Det kommer fram i rapporten Levert 2016, utarbeidet av Kunnskapsparken Bodø, som kartlegger petroleumsrelatert leverandørindustri i Nord-Norge.
Oljebransjen snudde motgangen og endret Hammerfest for alltid
Leverandørene leverte i fjor varer og tjenester for 3,17 milliarder kroner. Det var en nedgang på over halvannen milliard, drøyt 30 prosent, sammenlignet med 4,7 milliarder i 2017.
– Dramatisk
Fallet i 2016 var ventet. Allerede i fjorårets rapport kom det fram at bedriftene ventet en omsetning på 3,54 milliarder kroner i 2016, men nedgangen ble altså større enn man trodde på forhånd.
– Et fall på over 30 prosent er selvsagt dramatisk. De viktigste årsakene er oljeprisens fall og lavere aktivitet, spesielt for bedriftene som leverer varer. Fallet gjelder hele næringen, og er ikke unikt for Nord-Norge, sier prosjektleder Tom Steffensen til Sysla.
Alle de tre fylkene i Nord-Norge opplevde nedgang i fjor, men fallet var minst i Finnmark – cirka 10 prosent.
– Det er positivt, fordi bedriftene i Finnmark er de som er mest oljeavhengige. I Troms og Nordland har leverandørene i større grad også andre bein å stå på, sier Steffensen.
Også antallet jobber gikk ned. I 2016 utførte leverandørbedriftene 1647 årsverk. Det var en nedgang på 536 sammenlignet med året før.
To år med nedgang
Kartleggingen startet i 2010. I årene som fulgte, var det oppgang hvert år. Men i 2015 snudde trenden. Omsetningen falt for første gang og endte på 4,70 milliarder kroner. Omsetningen i 2016 er den laveste siden målingene startet.
Oljeleverandører i Nord-Norge
Infogram
Selskapene som er med i oversikten, har enten hovedkontor eller avdeling med forretningsadresse i Nord-Norge og leverer utstyr eller tjenester til olje- og gassindustrien. For bedrifter som er en del av konserner, er kun aktiviteten i Nord-Norge regnet med. Selskaper som produserer olje og gass er ikke inkludert i oversikten.
Bedre utsikter
Ifølge undersøkelsen ser bedriftene nå litt lysere på situasjonen igjen. I år er det ventet at omsetningen vil stige med knappe 10 prosent, til 3,48 milliarder kroner.
– Det vil fortsatt være lavt sammenlignet med før krisen slo inn, men nå er det optimisme å spore. Et stort flertall av bedriftene vi har snakket med, tror 2017 blir like godt eller bedre enn fjoråret, sier Steffensen.
Tror Castberg blir gjennombrudd for leverandører i Hammerfest
Han trekker fram flere grunner til optimismen: Statoils Aasta Hansteen-prosjekt kommer stadig nærmere ferdigstillelse og skal etter planen settes i produksjon mot slutten av 2018. I tillegg er det ventet at Statoil gir endelig klarsignal til utbygging av Johan Castberg-feltet i Barentshavet senere i år.
Spår 3.000 nye årsverk innen oljen i Nord-Norge de neste ti årene
– Det er også høy leteaktivitet i Nord-Norge. Sammen gir dette håp for framtiden. Mye tyder på at bunnen er nådd, sier Steffensen.
Oljeselskapet Aker BP har solgt 9,74 prosent av lisens 364, Frøy, til polske Lotos E&P.
Det kommer fram av dokumenter selskapet har sendt til myndighetene. Transaksjonen ble gjennomført i midten av juli, men effektiv dato er satt til 1. januar 2017.
Aker BP sitter igjen med de øvrige 90,26 prosentene av lisensen.
Konseptvalg senere i år
Frøy er en del av området Nord for Alvheim (NoA), som Aker BP er operatør for. Området består også av Frigg Gamma Delta og Langfjellet.
Slik gjorde Aker BP Volund-prosjekt 20 prosent billigere
Aker BP håper å bygge ut området med én installasjon som flere av funnene kan knyttes opp mot, skrev selskapet da det leverte tall for fjerde kvartal 2016 tidligere i år. Aker BP vurderer både fast og flytende installasjon som utbyggingsløsning.
Konseptvalg er ventet mot slutten av 2017.
Statoil og partnerne håpet på storfunn i Korpfjell-brønnen, den første som er boret i Barentshavet sørøst.
Resultatet ble imidlertid bare et lite, ikke-drivverdig gassfunn.
– Korpfjell er en sjeldent stor struktur på norsk sokkel og har vært omfattet av stor interesse. Det har fra mange hold blitt knyttet spenning til resultatet av den første brønnen i dette nye området i Barentshavet. Det har derfor vært viktig for oss å få gjennomført denne boringen, sier Jez Averty, Statoils letedirektør i Norge og UK.
– Resultatet er selvsagt skuffende, men det er alt for tidlig å trekke konklusjoner om hva dette betyr for potensialet i Barentshavet sørøst, sier Averty.
Prøver igjen neste år
Averty peker på at man sjelden treffer på første forsøk i et helt nytt område.
– Det ble boret 33 brønner før man gjorde det første kommersielle funnet i norsk del av Nordsjøen. Selv om vi har lært mye siden 1969, er leting slik at vi ikke kan forvente at den første brønnen gir alle svarene. Så hva dette resultatet betyr for det totale ressurspotensialet i Barentshavet sørøst kan vi si først etter videre utforskning, fremholder han.
I pressemeldingen understreker Statoil at selskapet planlegger å lete i Barentshavet sørøst også neste år.
Aasta Hansteen er et av de store prosjektene Statoil har under bygging for tiden. Før sommerferien ble understellet til plattformen fraktet fra verftet i Sør-Korea til Norge.
Fakta
Aasta Hansteen-feltet skal driftes av Statoil fra Harstad, men gassen skal føres i rør 482 kilometer til Nyhamna i Møre og Romsdal. Feltet skal etter planen settes i drift i siste kvartal i 2018.
De utvinnbare ressursene er beregnet til 47 milliardar standard kubikkmeter med gass.
Om et drøyt år skal understell og plattformdekk og alt som hører til, være installert og klar til å hente gass opp fra om lag 1300 meters dyp i Norskehavet. Havbunnsinstallasjonane er allerede på plass.
Aasta Hansteen-feltet ligger i et værutsatt område 300 km til havs nordvest for Sandnessjøen i Nordland, og det krever derfor installasjoner som ligger stabilt selv i svært hardt vær.
Aasta Hansteen-plattformen er en såkalt Spar-plattform (vertikalt sylindrisk skrog forankret til havbunnen). Den blir den første i sitt slag på norsk sokkel og altså den største i verden.
Nå er også plattformdekket ferdig bygget, og det nærmer seg avreise til Norge.
Sør-Korea til Stord
Før helgen markerte Hyundai-verftet og Statoil-ansatte at dekket er ferdigstilt og snart på vei mot Norge.
– Plattformdekket klargjøres nå for transport. Vi planlegger avreise fra verftet i løpet av september, sier pressekontakt Eskil Eriksen i Statoil.
Ifølge Eriksen skal dekket løftes om bord på tungløftfartøyet «White Marlin», som skal frakte det fra Sør-Korea til Stord i Hordaland.
Til Norge sent i høst
Det er ventet at transporten til Stord vil ta om lag to måneder. Dermed er dekket trolig på plass i Norge sent i høst.
– Etter ankomst starter man forberedelsene til å sammenstille plattformdekket med skroget, forklarer Eriksen.
Første del av operasjonen skal skje i Ølen i Rogaland, mens selve sammenstillingen vil foregå i Digernessundet på Stord.
Aasta Hansteen-skroget under snuoperasjonen i Klosterfjorden i sommer. Foto: Espen Rønnevik, Statoil.
I produksjon i 2018
Understellet ble fraktet fra Korea på løftefartøyet «Dockwise Vanguard», og to måneder senere var det framme i Norge. I løpet av sommeren ble skroget flyttet av løftefartøyet og senere snudd til stående posisjon.
Det ble gjort ved at skroget ble vippet og 50 millioner liter vann pumpet inn i tankene. 160 meter av den 200 meter lange konstruksjonen er nå under vann.
Nå flyter Aasta Hansteen
Aasta Hansteen-feltet er blant prosjektene som skaper optimisme rundt oljevirksomheten i Nord-Norge. Feltet ligger om lag 300 kilometer fra land, vest for Sandnessjøen i Nordland. Feltet skal driftes fra Harstad.
Feltet skal etter planen komme i produksjon i siste kvartal 2018.
– Det er derfor jeg elsker nedturer, sier teknologidirektøren i National Oilwell Varco (NOV), Hege Kverneland, som pendler mellom Stavanger og Houston i USA, til Aftenbladet.
Selvsagt er det sagt med glimt i øyet.
Tøff nedbemanning
Sannelig har det vært tøft å nedbemanne 3000 årsverk i den norske delen av oljeserviceselskapet siden oljekrisa i 2014. Men hun skulle ønske at oljeindustrien hadde vært mer mottakelig for ny teknologi tidligere. I stedet satt industrien bakoverlent og tjente gode penger. Den var uinteressert i å redusere kostnadene sine ved å modernisere seg.
Ny app skal advare om driftsstans på Lundin-plattform
– Oljeindustrien er sidrumpa og trege til å ta i bruk ny teknologi. Men nå, er det lettere å få dem til å lytte, sier Hege Kverneland.
Hun gir mange eksempler, både på mekaniske løsninger og software som kan kutte kostnadene i oljeindustrien. Det er bare bedre teknologi som kan redde oljeindustrien fra å utkonkurrere seg selv på grunn av høye kostnader, mener teknologidirektøren.
Tar mange år
Seabox, som NOV eier på Forus, ble påtenkt allerede i 2003, av gründer Helge Lunde. Boksen på havbunnen renser sjøvann og injiserer det i reservoiret, slik at mer av oljen kan hentes ut. I dag blir sjøvannet renset oppe på plattformen i en mye mer omstendelig prosess.
– Det tar om lag 20 år før oljeindustrien er «kommersielt interessert» å ta i bruk ny teknologi i noe omfang, sier Kverneland.
Slik er det med Seabox også. 14 år etter at teknologien ble utviklet skal en prototype testes utenfor Harstad neste år.
– Nå tar digitaliseringen av
Teknologidirektør Kverneland har alltid vært langt over middels interessert i duppeditter og teknologi. Digitalisering og automatisering er ikke nytt, kan hun bevitne. Hun som har vært med på å utvikle og selge 800–900 cyberspacesystemer til oljeindustrien gjennom 20 år. Borestolen har revolusjonert boreoperasjonene, ved å automatisere og digitalisere arbeidsprosessene om bord på plattformene.
– Men dette er bare begynnelsen, bedyrer Kverneland. Det er nå det virkelig tar av. Nå har vi internett i borehullet og bruker big data til å forbedre arbeidsoppgaver og vedlikehold.
Denne gjengen vil halvere borekostnadene
Hun ser på kurven sin som strekker seg tilbake til 1990.
– Det var året da jeg gikk ut fra NTH som ferdig utdannet sivilingeniør. Jeg hadde hatt noe EDB, men jeg skjønte ikke så mye av det. Mye har skjedd siden da. Men det er nå vi må henge med framover, for det er nå det tar av, sier hun.
Les hele saken på aftenbladet.no (krever innlogging).
Selv om det er variasjoner, er det flertall i alle aldersgrupper og alle landsdeler – og både blant menn og kvinner – for å beholde industrien, skriver Klassekampen. På landsbasis svarer 70 prosent ja på spørsmålet om «det er viktig å opprettholde olje- og gassindustrien i Norge». 16 prosent svarer nei, mens 13 prosent sier «vet ikke».
Kvinner er mer skeptiske enn menn og de yngre er mer skeptiske enn de eldre. Folk i Oslo og Akershus skiller seg ut som mer skeptiske, mens vestlendingene er de mest positive.
– Dette resultatet viser at det er et klart flertall som støtter næringen i alle deler av landet. For oss er dette veldig oppmuntrende, sier administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass, som har bestilt undersøkelsen fra Kantar TNS. Han kaller målingen «en vitamininnsprøytning for de 200.000 menneskene som jobber i næringen».
I oversikten inngår både oppkjøp som omfatter deler av selskaper, for eksempel kjøp av felt og produksjon, og oppkjøp av hele selskaper. Oppsummeringen inneholder både oljeselskaper, riggselskaper og oljeservicebedrifter.
Maersk Oil – Total
Denne uken ble det kjent den franske giganten Total kjøper danske Maersks oljevirksomhet for 7,45 milliarder dollar, drøye 59 milliarder norske kroner. Maersk Oil har 19 lisenser på norsk sokkel, og oppkjøpet vil få betydning også her til lands. Det er foreløpig uvisst hva oppkjøpet betyr for ansatte i Norge, men det er allerede kjent at hovedkontorfunksjonene for de to selskapene virksomhet i Norge flyttes fra Stavanger til København. Oppkjøpet gir Total en eierandel i Johan Sverdrup-feltet.
Var det eierandelen i Johan Sverdrup-feltet som fristet Total da Maersk Oil ble kjøpt? Illustrasjon: Statoil
Songa Offshore – Transocean
I forrige uke kom nyheten om at riggkjempen Transocean har lagt inn bud på alle aksjene i konkurrenten Songa Offshore. Budet priser egenkapitalen til 9,1 milliarder kroner. Rigganalytiker Sondre Stormyr i Danske Bank Markets var overrasket over størrelsen på budet og mener Songas aksjonærer har fått en svært god pris.
Songa har fire CAT D-rigger på langtidskontrakter med Statoil. Her Songa Enabler, som borer i Barentshavet. Foto: Fredrik Refvem
Engie – Neptune
Det franske energiselskapet Engie (tidligere GDF Suez) ønsker å gå i en grønnere retning og hadde lenge vært på jakt etter ny eier for oljevirksomheten da britiske Neptune Energy kom på banen i vår. Avtalen innebærer at Neptune blir majoritetseier med 51 prosent av aksjene, mens kinesiske CIC øker sin andel til 49 prosent. Handelen innebærer at Engies oljevirksomhet prises til 4,7 millioner euro. Ifølge norgessjef Cedric Osterrieth blir det ingen ny omorganisering av den norske virksomheten som følge av oppkjøpet.
Engie er operatør på Gjøa-plattformen. Foto: Jon Ingemundsen.
Exxon Mobil – Point Resources
Ryktene hadde svirret en god stund da det i mars ble kjent at oljemyggen Point Resources, eid av HitecVision, kjøper opp ExxonMobils egenopererte felt på norsk sokkel. Oppkjøpet gjør at selskapets produksjon tidobles til drøyt 60.000 fat per dag. Gjennom oppkjøpet overtar Point Resources hele Exxon-organisasjonen som jobber med egenopererte felt – totalt om lag 300 personer. Prisen skal ligge på rundt åtte milliarder kroner.
Origo Exploration – DNO
I fjor høst ville ikke investorene bak Origo Exploration bruke mer penger på selskapet. Dermed startet jakten på nye eiere. Like over nyttår viste DNO interesse og samtaler om oppkjøp ble satt i gang. Tidlig i mai kunne oppkjøpet offentliggjøres, og DNO Norge var et faktum. Fusjonen innebærer comeback på norsk sokkel for DNO, som de siste årene har konsentrert virksomheten om Midtøsten og Afrika. DNO-ledelsen har allerede varslet at nye oppkjøp er høyaktuelt.
Origo kjøpes opp av DNO, som har planer om å bli en stor aktør på norsk sokkel. Fra venstre: Ørjan Gjerde, Bijan Mossavar-Rahmani, Bjørn Dale og Svein Ilebekk. Foto: Ola Myrset
Baker Hughes – General Electric
Allerede i oktober i fjor ble det kjent at Baker Hughes og GE Oil & Gas ville slås sammen. Først i sommer ble fusjonen endelig godkjent av amerikanske konkurransemyndigheter. Fusjonen gjør selskapet til verden nest største oljeserviceaktør. Avtalen skal ha en verdi på svimlende 30 milliarder dollar.
Reinertsen – Aker Solutions
Det familieeide selskapet Reinertsen har vært gjennom en tøff tid, med lønnskutt og oppsigelser. I mars la Aker Solutions 212,5 millioner kroner på bordet og kjøpte vedlikehold- og modifikasjonsselskapet med 700 ansatte. I forbindelse med oppkjøpet ble det kjent at Reinertsen ville gått konkurs om ikke Aker Solutions hadde åpnet lommeboken og reddet selskapet.
Tror på mer
Det har lenge vært ventet at det ville komme flere oppkjøp i kjølvannet av krisen oljenæringen har opplevd de siste årene.
– Jeg forventer en konsolidering av selskapene for å øke effektiviteten og få ned den totale kostnaden på norsk sokkel, sa EY-partner Espen Norheim i en Oilcast-episode i vår.
Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebanken 1 SR-Bank var enig.
Knudsen tror det også vil skje mer på lokalt nivå framover.
– Det begynner med de store, så sildrer det nedover. Det er det som skjer nå. Så blir det veldig spennende å se hva som skjer regionalt. Det er grunn til å tro at bedrifter snakker sammen for å se hvordan de kan jobbe tettere og slås sammen for å komme sterkere ut av dette, sier han.
Hør hele Oilcast-episoden her:
Podcast link
Er det noen store oppkjøp som mangler i denne oversikten? Send en e-post til ola@sysla.no med innspill.
De siste årene har en rekke servicebedrifter i oljenæringen blitt hardt rammet av lavere aktivitet på norsk sokkel.
Fakta
CAN AS
Etablert i 1993
Bruker tau, seler og klatreteknikk for å utføre arbeid på vanskelig tilgjengelige steder
Kontor på Forus utenfor Stavanger
70 ansatte, hvorav 60 offshore
Det gjelder også CAN AS, som ved hjelp av tau og klatreseler gjør arbeid på steder det ellers er svært vanskelig å komme til.
Mange måtte gå
2016 ble det tøffeste året til nå for Forus-bedriften. Inntektene falt fra 130 til 80 millioner kroner, og resultatet før skatt endte på minus 7,5 millioner.
– Lavere inntekter tvang oss til å ta grep. Vi har derfor gjennomført en omstrukturering og investert betydelige beløp for å kunne rette oss mot andre markeder enn olje og gass. Til sammen ga dette røde tall på bunnlinjen, sier administrerende direktør og hovedeier Lars Erik Berntzen.
Han anslår at 40 prosent av de offshoreansatte og 60 prosent på land har forlatt selskapet de siste årene. I dag er totalt 70 medarbeidere ansatt i bedriften, hvorav 60 jobber offshore.
Fransk kapital
Den vanskelige situasjonen førte også til at det ble behov for friske penger i selskapet. Ulike løsninger ble prøvd, men til slutt kom franske CAN France inn på eiersiden. De to navnebrødrene har en løs tilknytning som går tilbake til før etableringen av CAN Norge i 1993, men har ikke hatt offisielle bånd før nå.
– Du kan på mange måter si at ringen nå er sluttet. Det er veldig artig, sier Berntzen, som ikke ønsker å kommentere hvor mye midler det franske selskapet har gått inn med.
Les om selskapets historie: Eventyr startet med fjellklatring
Berntzen eier i dag to tredjedeler av bedriften, men avtalen med CAN France legger opp til at selskapet på sikt blir majoritetseier.
– Var ekstern kapital avgjørende for å sikre bedriftens eksistens?
– Jeg kunne nok fått bedriften til å overleve en stund med egne midler, men dette har vært et nødvendig grep for å skape en lenger tidshorisont og gi oss mulighet til å investere og satse i nye markeder, sier Berntzen.
– Burde startet tidligere
Den tunge situasjonen i oljeindustrien har nemlig gjort det tvingende nødvendig å finne arbeid og inntekter i andre bransjer.
– Det er en langsiktig strategi for å gjøre oss mindre sårbare. Når jeg ser i bakspeilet, burde det arbeidet startet allerede i 2013, erkjenner Berntzen.
– Jeg vet jeg er heldig som får ha hobbyen som jobb
Foreløpig trekker han fram fornybar energi, fjellsikring og anleggsbransjen som markeder han mener det ligger muligheter i. Berntzen er imidlertid klar på at en slik omstilling ikke skjer over natten.
– Vi har brukt knappe 25 år på å etablere oss i oljebransjen, så det å få fotfeste i nye markeder vil ta tid. Den franske kapitalen gir imidlertid prosessen større fart, mener han.
Lars Erik Berntzen. Foto: Ola Myrset
Arbeid til neste sommer
– Hvordan ser det ut så langt i år?
– Vi gikk i minus i første halvår, men håper på sorte tall for resten av året. I 2018 skal årsresultatet være positivt igjen, sier Berntzen, som mener det nå begynner å lysne litt i oljenæringen.
Den siste tiden har bedriften vunnet flere viktige kontrakter, blant annet innen vedlikehold av rigger.
– Vi har nå sikret arbeid for alle våre ansatte fram til neste sommer. Det er vi veldig fornøyd med, sier Berntzen.
CAN AS 2016
Tall i millioner kroner2016|2015
Inntekter80130
Driftsresultat-6,40,02
Resultat før skatt-7,5-0,1
Tirsdag morgen ble det kjent at riggiganten Transocean har lagt inn bud på alle aksjene i konkurrenten Songa Offshore.
Selskapet har bydd 47,50 kroner per aksje, 40 prosent høyere enn aksjeverdien var da Oslo Børs stengte mandag kveld. Budet innebærer at Songas egenkapital verdsettes til 9,1 milliarder kroner.
Mer enn ventet
Rigganalytiker Sondre Stormyr i Danske Bank Markets er overrasket over hvor høyt budet er.
– Songa-aksjonærene får en veldig god pris. Verdien på budet er langt høyere enn vi hadde ventet, og det er ingen tvil om at Songa er vinneren her, sier Stormyr til Sysla.
Tror det blir flere oppkjøp på norsk sokkel fremover
I en e-post til sine kunder tirsdag formiddag anbefaler analytikeren eierne å selge Songa-aksjene sine.
– Det er ingen grunn til å si nei til denne avtalen, sier Stormyr.
Kostnadskutt
Også Songa-styret har anbefalt aksjonærene å takke ja til Transoceans tilbud. Frederik W. Mohn, Songas største aksjonær og styreleder, har allerede takket ja til tilbudet.
Stormyr mener en sammenslåing av Transocean og Songa virker fornuftig.
Riggsjefene tror ikke krisen er over helt ennå
– Selskapene passer godt sammen. Det vil trolig være gode muligheter for å kutte betydelige kostnader når selskapene blir ett, spesielt i landorganisasjonene, sier han.
Transocean venter at oppkjøpet kan gi sparte kostnader på om lag 40 millioner dollar, drøyt 300 millioner kroner årlig.
Tre rigger i opplag
Songa Offshore har i dag tre rigger i opplag i Norge. Stormyr mener det vil bli svært vanskelig å få alle riggene tilbake i arbeid, og peker på det som noe av årsaken til at han mener prisen er høy.
– Verdiene i Songa prises veldig høyt, blant annet med tanke på utsiktene for de tre riggene i opplag. Det er overraskende at Transocean er villige til å betale så mye, sier Stormyr.
