– Ja, vi er svært tilfreds med ordreinngangen og vi har nå en ordrereserve på 220 millioner kroner, sier administrerende direktør Martin Haga i Roxel Energy til Aftenbladet.
Les også: Roxels ordrereserve nær milliarden
Inni denne «kontaineren» skal to ROV-operatørerer jobbe. Den flyttbare kabinen koster omtrent 10 millioner kroner og veier 26 tonn. Roxel Energy ferdiggjør den på Forus i disse dager. Snart skipes den offshore. Foto: Pål Christensen
Roxel Energy, en av fire virksomhetsområder i Roxel Group, leverer et godt 2018-resultat til gruppen. Fra en omsetning på 144 millioner kroner er resultatet før skatt 10 millioner kroner. Det utgjør halvparten av resultatet fra hele gruppen, som har en totalomsetning på hele 620 millioner kroner. Dette er ikke-reviderte og foreløpige tall.
Ansetter flere
– Vi hadde et godt år, og vi har som sagt fått nye kontrakter og vil altså doble omsetningen i år, sier Haga. – De siste månedene har vi derfor ansatt 10 nye medarbeidere og vi skal ansette enda flere i løpet av året.
Brukte 65 millioner på omstilling etter oljekrisen – nær milliardomsetning i år
Roxel Energy ble etablert ved at fire Roxel-selskaper slo seg sammen, deriblant Roxel Aanestad. Gruppen har nå samlet olje/gass-avdelingen og industri-virksomheten i Roxel Energy.
Som mange vet har Roxel vært et foregangsselskap i omstillingen fra olje til andre sektorer, og til og med fått skryt for det i statsministerens nyttårstale.
Sergio Rozas, opprinnelig fra Chile, har matpause sammen med gode kolleger i Roxel Energy. 10 nye er ansatt siden november, og flere skal ansettes i løpet av året. Foto: Pål Christensen
Men fortsatt har selskapet kontrakter innen oljenæringen.
– Et eksempel er to operatørkabiner for ROV-operatører som vi nå skal levere til Oceaneering, sier Haga.
En ROV er en fjernstyrt undervannsfarkost, svært mye brukt offshore. De styres fra et høyteknologisk kontrollrom.
Les også: En milliard var målet. Nå dobler de egne forventninger.
– Vi leverer nå to slike kabiner til Oceaneering, som har fått ROV-kontrakten med AkerBP på den helt nye flyteriggen Deepsea Nordkapp, sier Haga.
To jobber til 200 mill
Etter oljenedturen fra 2014 har altså Roxel omstilt seg og får nå mesteparten av inntektene sine utenfor oljesektoren. Olje- og gassdelen har ikke minket så mye, men de andre områdene har vokst ekstremt mye.
– «Alle» snakker om at det går så mye bedre innen oljesektoren nå, men det vises foreløpig ikke igjen for oss som har boreriggene som hovedmarked, sier Haga. – Selv om vi har fått enkelte oljerelaterte kontrakter, så har vi ønske om betydelig mye større vekst innenfor denne sektoren, og det tror jeg også vil skje de enste årene.
Selskapet har også fått betydelige jobber i industrien utenom olje og gass.
– Vi har nettopp fått to viktige kontrakter, sier Haga. Den ene er å gjenoppbygge steinknuseverket til Norsk Stein som brant i høst, og den andre er levering av en avansert skipslaster for pukk til et anlegg i Trøndelag. Disse to kontraktene er til sammen verdt knapt 200 millioner kroner.
En kommer knapt lengre sør i Norge enn Korshavn i Lyngdal kommune, en kort båttur nordvest for Lindesnes fyr. Her, i Skagerak, holder landets mest lønnsomme fiskeoppdretter, Korshavn Havbruk, til.
I fjor landet driftsmarginen på astronomiske 80,2 prosent.
Samdrift
Korshavn Havbruk har samdrift og deler overskuddet med Hellesund Fiskeoppdrett, fremgår det av selskapets årsrapport.
«Det nye samarbeidet gir en større og jevnere produksjon ved at det settes ut fisk i Lyngdal i partallsår og i Farsund i oddetallsår».
Mens Korshavn Havbruk topper lønnsomhetsstatistikken i år, er Hellesund Fiskeoppdrett på jumboplass, noe som naturligvis speiler utsettene av fisk.
Til sammenligning var Korshavn Havbruks driftsmargin nøkterne 22,9 prosent i 2016 – mot 69,2 prosent for Hellesund Fiskeoppdrett samme år.
Tre over 50
iLaks har i år som i fjor gjennomgått 2017-regnskapene til 67 lakseoppdrettselskaper, som nå har avlagt sine årsrapporter i Brønnøysund registeret.
Her fremgår det blant annet at kun ett av disse, det allerede nevnte Hellesund Fiskeoppdrett, tapte penger i 2017. Med et driftsresultat på 2,3 millioner kroner, endte driftsmarginen på minus ti prosent.
Det fremgår videre at tre selskaper oppnådde driftsmarginer over 50 prosent. Disse tre var, foruten nevnte Korshavn Havbruk, Øylaks og Finnøy Fisk.
Small is beautiful
Landets 20 største oppdrettselskaper fikk en gjennomsnittlig driftsmargin på 25 prosent ifjor.
Fortsatt er det slik at de minste oppdretterne er de mest lønnsomme her til lands. De 47 neste hadde nemlig en driftsmargin på 32,7 prosent.
En kommer knapt lengre sør i Norge enn Korshavn i Lyngdal kommune, en kort båttur nordvest for Lindesnes fyr. Her, i Skagerak, holder landets mest lønnsomme fiskeoppdretter, Korshavn Havbruk, til.
I fjor landet driftsmarginen på astronomiske 80,2 prosent.
Samdrift
Korshavn Havbruk har samdrift og deler overskuddet med Hellesund Fiskeoppdrett, fremgår det av selskapets årsrapport.
«Det nye samarbeidet gir en større og jevnere produksjon ved at det settes ut fisk i Lyngdal i partallsår og i Farsund i oddetallsår».
Mens Korshavn Havbruk topper lønnsomhetsstatistikken i år, er Hellesund Fiskeoppdrett på jumboplass, noe som naturligvis speiler utsettene av fisk.
Til sammenligning var Korshavn Havbruks driftsmargin nøkterne 22,9 prosent i 2016 – mot 69,2 prosent for Hellesund Fiskeoppdrett samme år.
Tre over 50
iLaks har i år som i fjor gjennomgått 2017-regnskapene til 67 lakseoppdrettselskaper, som nå har avlagt sine årsrapporter i Brønnøysund registeret.
Her fremgår det blant annet at kun ett av disse, det allerede nevnte Hellesund Fiskeoppdrett, tapte penger i 2017. Med et driftsresultat på 2,3 millioner kroner, endte driftsmarginen på minus ti prosent.
Det fremgår videre at tre selskaper oppnådde driftsmarginer over 50 prosent. Disse tre var, foruten nevnte Korshavn Havbruk, Øylaks og Finnøy Fisk.
Small is beautiful
Landets 20 største oppdrettselskaper fikk en gjennomsnittlig driftsmargin på 25 prosent ifjor.
Fortsatt er det slik at de minste oppdretterne er de mest lønnsomme her til lands. De 47 neste hadde nemlig en driftsmargin på 32,7 prosent.
Til tross for marginalt lavere topplinje enn i 2016, kunne selskapet, med base i Torangsvåg i øyriket sørvest for Bergen, notere seg for en 20 prosents økning i driftsresultatet i fjor. Hardt arbeid og effektivitet er sentrale stikkord bak resultatveksten.
Driftig
– Vi kan takk meget gode sjøfolk som jobber 24/7 som er ryggraden som driver dette fram – pluss og en liten driftig gjeng på land, sier reder Nils Tore Øpstad Melingen til iLaks.
– Bio Feeder driftes av Light House Ship management som og driver flere rederi; Rederiet Tinto og Vestfrakt shipping. De rederiene seiler med andre laster, men gjør det også bra. Men der har vi konkurranse mot andre land, og dette gjør at vi har ekstremt fokus på å være effektive i alle ledd, forteller Øpstad Melingen videre.
Om 2017 gikk bra, så ser det ikke så verst ut i 2018 heller.
Foto: Bio Feeder
Oppdrettereid
– Det ser greit ut i år og. Vi har eldre skip, men er brukt mye penger på å ha de tipp-topp og de er i dag førsteklasses skip til sine formål.
Austevollrederiet eier fem båter, nærmere bestemt «Vågsund», «Pirholm», «Eidholm», «Terneskjær» og «Kryssholm». Hovedgeskjeften til Bio Feeder er frakt av fiskefôr.
Utbytte
Største aksjonær i Bio Feeder er Melingen Shipping, med sine 47 prosent av aksjene. Melingen Shipping er heleid av oppdrettselskapet Austevoll Melaks. I tillegg eier Raid (Nils Tore Øpstad Melingen) og EL invest (Edvard Melingen) 5,5 prosent hver. Resten er eid av Strømberg-gruppen i Bergen.
Aksjonærene deler et utbytte på seks millioner kroner etter regnskapsåret 2017. Den bokførte egenkapitalen i rederiet var 37,8 millioner kroner ved årsskiftet.
Ifølge regnskapstallene til Coast Center Base (CCB) var driftsresultatet (ebit) for fjoråret på 23,89 millioner kroner.
Vi må helt tilbake til 2006 for å finne et lavere tall. Da var driftsresultatet 22,4 millioner.
Omsetningen i fjor var på 860 millioner norske kroner. Regnskapet er ikke sendt inn enda, da det fremdeles gjenstår noen detaljer, opplyser sjef i CCB, Kurt Rune Andreassen.
Han sier følgende om resultatet:
– Det er lavt. Men det har vært et av de mest krevende årene i historien for oss. Vi har vært gjennom en betydelig omstilling, og markedet har buttet i mot, forteller han.
!function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Han viser også til at Statoil har flyttet forsyningsaktiviteten sin for feltene i Nordsjøen fra Ågotnes til Mongstad. Statoil utgjorde hele basisaktiviteten på Ågotnes. Dette kom i tillegg til oljenedturen for det hardt prøvede selskapet.
Andreassen ser derfor ikke bare mørkt på resultatet.
– Alt tatt i betraktning, er driftsresultatet akseptabelt. Det er fortsatt blå tall, og soliditeten er god, påpeker han.
En stor del av de ansatte har blitt sagt opp under den tøffe tiden. Da Sysla snakket med Andreassen i februar i år, fortalte han at han aldri hadde vært med på en slik nedtur før. CCB-sjefen fortalte at nedbemanningsprosessen hadde vært vanskelig.
– Det verste har vært å miste folk som vi nylig hadde ansatt, folk som var blitt håndplukket både på grunn av kompetanse og holdninger. Vi har også måtte si opp folk som har vært med oss lenge, flere er folk jeg har kjent i mange år, uttalte han den gang.
Hovedtillitsvalgt Elna Nybakk fortalte i den forbindelsen at det har vært krevende å holde på med nedbemanninger over tre år.
– Det har røynet veldig på, hele miljøet påvirkes. Klart at dette er ikke greit for noen, heller ikke for de som er igjen, sa hun.
Til tross for nedgangstidene i oljesektoren, viser 2015-regnskapene fra norske aksjeselskap en positiv utvikling.
Innlegget Norske selskaper tjener mer – unntaket er Rogaland dukket først opp på Petro.no.