De største cruisehavnene i Norge har blitt enig om en modell, Environmental Port Index (EPI), for å beregne skipenes miljøpåvirkning i cruisehavnene.
Nå jobbes det videre med å koble miljøpåvirkningen til pris i havnene.
– På bakgrunn av dette kan vi gi økonomisk fordeler til de mest miljøeffektive skipene når de ligger til kai, sier prosjektansvarlig Even Husby i Bergen og Omland havnevesen (BOH) i en melding.
Det er Bergen Havn som har tatt initiativ og invitert de største cruisehavnene i Norge til å finne en modell for bedre miljøvekting.
Mange havner bruker i dag Environmental Ship Index (ESI) for å gi miljørabatter, men i havnene ser de at det er få skip som er ESI-registrert. Dette har derfor ikke gitt den ønskede effekten.
Nå skal Bergen og Omland havnevesen, Stavangerregionen Havn, Oslo Havn, Aurland Hamnevesen, Stranda Hamnevesen, Ålesundregionens Havnevesen, Trondheim Havn, Destinasjon Eidfjord, Cruise Destinasjon Hardangerfjord, Tromsø Havn, Molde og Romsdal Havn, Norske Havner, Innovasjon Norge og Kystverket jobbe videre sammen om den nye miljømodellen.
– Havnene skrev under en samarbeidsavtale i juni 2017, nå har vi hatt det andre nettverksmøte og er enig om veien videre. Nå i høst skal vi jobbe videre sammen med DNV GL for å se hvordan modellen virker i praksis, sier Husby.
Ett av målene er at dette skal tilrettelegge for større åpenhet rundt cruisenæringen og det de faktisk gjør for å redusere sine utslipp.
Fagforbundet, det største forbundet i LO, har gått inn for varig vern av sårbare områder og vil trappe ned norsk oljeutvinning. Til landsmøtet har det kommet forslag om å fjerne kravet om varig vern.
– Vi vet ikke hva som vil skje i framtiden. Kanskje vil vi ha bruk for oljen, og den kan på sett og vis bli miljøvennlig med ny teknologi, sier Else Kallhov fra Fagforbundet Vest-Agder til Klassekampen. Hun sitter også i styret i Fagforbundet.
– Jeg regner ikke med at vi er alene, men hva vedtaket blir, vet jeg ikke, legger hun til.
Fra Fagforbundet i Sandnes er det også forslag om å stryke miljøavsnittet i handlingsprogrammet. Men fagforbundets gjenvalgte leder Mette Nord tror landsmøtet vil vedta et krav om varig vern av sårbare områder.
– Olje kan aldri bli miljøvennlig, sier hun.
Klassekampen skriver at det trolig blir flertall for at Fagforbundet skal «arbeide for at norsk olje- og gassproduksjon trappes ned i tråd med målene i Parisavtalen, og at særlig sårbare områder må gis varig vern».
– Ja, det er flott å kunne ta skip ut av opplag. Vi har bygget fartøyene for aktivitet, så det er bra å få jobb igjen både for fartøy og mannskap, sier Anne Jorunn Møkster, administrerende direktør i Simon Møkster Shipping.
Stril Mermaid kan endelig forlate kai etter lang tid uten jobb når fartøyet skal brukes som lager/supplyskip i forbindelse med fjerning av Jotun B-platformen. Den nye kontrakten har rederiet sikret seg med ExxonMobil.
– Det er 24 stillinger knyttet til fartøyet, så det vi er fornøyd med å ta Stril Mermaid ut av opplag.
Selv med en komplisert kabal for å holde sjøfolkene sysselsatt i flåten, vil likevel den nye kontrakten ifølge Møkster gi noen nyansettelser på det norskflaggede skipet.
To skip igjen i opplag
Etter den nye ExxonMobil-avtalen kom i boks er Stril Myster og Stril Power igjen i opplag.
I sommer valgte rederiet å selge flåtens to eneste ankerhåndteringsskip til Siem. Stril Commander hadde ligget i opplag siden 2015, mens Stril Challenger har operert i et vanskelig spot-marked de siste årene.
Rederiet som måtte si opp 26 medarbeidere i fjor, trengte likevel ikke kvitte seg med medarbeidere som følge av dette salget. For knappe to år siden skrev Sysla at Møkster hadde innført et nytt begrep i rederiet: Sysselsettingskontrakt. I fokuset på å holde alle i jobb, tok rederiet kontrakter som knapt dekker driftskostnadene, for å bevare arbeidsplassene og unngå opplag.
I vinter ble det jubel på Stavanger-kontoret. Da vant rederiet den største enkeltkontrakten i Møksters historie og sikret 80 arbeidsplasser til sjøs med ny Statoil-kontrakt i boks.
Lysere utsikter
– Kundene våre viser til økt aktivitet i 2018 og fremover og det er positivt, sier Møkster.
Oppdraget for ExxonMobil Exploration and Production Norway AS som i utgangspunktet er for 3 måneder har i tillegg opsjoner.
Syv år gamle Stril Mermaid er bygget på Simek-verftet i Flekkefjord og seiler på norsk flagg. For to år siden var planen å flagge skipet ut til Færøyene, men rederiet ombestemte seg og har beholdt Stril Mermaid i NOR-registeret.
Pon Power AS sikrer seg kontrakt med Aas og Sølvtrans for levering av to ganger 3512C generatorsett til verftets byggenummer 199.
Brønnbåten som Sølvtrans har bestilt skal transportere levende fisk i åpent og lukket system samt være servicefartøy for oppdrettsanlegg.
I juni signerte rederiet avtalen om å bygge en brønnbåt hos Aas.Mek. Verksted. I tillegg lå det i kontrakten en opsjon på søsterskipet som Sølvtrans også vil bygge.
Brønnbåtene er i verftets eget design, og utviklet for å trykklosse til anlegg på land, til sortering, avlusing og lignende, uten bruk av vakuumpumpe for mest mulig skånsom behandling av fisken.
Ombord har skipet et lastevolum på 2500 kubikkmeter. Det gir kapasitet til å frakte 375 tonn med levende fisk. Nybygget blir videre utstyrt med filteranlegg på all sirkulasjon for utskilling av lus ved avlusing av fisken.
Tiden for nedbemanning er over, nå skal det igjen ansettes og bygges på norsk sokkel.
Det kommer frem i den årlige bransjeundersøkelsen utført blant 400 utstillere i forbindelse med oljemessen OTD som åpner onsdag. I undersøkelsen deler leverandørselskapene sitt syn på dagens marked og hvilke planer de har for det kommende året.
For leverandørene var situasjonen for to år siden helsvart. I fjorårets undersøkelse oppga et flertall av de spurte bedriftene at de hadde stabil eller svakere omsetting for året de var inne i, enn for året før.
Nå er nedturen erstattet av optimisme. Over syv av ti av bedriftene som deltok i undersøkelsen venter økt omsetning i 2017. 23,3 prosent forventer stabil omsetning, mens kun 1,4 prosent melder om nedgang.
– Disse tallene er ikke til å misforstå. Når kalenderen sier oktober er det heller ikke snakk om gjetning. Mens fjoråret viste oljekrisen på sitt verste, viser svarene i OTD-undersøkelsen at norsk sokkel nå er over kneiken. Ikke bare har selskapene lyktes i å spare og bli mer effektive, de har faktisk klart å øke omsetningen. Dette er gode nyheter for alle nordmenn, sier Kaspar Synnevåg, kommunikasjonssjef for Offshore Technology Days (OTD).
Ansetter igjen
I fjorårets undersøkelse oppga 41 prosent av selskapene at de hadde gjennomført oppsigelser og permitteringer. 30 prosent av selskapene åpnet for å gjøre det samme i 2017, men det viser seg at 17 prosent har gjort nettopp det i år. Av disse selskapene endte hver bedrift i snitt med å la 10-20 prosent av staben gå.
Samtidig oppgir 24 prosent av selskapene å ha hentet ansatte tilbake fra permisjon i inneværende år.
97 prosent av selskapene tror ikke de må kutte mer i inneværende år, og 26 prosent svarer at de i 2017 har eller kommer til å foreta nye ansettelser eller tilbakekalling av ansatte i permisjon.
– Oppturen starter i 2018
Kun 8,3 prosent tror oljeprisen igjen passerer 100 dollar fatet innen 2020, mens 91,7 prosent tror prisen vil holde seg under dette.
Det ventes nå en bedret utvikling og lønnsomhet i årene fremover, og 80,3 prosent tror oppturen i oljebransjen kommer i 2018 eller 2019.
14,1 prosent at krisen allerede er over, og at oppturen er i gang allerede, og kun 5,6 prosent mener oljeoppturen verken er i gang eller starter i løpet av de neste to årene.
Gangveileverandøren Uptime International har oppnådd en såkalt TRL7 (Technology Readiness Level 7) -godkjennelse av Statoil for deres 23,4 meter aktivt bevegelseskompensert gangvei.
Dette er oljeselskapets høyeste kvalifiseringsnivå for bruk av teknisk utstyr på prøvd teknologi. Nivå 7 kan oppnås på utstyr som har vært brukt over tid og vist forhåndsdefinert grad av ytelse, sikkerhet og pålitelighet lenge nok til å avsløre eventuelle tidsrelaterte effekter.
Godkjennelsen fikk selskapet da Island Offshore-fartøyet Island Crown jobbet på Statoils nye ubemannede brønnhodeplattform Oseberg H fra august til oktober i år med gangveien montert på skipet. Allerede i 2013 fikk skipet installert gangveier så det er mulig å gå til jobb.
Statoils nye “billigprosjekt” på Oseberg nærmer seg borestart, og plattformen er helt strippet for utstyr.
Fakta
Oseberg Vestflanken 2
• Den første av tre planlagte faser for utvikling av de resterende reservene i Osebergområdet.
• Partnere er Statoil (operatør) (49,3%), Petoro (33,6%), Total (14,7%) og ConocoPhillips (2,4%).
• Lokasjon: I Nordsjøen, lag 8 kilometer nord-vest for Oseberg feltsenter
• Dybde: om lag 110 meters vanndyp
• Antatt levetid: Til 2040
• Utbygging: Ubemannet og fjernstyrt brønnhodeplattform. I tillegg skal to nye brønner boret fra en
eksisterende havbunnsraamme inngå i prosjektet.
• Alle brønnene skal bores av en oppjekkbar Cat J-rigg.
– Vi legger vekt på at hver dag skal være en ny mulighet for ytterligere å øke ytelse og sikkerhet for våre produkter. En blir selvfølgelig ydmyk, stolt og får en ytterligere iver for å fortsette arbeidet mot nye nivå når en mottar slik anerkjennelse fra Statoil, sier Uptimes salgs- og karkedsdirektør Svein Ove Haugen i en melding.
Bruk av ubemannede brønnhode plattformer er helt nytt på den norske kontinentalsokkelen. Under arbeidet var Island Crown tilkoblet med Uptime-gangveien kontinuerlig for åpen tilkomst og sikker rømningsvei om evakuering skulle være nødvendig for teknisk personell.
– At Uptime International som verdens første gangveileverandør oppnår Statoils høyeste godkjennelsesnivå er basert på 39 års erfaring innen bygging av offshore ”walk to work” gangveier.
Oseberg Vestflanken skal bygges ut med en ubemannet brønnhodeplattform med ti brønnslisser. I tillegg skal to eksisterende havbunnsbrønner gjenbrukes. Brønnstrømmen fra Oseberg Vestflanken skal gå til Oseberg Feltsenter gjennom en ny rørledning, og brønnene skal fjernstyres fra feltsenteret.
Dagens nyhetsbrev
Flere steder i landet er landstrømutbyggingen godt i gang etter at Enova i sommer delte ut 118 millioner i støtte. Bergen og Omland Havnevesen fikk da en etterlengtet landstrøm-tildeling på 16,1 millioner kroner til nye ladepunkt.
Nå oppfordrer havnen supplynæringen til å satse elektrisk.
– I utbyggingsplanene våre inngår landstrømstilbud på Festningskaien, Nykirkekaien og Dokken. I løpet av 1,5 år skal vi ha på plass åtte nye punkter, sier miljøleder Even Husby i Bergen Havn.
For SolstadFarstad koster det rundt en halv million kroner å tilpasse et offshorefartøy til landstrøm, men med Enova-støtte trenger ikke rederiet å være plugget i mer enn tyve dager før investeringen er tjent inn.
Det var sommeren 2015 at landstrømanlegget var på plass i Bergen, og DOF-skipet Skandi Vega kunne som første og eneste fartøy koble seg på. Et halvt år senere var første Solstad-skip klar for å plugge i kontakten. Et elendig spotmarked trigget offshorerederiet å slå av motoren til fordel for landstrøm, og snart har de bygget om sitt sjette fartøy. SolstadFarstad betaler halve prisen med å ligge på strøm i stedet for diesel til kai.
Få også med deg:
Goliat-utbyggingen i Barentshavet skulle koste 32,6 milliarder, men endte på 50,8 milliarder. Til tross for gigantoverskridelsen viser nye tall at feltet kan ha nedbetalt sin egen utbyggingskostnad allerede om to til tre år, skriver E24.
Etter å ha vært suspendert i nesten ett år og etterforsket for korrupsjon, har en tidligere Statoil-topp nå sagt opp stillingen sin.
Rendalsfisk satser på landbasert oppdrett og har fått seks konsesjoner som tillater oppdrett av over 4.000 tonn røye i Hedmark. I første byggetrinn investeres det over 160 millioner kroner, skriver iLaks.
Statkraft vil bygge opptil 300 megawatt landbasert vindkraft i Skottland sammen med Airvolution Energy, skriver Reuters. Airvolution er del av det irske kraftselskapet ESB og har bygget ut og kjøpt 11 britiske vindparker, skriver E24.
Forrige helg kjøpte Rasmussengruppen i Kristiansand 12,5 millioner riggaksjer i Borr Drilling for 395 millioner kroner. Gruppen seiler dermed opp som en av de store aksjonærene i Tor Olav Trøims riggselskap, skriver Finansavisen.
Det norske havvindteknologiselskapet Shoreline går globalt med utenlandske investorer. Største eier blir det amerikanske investeringsselskapet Blue Bear, skriver DN.
Analytiker Trond Omdal i Pareto Securities er redd for at Iraks inntog i Kirkuk vil føre til at kurderne ikke lenger får råd til å betale oljeselskapene for eksporten, skriver Finansavisen. Det kan få konsekvenser for DNO.
Dette er de største operatørene på norsk sokkel
Statoil er mer enn dobbelt så stor som resten av operatørene til sammen. Men det har vært flere endringer på listen over de største operatørene på norsk sokkel de siste årene. Det viser tall Oljedirektoratet har satt sammen på forespørsel fra Sysla.
Rundt en halv million kroner koster det å tilpasse et av Solstad-fartøyene til landstrøm. Det er ifølge Svein Erik Isaksen raskt tjent inn.
– Investeringen har vi spart inn på under en måned. Det er varierende kraftbehov om bord, men i snitt trenger vi ikke tilgang til landstrømpunktet i mer enn 20 dager, sier miljøingeniøren i SolstadFarstad ASA.
Sommeren 2015 var det landstrømanlegg på plass i Bergen, og DOF-skipet Skandi Vega koblet seg på som førstemann ut.
Et halvt år senere kunne Solstad-skipet Normand Prosper også plugge i kontakten. Et elendig spotmarked trigget offshorerederiet å slå av motoren til fordel for landstrøm.
Ombyggingsstøtte
Svein Erik Isaksen. Foto:Heine Birkeland
SolstadFarstad har nå konvertert fem skip til å ta imot elektrisitet fra kai. Snart er Normand Drott klart som det sjette.
– Vi har fått 70 – 80 prosent i støtte fra NOx-fondet til investeringen. Dermed går vi i null på under en måned til kai. Uten støtten hadde det vært vanskeligere å få det til.
NOx-fondet skal støtte utslippsreduserende tiltak. Mulighetene her har spart rederiet for opptil 400.000 kroner per skip.
I tillegg reduseres utslippene ved å ikke bruke diesel til kai.
– I snitt kutter en båt på landstrøm åtte tonn Co2 og 100 kilo NOx i døgnet. I Bergen er vi midt i sentrum, så det er en stor bonus at vi også reduserer partikkel-forurensing, sot og støy når vi slår av motoren. Det er gledelig at vi faktisk bidrar til å minske utslippene.
For to år siden vedtok havnevesenet i Bergen å innføre miljørabatt med halv pris til de mest miljøvennlige båtene og belønning av skip på landstrøm.
Støtten fra Nox-fondet var viktig for å finansiere investeringen, men det var da Bergen havn satte ned strømprisen at beslutningen i Solstad ble gjort.
3000 liter om dagen
Ved å plugge i kontakten blir det både rabatt på havneavgiftene og kutt i drivstoffutgiftene.
– Strømmen koster litt, men når vi regner i kroner og øre er det halve prisen sammenlignet med diesel. Vi har også hatt en forutsigbar strømpris å forholde oss til i Bergen havn.
I fjor fikk Arendal-rederiet K Line montert landstrømanlegg på det to offshorefartøyene KL Sandefjord og KL Saltfjord. Med strømpluggen i sparer hvert fartøy 3000 liter drivstoff om dagen.
Men mulighetene for landstrømtilkobling er fortsatt begrenset.
– Utfordringen er at det ikke er så mange punkter, men vi må bare benytte det som er satt i gang, og så tror vi det kommer flere etter hvert, påpeker Isaksen.
Bygger ut i Bergen
I sommer fikk Bergen og Omland Havnevesen en etterlengtet landstrøm-tildeling på 16,1 millioner kroner til nye ladepunkter.
Havnen oppfordrer derfor supplynæringen til å investere mer i landstrøm.
– I utbyggingsplanene våre inngår landstrømstilbud på Festningskaien, Nykirkekaien og Dokken. I løpet av 1,5 år skal vi ha på plass 8 nye punkter, sier miljøleder Even Husby i Bergen Havn.
Hos SolstadFarstad håper Isaksen at det blir fart på landstrømutbyggingen i alle havner.
– Det er viktig at det kommer flere landstrømanlegg på resten av kysten. I Bergen har de vært tidlig ute, men det trengs også flere muligheter til å koble seg på. Vi er klar når de andre kommer.
Men i utgangspunktet vil de bruke tilkoblingen minst mulig.
– Vi vil jo helst ikke ligge til land, sier Isaksen.
Dagens nyhetsbrev
At tankratene har gått kraftig opp de siste ukene, har også gitt utslag i stigende aksjekurs for tankgiganter som Frontline, skriver Hegnar.
På en måned har ratene for VLCC (Very Large Crude Carriers) gått fra om lag 10.000 dollar dagen, til nå å være oppe i nesten 30.000 dollar pr dag.
I følge Shippingwatch har rekordstor oljeeksport ut av USA og sterk kinesisk etterspørsel sendt ratene for de største tankskipene tilbake på profitable nivå.
Skipsmeglerhuset Charles R. Weber venter ifølge TDN Finans at november-markedet vil bli betydelig strammere og viser til at Saudi-Arabias energidepartement har uttalt at landet vil eksportere 850.000 flere fat pr dag i måneden enn den anslåtte eksporten for oktober.
Arctic-analytiker Ole-Rikard Hammer ser høyere oljepriser og tankrater denne vinteren, og vil ikke utelukke ratetopper opp mot 50.000 dollar dagen, skriver Finansavisen.
Få også med deg:
Offshore har nådd bunnen mener meglerne i Fearnley. De hevder det er mye aktivitet knyttet til kjøp og salg i offshoremarkedet nå, og at bunnen er passert, skriver
Splash.Solund verft har signert kontrakt på bygging av to arbeidsbåtar til Engesund fiskeoppdrett. Dette sikrar omsetninga til verftet ut første kvartal 2018, skriv iLaks.
I løpet av oktober skal Sølvtrans avgjøre om rederiet skal bruke opsjonen på ny brønnbåt hos Aas Mek. Verkstad. Det blir trolig ja.
Statoil kan sette i gang med Songa Endurance og Deepsea Atlantic i Nordsjøen etter at Petroleumstilsynet har godkjent nye boreoperasjoner.
To av Solstad Farstad-fartøyene får mer jobb. Kontraktsforlengelsene til konstruksjonsfartøyet Normand Pacific og forsyningskipet Normand Naley har en totalverdi på rundt 80 millioner kroner.
Hans Petter Eikeland gir seg som konsernsjef i Bergen Group. I stedet er han foreslått som styreleder i konsernet Eikeland i dag leder.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
Jeg håper opposisjonen nå slår seg til ro med regjeringen sin utgreiing som helt klart viser svært negative konsekvenser for nasjonen.
Stortinget vedtok i juni at regjeringen skulle utrede en produksjonsavgift for laks og ørret. I et representantforslag foreslo SV at den skulle ligge på 25 øre per kilo ubearbeidet fisk som blir eksportert ut av landet.
Etter fremleggelsen av statsbudsjettet for 2018 torsdag ble det imidlertid klart at Regjeringen ikke vil innføre en slik ekstra eksportavgift for laks. En slik bruttoavgift vil bryte klart med prinsippene for et vekstfremmende skattesystem, og avgiften er i strid med Norges forpliktelser under EFTA-konvensjonen og frihandelsavtaler. Dette er i seg selv grunn til å si nei.
Det blir jo også riv ruskende gale om vi her i Norge skulle nå begynne å skattlegge eksport av ubearbeidet fisk, for at kommunene skal få mere penger.
I praksis så vil jo kommunene her få et incentiv til ikke å tilrettelegge for videreforedling av fisk her hjemme. Stikk i strid med vårt ønske om å skape flere arbeidsplasser og øke verdiskapingen. Inntretingen på denne særskatten bidrar heller ikke til at noe av havbruksnæringen sine utfordringer blir løst.
Det hele er en særskatt uten mål og mening.
Det kan virke som om både kommunene og forslagsstillerne kun er opptatt av kommuneøkonomien. Forståelig, jeg har selv vært ordfører. Men det er gjort endringer i inntakssystemet til kommunene som tilgodeser de kommunene som bidrar til å skape arbeidsplasser i næringslivet. I tillegg har kommunene fått en svært god inntekstvekst de siste årene. Det økonomiske handlingsrommet har vært større i perioden 2014–2018 sammenlignet med årene 2011–2013. Det har gitt kommunene større rom for å prioritere i tråd med lokale behov. I tillegg er Havbruksfondet innført og det vil gi oppdrettskommunene ytterligere inntekter nå når veksten kommer.
Mitt gode råd til ordførere med slunkne kommunekasser er å effektivisere på andre områder.
Senter for økonomisk forskning (SØF) har gjennomført analyser som indikerer at det for barnehage, grunnskole og pleie og omsorg samlet er et effektiviseringspotensial på 12 prosent, noe som innebærer at det kan frigjøres om lag 27 milliarder kroner til å styrke tjenestetilbudet. Dersom kommunene klarer å effektivisere med 0,5 prosent, tilsvarer det 1,2 mrd. kroner i 2018 som kan brukes til å styrke tjenestene i tillegg til det som følger av inntektsveksten.
Nye skatter og avgifter er nødvendigvis ikke den rette løsningen på kommunene sine utfordringer.
