Bare i løpet av de siste to månedene har selskapet inngått fem kontrakter med en verdi på 129 millioner kroner.
Dette har bidratt til nok et rekordkvartal for teknologiselskapet Data Respons. Tallene fremgår i resultatrapporten etter andre kvartal, som ble presentert, fredag.
Selskapet leverer digitale løsninger til en rekke ulike sektorer, men omsetter foreløpig mest innenfor transport, telekommunikasjon og automasjon og industri.
– Den positive utviklingen internasjonalt i kombinasjon med høy aktivitet i begge forretningsområder gir god fart inn i andre halvår, sier Kenneth Ragnvaldsen, administrerende direktør i Data Respons ASA.
Økte inntekter
Selskapet har opplevd sterk etterspørsel etter sine tjenester i det siste, noe som gir seg tydelig utslag i tallene som ble lagt frem i dag.
I andre kvartal endte driftsinntektene på 311,6 millioner kroner, en vekst på 18 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. Resultat etter skatt endte på 2,6 millioner kroner i andre kvartal 2017.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["K9uf6"]={},window.datawrapper["K9uf6"].embedDeltas={"100":353,"200":286,"300":261,"400":261,"500":261,"600":261,"700":261,"800":261,"900":261,"1000":261},window.datawrapper["K9uf6"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-K9uf6"),window.datawrapper["K9uf6"].iframe.style.height=window.datawrapper["K9uf6"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["K9uf6"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("K9uf6"==b)window.datawrapper["K9uf6"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
– Vi er godt fornøyd med kvartalet spesielt med tanke på at andre kvartal i år hadde betydelig færre arbeidsdager sammenlignet med fjoråret. Det er god etterspørsel etter vår kompetanse og erfaring i forhold til de store teknologitrendene som preger samfunnet vårt, sier Ragnvaldsen.
Internasjonal vekst
I begynnelsen av juli vant selskapet en kontrakt i Sverige, verdsatt til 60 millioner kroner. Sverige har etter hvert blitt et stort marked for selskapet, og virksomheten hos Søta Bror utgjør nå 49 prosent av selskapets totale omsetning.
Også i Tyskland opplever Data Respons økt etterspørsel. I presentasjonen fremgår det at 18 prosent av selskapets aktivitet skjer i landet.
– Vi forventer å bli enda større i Tyskland fremover, sa direktør Ragnaldsen da selskapet offentliggjorde kontraktsinngåelse i landet, i slutten av juni.
Den finansielle rapporten etter andre kvartal finner du her.
Faroe Petroleum har testet avgrensningsbrønnen på Brasse. Det ble oppnådd en produksjonsrate på 6187 fat/dag fra et 3,6 m intervall. Dette viser meget god produktivitet i reservoaret. Faroe Petroleum og partner Point Resources borer nå et side-steg.
Boringen av 31/7-2S har pågått siden midten av mai, og det er nå gjennomført en produksjonstest, Drill Stem Test (DST). Det ble oppnådd høye gjennomstrømningsrater i testen som viser at reservoaret er av meget høy produktivitet på denne borelokasjonen.
Les også: Har funnet olje i ny Brasse-brønn
Kvaliteten på oljen er også svært god, tilsvarende oljen i det nærliggende Brage-feltet.
Viktig for fremtiden
– Vi er svært fornøyd med de foreløpige resultatene. Vi går ut med oppdaterte ressursanslag når boringen av sidesteget er avsluttet. Side-steget skal bidra til å ytterligere kartlegge reservoaret og redusere usikkerheten, sier Helge Hammer, sjef for Faroe Petroleum Norge og COO i det britiske morselskapet.
Resultatene av de foreløpige analysene gir viktig informasjon for fremtidig planlegging.
Plugges i juli
– Gjennomstrømning og reservoarkvalitet som dette, i utkanten av feltet, er enestående, og blir viktig for planleggingen av utbygging og drift. Resultatene viser også at Faroe Petroleum har et lete-team i verdensklasse, avslutter Hammer.
Side-steget (31/7-2A) skal bores til en lokasjon omkring 1000 meter vest for 31/7-2S. Når side-steget er boret ferdig, vil brønnen bli plugget og forlatt. Det skjer i siste halvdel av juli.
Den 55 år gamle oppdretteren på Onarheim i Tysnes kommune publiserte tirsdag kveld konsernets årsresultat for 2016 på Alsaker Fjordbruks hjemmeside.
Historisk resultat
Det viser den beste inntjeningen i oppdretterens historie, med et overskudd på hele 710 millioner kroner, skriver Bergens Tidende.
Alsaker har fått betalt opp mot 100 kroner pr. kilo for laksen som er produsert. Av en slik sum har han selv stått tilbake med 40 kroner – en driftsmargin på 40 prosent.
Overskuddet i 2016 er større enn noen gang, men konsernet har i en årrekke drevet med store overskudd. Bare de tre siste årene har det samlede resultatet før skatt vært rundt 1,1 milliarder kroner.
Blant de rikeste
Gerhard Meidell Alsaker startet Alsaker Fjordbruk i 1986 sammen med faren Leiv Alsaker. Den gang hadde de en konsesjon på Onarheim.
Nå er Gerhard Meidell Alsaker en av Norges rikeste oppdrettere, og har for lengst passert én milliard i personlig formue.
Konsernet driver slakteri, 22 matfiskkonsesjoner og fem smoltanlegg i Hordaland og Rogaland.
Produksjonen er fordelt på 13 kommuner: Bømlo, Etne, Fusa, Kvam, Kvinnherad, Meland, Sveio og Tysnes i Hordaland, samt Haugesund (Røvær), Rennesøy, Suldal, Tysvær og Vindafjord i Rogaland.
I 2016 produserte konsernet 32.500 tonn laks, mot 31.500 tonn året før.
Produksjonsmessig svakt
Til tross for rekordresultat, skriver Alsaker i pressemeldingen at 2016 «produksjonsmessig har vært et heller svakt år for konsernet. Produksjonen gikk opp, men slaktevolumet var stabilt.»
– Det er fremdeles mye tilveksttap i forbindelse med avlusing av laks, skriver Alsaker.
Tross stor fortjeneste har han også tidligere beklaget at produksjonen har vært hemmet av avlusing av fisken og fiskesykdom som PD (Pancreas Disease). Utbrudd av PD medfører at fisken slutter å ta til seg næring og å vokse.
Fikk mer for laksen
Men stor etterspørsel og høye priser på laks gjorde 2016 til et jubelår for de fleste oppdretterne.
– Det internasjonale markedet for laks har vært preget av sterk etterspørsel, kombinert med at det globale tilbudet av atlantisk laks er blitt redusert med fire prosent. Det igjen har resultert i at gjennomsnittlig pris på laks fra Norge økte med 36 prosent i 2016 sammenlignet med året før, skriver Alsaker i pressemeldingen.
Det har ikke lykkes å få kommentar fra Gerhard Meidell Alsaker. Konsernet har 232 ansatte.
– 2016 ble et veldig godt år hvor vi leverte vårt første prosjekt for Statoil på norsk sokkel samt to viktige prosjekter på engelsk sektor, sier Svenn Magne Wigen.
Den daglige lederen i Deepwater Norway AS har sett oljekrisen på nært hold fra det lille kontoret i Verdal i Nord-Trøndelag. Ved oppstarten i desember i 2013 var det lite som vitnet om nedgangstider for selskapet som leverer tjenester og systemer for korrosjonsbeskyttelse av offshorestrukturer. Så smalt det.
Bort fra røde tall
– Morselskapet har hatt tro på vår eksistens og har stått for driftskostnader i oppstartsperoden. Vi hadde god vekst helt til bremsen slo til for fullt i 2015, forteller Wigen.
Troen fra morselskapet til tross, den kunne ikke hindre Deepwater Norway fra å gå henholdsvis 2 og 2,8 millioner kroner i minus i driftsresultat i 2014 og 2015, rett etter oppstarten. Men i fjor snudde trenden brått tilbake igjen for det lille selskapet, da driftsinntektene steg fra 2,4 (2015) til 14,7 millioner kroner. Årsresultatet endte for første gang i pluss – med nesten 2,4 millioner kroner.
Fant lykken i Putins land
Men det er ikke bare kontrakter i Norge og England som har vært avgjørende på veien mot bedre tider for trønderselskapet. For veksten har også kommet øst for hjemlandet, nærmere bestemt i Russland.
Selskapet driver blant annet med korrosjonsbeskyttelse av offshorestrukturer. Foto: Deepwater Norway
– Vi har drever målrettet markedsføring i Russland siden oppstarten. Takket være støtte fra Innovasjon Norge har vi hatt trykk på dette også i perioden etter oljesmellen, forteller Wigen, og fortsetter:
– I fjor gjorde vi et design for katodisk beskyttelse av en LNG-terminal i Russland, og kom i posisjon for å gi tilbud på selve beskyttelsessystemet før jul. Denne kontrakten vant vi i februar i år, gjennom vår agent i Moskva. Dette er den største kontrakten så langt i Deepwater Norway, sier han.
Verdien betegner han som «et par titalls millioner», uten at han vil avsløre detaljene i avtalen.
Enda bedre i 2018?
De oppløftende tidene og nye kontrakter, har også gitt muligheter for vekst for selskapet som i dag teller fire ansatte. Nylig kom en ingeniør innen materialteknologi på plass. Men Deepwater Norway har ingen planer om å stoppe der.
– Vi har vekstambisjoner og har mange spennende muligheter som er i tilbudsfase, både i Norge og Russland. I tillegg ser vi på andre internasjonale markeder som ikke er dekket av de andre kontorene, og med nyansettelsen er vi i ferd med å utvide vår ingeniørportefølje. Forhåpentligvis kan vi ansette et par til i 2018, sier Wigen.
Tidligere leverte Automasjon og Data nesten utelukkende til oljebransjen. Men allerede før oljeprisen falt, hadde de begynt å snuse på værdatasystemer til offshore vind.
– Vi hadde gullår i 2014 og 2015, der havvind var oppe i en tredjedel av omsetningen. Det gikk litt ned i fjor, og i år er det litt tidlig å si, men det ser lovende ut. Vi har flere spennende prosjekter på gang, og byr på mange interessante ting, sier styreleder Jon Arne Silgjerd i Automasjon og Data til Sysla.
Monsterbølger
Selskapet har levert værdatasystemer til oljebransjen i over 20 år.
– Mye av teknologien kunne overføres direkte til offshore vind, men vi oppdaget også at de trenger andre ting, sier Silgjerd.
Systemene måler blant annet vind, strøm, bølger, trykk og temperatur, og varsler når det er mulig å jobbe til havs. Nylig fikk Automasjon og Data tre millioner fra Regionalt Forskingsfond Vestlandet til å forske på uforutsigbare bølger.
– Spesielt når de jobber med små passasjertransportbåter er det et stort problem når bølgene blir for høye. De kan jobbe i 2-3 meter signifikant bølgehøyde, og når det kommer store enkeltbølger, kan det skape veldig store problemer. Vi forsøker å utvikle en bølgeradar som kan oppdage monsterbølger, og gi en advarsel en stund på forhånd, sier Silgjerd.
– Unikt produkt
Det siste året har selskapet holdt på med et forprosjekt, støttet av britiske Carbon Trust, som tilsvarer norske Enova. De neste to årene skal selve produktet utvikles.
– Pengene vi fikk nå var helt avgjørende. Vi hadde aldri kommet videre uten det. Det er mye kostnadskrevende utstyr vi må kjøpe inn og mye arbeid som må gjøres, sier Silgjerd.
Planen er å ta i bruk avansert radarteknologi innen et helt nytt område, og gjøre det lettere å unngå farlige situasjoner. Om de kommer i mål med bølgevarslingen, vil det være viktig for bedriften.
– Det kommer til å bety veldig mye. Hvis vi får det til, har vi et helt unikt produkt som ingen andre i verden har.
Så vidt i pluss
Mandag denne uken var han på kontoret igjen etter to uker på messe. Først på Nor Shipping og så på en av verdens største offshore vind-messer i London. Silgjerd merker at de nå begynner å bli et kjent navn i havvind-bransjen.
– Denne gangen kom det folk og oppsøkte oss fra de store utbyggerselskapene, i stedet for at vi måtte ut og mase på dem. Vi begynner endelig å se resultatet av arbeidet vi har lagt ned i mange år, sier Silgjerd.
Fremdeles er Automasjon og Data oljeavhengig, noe de har merket på resultatene de siste årene. I fjor endte resultat før skatt med 85.000 kroner.
– Fjoråret var tungt, det var så vidt vi klare å holde oss i pluss. Men i vår bransje er det andre som sliter med svære minustall, så vi skal være fornøyde så lenge vi er på pluss-siden, sier styrelederen.
Nye prosjekter
Budsjettet for i år er lagt på linje med fjorårets resultat.
– Det ser greit ut så langt. Vi har hatt et første halvår som har vært omtrent som planlagt, og så er det en del spennende ting som rører seg for andre halvår, så det kan gå litt bedre der.
Både i Østersjøen og i engelsk sektor er det havvindparker som bygges.
– Vi har levert ett system til Wikinger-feltet og byr på flere nå. East Anglia er på vei opp nå, der skal det bygges ut i tre faser, og det første systemet byr vi på nå, sier Silgjerd.
20162015
Driftsinntekter23,624,7
Driftsresultat0,40,9
Resultat før skatt0,0850,4
Styret i vindkraftparken har brukt lang tid på å bestemme seg for å satse på det nye byggetrinnet. Med det tyske storselskapet i ryggen ble beslutningen endelig tatt.
– Avgjørelsen viser at vi har tro på fremtiden for norsk vindkraft. Men det var en krevende avgjørelse. Fremdeles er kraftprisene lave, og markedet for salg av elsertifikater er dårlig, sier styreleder Kristin Ankile i Midtfjellet Vindkraft AS til Bergens Tidende.
Styret la vekt på at mye av grunnlagsinvesteringene for et nytt byggetrinn allerede er tatt, noe som bedrer lønnsomheten i prosjektet.
Kristin Ankile er involvert i en lang rekke vindkraftprosjekter i Norge, og er også styreleder i selskapet Zephyr AS, som er et av de største vindkraftselskapene med flere store prosjekter i Sør- og Midt-Norge.
Prisen på elsertifikater er en subsidieordning for kraftprodusentene, og utgjør et ekstra påslag på prisen som selskapet får for å levere grønn energi.
Fakta
Forlenge
Lukke
22. september 2012 ble den aller første vindmøllen på Midtfjellet testet i drift.
Til sammen er det nå 44 vindmøller i parken.
Selskapet er eid av Aquila Capital (64,84 prosent), Østfold Energi Vind AS (18 prosent), Vardar Boreas AS (13,85 prosent) og Fitjar Kraftlag SA (3,3 prosent).
Tre kilometer ny vei
Allerede med dagens 44 turbiner er Midtfjellet Vindkraft en av Norges største vindkraftprodusenter.
Nå har man startet arbeidet med en tre kilometer ny vei og grunnarbeider for å reise de nye vindmøllene. Etter planen skal turbinene være på plass neste vår, og være i full drift i desember 2018.
Midtfjellet Vindkraft startet produksjonen i 2013. De første årene har vært mye motbakke. Brann i en turbin skapte problemer i fjor, i tillegg har satsingen slitt med et overmettet marked for fornybar energi og den generelle nedgangen i europeisk økonomi som har gitt lav etterspørsel.
Med rekordlave kraftpriser og blytung gjeld, endte det med at det tyske investeringsfondet Aquila Capital overtok majoriteten i selskapet gjennom en emisjon i desember 2015.
De tidligere eierne i Midtfjellet Vindkraft tok store tap: Energiselskapet Buskerud som nå har skiftet navn til Glitre Energi, tapte i underkant av 60 millioner kroner, Østfold Energi 100 millioner og energikonsernet Vardar 60 millioner. Fitjar kraftlag svidde også fingrene og tok et tap på 33 millioner kroner.
Det tyske oppkjøpet falt inn i et mønster der store internasjonale investorer kjøper opp både norsk vindkraft og mindre vannkraftprosjekter.
En langsiktig bransje
Styreleder Kristin Ankile påpeker at det er Aquila Capital som har gjort det mulig å satse videre på Midtfjellet.
– Vi har fått inn eiere med mye kapital, noe de tidligere eierne ikke hadde. Det gir oss muligheter, sier hun.
Ankile legger vekt på at vindkraft må betraktes som en langsiktig bransje.
– Vi tror at kraftprisene på lang sikt skal opp, og er også glad for at det er oppnådd enighet mellom Norge og Sverige om hvordan elsertifikatmarkedet skal videreføres etter 2021. Vi må tenke i lange perspektiver, sier Ankile.
Elsertifikatmarkedet stopper i Norge etter 2021, mens det videreføres i Sverige med nye mål til 2030. Avtalen mellom Norge og Sverige slår fast at det skal være ett felles marked også etter 2020.
Fullt utbygget kan Midtfjellet Vindkraft produsere 430 gigawatt. Det er nok strøm til rundt 22.000 husstander.
Selskapet hadde en omsetning på 180,3 millioner kroner og et driftsresultat på 87,2 millioner.
– Det er klart, det er et fantastisk resultat, sier daglig leder Hans Ørjan Wenberg til iLaks.
– Bakgrunnen er jo selvfølgelig flere ting, men for vår del er det at vi har hatt god smolt med gode lokaliteter, og flinke folk som har gitt en god produksjon, utdyper Wenberg.
Spesielle naturgitte forhold
Men det er også et naturgitt forhold som gjør at Wenberg Fiskeoppdrett ikke er i samme båt som mange andre oppdrettere.
– Forholdene i fjorden er rent fysisk slik at lusa ikke klarer å formere seg, og at den ikke trives noe særlig godt her, sier Wenberg.
Han ramser opp lavt saltinnhold, nedbørsmengder og strømningene i fjorden blant forutsetningene som gir denne enorme konkurransefordelen.
Faktisk har de ikke måttet foreta en eneste avlusning siden selskapet ble startet på 70-tallet.
Wenberg Fiskeoppdrett har samdrift med Edelfarm og Salten Stamfisk i Skjerstadfjorden i Salten i Nordland. Totalt har de tre selskapene seks konsesjoner – to hver.
– Forholdene i fjorden vår er sannsynligvis unik i verdensmålestokk, og det har jo gjort sitt til at vi nå har det resultatet vi har.
Gode resultater over tid
Gode resultater er samtidig ingen ny opplevelse for Salten-oppdretteren. I 2015 hadde de en omsetning på 101,2 millioner kroner og et driftsresultat på 32,2 millioner. Samme tall for 2014 var henholdsvis 93,3 millioner og 28,6 millioner.
– Forklaringen er mye av det samme som jeg nevnte tidligere. Flinke folk og god produksjon, og ingen lus, sier Wenberg.
– Vil skape noe
Og med gode tider følger god inntekt. Etter jubelåret tas det ut 30 millioner kroner i utbytte av selskapets aksjonærer, opp fra 15 millioner begge de foregående årene.
– Det er selvfølgelig hyggelig for oss. Men først og fremst skal disse pengene investeres i mitt og broren mins investeringsselskap. Gjennom dette har vi en del forskjellige prosjekter som vi holder i, også utenfor oppdretten.
Suksessoppdretteren vil ennå ikke utdype så mye om hvilke prosjekter de investerer i.
– Vi har flere ting på gang som er i startfasen. Hovedpoenget er at det skal brukes til å skape noe nytt, det er det vi prøver å gjøre, avslutter Wenberg.
Med en omsetning på 1,99 milliarder og et driftsresultat på 433,4 millioner kroner kan SinkabergHansen-toppene juble hele veien til banken, skriver iLaks.
– Vi er veldig godt fornøyde med det året her, det er ingen tvil om det, sier daglig leder i SinkabergHansen Finn Wilhelm Sinkaberg.
Han setter naturlig nok de gode tallene i sammenheng med prisene.
– Det er jo først og fremst de gode lakseprisene som drar. Samtidig har vi hatt ganske brukbar drift over flere år, som jo også hjelper på.
– Blir vanskeligere
Samtidig er rekordresultatet også et varsku om noe som vil komme – 2017 blir nok ikke like innbringende.
– Året i år blir nok inntektsmessig vanskeligere. Dette har sammenheng med at vi i fjor tok ut mye av fisken som egentlig skulle tas ut i år grunnet sykdom.
Sinkaberg medgir at PD-utfordringene på den måten nok også har bidratt til det gode 2016-året.
SinkabergHansen-sjefen har ikke tallene foran seg når iLaks ringer, men anslår at de har sløyd noen og 30 tusen tonn. Samtidig presiserer han at ikke alt dette er deres egen fisk.
Utbyttefest
Aksjonærene kan i hvert fall glede seg – det blir nok rekordutbytte etter knallåret.
– Jeg husker ikke det eksakte tallet, men det blir i hvert fall betydelig mer enn hva som ble tatt ut de foregående årene.
De tre foregående årene ble det i snitt tatt ut litt over 30 millioner kroner i utbytte.
Både Lerøy, Marine Harvest, Norway Royal Salmon og SalMar meldte om rekordresultater i ulike varianter for første kvartal.
Her kan du høre sjømatanalytikerne Alexander Aukner og Carl-Emil Kjølås Johannessen om resultatene til de børsnoterte oppdrettsselskapene:
Podcast link
Til tross for nedgangstidene i oljesektoren, viser 2015-regnskapene fra norske aksjeselskap en positiv utvikling.
Innlegget Norske selskaper tjener mer – unntaket er Rogaland dukket først opp på Petro.no.
