Kategoriarkiv: Streik

Industri Energi: – Lockout ryddigere enn permitteringer

Industri Energi mener motparten Norsk olje og gass bruker permitteringer som arbeidskamp i forbindelse med oljestreiken. En lockout ville vært ryddigere, sier forbundslederen. Onsdag ble 350 ansatte i Baker Hughes, Schlumberger og Halliburton permittert, noe som ifølge Norsk olje og gass er et resultat av streiken. – Vår oppfatning er at flere enn nødvendig er permittert, og at permitteringer nå brukes som en dårlig fordekt arbeidskamp. Det hadde vært ryddigere med en lockout. Blant annet er mange lærlinger permittert, sier Ommund Stokka i Industri Energi til Stavanger Aftenblad. Norsk olje og gass svarer at dersom de tillitsvalgte mener det er noe galt med permitteringsuttaket, bør de ta det opp med ledelsen i den enkelte bedriften. Over 300 oljeserviceansatte er tatt ut i streik etter at det ble brudd i meklingen natt til onsdag i forrige uke.

Streiken er salt i såret for riggselskapene

21. september var streiken et faktum etter at Norsk olje og gass og Industri Energi hadde meklet 3,5 timer på overtid. 310 medlemmer av Industri Energi er tatt ut i streik, og konsekvensen er at flere boreoperasjoner på norsk sokkel er stoppet. Norges Rederiforbund bekymret På den uken som har gått siden streiken startet har den allerede skapt alvorlige konsekvenser for riggselskapene. Rederiforbundet, riggselskapenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, skriver at fra og med onsdag 28. september er sju rigger ute av drift, og at innen søndag vil til sammen ti rigger være direkte påvirket av streiken. Lave rater og mange rigger i opplag preger allerede markedet, og situasjonen blir naturlig nok forverret av at det ikke synes å finnes noen snarlig løsning på konflikten mellom Norsk olje og gass og Industri Energi. Omfattende permitteringer Så langt har ikke konflikten påvirket produksjonen av olje og gass, men for de ansatte i riggselskapene blir konsekvensene likevel alvorlige. Til tross for at de ikke har noen rolle i konflikten blir de påvirket fordi riggselskapene ikke lenger har arbeidsoppgaver til dem når riggene blir lammet. Dermed er pr nå 1700 ansatte permittert, og det er fare for at dette tallet vil bli større dersom konflikten trappes opp. Det krevende markedet for riggselskapene gjør at det ikke er automatikk i at disse ansatte umiddelbart kan hentes tilbake ved en eventuell løsning, og frykten er at denne konflikten vil få langsiktige konsekvenser for både de ansatte og for riggselskapene. Sterke ord men lite handling Tonen partene i mellom har, i alle fall i media, vært anstrengt. Norsk olje og gass mener streiken er unødvendig og tidligere i uken sa forhandlingsleder Jan Hodneland i Norsk olje og gass til NTB at det har vært viktig for Norsk olje og gass å være ydmyke overfor den svært krevende situasjonen industrien og dens mange ansatte befinner seg i. – Måtehold har vært et mantra gjennom forhandlingene. Derfor er denne streiken fullstendig usolidarisk i forhold til de mange som har mistet arbeidet og de tusenvis av oljearbeidere som kan bli rammet av ledighet, sier Hodneland og legger ikke skjul på at han mener Industri Energi sine krav er uansvarlige. På spørsmål fra enerWE om Industri Energi føler ansvar for ansatte som blir rammet i riggselskapene svarer Leif Sande i Industri Energi kort og konsist: – It takes two to tango. Vi føler ansvar sammen med arbeidsgiverne. Videre er han tydelig i sin respons på Hodneland sin uttalelse om at streiken er usolidarisk. – Samtlige av de som har mistet jobbene sine har mistet dem på  grunn av at Norsk olje og gass sine medlemmer har sparket dem. Det er de som har ansvar for dette og det er de som er usolidariske. Forstår godt at ungdommer ikke søker seg til bransjen da de får en fot bak så snart det oppstår snev av usikkerhet. I følge Sande er det ikke kontakt mellom partene.

Uten oljeservicearbeidere kommer det ikke opp en dråpe olje fra Nordsjøen

Kommentar av Elisabeth Olsen som skriver på bloggen friskbris. Jeg bor sammen med en oljeservicearbeider. Jobben hans består i forskjellig service på forskjellige plattformer rundt omkring i Nordsjøen. Sjelden eller aldri er han på samme plattform to ganger på rad. Og sjelden eller aldri får han mer enn èn ukes varsel før han må på jobb. Det kan godt være så lite som et døgn. Det har faktisk hendt at han har fått beskjed på ettermiddagen og så har han reist tidlig morgenen etter. Noen ganger er han på jobb i tre dager, noen ganger sju dager, eller som nå sist 22 dager. Etter en lang og deilig fødselspermisjon var pappaen endelig klar for å reise på jobb igjen nå i august. Denne turen visste han om i god tid, nettopp fordi datoen for endt permisjon var satt i lang tid. Det var en fulltur, altså 14 dager borte fra kjæresten, barna, og hjemmet. 14 dager er ikke så lenge, det går fort. Men plutselig ble turens varighet 17 dager, og så 19 dager. Men til syvende og sist tok det 22 dager fra han reiste på jobb til han var hjemme igjen. 22 dager, som egentlig skulle være bare 14, var jeg alene hjemme med barna, huset, og alle gjøremålene. Vi har to barn, ei jente på 9 år, og ei jente på 1 år. Hun eldste spiller fotball og er aktiv med venner på ettermiddagene. De spiller kamp hver uke, i tillegg til treninger og turneringshelger. Hun går i en relativt stor klasse, så hun er ofte invitert i bursdager – gjerne en til to ganger i mnd. Så på en vanlig uke er hun gjerne opptatt tre til fire ettermiddager, i tillegg til lekser og egen lek hjemme. Den yngste datteren vår er som sagt 1 år. Pappaen fikk heldigvis med seg feiringen av ettårsdagen, nettopp fordi han hadde sin del av fødselspermisjonen da. Nå skjer det mye i hverdagen, mye hun skal lære seg, mye nytt som skjer hver dag. Hun skal lære seg å gå, prate, spise selv, tegne, synge, danse osv. Alt dette kan skje mens pappaen er på jobb, er vi heldige kan jeg kanskje filme hennes første skritt og sende til ham slik at han får se sin egen datters første ustødige skritt. Klokken seks om kvelden er det sengetid for vår yngste datter, da er hun trøtt og sliten etter en lang dag. Klokken seks om kvelden er det fotballkamp eller fotballtrening for vår eldste datter. Da ligger jeg i sengen sammen med minstejenta og synger «Vi har en tulle». Når mannen i huset er på jobb blir det lite eller ingen mulighet til å være med på kamper, treninger, hente eller bringe. Alt dette er jeg avhengig av barnevakt til, eller at noen andre stiller opp og kjører, roper heiarop osv. Det sier seg selv, at barnevakt fire ganger i uken blir vanskelig. Da sparer jeg heller barnevaktkvota til foreldremøter. For de kommer bestandig når mannen er på jobb. Jeg er dama til en i olja. En som aldri vet når han skal på jobb, aldri vet hvor lenge han skal være på jobb, hvor han skal på jobb, eller når han skal få reise hjem til sine nære og kjære. I neste uke skulle vi egentlig på konsert sammen med noen venner av oss, med middag og vin «på byen». Vi skulle egentlig, for mannen må på kurs og billettene er solgt. I desember skal vi på juleshow og diverse konserter, hvis han er hjemme. Det vet vi ikke nå, og sikkert ikke før noen dager før. Familiebursdager, invitasjoner, weekend-turer, osv kan ikke planlegges. Vi må i så fall ha en plan b, en plan b hvis jeg er alene hjemme med barna. For plutselig må han reise på jobb, plutselig har vi bare ett døgn på forberedelsene. Bagger skal pakkes, middager skal handles, trampolina må pakkes ned for høsten, kanskje er det fare for snø slik at det skulle vært lagt om til vinterdekk på bilen før mannen forlater. Uten oljeservicearbeidere kommer det ikke opp en dråpe olje fra Nordsjøen. Ingenting, absolutt ikke en eneste dråpe. Så hvorfor blir ikke de verdsatt på lik linje som operatørene, og de som jobber med boring og forpleining? Hvorfor må en servicearbeider være disponibel for sin arbeidsgiver uten å ha fast rotasjon slik som feks operatørene som jobber to uker og har fire uker hjemme med familien sin? Hvorfor skal en servicearbeider som aldri kan planlegge noen ting som helst med sin familie være mindre verdsatt enn en operatør som til enhver tid vet når han skal på jobb, selv flere år frem i tid? For de gjør vel den samme jobben i bunn og grunn, de er jo like viktige for den norske olja. Er de ikke? Av Elisabeth Olsen

Nye permitteringer som følge av oljestreiken

Onsdag blir ytterligere 350 oljeansatte permittert som følge av Industri Energis streik i oljeservicesektoren. De som nå permitteres er ansatte i Baker Hughes, Schlumberger og Halliburton, hvorav de fleste i Baker Hughes, skriver Stavanger Aftenblad. Streiken har vart i én uke og 310 medlemmer av Industri Energi er tatt ut i streiken. Det er i første rekke miljøhåndtering av boreavfall som er stoppet. Det får som konsekvens at også boreoperasjoner på sokkelen stoppes – for å unngå utslipp i sjøen. Bedriftene som nå permitterer har ikke nok arbeidsoppgaver til sine ansatte ettersom boreoperasjoner stanses som følge av streiken, hevder arbeidsgiverorganisasjonen Norsk olje og gass. Dette bestrides av fagforeningen Industri Energi som mener at arbeidsgiverne bruker permitteringer for å legge press på de streikende. Industri Energi har takket nei til et tilbud fra Norsk olje og gass, og det har ikke vært kontakt mellom partene siden streiken startet.

Varsler opptrapping av energistreiken

502 arbeidstakere i til sammen 30 energibedrifter vil være i streik fra fredag morgen dersom partene ikke blir enige om en løsning på konflikten. EL og IT Forbundet varslet mandag at de trapper opp den pågående streiken med ytterligere 286 ansatte i 14 nye selskaper fra fredag morgen av. Konflikten dreier seg først og fremst om avspaseringsordningen til beredskapsvaktene i kraftsektoren. Det er KS Bedrift som organiserer energiselskapene. – Våre medlemmer ønsker å beholde den hviletiden de har i dag, og som våre kolleger i private energiselskaper for lengst har fått tariffestet. Vi håper fortsatt på en løsning, men må trappe opp for å signalisere hvor viktig dette er for beredskapsvaktene, sier forhandlingsleder Bjørn Fornes i EL og IT Forbundet. Bakgrunnen for uenigheten er regjeringens endringer i arbeidsmiljøloven, hvor den lovbestemte avspaseringsfaktoren er endret slik at beredskapsvaktene må jobbe sju timer for å få en time avspasering, mot fem slik det har vært fram til i år. Det utgjør omtrent ti færre hviledager i året for en arbeidstaker på beredskapsvakt. Streiken fører til at utbedring av strømstans kan bli forsinket, men liv og helse, inkludert dyrevelferden, blir tatt hensyn til i uttakene og i behandlinger av dispensasjoner, sier Fornes.

Oljearbeider ut mot lønnspåstander

Onsdag gikk fagforbundet Industri Energi til streik innen oljeservice. Motparten, oljeselskapenes representant Norsk olje og gass, ga uttrykk for at det «nesten ikke var til å tro» i en tid da rundt 40.000 har mistet jobben i oljebransjen, at streiken var fullstendig usolidarisk og at Industri Energis krav overgår alle ansvarlige rammer. For Trond Løvik, en helt vanlig ansatt i et oljeserviceselskap, var det vanskelig å slå seg til ro med uttalelsene til arbeidsgiversiden. Han skrev derfor et brev til organisasjonens leder Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, hvor Løvik fortalte om livet i oljeservice: Fakta Over 300 ansatte inne oljeservice har vært i streik siden onsdag 21. september, etter at det ble brudd i meklingen mellom Industri Energi og Norsk olje og gass. Første uttak rammer håndtering av boreavfall. Ansatte i Schlumberger, Baker Hughes, Halliburton, Oceaneering og Oceaneering Asset Integrity er tatt ut. «Turene mine varer alt fra 2 dager til 3 uker. Ved første øyekast virker nok de lange turene verst, men faktum er at det er de korte som er de verste. I og med at avspaseringen er på 1/3 av tiden man har vært ute betyr det i mange tilfeller at man er ferdig avspasert før man kommer inn døra hjemme. Det betyr igjen at barna mine tror at jeg kommer til å være hjemme en stund mens jeg bare går å venter på ny telefon, for jeg vet jo at det bare er et spørsmål om tid før jeg skal ut på nok en tur. Hvordan kona holder ut med denne livsstilen må gudene vite.» – Stemmer ikke Videre i brevet påpeker Løvik at det er forskjeller på sokkelen. Han mener at Schjøtt-Pedersen og Norsk olje og gass ikke snakker sant. Trond Løvik. Foto: Privat «Det er derfor det nå er streik. Fordi vi synes ikke det er for mye forlangt at når vi sitter der ute i kaffesjappa, alle sammen med oransje kjeledresser med forskjellig logo på ryggen, at vi har like betingelser. Når vi igjen har snudd døgnet. Når vi igjen kjenner det svir i øynene av trøtthet, synes vi faktisk det bare er rett og rimelig at vi har de samme ulempetilleggene. Der ute er vi kolleger, selv om vi er ansatt i forskjellige selskap. Samholdet er sterkt selv om vi opplever at Norsk olje og gass (NOG) støtt og stadig rakker ned på oss som faktisk utfører arbeidet på sokkelen. (…)Vi forventer, og fortjener, respekt for den jobben vi gjør, for våre kolleger som nå har mistet levebrødet sitt, for den innsatsen vi legger ned på norsk sokkel og ikke minst for det vi ofrer av familietid.» Les argumentene til Norsk olje og gass: Viktig med et forsvarlig lønnsoppgjør Til Stavanger Aftenblad forteller Løvik at han har fått mye støtte fra kolleger. -Jeg la det først ut på en facebookgruppe og sendte det til Norsk olje og gass. Så har det gått av seg selv. Klar for streik Selv er han foreløpig ikke tatt ut i streik. Blir han det, er han klar. -Ja, det er jeg. Det er en vanskelig tid, og ingen ønsker egentlig en streik. Samtidig føler vi at vi må gjøre det, sier Løvik til Stavanger Aftenblad. Norsk olje og gass ønsker ikke å kommentere brevet fra Løvik, ut over det de allerede har sagt om steiken på sine hjemmesider. Les også: – Sannheten om de sutrete  oljearbeiderne

Norsk olje og gass mener streiken er unødvendig

Fagforbundet Industri Energi fikk tilbud i tråd med industriarbeiderne, det såkalte frontfaget. Dette til tross for situasjonen oljeindustrien er i. Likevel velger fagforbundet å gå i streik. Meklingen ble avsluttet klokken 03.30 natt til onsdag, 3,5 timer på overtid. Kravene fra Industri Energi var urimelig høye. Streiken starter klokken 07.00 onsdag 21. september. – Det er så man ikke tror det er mulig. I et år hvor om lag 40.000 mennesker har mistet arbeidet i oljeindustrien, og selskapene vurderer ytterligere nedbemanning, går Industri Energi til streik for å få langt høyere lønnstillegg enn alle andre grupper i det norske samfunnet. Dette er totalt uansvarlig, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen administrerende direktør i Norsk olje og gass i en pressemelding. Norsk olje og gass har gjennom årets lønnsoppgjør utvist stor tålmodighet og velvilje overfor Industri Energi under forhandlingene på oljeserviceavtalen. Dette til tross for ulike krumspring fra fagforbundet, deriblant å stevne arbeidsgiverorganisasjonen for Arbeidsretten, en sak hvor dommen falt enstemmig i Norsk olje og gass’ favør. – Det har vært viktig for oss å være ydmyke overfor den svært krevende situasjonen industrien og dens mange ansatte befinner seg i. Måtehold har vært et mantra gjennom forhandlingene. Derfor er denne streiken fullstendig usolidarisk i forhold til de mange som har mistet arbeidet og de tusenvis av oljearbeidere som kan bli rammet av ledighet, sier forhandlingsleder Jan Hodneland i Norsk olje og gass. – De burde vist mer solidaritet overfor de mange som nå risikerer å miste jobben. Nøkternhet er det som bevarer arbeidsplasser slik situasjonen er nå. Dessverre svarer Industri Energi med krav som overgår alle ansvarlige rammer, sier forhandlingsleder Jan Hodneland i Norsk olje og gass. De oljeserviceansatte, som det er blitt forhandlet for, har en snittlønn på cirka 630.000 kroner i året. I tillegg utbetales det tekniske tillegg og overtid på opptil flere hundre tusen kroner. Industri Energi tar ut noe over 300 medlemmer i fem bedrifter: Schlumberger Norge AS, Baker Hughes Norge AS, Halliburton AS, Oceaneering AS og Oceaneering Asset Integrity AS. Konflikten vil i ramme miljøhåndtering av boreavfall, samt brønnovervåkning som vil ramme boring på faste og mobile enheter. En konflikt vil ikke umiddelbart ramme produksjonen av olje og gass på norsk sokkel, men kan gjøre det hvis konflikten trappes opp.

Streik i oljeservicebedrifter

Over 300 ansatte i oljeservicebedrifter tas ut i streik etter at meklingen mellom fagforeningen Industri Energi og Norsk olje og gass ikke førte fram. Streiken får foreløpig ikke følger for oljeproduksjonen. Partene meklet 3,5 timer på overtid før det endte med brudd natt til onsdag. – Vi streiker fordi Norsk olje og gass ikke viser noen som helst vilje til å komme oss i møte, sier områdeleder Ommund Stokka i Industri Energi. Det første streikeuttaket gjelder om lag 310 medlemmer fordelt på fem bedrifter: Schlumberger, Baker Hughes, Halliburton, Oceaneering og Oceaneering Asset Integrity. Streiken starter onsdag klokka 7 og vil i hovedsak ramme miljøhåndtering av boreavfall, noe som kan medføre stans i noen boreoperasjoner. En konflikt vil ikke umiddelbart ramme produksjonen av olje og gass på norsk sokkel, ifølge Norsk olje & gass. – I første omgang tar vi ut et begrenset antall medlemmer, men det ligger an til opptrapping av streiken hvis det blir nødvendig, sier forbundssekretær og ansvarlig for oljeserviceavtalen i Industri Energi, Einar Johannessen. – Unødvendig Norsk olje og gass, som representerer 49 olje- og gasselskaper og 59 leverandørbedrifter på norsk sokkel, mener streiken er unødvendig og omtaler kravene fra fagforeningen som «urimelig høye». – Det er så man ikke tror det er mulig. I et år hvor om lag 40.000 mennesker har mistet arbeidet i oljeindustrien og selskapene vurderer ytterligere nedbemanning, går Industri Energi til streik for å få langt høyere lønnstillegg enn alle andre grupper i det norske samfunnet. Dette er totalt uansvarlig, sier administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass. Arbeidsgiverorganisasjonen opplyser at de oljeserviceansatte som det er blitt forhandlet for, har en snittlønn på rundt 630.000 kroner i året. I tillegg utbetales det tekniske tillegg og overtid på opptil flere hundre tusen kroner. – De burde vist mer solidaritet overfor de mange som nå risikerer å miste jobben. Nøkternhet er det som bevarer arbeidsplasser slik situasjonen er nå. Dessverre svarer Industri Energi med krav som overgår alle ansvarlige rammer, sier forhandlingsleder Jan Hodneland i Norsk olje og gass. – Vil øke forskjellene Parallelt med meklingen har partene vært i strid om en avtale Norsk olje & gass inngikk med fagforeningen Safe i sommer. Industri Energi har ikke villet godta denne. – Arbeidsgiverne ønsket å presse oss til å akseptere Safe sitt resultat. Dette vil øke forskjellene opp mot operatør/boring/forpleining dramatisk. Det kan vi aldri akseptere. Industri Energi mener at alle oljearbeidere er like mye verdt, sier Ommund Stokka i en pressemelding. Han slår fast at Industri Energi ikke kan godta at et lite forbund som Safe med 600 medlemmer skal diktere 6.000 Industri Energi-medlemmer på oljeserviceavtalen. Norsk olje og gass viser til at Industri Energi tok saken om Safe-avtalen inn for Arbeidsretten, men at dommen gikk i arbeidsgiverorganisasjonens favør Tidligere er det blitt enighet om sokkeloppgjøret og om brønnserviceavtalen