservene opp igjen til nivåene i planen som myndighetene godkjente for feltet.
