Forfatterarkiv: Susanne Rislå Andersen

Skal bygge tre gigantmerder til

Fosen Yard AS har fått kontrakt av MNH-Produksjon på bygging av ytterligere tre Aquatraz Pilotmerder. Verftet er allerede i gang med byggingen av den første pilotmerden som skal leveres om under fire måneder. De tre nye anleggene skal i sin helhet bygges ved Fosen Yard sitt verft på Kvithylla i Trøndelag. Sikrer jobber – Fosen Yard har lenge jobbet målrettet for å bli en underleverandør til havbruksnæringen, og det er derfor en milepæl og spesielt gledelig at verftet nå er valgt som leverandør for pilotmerdene for MNH-Produksjon AS, sier administrerende direktør Anders Straumsheim på verftet i en melding. Kontraktene beløper seg i området rundt 120 millioner kroner. – Kontrakten vil sikre mange arbeidsplasser i tiden fremover på Kvithylla. Kontrakten kommer som en følge av at MNH-Produksjon fikk tilsagn om fire utviklingstillatelser i april, for å utvikle Aquatraz til en kommersiell merd for oppdrett av laks. Merdene som skal bygges har en omkrets på hele 160 meter. Rømningssikkert Selskapets nye “supermerd” er en semi-lukket stålmerd som er utviklet av Seafarming Systems AS i Stavanger. Konseptets navn henspiller på den sagnomsuste amerikanske fengselsøyen Alcatraz. Den semi-lukkede merden skal nemlig være rømningsikker, og er designet for å benyttes i eksisterende rammefortøyninger. I følge meldingen er Midt Norsk Havbruk svært  fornøyd med at et lokalt verft er konkurransedyktig med hensyn til pris, kvalitet og leveringstid, og ser frem til å samarbeide med Fosen Yard. Det er over to år siden verftet startet opp igjen etter at kanselleringen av et offshorefartøy satte kroken på døra for skipsbyggerne, og Noryards verft på Fosen gikk konkurs. En knapp måned etter konkursen, kunne verftsaktiviteten starte opp igjen med lokale krefter i ryggen og en kontrakt på over en halv milliard kroner med Hurtigruten.

Per Sævik vil kjempe om Kystruten Bergen-Kirkenes

Fredag gikk fristen ut i anbudskonkurransen til Samferdselsdepartementet på kystruten Bergen – Kirkenes. Nå melder Havila Holding at offshore-pioner Per Sævik vil bli «hurtigrute»-eier. Havila Kystruten AS har lagt inn tilbud på 4 skip i Samferdselsdepartementets Kystrute-konkurranse. Eget design Det er Havyard Group ASA, som også er et Sævik-kontrollert selskap, som har designet skipene som Sævik ønsker skal trafikkere langs kysten. Fartøyene er 125 meter lange og 20 meter brede, og tar omtrent 700 passasjerer. – Vi har forhandlet med både norske og utenlandske skipsverft om oppdraget. Det har vært en lang og krevende prosess.  Jeg føler meg trygg på at vi får veldig gode og miljøvennlige skip hvis departementet tildeler oss kontrakten, sier Per Sævik i en pressemelding. Det nye anbudet på kjøp av tjenester ble lyst ut av Samferdselsdepartementet i høst og delt opp i tre anbudspakker. Det skal gjelde fra 2020/2021 og minst ti år frem i tid.   Konkurranse Departementet har startet evalueringen av tilbudene, men holder foreløpig kortene tett til brystet om hvem som ønsker å drifte rutene. Hurtigruten meldte fredag at selskapet hadde lagt inn bud på strekningen som de har drevet siden 1893. Det var en stund uvisst om Hurtigruten ville levere tilbud på den tradisjonsrike ruten. I november sa selskapet at de kom til å by på alle tre strekningene. Fredag ville rederiet derimot ikke bekrefte om de faktisk bød på alle pakkene.

Per Sævik vil kjempe om Kystruten Bergen-Kirkenes

Fredag gikk fristen ut i anbudskonkurransen til Samferdselsdepartementet på kystruten Bergen – Kirkenes. Nå melder Havila Holding at offshore-pioner Per Sævik vil bli «hurtigrute»-eier. Havila Kystruten AS har lagt inn tilbud på 4 skip i Samferdselsdepartementets Kystrute-konkurranse. Eget design Det er Havyard Group ASA, som også er et Sævik-kontrollert selskap, som har designet skipene som Sævik ønsker skal trafikkere langs kysten. Fartøyene er 125 meter lange og 20 meter brede, og tar omtrent 700 passasjerer. – Vi har forhandlet med både norske og utenlandske skipsverft om oppdraget. Det har vært en lang og krevende prosess.  Jeg føler meg trygg på at vi får veldig gode og miljøvennlige skip hvis departementet tildeler oss kontrakten, sier Per Sævik i en pressemelding. Det nye anbudet på kjøp av tjenester ble lyst ut av Samferdselsdepartementet i høst og delt opp i tre anbudspakker. Det skal gjelde fra 2020/2021 og minst ti år frem i tid.   Konkurranse Departementet har startet evalueringen av tilbudene, men holder foreløpig kortene tett til brystet om hvem som ønsker å drifte rutene. Hurtigruten meldte fredag at selskapet hadde lagt inn bud på strekningen som de har drevet siden 1893. Det var en stund uvisst om Hurtigruten ville levere tilbud på den tradisjonsrike ruten. I november sa selskapet at de kom til å by på alle tre strekningene. Fredag ville rederiet derimot ikke bekrefte om de faktisk bød på alle pakkene.

Sikret seg BP-kontrakt i Nordsjøen

BP har gitt Reach Subsea kontrakt for bruk av SolstadFarstad-fartøyet Normand Reach på Mungo-feltet i Nordsjøen. Skipet skal brukes på et “walk-to-work”-prosjekt som etter planen skal starte opp i overgangen mellom april og mai. Kontrakten på 12 uker kan bli utvidet, skriver Reach Subsea i en børsmelding. Det NIS-registrerte fartøyet ble levert fra Vard Aukra i 2014, og har vært utleid til Reach Subsea. I andrekvartal 2016 reforhandlet selskapet leieavtalen med Solstad. Som betaling for vesentlig lavere leieinntekter fikk rederiet komme inn som aksjonærer i selskapet. Gjennom 2018 har Reach Subsea forpliktet seg til å bruke Normand Reach i 180 dager til en konkurransedyktig basisrate. Kontrakten med BP vil dekke omtrent halvparten av Reach Subseas charterforpliktelser på Normand Reach. BP-kontraktens verdi er konfidensiell mellom partene.

Får Statoil-kontrakt for å få enda mer ut av Johan Sverdrup

For første gang på norsk sokkel skal Permanent reservoar monitorering (PRM) installeres og optimalisere produksjonen allerede fra starten av feltets levetid. – Johan Sverdrup vil utgjøre en betydelig andel av norsk oljeproduksjon fremover og har en levetid på over 50 år. Derfor jobber vi nå systematisk med å maksimere verdiskapingen fra feltet og sikre høyest mulig utvinningsgrad, sier Kjetel Digre, prosjektdirektør for Johan Sverdrup i en pressemelding. For økt utvinning på feltet gir Statoil PRM-kontrakten til Alcatel Submarine Networks. Planen er at de seismiske kablene skal installeres på havbunnen ved Johan Sverdrup feltet i løpet av 2019. – PRM er et viktig verktøy for å levere på ambisjonen om 70 prosent utvinningsgrad for Johan Sverdrup. PRM har ifølge Statoil har en viktig rolle i selskapets planer for digital teknologi på feltet. 380 kilometer med fiberoptiske seismiske kabler og mer enn 6500 akustiske sensorer skal grøftes ned på havbunnen. PRM-systemet vil dekke et område på mer enn 120 kvadratkilometer, som er et av de største områdene dekket av et fiberoptisk PRM-system.

Offiserer siktet for uaktsomt drap etter skipskollisjoner

En av offiserene hadde kommandoen på krigsskipet USS Fitzgerald som kolliderte med et lasteskip utenfor Japan i juni i fjor. Sju omkom i ulykken. Den andre offiseren hadde kommandoen på USS John S. McCain, som kolliderte med en oljetanker i Sørøst-Asia i august. Den ulykken kostet ti mennesker livet. Ifølge nyhetsbyrået AP skal siktelsene legges fram under en høring hvor det skal bestemmes om saken skal gå for krigsrett eller ikke. I høringen vil det også bli lagt fram siktelser mot flere andre i mannskapet på skipene.

Endelig ser han at etterspørselen etter Odfjell-skip vil øke

– Det er som alltid vanskelig å spå, men vi forventer at etterspørselen begynner å vokse. Utover i 2018 venter vi oss derfor en gradvis forbedring av kjemikalietankmarkedet, sier konsernsjef Kristian Mørch. Rederisjefen øyner bedre muligheter for flåten. – I løpet av de siste to årene har vi løst mange av de strukturelle utfordringene vi har hatt i Odfjell gjennom kostnadsreduksjon, flåtefornyelse og en rekke effektiviseringstiltak. Norske sjøfolk Kjemikalietankrederiet skiftet kurs for å seile gjennom et tøft marked, og sparte penger ved å kutte bunkersforbruk, landansatte og ikke erstatte norske sjøfolk som sluttet. I 2016 var Odfjell ferdig med å barbere utgifter, og flyttet fokuset på å øke topplinjen. At regjeringen endret reglene for nettolønn for å få flere nordmenn i utenriksfart, gjorde norske sjøfolk mer konkurransedyktige for Odfjell. Ifølge rederiet trengs norsk maritim kompetanse for å drifte organisasjonen videre, og Odfjell tok etter tre års pause inn en stor gjeng kadetter i sommer. – Vi har, delvis også som en konsekvens av regjeringens maritime politikk det siste året, flyttet hjem et betydelig antall skip. Vi ansetter nå ikke bare på land, men også på sjøen. For øyeblikket har vi 20 norske kadetter om bord på våre skip, forteller Mørch. Sparetiltakene selskapet var gjennom har likevel kostet på andre områder. Markedsposisjonen ble svekket ved å ikke investere nok i flåten. Det har selskapet snudd. Bergensrederiet bytter eldre skip fra Odfjell-flåten ut med innleide skip fra Sinochem Shipping i Singapore. – Vi har også løst vårt behov for tonnasjefornyelse og oppnådde vårt vekstmål om kommersiell drift av rundt 100 kjemikalietankere. Bare i perioden fra lille julaften til starten av februar vil vi overta kommersielt management på totalt 12 skip. I 2018 og fremover vil vi fokusere på å fullføre disse strategiske tiltakene. Digitalsatsing Rederiet har innsett at det kan være mye penger å spare på teknologibruk i driften. – Vi fortsetter satsingen på digitalisering i alle deler av virksomheten. Men for Odfjell har også salg av ikke-strategiske eiendeler bidratt til å bedre balansen. Selskapet tjente over milliarden på å selge sin andel i tankterminalen i Singapore. – Det har gjort det mulig å bruke dagens nedgang i markedene til våre fordel. Til sammen har disse tiltakene styrket vår konkurranseevne, og vi forventer derfor at vår lønnsomhet også vil øke fremover.

– Vi ga litt ekstra gass den natta for å bli ferdig før soloppgang

Folk på sjøen Vi får mange blinkskudd på Instagram. Her forteller vi historien bak noen av øyeblikkene på havet. Har du et bilde, merk det med #sysla. Fredrik Johnsen (26) er arbeidsleder og matros på Skandi Skansen.  Sammen med matros Rune Levåg og resten av kollegaene var han ute på decommission-jobben på Njord B. – Linene ble satt ut i 1999 og de fleste av linene hadde ikke sett dagens lys siden. Man vet ikke helt hva man kan forvente seg etter nesten 20 år, så det var på mange måter en veldig spennende jobb, forteller Johnsen. – Vi ga litt ekstra gass den natta for å bli ferdig før vaktslutt. Da vi så at vi kom til å klare det, sola kom opp i havet og Nordsjøen viste seg fra sin beste side, kunne ikke dagen blitt bedre. Jobben var startet i juli. På morrakvisten den 10 . august var de endelig ferdig, og klar for å koble seg opp slik at torreten kunne taues til Kristiansund sammen med slepebåten BB Power. – Den følelsen når man har stått på, jobba dag og natt i en måneds tid og ser siste lina er gjort er utrolig god. Det skaper også en stemning på hele båten som kun kommer i enden av sånne prosjekt, forteller Johnsen. Se også: – Å stå slik på hodet i maskinen er årets gøyeste jobb – Dette er ingen “lurekvil”, bare en veldig god hvilestilling De kaller ham bare Slegge-Stian Det hele begynte med en spøk. Så endte han opp her. – Å redde sjøsyke fugler blir ofte en del av jobben Ble et litt mykere oppdrag enn kapteinen var vant til – Her passer det ganske dårlig med høydeskrekk – Her er det fullt fokus for å holde posisjon – Folk langs kanalen vinket og vi vinket tilbake – I Antarktis er det ingen kai, så vi er avhengig av tenderbåt – Pizzabudet kunne visst ikke levere 150 kilometer fra land – Denne følelsen er ubeskrivelig. På en god måte. – Når det er minus på land, slåss vi om å være uti vann  

Undervannsteknologi – et norsk romfartseventyr

Fire tiår med olje- og gassindustri på norsk sokkel har sikret Norge en velstand tidligere generasjoner bare har kunnet drømme om. Da eventyret startet for 40 år siden, hadde vi  imidlertid liten kunnskap om undervannsteknologi. Owe Hagesæther, administrerende direktør i GCE Subsea. Foto: GCE Subsea Takket være klok og forstandig industripolitikk, samt et klart regelverk store utenlandske selskaper som har operert her til lands har måtte rette seg etter, har vi opp gjennom årene bygget en høykompetanseindustri i verdensklasse. Lille Norge er en stormakt innen subsea Likevel er det ikke til å stikke under en stol at de siste årene har vært krevende for norsk undervannsteknologi. I tider med store endringer kan man fort overse de mange muligheter som samtidig oppstår, og som det er viktig å gripe. Vi ser blant annet at løsninger fra undervannsteknologi-industrien kan brukes i både marin industri og offshore fornybar energi. De store innovasjonene vil nå komme på områder der ulike næringer overlapper hverandre. Muliggjørende teknologier Det finnes mange eksempler på hvordan kompetansen fra undervannsteknologi-virksomheten kan brukes på nye områder i kommende generasjoner. Ett eksempel finner vi i havbruksnæringen. Utviklingskonsesjonene som blir tildelt i havbruksnæringen er i stor grad blitt til på bakgrunn av norsk undervannsteknologi-kompetanse. Neste generasjons havbruk vil i store grad bli utviklet med utgangspunkt i norsk kompetanse om undervannsteknologi, ervervet fra norsk olje og gass næring. Et annet eksempel finner vi i måten erfaring fra undervannsteknologi-virksomhet brukes til å utvikle ny teknologi innen fornybar energi. Offshore vindparker som Hyvind er allerede en stor industri og konstruksjon av tidevannskraft og bølgekraftanlegg er i dag en gryende industri på Vestlandet. Et tredje eksempel er utvinning av mineraler fra store havdyp, såkalt Deep Sea Mining, hvor opparbeidet kunnskap innen undervannsteknologi har fått stor nytteverdi. Ocean Industries Kunnskapen vi har opparbeidet oss har kort og godt satt oss i stand til å utvikle verdensledende løsninger innen en rekke sektorer innen Ocean Industries, som havbruk, undervannsteknologi, offshore fornybar energi. Dette gir et enormt vekstpotensial, både nasjonalt og internasjonalt. Det å kunne levere til flere sektorer gir flere bein stå på. Samtidig er det viktig å merke seg at olje- og gassindustrien fremdeles er den viktigste drivkraften bak forskning og innovasjon. Uten denne drivkraften vil ikke de andre havnæringene kunne utvikle seg like raskt som de nå gjør. Paradoksalt nok er utviklingen av offshore fornybar energi avhengig av den kompetansen og produktutviklingen som skjer i olje- og gassnæringen. Utviklingen av fornybar energi vil dermed leve side om side med olje- og gassektoren i flere tiår fremover. Virkemidler, fokus og fart Når vi i Norge og spesielt på Vestlandet viser verden hvordan kompetanse og teknologi kan utvikles i én næring, for så å vokse og anvendes også i andre og relaterte næringer, er dette i seg selv verdensledende industriutvikling som skaper stor interesse også i andre deler av verden. De fremste industrinasjonene i verden både ser til, lar seg inspirere av, investerer i, og satser på norske løsninger. Et stort kanadisk havnæringskonsortium ønsker for eksempel å investere flere hundre millioner dollar i nettopp Ocean Industries. De forteller at de anser Norge som verdensledende innen denne tenkningen og industriutviklingen, og ønsker dermed å inngå i samarbeid for å utvikle morgendagens havteknologikompetanse og løsninger som de kan anvende innenfor ulike tradisjonelle sektorer som havbruk, fornybar energi og offshore olje og gass. På vei inn i en undersjøisk romfartsalder Norge utviklet seg tidlig fra å være en fiskerinasjon, til å bli en ledende sjøfartsnasjon og er i dag en ledende olje- og gass produsent. Nå er vi ferd med å utvikle oss til å bli en verdensledende Ocean Industries-nasjon. I dag er Norge en av verdens ledende nasjoner innen undervannsteknologi. Vi kontrollerer ca. 50 % av verdensmarkedet, og eksporterer hvert år kompetanse og teknologi for enorme summer til alle verdens kontinenter. Med kompetanse til å bygge alt fra avanserte produksjonsanlegg til fabrikker på havets bunn, har undervannsteknologi-industrien blitt den norske romfarten. Norsk undervannsteknologi er rett og slett et norsk romfartseventyr. Den er blant våre største eksportnæringer, den er bærekraftig og ikke minst: Den er veien videre.