Kategoriarkiv: big data

Nå selger pumpegiganten oppetid

Pumpegiganten Framo er verdensledende innenfor næringer som har vært gjennom store endringer de siste årene. Kriseår og digitalisering har tvunget frem nye måter å jobbe på. I slutten av august inngikk selskapet en helt ny type kontrakt, som utfordrer deres tradisjonelle forretningsmodell. – Kan digitalisering bedre arbeidsmiljøet i oljesektoren? – På en måte selger vi oppetid. Vi har også spøkt med at vi på sikt kommer til å selge kjølevann, fordi de pumpene som er omfattet i denne kontrakten leverer kjølevann til plattformen, sier Morten Sivertsen, som jobber med kundestøtte innen olje og gass. Skal jobbe smartere Det er med Aker BP og IT-selskapet Cognite at Framo har inngått en såkalt smartkontrakt. Den innebærer at selskapet får tilgang til sanntidsdata fra eget utstyr på plattformer i Nordsjøen, og mottar betaling basert på ytelse. Fakta Forlenge Lukke Ytelsesbaserte forretningsmodeller Ytelsesbaserte forretningsmodeller oppmuntrer selskaper til å tenke gjennom den tradisjonelle tilnærmingen til hvordan de leverer produkter og tjenester til kunder. Dersom et produkt eller en tjeneste måles på ytelse eller leveranse, har både kjøper og selger større insentiv til å forbedre produktene. Hensikten med denne type forretningsmodell er å betale for det som blir levert, som for eksempel oppetid. Flymotorfabrikanten Rolls-Royce PLC regnes som ett av de første selskapene til å ta i bruk denne typen forretningsmodell. Rolls-Royce PLCs “Power by the Hour”-kontrakter med flyselskapene går ut på at flymotorfabrikanten får betalt for kontinuerlig oppetid, i stedet for salg av motorer og vedlikehold. Denne type kontrakter reduserer uforutsette kostnader ved vedlikehold. Utfordringen ved ytelsesbaserte forretningsmodeller er at det krever store mengder informasjon, og hvordan tjenestene skal prises. Kilde: The Strategy and Tactics of pricing, Nagle and Müller (2018)/Rolls-Royce   Hensikten med å samle inn data er å kunne predikere behovet for vedlikehold på pumpene, og møte krav til driftspålitelighet. – Data må være som oksygen i luften. Alltid tilgjengelig. Selskapet har definert noen parametere som de mener er viktig for å sikre oppetid, og bruker algoritmer og maskinlæring for å understøtte vedlikeholdsaktivitetene. – Hele tankegangen er at vi skal jobbe smartere, sier Sivertsen. Ytelsesbaserte forretningsmodeller oppfordrer selskaper til å tenke gjennom den tradisjonelle tilnærmingen til hvordan de leverer produkter og tjenester. Dersom et produkt eller en tjeneste måles på ytelse, har både kjøpe og selger større insentiver til å forbedre produktene. Flytter risiko til leverandørene Forretningsmodellen har blant annet blitt benyttet av flymotorfabrikanter, men er ny i oljeindustrien. Det man gjør ved å bruke ytelsesbaserte forretningsmodeller er å flytte risikoen til leverandørene i betydelig grad, og dermed øke forutsigbarheten for kunden, forteller Lasse Lien, som er professor i strategi ved Norges Handelshøyskolen. – Den som leverer har gjerne den fremste ekspertisen og påvirkningsmuligheten, og det kan derfor være mer effektiv og de bærer mye av risikoen. Samtidig vil leverandørene ha sterke insentiver til å levere det kontrakten tilsier, og man får en mer effektiv fordeling av risiko, sier han. Ifølge Lien er har digitalisering ført til at muligheten for å benytte nye forretningsmodeller er blitt større. – Rommet du kan innovere i er blitt enormt mye større. Samtidig er det både gulrot og pisk. Man har sett at oppsiden av nye forretningsmodeller kan være enormt stor, ved at de mest verdifulle bedriftene i verden er et resultat av nye forretningsmodeller. Samtidig har det ført til at store, etablerte foretak utkonkurreres fullstendig, sier han. Ivar Aasen-plattformen i Nordsjøen pumper mer enn bare olje. Herfra sendes også store mengder data tilbake til fastlandet. Foto: Aker BP. – Klarer ikke se konsekvensene Tradisjonelt sett gjøres utskiftninger og vedlikehold på utstyret til Framo hvert femte år, og medfører store kostnader for oljeselskapene. Med nøye overvåking av utstyret håper selskapet å kunne utsette vedlikeholdsintervallene, og unngå havari. Såkalte smartkontrakter er bare begynnelsen på de store endringene som ny teknologi fører med seg i oljebransjen, mener Sivertsen. På sikt ser selskapet for seg at kundene vil komme til å lease pumpene, og betale en årlig sum for den mengden kjølevann de trenger. – For store konsern er det nødvendig å eie alt utstyr, men de vil likevel ha behov for tjenesten. Leasing av utstyr vil også være nyttig for Framo, da vi kan bruke pumpene et annet sted etter at leieperioden er over, sier Sivertsen. Hvor styr betydning denne utvikling vil få for bransjen og selskapet, er de usikker på. – Vi klarer ikke helt å se konsekvensene av en sånn type ordning ennå. Vi driver fortsatt veldig tradisjonelt med forespørsel- og tilbudssekvens, og så selger vi service etterpå. Men vi føler oss ganske sikre på at dette vil endre seg, sier Sivertsen. Morten Sivertsen jobber med kundestøtte innen olje og gass i Framo. Foto: Framo Flere utfordringer Smartkontraktene har vekket stor oppsikt i bransjen, og Sivertsen forteller om stor interesse både internt i selskapet og fra andre aktører i bransjen. Men en helt ny kontrakt byr også på flere utfordringer. Fakta Forlenge Lukke Framo Bergensbasert industrikonsern som leverer pumper og service til offshore- og maritim næring, Etablert av Frank Mohn i 1938 Det meste av pumpeproduksjonen foregår på Fusa og Flatøy I April 2014 ble det kjent at det svenske konsernet Alfa Laval hadde kjøpt Frank Mohn AS for 13 milliarder kroner. Selskapet har om lag 1200 ansatte – Det har vært krevende å fastsette de kommersielle vilkårene. Nå bruker vi tid på å få det rette grunnlaget for å drifte en smartkontrakt, både rent praktisk og kommersielt. Oppetid er viktig for oljeselskapene, samtidig vil de ikke øke kostnadene sine utover det de er i dag. Vi opplever at det fremdeles er et veldig sterkt kostnadsfokus i bransjen, sier han. Framo er leverandør til om lag 350 olje- og gassinstallasjoner, og mottar så langt sanntidsdata fra Ivar Aasen, Alvheim og Skarv. På sikt håper selskapet å kunne bruke informasjonen til å kjenne igjen vedlikeholdsmønstre. Hvis en pumpe feiler på ett felt, håper de teknologien kan brukes til å kjenne ingen mønstre for å unngå at det samme skjer på et annet. – Deling av data er ikke vanskelig, men det er ikke så lett å gi den fra seg igjen. Når vi har kjørt den gjennom våre algoritmer og maskinlæring ønsker vi å beholde rettighetene. Hvem som skal eie dataen er også noe vi jobber med å avklare, sier Sivertsen. Få også med deg: Her sparer oljeselskapene millioner av kroner Accenture vil ansette 100 nye i Stavanger – Oljekrisen har satt fart på digitalisering i bransjen 

Digitalisering skal gi bedre offshore-operasjoner

Dagens nyhetsbrev – Digitalisering og forbedringsarbeid vil lede oss mot mer effektive offshore-operasjoner. Vår helt klare ambisjon er å være i front av denne utviklingen, sa Hersvik. Mellom produksjonstall, utbytte og videre vekst, var det spesielt et ord gikk igjen i Aker BP-sjefens presentasjon under selskapets kapitalmarkedsdag: Digitalisering. – Den digitale revolusjonen som foregår akkurat nå vil fundamentalt endre måten vi driver næringen vår på, sa Hersvik, med henvisning til at Aker BP er et såkalt lete og produksjonsselskap (Exploration & Production). Noen av de teknologiske fremskrittene har den årvåkne Sysla-leser allerede hørt om. Forbedringsdirektør Per Harald Kongelf brukte blant annet mye tid på det tette samarbeidet som Aker BP har med teknologiselskapet Cognite. Som Sysla skrev før jul, har de første applikasjonene som er basert på Cognite Data Platform allerede blitt tatt i bruk. Kongelf avslørte også at bergensselskapet Framo som første leverandør har fått tilgang til data fra Framo-pumpene på Aker BPs anlegg. – Jeg kan fortelle at dette fungerer, og resultatene så langt virker veldig gode, sa Kongelf fra scenen. Debatten om deling av data som produseres på norsk sokkel har gått i lang tid. Cognite-sjef John Markus Lervik er en av dem som tydelig har tatt til orde for at det må en holdningsendring til, på dette feltet. – Vår helt klare oppfordring til våre kolleger på norsk sokkel er: La oss komme i gang med delingen. De fordelene som dette vil gi overgår klart de utfordringene som finnes ved å dele, sa forbedringdirektør Per Harald Kongelf i sitt innlegg. Få også med deg: Odfjell Well Services har signert kontrakt med det kuwaitiske, statseide oljeselskapet KOC, et av verdens største oljeselskap. Dette har ikke skjedd siden 2014. Nå har etterspørselen etter offshore-skip økt fire måneder på rad. Spirit Energy Norge får boreløyve fra Oljedirektoratet i Norskehavet. Fra å ligge til kai i varmt opplag, skal boreriggen Island Innovator ta oppdraget. Søviknes utvider leteområdene på norsk sokkel med 47 blokker i Norskehavet og 56 blokker i Barentshavet. Oljeleverandør Ståle Kyllingstad frykter at oljebransjen skal falle tilbake til gamle synder nå som prisen ligger på 70 dollar fatet. (DN) Shell skal benytte Sevan-designet på den flytende produksjonsenheten på Penguins-feltet. Det betyr pluss i Sevan-regnskapet. (Finansavisen) Statoil planlegger å forlenge driften av Norne FPSO, med tilknyttede innretninger for Norne, Urd og Skuld. Samtykket for drift gjelder i dag ut 2021. Nå søker de om å forlenge dette til utgangen av 2036. (Petro)    

Han vil at du skal tjene penger på å sortere bosset ditt

De nye digitalsjefene En ny generasjon ledere er i ferd med å vokse frem i norsk næringsliv. De har ansvar for å drive frem den digitale utviklingen i sine respektive selskaper. Hva er de opptatt av og hvorfor? Hvordan vil digitaliseringen endre deres selskap? Og hva med næringslivet for øvrig? Ny episode hver uke. Få med deg alle ved å abonnere i iTunes. Vet du om noen vi bør snakke med i denne serien? Tips oss! – Hva opptar deg mest i jobben din akkurat nå? – Løsninger som gir resultater innenfor sirkulær økonomi. Altså at vi kan bruke data til å tjene penger på bosset vi produserer. Jeg tror at det i løpet av en treårsperiode er mulig å få til løsninger som gjør at man i praksis kan tjene på bosset man kaster.  – Hvordan blir du målt som digitalsjef? – Ved å skape verdier for de som bruker tjenestene våre. – Hvor lenge har du hatt stillingen du har nå? – I åtte måneder. Så det er ganske ferskt, ennå. – Hvorfor søkte du? – Jeg har alltid vært tiltrukket av krysningen mellom teknologi og forretning. Jeg ble veldig overrasket over hvor langt BIR hadde kommet da jeg begynte her. Det var gøy å se. – Hvor raskt må du levere? – Det kommer helt an på hva vi snakker om. På noen prosjekter er det snakk om uker, måneder. Andre ting ser vi et lengre perspektiv. – Hva er det beste lederrådet du har fått? – At man må finne sin egen stil. Det finnes mange ulike teorier der ute, men jeg tror alle mennesker har noen egenskaper som er relativt unik for deg. Jeg tror veldig på å rendyrke det man er best på selv. – Etterlever du dét rådet? – Ja, det er jeg veldig bevisst på. Jeg prøver å tilegne meg det beste fra de menneskene jeg omgir meg med. – Hva er din hobby? – Jeg liker å lage mat. Podcast link – Hvor mange konferanser har du vært på i år? – Jeg har aldri vært på så mange konferanser som jeg har vært siden jeg begynte i denne jobben. Jeg har vært på fire så langt, og skal på enda flere.  – Hvorfor er det viktig for deg? – Mange konferanser er preget av store tanker som er vanskelig å trekke konkrete ting fra. Spesielt gjelder dette for bransjer som tradisjonelt ikke har vært teknologifokusert. Det er mer interessant å se faktiske eksempler på digitalisering, som kan være relevante for tilhørerne. – Det finnes mange buzz-ord innenfor feltet du jobber. Har du en digitaliseringsfloskel som du liker?  – Det er mange som liker å bruke store, fine ord. Jeg prøver å unngå det, så jeg kommer ikke på noen eksempler. – Kultur spiser strategi til frokost, blir det sagt. Er det sant? – Ja, det merker jeg. Vi jobber kontinuerlig med kultur i BIR. Kultur muliggjør strategi, slik jeg ser det. Det er veldig vanskelig å få til en strategisk endring hvis man ikke har en bedriftskultur som støtter oppunder denne.      

Han leverer førjulsgaven fra Cognite til Røkke-eide Aker BP

Det var ingen lett oppgave han fikk, John Markus Lervik, da han i sommer ble omtalt som “mannen som skal digitalisere sokkelen for Kjell Inge Røkke”. At han ikke kunne noe særlig om oljebransjen fra før, gjorde ikke det hele noe enklere. Under Atea Community-konferansen i høst var John Markus Lervik en av gjestene som ble intervjuet på scenen under Sysla Live. Foran publikum, og kameraene, lovet Lervik at Cognite skulle ha klart sitt første produkt før jul. – Nå leverer vi, sier Cognite-sjefen, tydelig fornøyd. Dr. Ing. i teleteknikk, John Markus Lervik i Cognite. Foto: Chris Ronald Hermansen Selskap i sterk vekst Næringsområdet på Lysaker huser noen av landets mest innbringende virksomheter. Aker ASA, og en rekke av selskapene de eier, holder til i næringsklossene som ruver i området bare noen hundre meter fra Lysaker stasjon. I en av etasjene, vegg i vegg med Aker BioMarine, har de blitt stadig flere i løpet av de siste 12 månedene. Da Cognite ble stiftet 7. desember i fjor, var Cognite for alle praktiske formål et enkeltmannsforetak bestående av nettopp Lervik. Fakta Forlenge Lukke Cognite AS Stiftet 7. desember 2016. Teknologiselskap med hovedsete på Lysaker. Har 51 ansatte per. 10. desember 2017. I januar hadde selskapet to ansatte. Styreleder er Øyvind Eriksen, som også er daglig leder i Røkke-eide Aker ASA. I sommer investerte Aker ASA 50 millioner kroner inn i Cognite. Hensikten var å ruste Cognite for å digitalisere deler av Aker BPs oljerelaterte virksomhet. Har nå levert de to første av digitaliseringstjenester til oljeselskapet. – Jeg ser vi har passert 50 nå, sier han, og peker på tavlen med bilde av alle “Cogniters” på tavlen i inngangspartiet. Like før jul 2017 får 51 ansatte lønn fra selskapet. Se hele Sysla Live med John Markus Lervik og Åshild Hanne Larsen fra Statoil i videovinduet under: – Vi regner med å være 100 i løpet av utgangen av neste år, sier Lervik. Eier stiller krav Det hele startet da Lervik i 2016 ble kontaktet av en tidligere samarbeidspartner som nå arbeider i Aker-systemet. Kjell Inge Røkke var fast bestemt på at Aker BPs oljevirksomhet måtte digitaliseres, og Lervik skulle bidra i arbeidet med strategien. Men det ble raskt aktuelt å utvide samarbeidet. – I et av møtene sa Kjell Inge direkte at “vi skal jobbe mye sammen fremover”, smiler Cognite-sjefen. Det lå nok i kortene, men først i midten av juli ble det formelt klart at Aker ASA gikk i kompaniskap med Lervik og hans Cognite. Det Røkke-kontrollerte konsernet ble hovedeier i Cognite etter en investering på 50 millioner kroner. I tillegg spyttet Aker BP inn om lag ti millioner, og ble Cognites første kunde. – Tilgang på kapital og en krevende kunde har vært  suksesskriterier for oss, sier Lervik. Intens høst Siden i sommer har Cognite-teamet jobbet intenst med å lage det som de håper kan bli en grunnmur som kundene skal kunne høste en rekke frukter av i årene som kommer. Cognite Data Plattform er navnet på teknologien som ligger i bunn. Ved hjelp av svært avanserte algoritmer og finjustert datahåndtering, kan plattformen hente inn data fra en rekke ulike kilder, og bearbeide dem til forståelig og verdifull informasjon i motsatt ende. – Mange selskaper kjører pilotprosjekter og “proof of concepts” som sjelden eller aldri blir noe av. Vi konsentrerer oss om løsninger som skaper verdi for kunden fra dag én, sier Lervik. Til: Røkke – Fra: Lervik De siste månedene har to av Cognites ansatte, produktutviklerne Fredrik Anfinsen (22) og Martin Røed (26) vært offshore ved flere anledninger. For første gang for begge. De har vært i møter, intervjuer og sett med egne øyne hvordan Aker BPs arbeidsflyt er, ute på plattformene. Deres første produkt er allerede tatt svært godt imot av de ansatte, forteller Fredrik. Martin Røed (26, t.v.) og Fredrik Anfinsen (22) demonstrerer systemet som er tatt i bruk. Foto: Chris Ronald Hermansen – Frem til nå har mannskapet der ute måtte ha med seg tykke dokumentmapper rundt på plattformen under vedlikehold og inspeksjon. Nå utstyrer vi dem med et offshore-godkjent nettbrett som kan gi dem all tilgjengelig informasjon om alle plattformens deler ved å peke dets kamera mot utstyret, forteller han. Med bildegjenkjenningsteknologi kan utstyrets unike ID-kode skannes. Dersom ID-koden er lite synlig etter årevis av drift i all slags vær og vind, kan systemet likevel kjenne igjen utstyret basert på utseende og posisjonsdata. Ettersom tableten er koblet på nett, vises umiddelbart vedlikeholdshistorikk, realtidsdata, rutiner og en rekke annen informasjon på skjermen. – På Ivar Aasen-plattformen har vi tilgang til informasjon fra nesten 100 000 sensorpunkter, og vi kan hente ut realtidsdata til systemet fra i løpet av millisekunder, sier produktutvikler Martin Røed. Cognites system viser nøyaktig hvor en enkelt pumpe befinner seg på en 3D-modell av Ivar Aasen.  Foto: Chris Ronald Hermansen Neste steg for verktøyet er å gjøre det tilgjengelig gjennom AR-briller. Dermed vil de ansatte kunne se realtidsdata fra sensorene gjennom brillene, rett og slett ved å se på det aktuelle utstyret med brillene på. Samler tilgjengelige data De to unge produktutviklerne har også vært delaktig i arbeidet med en ”kontor-løsning” som Aker BP tar i bruk denne uken. Ved å bruke sensordataene som finnes i Cognites dataplattform, kan man skreddersy hvordan dataene vises i et avansert analyseverktøy. Martin Røed (t.v), Burak Kara og Fredrik Anfinsen i Cognite. og Foto: Chris Ronald Hermansen – Dataene har eksistert lenge. Problemet er at ulike typer data ligger i egne separate systemer, som er tidkrevende og vanskelig å hente vesentlig informasjon ut fra. Med dette verktøyet kan man be ett enkelt system om å vise nøyaktig hva man ønsker, forklarer han. Jobber med AI-løsning På skjermen demonstrerer han et eksempel, selvsagt i realtid, fra Ivar Aasen-plattformen, 175 kilometer ute i Norskehavet. – Her kan man se hvordan trykket har utviklet seg i et ”juletre” (rør og ventil på borehodet journ. anm.) i løpet av siste tre år, sier han og gjør noen tastetrykk. – Noen millisekunder senere vises det på skjermen. Dette kan man vise uansett hvor man er i verden, uavhengig av plattform, sier han. Siden januar har Cognite vokst fra to til 51 ansatte. I 2018 satser de på å bli minst 100. Foto: Chris Ronald Hermansen På sikt arbeider selskapet med å utvikle avanserte maskinlæringsalgoritmer til analyseverktøyet. Rapport: 30 mrd. kan spares I tilegg til de historiske data som er lagt i systemet, mottar Cognites dataplattform hver eneste dag nå over 150 gigabyte med data fra Ivar Aasen-plattformen. Totalt hentes det ut sensordata fra 200 000 sensorer på Aker BPs fem plattformer. Dette kan innebære 800 000 sensorverdier per sekund. I en McKinsey-rapport anslår konsulentselskapet at det på norsk sokkel er mulig å oppnå årlige besparelser på opp mot 30 milliarder ved hjelp av digitalisering innen 2020. Aker BP alene ønsker besparelser på 2-3 milliarder. – Se for deg at visualiseringsverktøyet vårt kan bidra til å redusere manuelle inspeksjons- og vedlikeholdskostnader med opp til femti prosent. Samlet, blir dette fort store besparelser, sier Lervik. Raskere enn noen gang før Systemet er bevisst bygget på en slik måte at det relativt enkelt ikke bare skal kunne brukes på Aker BPs fem plattformer, men også hos andre selskaper. I samtaler med andre næringer – Med vår teknologi, og dataplattformen vi har laget i bunn, kan man nå utvikle nye applikasjoner på toppen av datagrunnlaget raskere enn noen gang før. Han viser til et eksempel, som du kan se demonstrert i videovinduet over. – Vi fikk laget en virtuell 3D-modell av Ivar Aasen plattformen, hvor man kan sitte hjemme og undersøke alt utstyr fra land – på to dager! Tenk hvor lang tid det hadde tatt for noen år siden, sier Lervik. Selv om Cognite har gått i partnerskap med Framo, GE, Honeywell og Sintef, er det fortsatt digitaliseringen av hovedeier Aker BPs virksomhet som er hovedfokus for Cognite. Men på sikt har Lervik på ingen måte tenkt å nøye seg med olje- og gassnæringen. – Vår grunnleggende filosofi er at Cognite skal fungere som et bindeledd mellom den fysiske og den digitale verden. Vi mener at systemet vårt, med få modifikasjoner, er mulig å bruke innenfor alle industrinæringer med såkalte “heavy assets”, sier han. Han nevner maritim-, produksjons- og energisektoren som potensielle kandidater. – Vi er allerede i samtaler med aktører utenfor olje- og gassektoren, men det er for tidlig å gå i detalj om dette nå, sier han. John Markus Lervik er allerde i samtaler om utvidelse av Cognite Data Platform. Foto: Chris Ronald Hermansen

Statoils data tilsvarer en spilleliste med syv milliarder sanger

Big data. Begrepet har inntatt oljebransjen som en sommerhit inntar landets høyttalere i juli. Et halvt år har gått siden Statoil slapp nyheten om at de etablerer et digitalt kompetansesenter og skal investere mellom 1 og 2 milliarder kroner på ny digital teknologi fram mot 2020. Målet er å effektivisere driften og øke sikkerheten. Men datainnsamling og -analyse er noe som har stått høyt på agendaen hos oljeselskapet siden lenge før milleniumsskiftet. Konstituert digitaldirektør, Tobjørn Folgerø, forteller til Sysla at de helt siden starten på 70-tallet har benyttet seg av mulighetene som ligger i IT-teknologi, innenfor områder som analyse av seismikk og overvåkning av industrielt utstyr. Men utviklingen går nå raskere enn noen gang for Statoil. Verdens lengste spilleliste? I takt med arbeidet, vokser også omfanget av data på selskapets servere i inn- og utland. Google, Amazon og Microsoft er alle selskaper som Statoil samarbeider med i forbindelse med datalagring, og per i dag teller mengden omkring 26 petabyte – en benevnelse få privatpersoner forholder seg til når det kommer til lagring. For å illustrere hvor mye dette er, kan man igjen dra linjer til musikkens verden og tiden da MP3-filer var mer dagligdags enn strømmetjenester som Spotify. Les også: – Hverdagen til den norske oljearbeideren vil endres En MP3-fil med en sang har ofte en størrelse på omkring fire megabyte. For å oppnå størrelsen som Statoils datamengde tilsvarer, må man sette opp en spilleliste med syv milliarder sanger i dette formatet. Sett at hver sang varer omkring tre minutter, så vil du sitte igjen med en spillelist som varer i 350 millioner timer. Eller omkring 40.000 år for å gjøre det noe mer forståelig. Og det kommer mer. 280 års overføring – Den totale datamengden har femdoblet seg de siste fem årene. Det er umulig å si hvor man er om fem nye år, men det er ingen grunn til å tro at akselereringen vil bremse, sier Per Kåre Foss, sjefingeniør innen IT hos Statoil. Les også: Så mye brukes ordet «digitalisering» Han forteller at 90 prosent av mengden er data om undergrunnen (data for geologi og reservoar journ.anm.), mens 10 prosent er annen data. Foss har også følgende sammenligning på hvor mye selskapet sitter på per i dag: – Hvis du har installert et svært godt fibernett i huset ditt og skal overføre denne mengden, så vil det ta 280 år, slår Foss fast. – Kan komme mye lenger Store datamengder og fremskritt siden 70-tallet til tross, digitaldirektør Folgerø er overbevist om at årene som kommer vil gi minst like store endringer for Norges største oljeselskap. Les også: «Den største trusselen med ny teknologi er å ikke anvende den» – Dette har vært en datadrevet industri hele veien, men det er ingen tvil om at vi ser svært store muligheter med den utviklingen som pågår nå og kommer fremover, sier Folgerø, som får støtte fra Foss. – Tar man for eksempel seismikkdata, som var utgangspunktet da man startet med datalagring her, så er innsikten i hva som er under bakken betydelig større, noe som gir både en mer effektiv produksjon og et lavere kostnadsnivå. Og det er ingen tvil om at vi kan komme mye lenger enn det vi har gjort frem til i dag, sier sjefingeniøren.

Nå ser Watson lakselusen to uker før den kommer

– Målet vårt var å finne ut om Watson kunne varsle luseoppblomstring to uker frem i tid, helt ned på merdnivå, sier daglig leder i NCE Seafood Innovation Cluster, Tanja Hoel. Hun snakker ikke om en nyansatt spåmann med et britisk-klingende navn. Nei, oppdrettsnæringens nyeste våpen mot den tilsynelatende uknekkelige lakselusen, er IBMs system for kunstig intelligens. Fakta Forlenge Lukke Watson IBMs system for kunstig intelligens og maskinlæring. Navngitt etter IBM-grunnlegger Thomas J. Watson, som åpnet selskapets forskningsdivisjon i 1945. Watson kan analysere en rekke ulike datakilder og “forstå” dem basert på avanserte algoritmer. IBM har frem til nå stort sett markedsført Watson-teknologien mot service-, utdannelse og finanssektoren. Mange mener imidlertid at stadig flere næringer kan utnytte kunstig intelligens i sin virksomhet. I 2011 ble teknologien lagt merke til av allmennheten, da en versjon av teknologien knuste to av tidenes mestvinnende deltakere i kunnskapsprogrammet Jeopardy på amerikansk TV. – Kan bidra til å knekke luse-koden Se nøye på grafen under. Den blå streken er den faktiske luseoppblomstringen i den angitte tidsperioden. Den grønne streken er hva Watson spådde kom til å skje, to uker i forveien. Watson-resultater. Kilde: NCE Seafood Innovation Cluster – I over ti år har vi jobbet for å få kontroll på luseproblemene i næringen. Det brukes over 15 milliarder kroner årlig på å bekjempe lusen, som uten tvil er næringens største utfordring. Selv etter ti år med forskning og ny teknologi, lar den seg ikke knekke, sier Hoel. – Er dette løsningen? – Det er i hvert fall en ny teknologi som kan gi oss helt ny innsikt og forståelse, som kanskje i tur kan føre til at vi får kontroll på problemene, sier klyngelederen. Fakta Forlenge Lukke Aqua Cloud Samarbeidsprosjekt hvor data fra alle de store, norske oppdrettsselskapene samles. Håpet er at analyse av dataene skal gi bedre forutsetninger for bekjempelse av lakselus. Lerøy, Marine Harvest, Bremnes Seashore, Grieg Seafood, Salma og Fiskeridirektoratet er blant de som bidrar med data. Analysen gjøres av IBMs plattform for maskinlæring, Watson. Pilotprosjektet startet i mars i år, og vurderes utvidet på nyåret. Oppsiktsvekkende resultater I mars offentliggjorde NCE Seafood Innovation Cluster (se faktaboks under) sine planer om et stordatasamarbeid. Med på laget hadde de fått alle de store oppdrettselskapene. Fakta Forlenge Lukke NCE Seafood Innovation Cluster Verdens største sjømatklynge med medlemmer innenfor hele verdikjeden. Jobber etter eget utsagn for å skape verdi for eiere, partnere og medlemmer gjennom samarbeid innenfor forskning, innovasjon og entreprenørskap. Kilde: Seafoodinnovation.no Siden den gang har prosjektet Aqua Cloud duret og gått. Resultatene du ser over har aldri blitt omtalt i pressen før. – Resultatene er fullt på høyde med de modeller som eksisterer i dag, som er blitt utviklet over flere tiår. Det som er oppsiktsvekkende med Watson og Aqua Cloud er at vi oppnådde så gode resultatet etter seks ukers bruk, sier Björgólfur Hávarðsson, innovasjonsleder i NCE Seafood Innovation Cluster. Næringsdrevet prosjekt Prosjektet møtte kritiske røster i oppstarten. – Mange mente at dette var forsøkt før, uten hell, forteller klyngeleder Tanja Hoel. Men hvorfor strandet prosjektene, undret klyngen seg. Det viste seg at mange av de tidligere datainnsamlingsprosjektene sprang ut av prosjekter ledet av ulike forskningsmiljøer. Problemstillingene ble derfor definert av akademia. Watson-resultater. Kilde: NCE Seafood Innovation Cluster Med Aqua Cloud-prosjektet ønsket klyngen å  løse en utfordring for næringen, på næringens egne premisser. Tanja Hoel er blant gjestene på Sysla Live 29. november. Mer info og påmelding på ocean2017.no. – Vi gikk ut og spurte oppdretterne hva de ønsket seg. Svaret var et verktøy som kunne forutse lus, to uker før de kom. Disse resultatene tilsier at vi nå er nære ved å nå det målet, sier Hoel.  – Unikt samarbeid Lerøy, Marine Harvest, Grieg Seafood, Bremnes Seashore og flere andre, deler andre data fra sine anlegg for å bidra til prosjektet. – Jeg vil karakterisere det som unikt at så mange store aktører deler data for å oppnå noe sammen, sier Hoel. Tanja Hoel mener Aqua Cloud-prosjektet (se faktaboks) gir uante muligheter. Foto: Chris Ronald Hermansen Deler uten innsyn Dataene maskeres, slik at det ikke skal være mulig for ett selskap å snoke i konkurrentens data. IBMs erfaring med sensitive data var et av de utslagsgivende momentene da klyngen gikk for den amerikanske giganten som leverandør. – I tillegg hentet vi tidlig inn juridisk bistand for å sjekke at alt gikk riktig for seg. Det har vært et suksesskriterium, sier Hoel. Foreløpig er Aqua Cloud testet på to lokaliteter. – På nyåret bestemmer vi oss for veien videre. Jeg ser uante muligheter, avslutter klyngelederen. Fakta Forlenge Lukke NCE: NCE står for Norwegian Innovation Clusters NCE-status er den øverste klyngestatusen som kan oppnås i Norge, og det finnes per i dag 14 klynger med slik status. NCE-status gis etablerte klynger med et nasjonalt nedslagsfelt, og statusen gis av Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd.

Han mener Statoil må dele mer

I en tid hvor stadig mer av oljeselskapenes virksomhet digitaliseres, produseres det stadig mer data. Et utall forskjellige målere, sensorer og apparater snakker sammen, og totalbildet knuses ned til forståelige materie av avanserte datasystemer. Så langt har det på norsk sokkel vært praksis at man kan dele noe av eget selskaps HMS-data med andre. – Og det er fint. Men begynner man for eksempel å snakke om å dele produksjons eller seismikk-data, så er det noen som fort begynner å rynke på nesen, sier John Markus Lervik. – Staten har betalt mye Lervik er mannen Røkke satser på. I mai fortalte Sysla om hvordan Røkkes Aker har spyttet 50 millioner kroner inn i Lerviks Cognite. Oppdraget er å digitalisere sokkelen, intet mindre. Cognite har som mål å bli en ledende leverandør av skalerbare datasystemer til industriselskaper. Åshild Hanne Larsen, IT-sjef Statoil og John Markus Lervik, CEO i Cognite. Foto: Adrian Søgnen Lervik deltok i høst på Sysla Live sammen med Statoils IT-sjef, Åshild Hanne Larsen. Fakta Forlenge Lukke Sysla Live Syslas plattform for journalistikk på scenen. 5. Oktober arrangerte vi Sysla Live med teknologi i næringslivet som overordnet tema under Atea Community i Bergen. I Sysla Live-en du kan se i denne artikkelen er Åshild Hanne Larsen fra Statoil og John Markus Lervik fra Cognite gjester. Da diskusjonen dreide inn mot konkurranse på norsk sokkel, tok Lervik bladet fra munnen. –  Med tanke på at veldig mye av det Statoil har fått til i løpet av årene har vært finansiert av staten, så er det jo ikke urimelig at de deler mer av de dataene de sitter på, også. Se hele intervjuet i videoen under! Åpner for å dele noe Larsen fra Statoil  sa at hun av forretningsmessige årsaker ikke kunne garantere at selskapet kommer til å åpne opp alle sine data overfor  konkurrenter. – Jeg tror nok vi kommer til å holde to typer data tett til brystet, og det er de dataene som vi av juridiske årsaker ikke kan dele, og de som danner grunnlaget for vårt konkurransefortrinn, sier Larsen. Cognite-sjefen mener en løsning hvor for eksempel Statoil kontrollerer tilgangen til dataene, ville kunne ivaretatt begge hensyn. – Statoil ville fortsatt hatt kontroll, men andre aktører kunne potensielt brukt dataene til å drive innovasjon, sier Lervik. Til alles beste Larsen foralte at Statoil for tiden er inne i en prosess hvor nettopp større åpenhet er målet. Åshild Hanne Larsen forteller at Statoil allerede deler data. Foto: Adrian Søgnen   – Vi er allerede i dag involvert i mange prosjekter hvor vi deler data med våre samarbeidspartnere. Det kan være leverandører og andre vi samarbeider med i konkrete prosjekter. Vi har selv en helt klar ambisjon om å bli åpnere, både internt og eksternt, sier Statoil-toppen. Cognite-gründeren tror mer deling av data vil presse seg frem, uavhengig av hva Statoil selv ønsker. – Jeg tror nok at det om ikke vil komme direkte føringer, så i hvert fall politisk press om mer deling, fremover. Man ser allerede at mer datadeling og mer standardisering på norsk sokkel er noe politikerne snakker om. Jeg mener en slik utvikling er til beste for oss alle, og ikke minst for Norges del, sier han.