Rundt 160 arbeidarar blei evakuert etter at politiet fekk kjennskap til trugselen. Bakgrunnen var at ein av arbeidarane hadde skrive på riggen at det var ei bombe om bord, skriv Stord24.
Det var Sunnhordland som først melde om saka.
– Me fekk melding frå vakta på Kværner Stord om at det var skrive at det var ei bombe om bord på riggen. Det var difor bestemt å evakuera dei som var om bord, seier operasjonsleiar Jan Magne Østebøvik i Sør-Vest politidistrikt til avisa.
Raskt avklart
Lars Ole Bjørnsrud, kommunikasjonssjef i Technip Norge seier til Stord24 at situasjonen blei raskt avklart, og at arbeidarane kunne dra tilbake på jobb i 12-tida søndag føremiddag.
– Det oppsto ein situasjon laurdag ettermiddag som vart oppfatta som ein trugande situasjon. For å vere på den sikre sida blei plattforma evakuert og alle vart tekne på land, og plattforma blei sikra slik at den kunne stå ubemanna. Så har politiet gjort sine undersøkingar og gitt beskjed søndag føremiddag om at dei oppfatta situasjonen som trygg.
Veit ikkje identiteten
Bjørnsrud seier at dei ikkje er kjend med kva som skjedde under trugselen.
– Politiet gjorde utifrå dette sine vurderingar, og snakka med folka som hadde vore om bord. Uti frå desse undersøkinga oppfatta dei situasjonen som trygg.
– Veit de identiteten til personen som skreiv trugselen?
– Me veit ingenting om vedkomande. Der må politiet få gjere sine undersøkingar.
– Har evakueringa hatt konsekvensar for framdriften på arbeidet?
– Me jobbar jo for Statoil, så det må ein nesten ta med dei. Men me jobbar vidare i høve planen. Det er likevel klart at då me måtte gå av plattformen laurdag kveld og var tilbake søndag kl. 12, så var dette sånn sett eit kort opphald.
Det var arbeidarar både for Technip og Kværner om bord på riggen då evakueringa skjedde.
Boskalis datterselskap VBMS har inngått en foretrukket leverandør og tidlig arbeids-avtale for levering og installasjon av eksport og inter-array kabler på Triton Knoll offshore vindkraftpark i Storbritannia.
Prosjektet skal utføres i konsortium med NKT Cables.
For Boskalis er kontraktsverdien anslått til å bli rundt 80 millioner euro.
Prosjektet omfatter to 50 kilometer lange eksportkabler og nittisyv 66kV inter-array kabler som installeres med to egne kabelleggingsfartøy. Gjennomføringen er planlagt til 2020.
Triton Knoll offshore vindkraftpark blir utviklet av Innogy Renewables UK og Statkraft. Parken ligger 32 kilometer utenfor Lincolnshire-kysten og 50 kilometer fra Norfolk-kysten.
De 90 turbinene på vindkraftprosjektet i britiske farvann skal gi bærekraftig fornybar energi til over 800 000 boliger i Storbritannia.
Golden Ocean Group har inngått avtale om å selge seks Ultramax-tørrlastskip bygget på Chengxi-verftet mellom 2015 og 2017.
Fokuserer på capesize og panamanx
– Salget av disse fartøyene styrker vårt kommersielle fokus på Capesize og Panamax-fartøy, hvor vi har kritisk masse, og som vi tror vil ha den største innflytelsen for en gjenopprettelse av tørrlastmarkedet, sier rederisjef Birgitte Ringstad Vartdal i en børsmelding.
Lav etterspørsel de siste årene sendte flere tørrbulkrederier i kjelleren. Golden Ocean har stått på kanten av stupet, men fikk for et drøyt år siden til en vellykket refinansiering.
De seks fartøyene selges nå til en ikke navngitt tredjepart for tilsammen 142,5 millioner dollar, og skal overleveres den nye eieren i fjerde kvartal i år.
Det melder Golden Ocean i en børsmelding.
– Det øker også vår økonomiske fleksibilitet betydelig ettersom majoriteten av bruttoinntektene vil direkte øke vår kontantbalanse. Vi er også glade for å være i posisjon til å ta tidlig levering av et av våre Capesize-nybygg etter å ha sikret bruk av fartøyet til en rate som er godt over våre break even-nivå, uttaler Vartdal.
Tidligere levering
Rederiet melder i tillegg at selskapet tar tidlig levering av Golden Nimbus. Fartøyet i capesize er under bygging på New Times Shipbuilding.
Sannsynligvis vil det nye skipet seile inn i Golden-flåten allerede denne måneden. Golden Nimbus går rett inn på en 14-18 måneder lang kontrakt med en dagrate på 16.750 dollar.
Inkludert denne avtalen, har rederiet sikret seg et årsavtaler for fem av de 44 capesize-fartøyene i 2018.
Senvion Gmbh beholder GC-Rieber-fartøyet og utøver opsjon frem til 6. desember på Polar Queen. I tillegg kan det bli aktuelt å utøve ytterligere opsjon i opptil tre uker.
Leieavtale ble inngått i 2016 og kontrakten hadde oppstart våren 2017.
Senvion er blant de ledende leverandørene av offshore vindturbiner i Europa.
Da GC Rieber sikret seg kontrakten for Polar Queen i fjor var det for å støtte Senvions arbeid ved vindparken Nordsee One på tysk sektor i Nordsjøen. Fartøyet skal bistå ved overføring av personell og last, og vil bli utstyrt med en bevegelseskompensert gangbro og landingsplass for å bistå fartøy som skal frakte personell til og fra installasjonene.
Mer enn 100 personer kan innlosjeres ombord i fartøyet.
Dagens nyhetsbrev
CCB sikret seg jobben med å klargjøre Statoils nye Cat J-rigger for et knapt år siden. I sommer seilte riggene fra det sør-koreanske verftet Samsung Heavy Industries.
I dag ankom riggen med det eventyrlige navnet Askeladden til basen utenfor Bergen.
De skreddersydde oppjekkbare riggene er spesielt tilpasset en værutsatt norsk sokkel. De skal kunne operere på havdyp fra 70 til 150 meter og bore brønner ned mot 10.000 meters dyp.
Håpet er at Askeladden skal gi oljeselskapet flaks.
– Dette er en viktig rigg for lisensen for å sikre at vi får tatt ut alle lønnsomme reserver og undersøkt alle muligheter i satellittområdet på Gullfaks, har Statoils pressetalsmann Ola Anders Skauby fortalt tidligere.
For CCB var Statoilkontraktene på Askeladden og søsterriggen Askepotten kjærkommen. Lave oljepriser og lavere aktivitet har truffet selskapet hardt.
– Vi skal klargjøre dem for oppdrag, men omfang utover det er ikke avklart, fortalte CCB-sjef Kurt Andreassen til Sysla i sommer.
Få også med deg:
Saudi Aramco vil i løpet av noen uker tildele tre kontrakter for utvikling og ekspansjon av offshorefeltene Safaniyah, Marjan, Zuluf og Berri, totalt verdt over 1,5 milliarder dollar. Subsea 7 er blant kandidatene, skriver DN.
Med 228 klimakutt kom Statoil i mål før planen. Men fakling, hvor brenning av olje og gass ikke utnyttes, er fortsatt en stor utfordring for oljeselskapet.
San Francisco og Oakland saksøker derimot fem av verdens største oljeselskaper og krever milliarder i erstatning for kostnader som klimaendringer vil påføre de to byene, skriver NRK.
Styret i Bergen Group har sammen med styret i Bergen Group Offshore vedtatt en fusjon. Årsaken er et ønske om forenkling av konsernstrukturen, skriver E24.
Polarcus har fått kontrakt på et et bredbånd 3D seismikkprosjekt i Stillehavet. Prosjektet starter i fjerde kvartal, og vil pågå i cirka en måned, skriver Offshore Energy Today.
Awilco Drilling vurderer å erstatte selskapets to semi-rigger, skriver Upstream. Selskapet ser samtidig på muligheten for å bestille nybygg, skriver Hegnar.no.
Pangstart!
De startet opp for tre år siden.To år etter etableringen leverte oljeselskapet Capeomega svært gode resultater. I fjor var overskuddet over 400 millioner.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Hver uke i over atten år har Solvangs gasstanker seilt for Statoil mellom Kårstø og Rafsnes uten uhell.
Neste uke blir det mer dramatisk for skipet.
Tidligere skipsulykker og økt trafikk gjør at Kystverket kjører den største oljevern- og kjemikalievernøvelsen i norsk historie.
Hvis uhellet skulle skje skal aktørene være forberedt. Illustrasjon: Kystverket
Når startskuddet for SCOPE 2017 går 26. september, låner rederiet og oljeselskapet ut det 146 meter lange gasstankskipet NCA Chem til den internasjonale olje- og kjemikalievernøvelsen.
Ruste seg for økt trafikk
Fra januar til juli i år passerte hele 2408 fartøy på øvelsesstedet utenfor Langesund. Derfor er dette området spesielt relevant.
Les også: Slik har katastrofene endret regelverket til sjøs
– Tidligere alvorlige skipshendelser og økt trafikk gjør at Kystverket gjennomfører øvelsen for å styrke beredskapen mot akutt forurensning, og evnen til å samarbeide og koordinere innsatsen fra alle involverte land og organisasjoner. Øvelsen vil gjøre oss bedre rustet til å møte økningen i sjøtransport av kjemikalier i Skagerrak og Oslofjorden, sier Kystverkets prosjektleder Stig Wahlstrøm i en pressemelding.
Solvangs gasstanker blir arena for øvelsen. Foto: Audun Braastad
18 år uten uhell
Solvangs gassskipet har til nå trafikkert det aktuelle området uten et eneste uhell.
Fakta
SCOPE 2017
Skagerrak Chemical Oilspill Exercise (SCOPE) 2017 er en olje- og kjemikalievernøvelse utenfor Langesund fra 25.- 27. september.
Øvelsen er støttet av EU, og partnere i øvelsen er foruten EU, Kystverket, det danske forsvaret, Kustbevakningen i Sverige, Iuslands Miljødirektorat,IUA Telemark og Sørøst Politidistrikt.
Andre samarbeidspartnere: Oslo Brann og redning, Bergen Brannvesen, Lokale brann og redningsetater, EMSA, lokale havnemyndigheter, IUA Vestfold, Sivilforsvaret, Forsvaret, Havariekommando Tyskland, Sjøfartsdirektoratet, miljødirektoratet, Fylkesmannen i Telemark, Havarikommisjonen, Norsk Oljevernforening for Operatørselskap (NOFO), Statoil Norge, Solvang ASA, DNV GL, GARD, Skuld, Norwegian Hull Club, DSB – Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Høgskolen i Sørøst-Norge.
Kystverket gjennomfører øvelsen for å styrke beredskapen mot akutt forurensning, og evnen til å samarbeide og koordinere innsatsen fra alle involverte land og organisasjoner.
At Statoil og Solvang stiller gasstankeren til disposisjon er svært gunstig ifølge Kystverket.
– Det gir en realistisk øvelse i alle ledd. Vi har alt oljevernutstyr på plass, personell på plass, og skal øve gjennom flere skift i dagslys og nattemørke. Målet er at alle deltakende enheter og organisasjoner får styrket beredskapen sin gjennom øvelsen, uttaler Kystverkets prosjektleder.
Under øvelsen vil spesialtrente styrker fra Oslo og Bergen få testet seg med skipet. Begge kapteinene vil være på broa for å få maksimalt utbytte av fartøyets deltakelse i øvelsen.
– Vi som befraktere er opptatt av at tankbåtnæringen skal være gjennomregulert og kontrollert. På grunn av risikoen er det mange kontrollfunksjoner vi ser verdien av. Vi har for mye å tape dersom noe skulle skje, sier HMS-leder Ketil Johansen i Statoils markedsføringsenhet i meldingen.
Øvelsen blir trening i samarbeid og koordinasjon. Her blir Norges evne til både å be om og motta assistanse testet, når omfanget blir så stort at både ressurser fra naboland og EU må involveres.
Samarbeid over grensene
I øvelsen deltar flere land.
Med på laget er EU, dansk forsvar, svensk kystvakt, islandske miljømyndigheter og politi. I tillegg er det over 20 samarbeidspartnere. Dette er alt fra ulike brannvesen, sjøforsikring, havarikommisjon til klasseselskap.
– Den internasjonale dimensjonen ved øvelsen er svært viktig. Både under Full City-hendelsen i 2009 og Godafoss i 2011, hadde Norge behov for bistand fra Sverige. Norge og de andre landene som deltar i øvelsen er alle avhengige av godt samarbeid på tvers av grenser dersom en slik hendelse oppstår i våre felles farvann.
Dagens nyhetsbrev
I 2015 oppjusterte Statoil klimamålene om å redusere CO2-utslippene fra sokkelen med 1,2 million tonn årlig fra 2008 til 2020 er nådd. Nå er de nådd. to år før tiden.
De siste ni årene har oljeselskapet innført 228 ulike tiltak som har kuttet utslipp fra fakling, produksjonsprosesser, gasskompressorer og gassturbiner.
Reduksjon av fakling anses å være en av de mest effektive måtene å få ned de totale klimautslippene fra olje- og gassektoren. Flammen på norske olje- og gassinstallasjoner står for hele to prosent av Norges samlede CO2-utslipp. Men ved hvert fjerde norske felt har faklingen økt de siste 7 årene.
Selv om Norge i et internasjonalt perspektiv havner langt nede på listen over fakle-verstinger, er det bred enighet om fakling bør reduseres.
Statoil har klart å kutte CO2-utslippene fra fakling ved å vise de ansatte hvor mye det faktisk koster, men har fortsatt mer å gå på.
Få også med deg:
San Francisco og Oakland saksøker fem av verdens største oljeselskaper og krever milliarder i erstatning for kostnader som klimaendringer vil påføre de to byene, skriver NRK.
Ulmatec Pyro har spesialisert seg på anlegg som utnytter spillvarmen om bord i skip. Under maksimale tilstander kan anleggene på dieseldrevne skip utnytte 75 prosent av energien, og enda mer med hydrogen og batteri.
Bergensbaserte Capeomega startet opp for tre år siden. I fjor var overskuddet over 400 millioner. To år etter etableringen leverte oljeselskapet svært gode resultater.
Styret i Bergen Group har sammen med styret i Bergen Group Offshore vedtatt en fusjon. Årsaken er et ønske om forenkling av konsernstrukturen, skriver E24.
Stiftelsen Industrilaboratoriet utvider kapasiteten for produksjon av forsøksfisk. To nye landbaserte oppdrettsanlegg (RAS-anlegg) er etablert i lokalene på Marineholmen i Bergen. Målet er at inntil 99 prosent av vannet i anlegget skal kunne gjenbrukes, skriver iLaks.
Polarcus har fått kontrakt på et et bredbånd 3D seismikkprosjekt i Stillehavet. Prosjektet starter i fjerde kvartal, og vil pågå i cirka en måned, skriver Offshore Energy Today.
Awilco Drilling vurderer å erstatte selskapets to semi-rigger, skriver Upstream. Selskapet ser samtidig på muligheten for å bestille nybygg, skriver Hegnar.no.
Fjord Line mener strekningen Bergen – Kirkenes bør kombineres med fergenettverket fra Bergen og sørover i Norge og til Danmark, skriver Finansavisen.
Må henge med..
Når båtene blir smartere, må Mark Bakelaars henge med i utviklingen.
En av digitalsjefens hovedoppgaver for tiden er å gjøre TTS Groups kraner like smarte som de smarte båtene.
Hør siste podcast med de nye digitalsjefene.
– Resultatene viser at det er mulig å nå ambisiøse mål for utslippsreduksjoner. Kompetanse, teknologi og hardt arbeid over tid gir resultater, og bekrefter at omstillingen vi trenger må skje med, og ikke mot, industrien, sier Arne Sigve Nylund, Statoils konserndirektør for Utvikling og produksjon norsk sokkel (UPN) i en pressemelding.
Reduksjon tilsvarer ifølge oljeselskapet utslipp fra om lag 600 000 personbiler årlig, eller nesten hver fjerde personbil på norske veier.
-Det er helt nødvendig med sterke og effektive tiltak for å møte utfordringene knyttet til menneskeskapte klimaendringer og realisere de viktige målene som ble satt i Paris-avtalen. Derfor arbeider vi målrettet for å redusere utslippene i hele vår virksomhet, sier Nylund.
Økte målet i 2015
I 2008 satte petroleumsindustrien, i regi av Konkraft, et samlet mål på energieffektivisering tilsvarende 1 million tonn CO2 per år mellom 2008 og 2020. Statoils andel av dette var 800 000 tonn.
Allerede i 2015 nådde Statoil målet om å redusere CO2-utslippene for norsk sokkel med 800 000 tonn. Dermed økte oljeselskapet målsettingen med 50 prosent til 1,2 millioner tonn samme år.
-Vi visste ikke hvordan vi skulle nå målene vi satte i 2008, men nå er vi der. Og det med både raskere og større utslippskutt enn vi satte som opprinnelig ambisjon. Det gir oss viktig inspirasjon og motivasjon når vi nå går løs på 2030-målet vårt, sier Nylund.
Kuttene er oppnådd som følge av mange ulike tiltak på sokkelen. Siden 2008 har Statoil gjennomført 228 energiforbedringstiltak innenfor kategoriene fakling, produksjonsprosesser, gasskompressorer og gassturbiner.
Flammen på norske olje- og gassinstallasjoner, står for hele to prosent av Norges samlede CO2-utslipp, og ved hvert fjerde norske felt øker faklingen.
Statoil har redusert CO2-utslippene fra fakling med 25 prosent siden 2007. Det viktigste grepet var å endre kulturen i selskapet.
Nye mål mot 2030
I august 2016 lanserte petroleumsindustrien, i regi av Norsk Olje og Gass, en ambisjon om å gjennomføre CO2-reduserende tiltak tilsvarende 2,5 millioner tonn på norsk sokkel innen 2030 sammenlignet med 2020.
Statoils andel av dette er 2 millioner tonn.
– Innen 2030 skal vi redusere CO2-utslippene fra norsk sokkel med ytterligere 2 millioner tonn, altså til sammen 3,2 millioner årlig. Det arbeidet starter nå. Vi har ikke alle svarene på hvordan vi skal få det til, men resultatene vi har oppnådd viser at vi kan finne løsninger som også gjør dette mulig, sier Nylund.
I Norge produseres olje og gass med om lag halvparten av klimautslippene per produsert enhet i forhold til gjennomsnittet i industrien globalt.
-De tiltakene vi har og skal gjennomføre bidrar også til økt verdiskaping og vil bli et av våre viktigste konkurransefortrinn framover. Vårt mål er å forbli ledende i vår industri når det gjelder å produsere olje og gass med lavest mulig utslipp, sier Nylund.
Verdien på oppdraget på Hitra 2 vindpark til Peab ligger mellom 150 – 200 millioner kroner.
Det er Peabs anleggsavdeling i Trondheim som skal bygge vindparken på Hitra. Selskapet er tildelt byggingen av den tredje av de seks vindparkene til Fosen Vind.
I november begynner arbeidet med på å få infrastrukturen på plass i Hitra 2 vindpark. Til sammen skal det bygge 12 kilometer vei, 26 vindmøllefundamenter med oppstillingsplass, intern kabling og nye service- og transformatorbygg.
Når arbeidet er ferdigstilt mot slutten av 2018, vil vindparken være klar for montasje av vindturbiner våren 2019.
Hitra 2 vindpark etableres i tilknytning til den eksisterende vindparken som eies og drives av Statkraft.
Servicebygg og ny transformatorstasjon samlokaliseres med bygningene i den etablerte vindparken. Adkomstveien inn til vindparken er nylig oppgradert for å kunne tåle frakt av turbiner som er både lengre og tyngre enn de som har stått der siden 2004.
Ronia Diamond er nyeste tilskuddet i brønnbåtflåten til Sølvtrans. Det nær 80 meter lange fartøyet tegnet av Rolls-Royce er bygget på Myklebust verft til Kleven.
Sølvtrans er blant verdens største brønnbåtrederi som driver transport av levende fisk.
Med Ronia Diamond får rederiet en brønnkapasitet på 3200 kubikkmeter og kan frakte rundt 500 tonn. Det tilsvarer rundt 150.000 levende fisk. I tillegg er også båten spesielt rigget for ferskvannsbehandling for fjerning av lus.
Dåp
Når Ronia Diamond døpes midt under sykkel-VM i Bergen på lørdag, vil Sølvtrans overlevere en gave til Kreftforeningen.
Koblingen er at Sølvtrans sin 26-år gamle markedssjef Robin Halsebakk i sommer syklet Norge på langs for å promotere sykkel-VM, besøke sjømatbedrifter og samtidig samle inn penger til kreftsaken. Resultatet ble en million kroner som overrrekkes under dåpsseremonien.
Søsterskip
Kleven landet sin første brønnbåt-kontrakt sommeren for to år siden.
Søsterskipet Ronja Ocean ble overlevert fra Myklebust Verft i mars, som gikk rett inn i på en femårs-kontrakt med Oppdretternes Miljøservice (OMS)i Nord-Trøndelag.
I januar i fjor ble det klart at Sølvtrans ville ha en brønnbåt til fra verftet. Nå er Ronia Diamond klar.
