Kategoriarkiv: Eidesvik

Enova har gitt 1,3 milliarder i støtte til elektriske båter

Det skjer en batterirevolusjon til sjøs. En oversikt Enova har utarbeidet for Sysla viser at det statlige foretaket har delt ut 1,4 milliarder kroner til skipsprosjekter siden 2015. 1,3 milliarder av dette har gått til prosjekter som involverer skip med batteri om bord. I tillegg har Enova tildelt over 440 millioner kroner til landstrømanlegg langs kysten i den samme perioden. Klikk på faktaboksen under for å se alle tildelingene til batteritiltak. Fergesambandene er merket med fet skrift. Fakta Forlenge Lukke   Søker Støtte (MNOK) Årstall Prosjekttittel Troms Fylkeskommune 80.9 2018 Elektrifisering av fergesamband i Troms fylke: Infrastruktur for kommunale og fylkeskommunale transporttjenester West Supply III AS 19.6 2018 Edda Fauna – Batterihybridsystem med landstrøm, Elektrisk winch og Rim-truster: Energi- og klimatiltak i skip Teekay Norway AS 13.2 2018 Hybrid Powered Shuttle Tankers: Energi- og klimatiltak i skip Hardhaus AS 12.0 2018 MS Hardhaus: Energi- og klimatiltak i skip Rem Ship AS 10.8 2018 Normand Ocean – batteri: Energi- og klimatiltak i skip H P Holmeset AS 7.6 2018 Grønt framdriftssystem på Gei III: Energi- og klimatiltak i skip Liafjord AS 7.0 2018 Nye Libas: Energi- og klimatiltak i skip (Batterisystem, men ikke for fremdrift) Green Wave Holding AS 6.8 2018 Brim – Hybridelektrisk Katamaran: Energi- og klimatiltak i skip Bio Feeder AS 3.2 2018 NSK 3823 Fish Pellets Carrier: Energi- og klimatiltak i skip Nordlaks Transport AS 3.1 2018 Støtte til energieffektiviseringstiltak – NSK 4126 -Live fish carrier – LNG Hybrid: Energi- og klimatiltak i skip Bjørøya AS 3.1 2018 Batterihybrid servicefartøy: Energi- og klimatiltak i skip Marinus Aquaservice AS 0.9 2018 Enova støtte for klimatiltak til nybygg FMV 239: Energi- og klimatiltak i skip Yara Norge AS 133.6 2017 Zero emission logistical solution: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi Teekay Norway AS 133.0 2017 New Shuttle Spirit: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi Møre og Romsdal Fylkeskommune 54.6 2017 Støtte til lav og nullustlippsløsninger til fergedrift i Nordmørspakken: Infrastruktur for kommunale og fylkeskommunale transporttjenester Color Line Transport AS 50.5 2017 Color Hybrid. Energifeffiktiviseringstiltak.: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi Møre og Romsdal Fylkeskommune 46.5 2017 Romsdalspakken – Støtte til infrastruktur for kommunale og fylkeskommunale transporttjenester – ferjetjenester : Infrastruktur for kommunale og fylkeskommunale transporttjenester North Sea Giant AS 36.8 2017 Hybridisering av North Sea Giant: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi Møre og Romsdal Fylkeskommune 30.0 2017 Indre Sunnmøre-pakken – Støtte til infrastruktur for kommunale og fylkeskommunale transporttjenester: Infrastruktur for kommunale og fylkeskommunale transporttjenester The Fjords DA 17.8 2017 Vision Zero: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi Johannes Østensjø DY AS 16.3 2017 Batteridrevet servicefartøy for Offshore Vind : Fullskala innovativ energi- og klimateknologi Eidesvik Seven AS 15.3 2017 BatteriHybrid – MV Seven Viking: Energi- og klimatiltak i skip The Fjords Fartøy II DA 7.0 2017 Powerdock: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi (Batterisystem på land til elektrisk turistbåt) Eidesvik MPSV AS 6.9 2017 Batterihybrid – «Battery Power» – Viking Avant: Energitiltak i skip Dof Rederi AS 6.8 2017 Støtte til energi -og klimatiltak i skip – Skandi Flora: Energitiltak i skip Dof Rederi AS 6.8 2017 Støtte til Energi- og klimatiltak i skip – Skandi Mongstad: Energitiltak i skip Eidesvik Shipping AS 6.6 2017 Batterihybrid Erstatter Generatorset – Viking Princess: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi Techno Dive AS 6.0 2017 Elektrisk 15m arbeidskatamaran: Energi- og klimatiltak i skip Eidesvik Shipping AS 5.9 2017 Batterihybrid – «Battery Power» – Viking Lady Energitiltak i skip Farstad Supply AS 5.7 2017 ESS (Batteri) Installasjon, PSV fartøy Far Seracher : Energitiltak i skip Farstad Supply AS 5.7 2017 ESS (Batteri) Installasjon, PSV fartøy Far Serenade: Energitiltak i skip Eidesvik Supply AS 5.6 2017 Batterihybrid – «Battery Power» – Viking Prince: Energitiltak i skip Brødrene Bakken AS 5.6 2017 SK 3388 Framtidens kystringnot fartøy – båt 2: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi Oddvar Nes AS 5.6 2017 SK3388 – Framtidens kystringnot fartøy: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi Havila Charisma AS 5.5 2017 Batterikontainer og landstraumstilkopling til forsyningsskipet Havila Charisma: Energitiltak i skip Osterøy Ferjeselskap AS 5.3 2017 Ombygging av fergen MF Ole Bull fra diesel- til hybrid drift : Energi- og klimatiltak i skip Havila Ships AS 5.2 2017 Batterikontainer og landstraumstilkopling til forsyningsskipet Havila Foresight: Energitiltak i skip Rem Stadt AS 5.2 2017 Battery Power – Rem Eir : Støtte til energitiltak i skip Eidesvik Shipping AS 5.1 2017 Batterihybrid – «Battery Power» – Viking Queen: Energitiltak i skip Atlantic Longline AS 4.7 2017 Støtte til energitiltak i skip: Energi- og klimatiltak i skip Stiftelsen Seilskipet Statsraad Lehmkuhl 4.2 2017 Hybridløsning for Seilskipet Statsraad Lehmkuhl- Powered by Nature: Energi- og klimatiltak i skip Hordaland Fylkeskommune 90.1 2016 Infrastruktur til lading av ferger – rutepakke 2: Støtte til energitiltak i anlegg Møre og Romsdal Fylkeskommune 88.2 2016 Null/lav-utslipp på ferjesambanden Hareid-Sulesund og Magerholm-Sykkylven: Støtte til energitiltak i anlegg Trøndelag Fylkeskommune 51.3 2016 Investering i kaianlegg for reduksjon i energiforbruk på sambandet Flakk – Rørvik: Støtte til energitiltak i anlegg Hordaland Fylkeskommune 50.8 2016 Ladeanlegg ferger – rutepakke 3: Støtte til energitiltak i anlegg Hurtigruten AS 45.1 2016 Energieffektivisering gjennom hybridteknologi i Nybygg Explorer Skip: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport Trøndelag Fylkeskommune 13.0 2016 Investering i kaianlegg for redusere energiforbruket på sambandet Brekstad – Valset: Støtte til energitiltak i anlegg Windpartner AS 6.9 2016 Markedsintroduksjon av ny daughter craft for offshore vind: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport Hav Line Vessel AS 6.6 2016 Mest bærekraftig transport av laks og ørret fra mærd til marked: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport Olympic Green Energy KS 5.8 2016 Olympic Green Energy KS – Installasjon av Maritime batteri og landstrøms anlegg: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport Hans Angelsen og Sønner AS 2.8 2016 Ny fiskebåt med plugg-in hybrid framdriftsanlegg : Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport Stenoil KS 1.4 2016 Batteripakke & permanent magnet aksel generator: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport Stentank AS 1.4 2016 Permanent magnet aksel generator & batteripakk til nybygg: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport Hordaland Fylkeskommune 133.6 2015 Miljøferjer i Hordaland: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport Eidesvik Offshore ASA 7.4 2015 Batterihybrid Installasjon – Viking Energy: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport Fosennamsos Sjø AS 4.6 2015 Instalasjon av hybrid løsning på vår LNG-drevne bilferge MF Selbjørnsfjord: Støtte til energitiltak i skip Salmar Farming AS 2.0 2015 Lokalitetsbåt med hybrid fremdrift og plugin-lademulighet: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport Grieg Star AS 1.2 2015 Hybriddrift av Elektriske Kraner : Introduksjon av ny teknologi (Batteri til krandrift, ikke fremdrift) SUM: 1323.8 Kilde: Enova Det er på fergefronten det skjer Og det er spesielt ett segment som leder an: Cirka halvparten av batteri- og landstrøm-millionene har gått til å fremme bygging av elektriske ferger som krysser norske fjorder. Her støtter ikke Enova byggingen av fartøyene direkte, men pengene de gir i støtte til fylkeskommunene gjør dem i stand til å bygge ut infrastrukturen for lading på landsiden. Uten den infrastrukturen ville det blitt vanskeligere for fylkeskommunen å stille krav om hybriddrift og batteripakker på fergene som skal leveres. Les også: Leif (39) forlot millionlønn og toppjobb i oljen for å bygge «havets Tesla» 70 el-ferger innen 2022 Det har vært brukt batterier på båter i mange tiår, men det er først de siste årene utviklingen har eksplodert. Startskuddet gikk med byggingen av Ampere, den batteridrevne fergen som har krysset Sognefjorden siden februar 2015. Derfra har det bare gått én vei. – Vi bruker cirka en tredjedel av midlene våre på transport, hvor maritim virksomhet utgjør den desidert største delen. Det sier utviklingsdirektør Øyvind Leistad i det statlige foretaket Enova til Sysla. Klikk på faktaboksen under for å se alle landstrømtildelingene siden 2015 Fakta Forlenge Lukke   Prosjekttittel Vedtatt støtte (kr) Fylke Kommune Runde Arendal Havnevesen KF: Losse og hvilehavn for fiskeflåten i Arendal 1,445,000.00 5 BioMar AS: Landstrøm ferdigvarekai 1,450,000.00 5 Buksér og Berging AS: Landstrøm på Kalhammeren 1,292,250.00 5 Drammensregionens interkommunale havnevesen: Landstrøm Holmen 8,912,512.00 5 Moss Havn KF: Moss Havneterminal 4,500,000.00 5 Skipavika Næringspark AS: Landstrøm til Skip Skipavika 4,900,947.00 5 Stord Hamn, Nattrutekaien 3,040,000.00 5 Tromsø Havn KF: Breivika Fiskerihavn 2,270,000.00 5 Trondheim Havn – Pir I – Kai 1 (Hurtigrutekaien) 6,015,438.00 Trøndelag Trondheim 5 Trondheim Havn IKS: Landstrøm – Pir II – Trondheim 1,505,147.00 Trøndelag Trondheim 5 Trondheim Havn: Landstrøm Orkanger 16,335,409.00 Trøndelag Orkdal 5 Breviksterminalen, landstrøm Tangenkaia: Landstrøm 1,235,550.00 Telemark Porsgrunn 4 Coast Center Base (ccb Ågotnes): Landstrøm 3,723,750.00 Hordaland Fjell 4 Husøy, Karmøy Kommune (Gnr. 86 Bnr. 93): Landstrøm 1,575,000.00 Rogaland Karmøy 4 Landstrøm Hammerfest Havn: Landstrøm 13,020,000.00 Finnmark Hammerfest 4 Landstrøm, Lanes terminal: Landstrøm 2,455,000.00 Troms Tromsø 4 Landstrømanlegg Egersund Havn – Kaupanes: Landstrøm 9,000,000.00 Rogaland Eigersund 4 Mosjøen Havn KF i Vefsn Kommune: Landstrøm 2,275,000.00 Nordland Vefsn 4 Omya Hustadmarmor, Elnesvågen: Landstrøm 10,500,000.00 Møre og Romsdal Fræna 4 Stord Hamn, Eldøyane: Landstrøm 3,263,000.00 Hordaland Stord 4 Båtsfjord Havn KF: Landstrøm 25,455,155.00 Finnmark Båtsfjord 3 Bergen og Omland havnevesen: Landstrøm 5,000,000.00 Hordaland Bergen 3 Bergen og Omland havnevesen: Landstrøm 5,600,000.00 Hordaland Bergen 3 Bergen og Omland havnevesen: Landstrøm 5,500,000.00 Hordaland Bergen 3 Halsnøy Dokk: Landstrøm 5,769,831.00 Hordaland Kvinnherad 3 Harstad havn (Larsneset og Stangnes): Landstrøm 5,515,120.00 Troms Harstad 3 Landstrøm Storneset Pirkai, Ålesund.: Landstrøm 5,954,400.00 Møre og Romsdal Ålesund 3 Mo i Rana: Landstrøm 2,972,300.00 Nordland Rana 3 Norcem Brevik Landstrøm: Landstrøm 5,070,586.00 Telemark Porsgrunn 3 Slemmestad: Landstrøm 4,791,000.00 Buskerud Røyken 3 Stavangerregionen Havn IKS, offshore terminal Risavika: Landstrøm 6,411,000.00 Rogaland Sola 3 Stavangerregionen Havn IKS, Stavanger sentrum: Landstrøm 6,994,000.00 Rogaland Stavanger 3 Storkaia, Kristiansund og Nordmøre Havn IKS: Landstrøm 6,712,000.00 Møre og Romsdal Kristiansund 3 Tromsø Havn: Landstrøm 7,261,668.00 Troms Tromsø 3 Wergeland Base AS: Landstrøm 4,332,600.00 Sogn og fjordane Gulen 3 Westcon Yards Florø: Landstrøm 3,004,426.00 Sogn og fjordane Flora 3 Ålesund: Støtte til landstrøm 595,000.00 Møre og Romsdal Ålesund 2 Bergen og Omland havnevesen: Støtte til landstrøm 6,700,000.00 Hordaland Bergen 2 Dusavik base: Støtte til landstrøm 15,749,000.00 Rogaland Stavanger 2 Dusavika Oljebase, Tananger Oljebase, Ågotnes CCB, Mongstad Base, Fjordbase/Florø, Vestbase/Kristiansund, totalt 10 punkter: Støtte til landstrøm 3,845,000.00 Landsdekkende Landsdekkende 2 Havyard Ship Technology`s verft med kaiar og tørrdokk. Addresse 6953 Leirvik i Sogn: Støtte til landstrøm 3,780,000.00 Sogn og Fjordane Hyllestad 2 Karmsund Interkommunale Havnevesen IKS, Bøvågen: Støtte til landstrøm 1,455,325.00 Rogaland Karmøy 2 Karmsund Interkommunale Havnevesen IKS, Garpeskjær: Støtte til landstrøm 5,625,360.00 Rogaland Haugesund 2 Karmsund Interkommunale Havnevesen IKS, Killingøy: Støtte til landstrøm 2,830,200.00 Rogaland Haugesund 2 Kolstøvågen, Håvik Karmøy. v/Karmsund Havn.: Støtte til landstrøm 1,299,600.00 Rogaland Karmøy 2 Kværner Stord havn: Støtte til landstrøm 6,867,000.00 Hordaland Stord 2 Mongstad Base: Støtte til landstrøm 20,020,313.00 Hordaland Lindås 2 Oslo Havn KF – Norges største gods- og passsjerhavn: Støtte til landstrøm 9,000,000.00 Oslo Oslo 2 Polarbase: Støtte til landstrøm 8,950,000.00 Finnmark Hammerfest 2 Semco Maritime Hanøytangen: Støtte til landstrøm 3,289,314.00 Hordaland Askøy 2 Skipsservice Rubbestadneset: Støtte til landstrøm 5,887,000.00 Hordaland Bømlo 2 Tananger: Støtte til landstrøm 10,596,278.00 Rogaland Sola 2 Tromsø Havn – Havneterminalene Grøtsund og Breivika: Støtte til landstrøm 2,756,900.00 Troms Tromsø 2 Vestbase: Støtte til landstrøm 17,232,548.00 Møre og Romsdal Kristiansund 2 Vorlandsvegen 45, 5443 Bømlo Gnr/Bnr 59/107: Støtte til landstrøm 256,050.00 Hordaland Bømlo 2 Westcon Yards Ølen: Støtte til landstrøm 7,737,400.00 Rogaland Vindafjord 2 Aibel Yard Haugesund: Støtte til landstrøm 5,500,000.00 Rogaland Haugesund 1 Arendal Havn: Støtte til landstrøm 15,177,080.00 Aust-Agder Arendal 1 Averøy Industripark: Støtte til landstrøm 7,765,000.00 Møre og Romsdal Averøy 1 Bømlo Skipsservice kai, Langevåg 5443 Bømlo: Støtte til landstrøm 11,250,000.00 Hordaland Bømlo 1 Coast Center Base, Ågotnes: Støtte til landstrøm 15,669,600.00 Hordaland Fjell 1 Kolstøneset i Karmsundet sør for HGSD.: Støtte til landstrøm 2,500,000.00 Rogaland Karmøy 1 Kristiansand Havn KF – Landstrømanlegg: Støtte til landstrøm 3,855,000.00 Vest-Agder Kristansand 1 Landstrøm Fjord Base kai A: Støtte til landstrøm 11,615,142.00 Sogn og Fjordane Flora 1 Sandefjord Havn: Støtte til landstrøm 1,300,000.00 Vestfold Sandefjord 1 Til sammen: 414,162,199.00 Kilde: Enova Innen 2022 vil vi ha 70 elektriske ferger her til lands, ifølge Vegdirektoratet. – Ting skjer ganske raskt nå, det er veldig positivt. Virkemiddelet har vært utløsende, sier Leistad. Les også: Disse skipene skal drives frem av strøm Container på dekk Miljøkrav fra fylkeskommunene, som lyser ut anbudene, har drevet fergeutviklingen i retning av batteri. Og i den andre enden har Enova stått klare til å støtte denne elektrifiseringen med penger. Nå begynner andre skipsegmenter å komme etter. Av dem er forsyningsskipene til offshorebransjen kommet lengst. De bruker batterier på en annen måte: Mens fergene skal krysse fjordene med kraft fra batteriene, bruker offshorebåtene batteri som en buffer for energi som kan ta unna toppene i de mest energihungrige oppgavene. Resultatet er at motorene kan gå med jevnere og gunstigere belastning, noe som gir besparelser i drivstoff og mindre slitasje. Klikk på faktaboksen under for å lese mer om Enova Fakta Forlenge Lukke Enova Det statlige foretaket med 77 ansatte forvalter Energifondet. Energifondet er et statlig fond hvor de viktigste finansieringskildene i 2017 er påslag på nettariffen og avkastning fra Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging. Enovas forvaltning av Energifondet er regulert gjennom vedtektene, samt gjennom rullerende avtaler med OED og årlige oppdragsbrev. Hvert år tilføres Energifondet nye midler. Fram til og med 2017 kom inntektene i Energifondet fra avkastningen på Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging, bevilgninger i statsbudsjettet, påslaget på nettariffen samt renteinntektene fra de midlene som står på Energifondet. Totalt utgjorde disse inntektene nærmere 2,7 milliarder kroner i 2017. Fra og med 2018 er Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging besluttet avviklet og overføringene til Energifondet erstattes med ordinære bevilgninger over statsbudsjettet. Fra samme tidspunkt endrer Energifondet navn til Klima- og energifondet. I inneværende avtaleperiode er det angitt at den årlige bevilgningen til Energifondet trappes opp til 2 milliarder kroner. Enova kan disponere overførte midler fra tidligere år og tilbakeførte midler fra kansellerte prosjekter. I 2017 utgjorde disse postene i underkant av 1,7 milliarder kroner. Enova disponerte en samlet ramme på 4,4 milliarder kroner i 2017. I tillegg har Enova hatt mulighet til å gi tilsagn for inntil 400 millioner kroner utover disponible midler i Energifondet, i henhold til tilsagnsfullmakt. Når Enova vedtar støtte til prosjekter, reserveres beløpene i Energifondet som forpliktelser. Det vedtatte beløpet blir deretter utbetalt etterskuddsvis, basert på faktiske kostnader i prosjektet. Når et prosjekt har kommet så langt at utbetaling fra Enova starter vil det ha passert mange kritiske beslutningspunkter, og risikoen for at prosjektet vil bli kansellert synker kraftig. 4 prosent av prosjektene som ble tildelt støtte i 2017 har startet utbetaling, men er enda ikke sluttrapportert. Disse prosjektene er relativt store og utgjør 14 prosent av totalt vedtatt støtte. Kilde: Enova Bømlo-rederiet Eidesvik Offshore plasserte et batteri om bord på et av skipene i 2016. I fjor tok de det et steg videre, og erstattet det ene generatorsettet om bord på fartøyet Viking Princess med en batteripakke. Nå har de fleste norske offshorerederiene flere fartøy med batteripakker, som typisk monteres som ferdige containere på dekk. Syv nye båter med batteri Også i dette segmentet er det en kombinasjon av pisk og gulrot som har gitt resultater. Da Equinor lyste ut kontrakter for nye forsyningsskip i fjor sommer, krevde de at det skulle installeres batteri på båtene. Rederne søkte støtte gjennom Enova og Nox-fondet til NHO. I sommer fikk den siste av de syv båtene som fikk kontrakt installert battericontainer. I tillegg bygges servicebåter til oppdrett, trålere og linebåter, taubåter og turistbåter med batteripakker om bord. Den havgående flåten er fortsatt i startgropen. Og snart kommer de første cruise-skipene som kan slå av motorene og slå over på strøm fra batterier i perioder. – På et eller annet tidspunkt blir de ekstra kostnadene ved batteri avløst av skalafordeler, at produsentene kan ta seg råd til å sette opp mer effektive produksjonslinjer. Nærmer oss vendepunktet? Det er i ferd med å skje nå. Siemens etablerer en batterifabrikk i Trondheim. Konkurrenten Corvus skal i løpet av kort tid etablere en fabrikk i Bergensområdet. De skal riktignok ikke produsere battericeller, men importere dem og montere dem sammen til enorme batteripakker for skip. Les også: Regjeringen foreslår økte rammer for Enova i statsbudsjettet Enova ser det som sin rolle å være med så lenge at markedet tippes i favør av at elektrifisering blir billig nok til å gi mening kommersielt, uten støtte. – Når kommer vendepunktet?  – Det er vanskelig å si. Det er noe av usikkerhetsmomentet her, når det punktet kommer. Vi må bare fortsette å bygge volum, sier Leistad. Innen 2050 skal klimagassutslippene fra verdens skipsflåte reduseres til halvparten av hva den var i 2008. Batterier er en del av løsningen.  I dag er mer enn 200 helektriske og hybridskip i operasjon eller i bestilling – de fleste av dem norske. Ifølge en fersk rapport fra DNV GL vil en tredjedel av alle verdens skip ha batterier om bord innen 2050. Hvordan påvirker det den maritime industrien?  I denne artikkelserien ser Sysla-redaksonen nærmere på batterirevolusjonen til sjøs. Vi setter stor pris på tips og innspill? Kontakt oss på redaksjonen@sysla.no.

Offshorerederiene tror inntektene faller videre i år

Offshorerederiene er blant selskapene som er hardest rammet av krisen som rammet bransjen da oljeprisen begynte å falle sommeren 2014. Ifølge en fersk konjunkturrapport fra Norges Rederiforbund, som publiseres torsdag, har de norske offshorerederienes samlede omsetning falt fra 100 milliarder kroner i 2014 til 54 milliarder i fjor. Les også: Norske rederier vil bestille 181 nye skip og rigger de neste årene Og det blir tøft også framover. Ifølge rapporten er det nemlig ventet at inntektene ville falle ytterligere to prosent i 2018, til 53 milliarder kroner. “Lave rater og lite aktivitet medfører at disse rederiene fremdeles står i svært krevende tider,” står det i rapporten. – Dagens situasjon er ikke bærekraftig. Det leies inn skip til rater som ligger langt under driftskostnadene for å holde skipene i gang, utdyper Harald Solberg, administrerende direktør i Norges Rederiforbund. Bekymret Anne Jorunn Møkster, administrerende direktør i Stavanger-rederiet Simon Møkster Shipping, bekrefter bildet som tegnes i rapporten. – Vi driver på et nivå som ikke er bærekraftig over tid. Det er knapt bærekraftig på kort sikt, sier hun. Offshorerederier har mistet 12,4 milliarder i inntekter – 2018 er et krevende år. De første månedene har vært veldig vanskelige. Det er selvfølgelig en bekymring – vi er nå inne i det fjerde året som er svært vanskelig, sier Møkster. Likevel finner Møkster noen lyspunkter. Hun peker på at det begynner å gå bedre i mange deler av oljebransjen, at det skal letes mer enn på mange år og at det er flere prosjekter på gang. I ukene før jul ble det levert syv utbyggingsplaner verdt over 100 milliarder kroner på norsk sokkel Anne Jorunn Møkster. Foto: Ola Myrset Bedre sommer, usikker høst – Vi må se på det som er positivt. Kundene våre tjener penger og har prosjekter på gang. Så tar det litt tid før det gir seg utslag i arbeid for oss. Litt mer tid enn vi skulle ønske, medgir Møkster. Allerede i sommer vil det bli økt behov for offshoreskip, mener hun, men så er det igjen betydelig usikkerhet knyttet til høsten og vinteren. Skrev ned skipsverdiene med 18,6 milliarder på tre år Håpet er at det skal snu i 2019. – Da håper vi de nye prosjektene for alvor vil begynne å dryppe på oss. Samtidig tror vi at en del borekampanjer vi hadde håpet skulle komme i år, blir flyttet til neste år, sier Møkster. Tar tid Også kollega og konkurrent Jan Fredrik Meling, administrerende direktør i Eidesvik Offshore på Bømlo, ser de samme tendensene. – 2018 blir et veldig vanskelig år, sier Meling. – Jeg tror og håper det snur i 2019. Noen av de viktige oppdragsgiverne har begynt å få større ordrebøker. I første omgang gir det mye ingeniørarbeid. Så tar det litt tid før prosjektene blir satt i gang og det blir arbeid på sjøen, sier Meling. Jan Fredrik Meling. Foto: Gerhard Flaaten. Færre i opplag Selv om offshorerederiene i undersøkelsen tror inntektene vil falle ytterligere i år, går noen signaler i riktig retning. 32 prosent av rederiene venter svakere resultat i år enn i fjor. Det er en kraftig nedgang fra 70 prosent i fjor. I rapporten understrekes det imidlertid at dette ikke innebærer at rederiene venter akseptabel lønnsomhet, eller lønnsomhet i det hele tatt. Clarkson Offshore-sjefen: – Vi får stort sett bare kjeft Samtidig ligger færre skip i opplag uten arbeid. Mens det ved inngangen til 2017 lå 137 offshoreskip til kai, er det ventet at tilsvarende tall vil være 93 når året er omme. – Mye tyder på at 2017 ble året da vi passerte opplagstoppen. Og færre skip i opplag betyr flere folk i arbeid, fordi et økt antall skip kommer i arbeid. Det er positivt nytt, sier Harald Solberg.

Snudde røde tall til pluss

Bømlo-rederiet Eidesvik Offshore ASA hadde i 3. kvartal 2017 samlede driftsinntekter på 157 millioner kroner. Det er en liten nedgang fra samme periode året før da driftsinntektene var på 201,4 millioner kroner. Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) ble også redusert til 67,6 millioner kroner i tredje kvartal i år, fra 96,2 millioner kroner i samme periode i 2016. Totalt sett gikk det likevel bedre for rederiet. Driftsresultatet (EBIT) endte på -2,3 millioner kroner i årets tredje periode, en kreaftig forbedring fra negative 163,4 millioner kroner i 2016. Snudde blodrøde tall Eidesvik snudde dermed det blodrøde tapet før skatt på minus 145,5 millioner kroner i tredje kvartal i fjor til et positivt resultat før skatt på 32,3 millioner kroner i tredje kvartal i år. Ifølge rederiet hadde spotmarkedet for forsyningskip en god sommersesong med fornuftige ratenivåer og – utnyttelse. Nå venter likevel Eidesvik at vintersesongen blir vanskelig med færre rigger i operasjon og avslutning av boreprogrammer, og regner med et overskudd av forsyningsskip både på kort og mellomlang sikt. Det gir et vanskelig marked enda en tid fremover. Aktivitet i vind I subseasegmentet ser de derimot en økning i antall av forespørsler for skip både til korte og mellomlange kontrakter, og vindmarkedet fortsetter å gi jobb til subseatonnasje for installasjons- og servicearbeid. Seismikkmarkedet er fortsatt krevende, men Eidesvik mener det er noen tegn til mer aktivitet innen nodeseismikk. Rederiet kvittet seg i begynnelsen av året med subseaskipet Viking Poseidon, og har både fått mindre arbeid og lavere rater til subseaskipet Viking Neptun i årets tredje kvartal sammenlignet med fjoråret. For Acergy Viking var tredje kvartal i år derimot langt bedre enn fjoråret, da skipet tidvis lå i opplag, og Subsea Viking har også blitt drevet til høyere rate. Rederiet har måtte legge forsyningsskipene Viking Lady,  Viking Athene og seismikkskipet Vision i opplagsbøyene.

Da Eidesvik analyserte dataene, fikk de seg en overraskelse

– Vi har fått en dobbelt så stor besparelse som den vi teoretisk hadde regnet oss frem til når skipene er i transitt, sier operasjonsdirektør Jan Lodden i Eidesvik. Bømlo-rederiet var tidlig ute både med gass- og batteriteknologi som fremdrift på sine forsyningsskip. Nå er Viking Energy, med batteripakke om bord, ett av fire fartøy som inngår i Statoils nye inventiv-ordning for å få ned drivstoffornruket. Og resultatene så langt er svært gode, ifølge Lodden. I prosent er det mens fartøyet ligger inntil installasjonene på såkalt dynamisk posisjonering at besparelsen er høyest, men også mens fartøyet forflytter seg fra A til B spiller batteri altså positivt inn. – En så stor besparelse hadde vi ikke forventet, sier han. Finner normalen Lodden forklarer at de har avtalt med Statoil en såkalt baselinje, altså hva drivstoforbruket skal ligge på under normale omstendigheter, som de tar som utgangspunkt for beregningen. Deretter ser de på det faktiske drivstofforbruket opp mot denne, for å beregne om de ligger over eller under. – Vi har kjørt energieffektiviseringsprogrammet vårt over flere år, og har en relativt god datamengde på dette, sier Lodden. Batteri med Chevron Eidesvik har nå snart batteri på fire fartøy: Viking Energy, som er på kontrakt med Statoil, Viking Princess, som går på britisk sektor for Chevron og får installert batteri nå i september, Viking Queen som går i spot-markedet og Viking Lady som ligger i opplag. Samarbeidet med Chevron på britisk sektor er ikke kommet så langt som med Statoil. Der har Eidesvik tatt kostnaden ved å installere batteri selv, for å posisjonere seg i markedet. – Fuel-kostnader og forbruk er blitt en viktig del av kontraktsforhandlinger. Implisitt er det stor gevinst for å ha lavt forbruk, sier Lodden. Det er befrakterne som betaler drivstoffet på skipene de leier inn. Dermed kan de betale høyere rater, om drivstofforbruket går ned. – Med Chevron bygger vi stein på stein, og forhåpentligvis får vi på plass en avtale som reflekterer det at vi har batteri om bord, sier Lodden. Miljødronning i opplag I spot er det imidlertid mindre å hente både i drivstoffbesparelser og rater på å ha batteri. – På Viking Queen er det litt mer utfordrende å få betalt. Det blir et litt mer ad hoc seilingsmønster i spot, og du må inn på litt lengre kontrakter før det er naturlig å komme inn på diskusjonene om slike samarbeid, sier Lodden. Å ha en båt med batteri i opplag, som Eidesvik har med Viking Lady, synes han ikke noe om. Skipet er langt fremme på miljøsiden, med brenselcelle i tillegg til dual fuel-motorer om bord, som kan benytte både LNG og diesel. I tillegg har altså båten batteri. – Men da har vi i alle fall fordelen med batteri når den kommer ut, sier han.

For hver krone de sparer i drivstoff, får de 50 øre av Statoil

Statoil har lagt seg i selen for å få ned drivstofforbruket på forsyningsskipene de leier inn. Da de delte ut syv kontrakter i sommer, krevde de for første gang at fartøyene installerer batteripakke og tilrettelegger for landstrøm. Siden desember har den delstatlige oljegiganten testet ut enda et tiltak som kan redusere bunkersforbruket ytterligere: Mens batteri bidrar til at færre motorer kan være i drift, og at de som brukes kan gå på optimalt turtall mens skipet for eksempel ligger på såkalt dynamisk posisjonering, er oppfatningen at batteri bidrar til begrensede besparelser mens et skip er i transitt. Fire skip har altså det siste drøye halvåret prøvd å få ned forbruket også her. Eidesviks Viking Energy, Uglands Juanita, Troms Offshores Troms Arcturus og DOFs Skandi Mongstad er med på testingen av det nye regimet. Sparte over 50.000 på en måned Incentivet er penger i lommen: Det er Statoil som betaler drivstoffutgiftene på båtene de leier inn, og disse kan komme opp i over ti millioner kroner i året for ett forsyningsfartøy. Men hvis båtene nå klarer å få ned forbruket, betaler Statoil halvparten av besparelsen rett i hånden på rederen. Incentiv-ordningen gjelder for alle operasjonsmodus som DP, transitt, havneopphold, maksfart og standby. Ett av fartøyene som er med på testingen klarte for eksempel å spare 54.000 kroner på en måned, sammenlignet med “normalt forbruk”. Det ble 27.000 kroner på kontoen til rederiet. Penger i velferdskassen – Vi oppfordrer rederiet til å gi en del av dette til mannskapet og velferdskassen. Det er mannskapet som gjennomfører disse endringene, sier Helge Såtendal i Statoil, som var teknisk ansvarlig for den siste forsyningsbåtanskaffelsen, og i tillegg ansvarlig for det “Grønne initiativ” i Statoil Marin. Operasjonsdirektør Jan Lodden i Eidesvik, som eier Viking Energy, synes det er et godt initiativ. – Vi synes det er veldig bra. Vi reduserer forbruket av drivstoff og utslipp, som er viktig både for oss og Statoil. Ingen gulrot uten pisk: er forbruket høyere enn normalt, må rederiet betale 35 prosent av de overskytende drivstoffutgiftene til Statoil. Vintermånedene, når været er uforutsigbart og drivstofforbruket deretter, teller ikke med. – Dette er en frivillig ordning, som rederiene kan trekke seg fra når de vil, sier Såtendal i Statoil. Hva er normalt? Denne modellen brukes for å avgjøre om det blir gulrot eller pisk. Illustrasjon: Statoil Utfordringen er å finne ut hva som er “normalt forbruk” for hver båt, altså hva som skal være utgangspunktet for vurderingen om hvorvidt man har spart inn eller brukt for mye. Sporing av drivstofforbruket er en utfordring, og krever i noen tilfeller nye prosedyrer for å bli mest mulig nøyaktig. – Foreløpig baserer vi oss mye på de store talls lov. Men i de nye kontraktene ber vi om at de oppgir fuel-forbruk mer nøyaktig, sier Såtendal, som Virkemiddelet er først og fremst bevisstgjøring av mannskapet om bord. – Det handler om å være flinke til å slakke av når en kan, og gå med syv knop i stedet for ti når en ikke har press på seg for å være fremme på et gitt tidspunkt. – Vil være den mest karbongjerrige Statoil vurderer nå å høre om flere skip vil inn på ordningen, som også er tatt inn som del av Grønt Kystfartsprogram. – Vi er stolte av at de har valgt modellen til Helge, sier Frida Eklöf Monstad, leder for Statoils marine avdeling i Statoils logistikkvirksomhet. – Vi ønsker å være den mest karbongjerrige produsenten av olje og gass, og nå målene i Paris-avtalen. Det er derfor vi jobber med dette, sier Monstad.