Odfjell SE har signert en rammeavtale med Sinochem Shipping Singapore hvor bergensrederiet tar fire av totalt åtte fartøy på langtids bareboatleie.
Sinochem vil fortsatt eie fire skip, og sammen med Odfjells fire leide skip vil dette utgjøre en samseilingspool på åtte kjemikalietankere på 40,900 dødvekttonn hver.
Poolen vil bli administrert av Odfjell SE og og alle de åtte skipene vil bli innlemmet i Odfjells flåte gjennom de kommende månedene. Dette vil erstatte eksisterende innleid tonnasje.
– Med denne strukturen vil vi erstatte en stor del av vår eldste innleide flåte med en mer moderne og avansert tonnasje på en svært kapitaleffektiv måte. Vi setter også stor pris på det nye samarbeidet med Sinochem og tilliten de viser ved å la oss administrere poolen, sier Odfjells konsernsjef Kristian Mørch i en melding.
Serien med de nye skipene er bygget på Hantong Wing skipsverft i Kina.
Fartøyene er energieffektive og har 30 tanker i rustfritt stål til frakt av spesialprodukter. Syv av skipene ble levert i 2016 og 2017 og det åttende er forventet levert i
desember i år.
Utskiftingen av innleide skip vil ifølge rederiet ha en positiv effekt på Odfjell SEs inntjening. Leieavtalen inkluderer kjøpsopsjoner ved utgangen av leieperioden.
– Vi er glade for å starte denne nye reisen sammen med Odfjell SE som er en anerkjent industripioner og markedsleder. Våre “built-in-China”, avanserte, fleksible og høykvalitets kjemikalietankere vil være skreddersydd for Odfjell og vil bidra umiddelbart til å styrke deres førsteklasses globale virksomhet”, sier
administrerende direktør Zhang Xin i Sinochem Shipping i samme melding.
Fallende spotpriser hadde en negativ innvirkning på oppdrettsvirksomheten sammenlignet med foregående kvartaler, skriver iLaks.
Lavere laksepriser til tross; foredlingsdivisjonen måtte bokføre et lite driftsunderskudd, mens fiskemel, -olje og -fôr-divisjonen dro inn 79,5 millioner danske kroner i EBITDA.
Mens Bakkafrost satte ut 3,2 millioner smolt, hentet fôrfabrikken Havsbrún 21.900 tonn fôrråstoff i kvartalet, opplyser selskapet i en børsmelding tirsdag morgen.
Gikk ned
Oppdrettssegmentet oppnådde et driftsresultat på 216,7 millioner danske kroner, som tilsvarer NOK 23,51 per kilo.
Administrerende direktør Regin Jacobsen er tilfreds med kvartalsresultatet.
– Selv om lakseprisen gikk ned i kvartalet, hadde Bakkafrost et tilfredsstillende resultat. Lakseprisprisen i tredje kvartal i år var betydelig lavere enn i samme kvartal i fjor. Vi har fortsatt gode utsikter for laksemarkedet, men det er fare for lavere laksepriser i fremtiden.
Flåte
Den tidligere supplybåten «Roland» startet driften i dette kvartalet, bevæpnet med varmtvannsbehendlingsutstyr, og slo med det følge med en annen supplybåt, «Martin», samt brønnbåten «Hans á Bakka» inn i Bakkfrost-flåten.
– Bakkafrost er godt rustet til å bekjempe lakselus med gode løsninger. En annen positiv utvikling i kvartalet var forbedringen i VAP-operasjonen, etter å ha opplevd oppstartsproblemer i første halvdel av 2017, kommenterer Jacobsen.
Bakkafrost-konsernet forventer å slakte 54.500 tonn laks i år. Neste år er guidingen 51.000 tonn laks, sløyd vekt.
Bømlo-rederiet Eidesvik Offshore ASA hadde i 3. kvartal 2017 samlede driftsinntekter på 157 millioner kroner. Det er en liten nedgang fra samme periode året før da driftsinntektene var på 201,4 millioner kroner.
Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) ble også redusert til 67,6 millioner kroner i tredje kvartal i år, fra 96,2 millioner kroner i samme periode i 2016.
Totalt sett gikk det likevel bedre for rederiet. Driftsresultatet (EBIT) endte på -2,3 millioner kroner i årets tredje periode, en kreaftig forbedring fra negative 163,4 millioner kroner i 2016.
Snudde blodrøde tall
Eidesvik snudde dermed det blodrøde tapet før skatt på minus 145,5 millioner kroner i tredje kvartal i fjor til et positivt resultat før skatt på 32,3 millioner kroner i tredje kvartal i år.
Ifølge rederiet hadde spotmarkedet for forsyningskip en god sommersesong med fornuftige ratenivåer og – utnyttelse.
Nå venter likevel Eidesvik at vintersesongen blir vanskelig med færre rigger i operasjon og avslutning av boreprogrammer, og regner med et overskudd av forsyningsskip både på kort og mellomlang sikt. Det gir et vanskelig marked enda en tid fremover.
Aktivitet i vind
I subseasegmentet ser de derimot en økning i antall av forespørsler for skip både til korte og mellomlange kontrakter, og vindmarkedet fortsetter å gi jobb til subseatonnasje for installasjons- og servicearbeid.
Seismikkmarkedet er fortsatt krevende, men Eidesvik mener det er noen tegn til mer aktivitet innen nodeseismikk.
Rederiet kvittet seg i begynnelsen av året med subseaskipet Viking Poseidon, og har både fått mindre arbeid og lavere rater til subseaskipet Viking Neptun i årets tredje kvartal sammenlignet med fjoråret. For Acergy Viking var tredje kvartal i år derimot langt bedre enn fjoråret, da skipet tidvis lå i opplag, og Subsea Viking har også blitt drevet til høyere rate.
Rederiet har måtte legge forsyningsskipene Viking Lady, Viking Athene og seismikkskipet Vision i opplagsbøyene.
Forskere tilknyttet Global Carbon Project anslår at de globale utslippene fra fossile energikilder og industri vil stige 2 prosent i 2017.
Siden utslippene de siste tre årene har flatet ut, var det håp om at økningen var over, og at de snart ville begynne å synke. Nå ser det i stedet ut til at økningen fortsetter.
– Dette er svært skuffende, sier Corinne Le Quere, som har ledet arbeidet med den nye studien, ifølge nyhetsbyrået AFP.
Le Quere, som er ansatt ved University of East Anglia i Storbritannia, mener tiden er i ferd med å renne ut for målet om å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader.
Økning i Kina
Hovedårsaken til de økende globale utslippene er at CO2-utslippene fra fossile energikilder i Kina igjen vokser betydelig.
De siste årene har Kina satset massivt på fornybare energikilder som sol og vind. Myndighetene i landet sier de jobber med en plan om å forby bensin- og dieselbiler og gå helt over til elbiler.
Men Kina står samtidig for en svært stor del av verdens industriproduksjon. Alle fabrikkene bidrar til at landet med verdens største befolkning også har verdens største utslipp av klimagasser.
Miljøorganisasjonen Greenpeace peker på at lokale kinesiske myndigheter har gjort store investeringer i infrastruktur og byggeprosjekter som løfter utslippene, ifølge New York Times.
Trump satser på kull
Den nye studien ble presentert mandag i Bonn, hvor utsendinger fra hele verden er samlet til en ny runde med klimaforhandlinger.
Her forsøker de å komme videre i diskusjonene om hvordan Parisavtalen skal iverksettes – til tross for at Donald Trump har erklært at han vil trekke USA ut av avtalen.
Han har tidligere kalt klimaforskning «svindel» og «bullshit». Presidenten prøver å fjerne lover og regler som begrenser utslippene i USA, og vil i stedet satse på kullkraft.
I 2017 ser det ut til at CO2-utslippene i USA vil gå litt ned, i tråd med utviklingen de siste ti årene. Men bruken av kull – som forårsaker svært store CO2-utslipp – ser ut til å øke, for første gang på fem år.
Dagens nyhetsbrev
AS Clipper har fremmet en intensjon om å legge inn et frivillig tilbud på alle utstående aksjer i det Stavanger-baserte gassrederiet Solvang ASA til 30 kroner pr aksje, skriver Hegnar.
AS Clipper kontrolleres av blant andre styreleder i Solvang, Michael Steensland-Brun, hvis familie også kontrollerer Solvang.
Gruppen med aksjonærer var også på banen i vår for å kjøpe rederiet, skriver E24. Da var tilbudet på 25,50 kroner. Men i april konkluderte Solvang-styret med at budet fra Stenslands-familen er for lavt til at det kunne anbefales til de andre aksjonærene. Ifølge E24 er Clipper i dag den største aksjonæren med 26,5 prosent av aksjene i rederiet.
I 2015 hadde gasstankrederiet Solvang et av sine aller beste år. Det var mye takket være den sterke veksten i amerikansk skiferolje, som resulterte i det sterkeste LPG-fraktmarkedet noensinne. For rederiet ble 2016 derimot året da markedet snudde. Gassrederiet har i år vært rammet av svikt i LPG-markedet, og svakere tall.
Stavanger-rederiet har likevel gitt gass og satset på nye skip. I midten av februar signerte Solvang en intensjonsavtale på bygging av opp til fire etylentankskip i Sør-Korea,og en måned senere var det klart at de går for alle sammen.
Få også med deg:
Politiet halser etter digi-røverne. Samfunnet digitaliseres i stadig økende tempo, og kriminalitetsutviklingen går i samme retning. Men hvem leder det digitale kriminalitetskappløpet? Politi eller røver?
NHH-professor Tor W. Andreassen sier til Bergens Tidende at han tror betalingstjenesten Vipps er ute av markedet om tre-fire år. Professoren bygger dette på at giganter som Facebook og Apple innen kort tid lanserer sine betalingsløsninger.
Statoil håper på flytende havvind i Norge og har mål om å senke kostnaden til 40-60 EUR/MWh i 2030. Oljeselskapet håper både å kunne forsyne en plattform med vindkraft og bygge en fullskala havvindpark, skriver
Montel.Familieselskapet til Anders Christian Wilhelmsen og resten av Wilhelmsen-familien, Watrium, har kjøpt 800.000 aksjer i riggselskapet Fred. Olsen Energy, skriver DN.
TTS hanker inn nye millioner på kraner. Kranleverandøren sikrer seg to nye kontrakter i Kina til 58 millioner kroner.
Verftsnæringa jubla i august då regjeringa varsla innføring av ny finansieringsordning for skipsbygging. Men etterpå er det nesten ikkje inngått nye kontraktar.
Selskapet beskriver seg best med ett ord. Det har til gjengjeld 39 bokstaver.
De vil hjelpe oljeselskapene til tekniske fremskritt og bedre lønnsomhet.
– Hunter Group kan best beskrives som et oljeserviceteknologiinvesteringsselskap, forklarer Ola Beinnes Fosse.
– Vi er børsnotert, og skal aktivt bruke aksjen som oppgjørsform for å sørge for kontinuitet og at selgerne blir med videre. Strategien som ligger i bunn, er å kjøpe 100 prosent av selskapene, tilføre kompetanse og kapital for så å akselerere ekspansjon og bygge solide industrielle selskaper.
Ved inngangen til september i år var det offentleggjort kontraktar for 9,7 milliardar kroner ved norsk verft.
Status i dag er 10,2 milliardar kroner, takka vere kontrakten Brødrene Aa nettopp har inngått om å levere tre hurtigbåtar til Kina.
Frykta for at uvissa rundt regelverket for den nye finansieringsordninga skulle få skipsreiarane til å sette seg på gjerdet ser ut til å vere godt begrunna, skriv Nett.no.
Vakum i marknaden
I første kvartal offentlegjorde norske verft ni kontraktar for til saman fire milliardar kroner. I andre kvartal av var det 18 farty for til saman 5,2 milliardar, i tredje kvartal fire skip for 0,8 milliardar og så langt i fjerde kvartal altså tre hurtigbåtar til Kina for 250 millionar kroner.
Ordreinngange tørka nesten heilt inn etter at den nye finansieringsordinga vart varsla.
– Vi har ei næringsvennleg regjering, som blant anna ved sitt framlegg om ei ny innanlandsk statleg finansieringsordning for skip legg til rette for ei sunn utvikling for industrien. Det er eingang slik at frå tidspunktet ei ordning blir presentert til den er operativ kan det oppstå eit vakum i marknaden – og dette ser vi klare indikasjonar på, seier administerande direktør Asle Strønen i bransje- og marknadsføringsorganisasjonen Norske Skipsverft.
Innanlandsordninga
Regelendringa for kva Eksportkreditt og Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) kan vere med og finansiere gjer at også ferjer, fiskebåtar, transportskip for innanlands frakt, hurtigbåtar og brønnbåtar blir omfatta av finansieringsordinga som skal stimulere eksport av norske skip og skipsutstyr.
Endringa innber at Noreg får på plass ei såkalla innanlandsordning, som også andre land har tatt i bruk, som gjer at norske reiarar som byggjer skip til bruk i Noreg får nyte godt av finansieringsordingane Eksportkreditt tilbyr.
Ventar på detaljane
Men detaljane i regelendringa er ikkje på plass, og det er det som har sett bestilling av nye skip på vent.
Strønen sa til Nett.no tidlegare i haust at han håpa næringa skulle få klarsignal om at det berre var å bestille nye skip, og at skip vert bestilt no også blir omfatta av ordninga sjølv om detaljane i regelverket ikkje er avklart.
– Vi håpar at verkemiddelapparatet opnar for å kontrahere med forbehold, sa Strønen.
Håpar på oppdrag
I starten av september i år vona Strønen at det ville bli inngått nye skipsbyggingskontraktar i løpet av hausten.
– Det er kontraktar som er diskutert gjennom våren og sommaren som ikkje har funne si avslutning enno. Vi veit at det er nye ordrar på gang, seier han.
Slik er det også i dag, det er nye skip under planlegging, men uvisst når reiarane bestemmer seg for å gå i gang.
Må har meir
Ordreinngangen så langt i år er ikkje stor nok, etter Strønen si vurdering.
– Dette volumet er dessverre ikkje tilstrekkeleg til å halde eit tilstrekkeleg aktivitetsnivå i næringa, seier Strønen.
Vi får mange blinkskudd på Instagram. Her forteller vi historien bak noen av øyeblikkene på havet. Har du et bilde, merk det med #sysla
::Tor Voldsund – november 2016 – Island Earl::
Redder sjøsyk fugl
Matrosen på Island Offshore-fartøyet Island Earl var på vei fra Holland til Edinburgh.
Vanligvis har supplyskipet en besetning på rundt 15 stykker, men noen ganger får de ekstra bemanning om bord. Men det er mer arbeid, enn hjelp.
– Fuglen var sjøsyk. Det bli de ofte når de lander og blir for lenge på en stor båt. Da må vi redde ved å få den i sjøen igjen, forteller fugleredder Voldsund.
– Fuglene blir desperate etter mat, så de begynner å spise blant annet småstein. Vi har prøvd flere ganger å mate de, både med brød og vann, men uten hell.
Beerenberg har inngått syv års kontrakt for ISO og andre tilstøtende tjenester på Statoils anlegg på Tjeldbergodden. Avtalen trer i kraft 1. januar 2018, og har en antatt verdi på ca. 20-40 millioner kroner per år.
Oljeserviceselskapet har omfattende erfaring fra vedlikeholdsoppdrag på en rekke landanlegg i Norge, og har siden mars 2017 utført et prosjektbasert vedlikeholdsoppdrag på Statoil Tjeldbergodden.
– Denne kontraktstildelingen har strategisk betydning for Beerenberg, i et område hvor selskapet er godt etablert. Vi ser videre dette som en anerkjennelse for at Beerenberg leverer kvalitet og service til betingelser som er konkurransedyktig i markedet, sier kommunikasjonssjef Ole Klemsdal i Beerenberg i en melding.
Statoils metanolfabrikkens på Tjeldbergodden er den største i Europa og har produksjonskapasitet er på omlag 900.000 tonn metanol årlig.
Anlegget får gass fra Heidrun-feltet på Haltenbanken til Tjeldbergodden via den 25 mil lange 16″ rørledningen, Haltenpipe. Volumet fra Tjeldbergodden utgjør mer enn 25 prosent av den samlede europeiske metanolproduksjonen og 10 prosent av forbruket.
I henhold til kontrakten vil Beerenberg være totalleverandør av ISO og andre tilstøtende tjenester på anlegget. Kontrakten vil innbefatte generelt vedlikeholdsarbeid, arbeid i forbindelse med revisjonsstanser og større planlagte vedlikeholdsprosjekter.
