Rolls-Royce sin motorfabrikk, Bergen Engines AS, har signert kontrakter for levering av to kraftverk til Bangladesh. Samlet har ordrene en kontraktsverdi på 133 millioner Euro.
Den første av forsendelsene skal leveres i år til Confidence Power Rangpur Limited og brukes i et kraftverk i Rangpur på 112 MW. Et annet, tilsvarende kraftverk skal leveres som opsjon i 2018. Det andre kraftverket på 150 MW skal gå til Midland East Power Ltd, og blir lokalisert i Ashuganj. Kontraktene omfatter også levering av reservedeler i 15 år.
– Vi er glade for at har blitt valgt til å bidra til med å utvikle kraftproduksjonen i Bangladesh, sier Jeff Elliott, administrerende direktør i Bergen Engines. – Bergen Engines leverte sitt første Rolls-Royce kraftverk til Bangladesh i 2001, og har siden bygget kraftverk som dekker over fem prosent av landets totale strømforsyning. Disse nye kraftverkene representerer et stort skritt videre for oss, og vi skal gjøre vårt beste for å oppfylle forpliktelsene til kundene våre og landet som helhet.
Disse kontraktene er en del av regjeringen i Bangladesh sin ambisiøse plan om å mer enn doble den nasjonale kraftproduksjonskapasiteten til 38.000 MW for å møte en etterspørselsprognose på 33.000 MW innen 2030. Planen krever en betydelig økning på over 9.000 MW de neste fire årene, og det er her medium-speed motorene fra Bergen kommer inn i bildet. Et kraftverk basert på forbrenningsmotorer er enkelt å bygge på bare et år, mens andre alternativer kan ta så mye som syv år å realisere.
For motorfabrikken i Bergen betyr dette at avhengigheten av offshoremarkedet vil avta.
– Det maritime markedet vil alltid være viktig for oss, men vi forbereder oss en fremtid hvor vi vil ha en 50/50 fordeling mellom land og marine-applikasjoner istedenfor 80/20 slik det historisk har vært, sier Jeff Elliott.
Dagens nyhetsbrev
– En ferdig hjertepumpe er mindre enn en fyrstikkeske. Den består igjen av en rekke mindre, svært komplekse deler, sier Kjell Lerøy, daglig leder i K. Lerøy Metallindustri.
I over 20 år har selskapet han leder levert komponenter til pumper brukt i oljeproduksjon. De siste tre årene har selskapet nedskalert produksjonen, ganske kraftig – bokstavelig talt. Nå satses det på helsesektoren.
Få også med deg
Digitaliseringsdirektør Jon Gravråk nøyer seg ikke lenger med å tilby signaler. Nå skal Telenor satse på tjenester.
To av Norges mest lønnsomme lakseoppdrettere advarer mot den kraftige kostnadsveksten i oppdrettsnæringen. I ly av at lakseprisen er doblet på få år, har kostnadene økt med 50 prosent de siste fire årene, skriver DN.
Den russiske oljegiganten Rosneft vil vokse på norsk sokkel. De vurderer både oppkjøp, leting og bytte av eiendeler for å vokse på norsk sokkel, skriver E24.
Laksegründer Ola Braanaas bruker 70 millioner på ny båt til lakseluskampen, men håper den blir liggende ved kai og at lusegåten blir løst, skriver DN.
Dansk politi har bøtelagt 17 svovelsyndere i danske farvann. Rederiene har seilt med for høyt svovelinnhold i drivstoffet. Et hollandsk, et færøysk og et singaporeansk rederi er de første tre svovelsynderne, skriver Shippingwatch.
Riggselskaper med rigger i opplag tar grep for å holde enhetene konkurransedyktige, og utsetter klassing. Både Songa Offshore og Dolphin Drilling kan utsette det i opptil tre år, skriver Petro.
Sjømatanalytikere i Sparebank1Markets frykter tøft lakseår og nedgraderer nå sektoren. De tror høsten byr på lave priser og at 2018 blir problematisk, skriver Finansavisen.
Skangas sitt nye bunkringsfartøy Coralius har tatt jomfruseilasen med flytende naturgass lastet om bord.
Er dette tegnet hele offshore-Norge har ventet på?
– Det er rimelig gode odds for at september blir første måneden med økt etterspørsel i Nordsjø-bassenget siden oljeprisfallet, sier analytiker Stig Erik Kyrkjeeide i Kepler Cheuvreux.
Kyrkjeeide tror det er grunn til forsiktig optimisme. Utnyttelsen i Nordsjøen har vært i vekst for både forsyningsskip og ankerhåndteringsfartøy.
Du kan møte ham på Sysla Live onsdag 20. september.
Torsdag ble en merkedag for den norske gassleverandøren. Da ankom selskapets nye fartøy Coralius til deres Fredrikstad-terminal med LNG. Den flytende naturgasen var lastet fra Skangas eget produksjonsanlegg i Risavika.
Det nær 100 meter lange skipet kan levere LNG til skip både i havner og til sjøs. Fartøyet har en lastekapasitet på 5800 kubikkmeter og bygget på skipsverftet Royal Bodewes i Nederland. For knappe to uker siden ble Coralius overlevert fra eierne i Sirius Shipping. Fra nå skal Coralius gå på langstidskontrakt med Skangas.
– Vi er veldig fornøyd med å videreutvikle den marine LNG-tilgjengeligheten i Nord-Europa av vårt nye skip Coralius,” sier Kimmo Rahkamo, administrerende direktør i Skangas i en pressemelding.
– Vi ser frem til å betjene våre eksisterende og nye kunder, uansett hvor de trenger LNG, fra skip til skip. I dag er teknologien og skipsmotorer klar for gass, og vi er mer enn klar til å levere den fra vår forsyningskjede.
Konsulentselskapet PwC har undersøkt gresk og norsk shippingbransje og funnet at mange har stor tro på flere førerløse skip i nær fremtid. 93 prosent av de spurte i bransjen mener det vil skje en ekstrem automatisering i årene fremover, melder NRK.
– 1/3 mener at førerløse skip kan ligge innenfor en rimelig nær fremtid, sier Fredrik Gabrielsen i PwC.
Han mener at fremtiden ikke bare vil bety førerløse skip, men at det også kan bety at rederiene kan følge mer med. Blant annet kan de se når deler på skip bør byttes eller vedlikehold må gjøres.
Forbundsleder Johnny Hansen i Norsk Sjømannsforbund tror imidlertid det vil ta tid før vi ser førerløse skip.
– Tanken om at du skal ha dette i fullskala, ser jeg langt fram i tid, sier han.
Han er ikke han redd for at norske sjøfolk skal bli overflødige og tror heller det vil bety nye arbeidsoppgaver.
– Når det gjelder en utvikling der sjøfolkene blir erstattet med roboter eller datamaskiner, så ligger det jo i sakens natur at vi ikke liker det, men vi må bare forholde oss til den utviklingen som skjer, sier han.
Han regner med at det må være noen som skal ivareta disse skipene i fremtiden også.
– Da må det kanskje en annen kompetanse til enn det vi ser for oss i dag, sier Hansen.
Det lille ingeniørfirmaet Jupa har spesialisert seg på syrevasking av subsea-utstyr på havbunnen for å bli kvitt kalk og rust.
Nå har det fem år gamle selskapet sikret seg kontrakt med BP Taurus-Libra i Egypt.
– Utstyret ble sendt nedover til Egypt idag. Dette er vår første eksport,forteller Jupa-gründer Hallvar Møller.
Møller kan ikke røpe kontraktsverdien,men sier det er av betydelige størrelse for selskapet.
Alt utstyret er produsert lokalt i Rogaland, og brorparten er laget i Randaberg.
Konspetet med syrevaskingen av subseautstyret for å bli kvitt blant annet kalk og rust er egenutviklet av de tre som utgjør Jupa. Med det patenterte konseptet SolidCitric slipper kundene å ha ROV eller dykker til stede under hele vaskeprosessen.
– Denne avtalen med BP, der vi skal levere spesialiserte produkt til Taurus-Libra feltet i Egypt, er en milepæl for Jupa. De siste par årene har flere og flere tatt i bruk produktene våre her hjemme i Nordsjøen. Vi er nå veldig fornøyd med å lande den første internasjonale avtalen, sier Juaps daglig leder Endre Birkeland i en pressemelding.
Kontrakten med BP inkluderer levering av SolidCitric-patroner med tilhørende adapter-verktøy.
Johan Sverdrup-utbyggingen var halvveis i sommer. Den er nå nærmere 60 prosent fullført, og ligger ifølge Statoil foran plan og under budsjett.
Fakta
Forlenge
Lukke
Johan Sverdrup
På Utsirahøyden 155 kilometer vest for Stavanger.
Ett av de største funnene på norsk sokkel siden midten av 1980-tallet.
Produksjonen er ventet å starte i 2019, med Statoil som operatør.
Mer enn 14.000 personer i 19 land jobber med feltet.
Når feltet er i drift, vil det gi rundt 3.000 årsverk.
I første fase blir produksjonen 440.000 fat per dag.
(Kilde: Statoil)
I begynnelsen av september kunne de tre modulene som utgjør boreplattformen for Johan Sverdrup, sammenstilles i Klosterfjorden ved Haugesund, før den ble slept tilbake til Aibel i Haugesund.
Oljeserviceselskapet fikk i januar også Statoil-kontrakten for oppkopling og ferdigstillelse av boreplattformen på Johan Sverdrup feltsenter.
Dagens nyhetsbrev
– Det er mye oljejobber som er borte, og jeg mener næringen må tenke at de jobbene ikke kommer tilbake. Vi må finne andre områder for vekst, sier daglig leder Tord Dale i Maritim Forum.
Anslag fra analysebyrået Menon viser at omsetningen til maritim bransje falt med 20 prosent i fjor. 9000 mistet jobben i løpet av 2016. Lite tyder på at disse jobbene kommer tilbake med det første.
– Det er uomtvistelig at havnæringene skal vokse og vi vil trenge kompetansen. Forhåpentligvis skjer det noe knoppskyting i form av nye næringer, sier Dale.
Norske verft levde lenge på offshore, men nå fiskes ordrene inn fra helt andre aktører. Men gamle offshorebestillingene skaper likevel hodebry for skipsbyggerne.
Etter at aktiviteten i oljebransjen stupte forsøker flere å bli kvitt skip. Havila Shipping sliter nå med å selge tre skip i opplag.
Men mange rederier prøver å tenke utradisjonelt. Kampen mot lakselus har gitt noen oppdrag.
Plattformsafari i Nordsjøen blir kanskje aldri butikk, men havvind kan bli en gullgruve for noen offshorerederier.
Få også med deg
Det er grønt lys for full pott til norske sjøfolk i utenriksfart, etter at ESA ga sin godkjennelsen til statstøtten. Rederier kan nå kreve full skatterefusjon for norske sjøfolk på norske skip i utenriksfart.
Tillitsvalgte har begynt å spørre seg selv om det egentlig er vits å varsle Petroleumstilsynet. Nå ser de fram til Riksrevisjonens funn. At tillitsvalgte og verneombud har så liten tro på Petroleumstilsynet, gjør tilsynsdirektør Anne Myhrvold bekymret.
Statoil forlenger med 25 år i Aserbajdsjan. Produksjonsdelingsavtalen for Azeri-Chirag-Gunashli-feltet løper nå til 2049.
DNO får utbetalt nær 35 millioner dollar for oljegjeld. Slik har det ikke vært alltid. Det norske oljeselskapet har tidvis hatt problemer med å betalt av kurdiske myndigheter for leveranser fra sitt viktigste oljefelt.
Når riggen West Phoenix kommer tilbake til Norge fra britisk sokkel, blir det trolig med «britisk» turnus for dem om bord. Ifølge Safe ønsker riggeier å kjøre 2/2-rotasjon, som den gjør i dag på britisk side, skriver Petro.
Statoil har hatt sin travleste sommer på 7 år, og får mer igjen for hver krone investert. Selv om investeringene er halvert på få år, er aktiviteten skrudd kraftig opp i Norge. Det sa Statoil under Paretokonferansen, skriver Finansavisen.
Aker forhandler om riggkjøp med Samsung-verftet. Går handelen gjennom blir det comeback etter at selskapet solgte Aker Drilling for 6 år siden, skriver Upstream.
Rederiet J. Lauritzen tapte rettsaken mot motorprodusenten Man i Høyesterett og må dermed ut med to millioner, skriver Shippingwatch.
Höegh Autoliners avviser at rederiet har deltatt i et ulovlig prissamarbeid i bilskipsfarten til og fra Sør-Afrika, skriver Finansavisen.
Siste nytt i Seadrill-føljetongen
Analytikere har tro på Seadrill etter restruktureringen. Tror restruktureringen av Seadrill vil ta opptil tolv måneder, og at selskapet vil være en god investering etter det.
Det har likevel vært en kostbar affære. Seadrills restrukturering skal ha kostet det gjeldstyngede riggselskapet over 150 millioner dollar, tilsvarende rundt 1,3 milliarder kroner, sier sentralt plasserte kilder til Dagens Næringsliv.
Overvåkingsorganet ESA i Brussel godkjenner den norske statstøtten for en tiårsperiode.
Den norske tilskuddsordningen for sjøfolk kan dermed utvides med rundt 80 millioner kroner i året fram til 2026 etter at EØS-tilsynet har gitt grønt lys.
Etter tyve år uten endring i ordningen la regjeringen frem i mai at de ønsket at det skulle bli billigere å ha nordmenn om bord.
Les også: Ikke vært færre sjøfolk på nettolønn siden 2011
Full pott
Regjeringen foreslo å gi full pott og fjerne dagens makstak for tilskudd per sysselsatt på skip registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) i revidert nasjonalbudsjett 2017.
Med godkjennelse fra ESA innebærer tilskuddsordningen at redere får tilbakebetalt skatt og arbeidsgiveravgift for EØS-sjøfolk på norskregistrerte skip .
– Gjøre norske sjøfolk attraktive
På denne måten håper norske myndigheter å gjøre det mer attraktivt å ansette sjøfolk fra Norge eller andre EØS-land i en sektor med hard internasjonal konkurranse.
Redere som tidligere har fått tilbakebetalt 26 prosent av skatt og arbeidsgiveravgiften for sjøfolk på skip i utenriksfart i det norske NIS-registeret, kan nå kreve full refusjon.
Oljeselskapet DNO sin viktigste eiendel er oljefeltet Tawke i den kurdiske delen av Irak.
I august overtok DNO 20 prosent i lisensen fra kurdiske myndigheter, som oppgjør for tidligere oljegjeld, og selskapet eier nå 75 prosent av oljefeltlisensen.
Slitt med å få pengene
DNO har i perioder slitt med å få utbetalt pengene for virksomheten i Kurdistan. Problemet skal ha blitt mindre den siste tiden. I juni fikk operatøren utbetalt 41,26 millioner dollar – cirka 350 millioner kroner – fra de regionale myndighetene i Kurdistan for olje fra Tawke-feltet.
Det er anslått reserver på Tawke og Peshkabir-feltene på over 500 millioner fat og har en produksjon på over 100.000 fat olje om dagen.
Tilbake på norsk sokkel
Selskapet har de siste seks årene konsentrert seg om virksomheten i Midtøsten. I mai kom nyheten at DNO kjøper opp oljemygg i Stavanger.
Oppkjøpet av Origo Exploration betyr comeback på norsk sokkel for DNO, som dermed sikrer seg 11 lete- og avgrensningslisenser på norsk sokkel og fire på britisk side av Nordsjøen.
Halsnøy Dokk AS har overlevert en 30 meter lang avlusningslekteren Optimal til SinkabergHansen og Emilsen Fisk i Rørvik.
– Vi er rimelig sikre på at den vil gjøre livet enda surere for lusebestanden i området, sier verftsjef Frode Grønstøl i en pressemelding.
Det er også en ny milepæl i et nytt marked for verftet.
Thrustere i alle hjørner
Dette er den femte lekteren som verftet utruster med mekanisk avlusningsanlegg, Optimal er tredje utgave av Halsnøy Dokk sitt egenutviklede lekterdesign i HB- serie.
Hardanger-verftets bygg nummer 125 er utstyrt dobbelt med avlusningsanlegg Optilicer og har thrustere i alle fire hjørner.
Det gjør at lekteren vil klare seg selv fra den kommer frem til en lokasjon til den er klar for å dra videre. Taubåten kan slippe den utenfor anlegget og den vil kunne gå inn og fortøye for egen maskin. Den kan forflytte seg selv mellom merdene uten assistanse.
Rom for tre
Farkosten har lugarkapasitet til et mannskap på tre som kan bo ombord.
