Saken er skrevet av Norsk olje- og gass. Fallende oljepris har krevd omstillinger i næringen. NHH-professor Eirik Vatne mener tiden er inne for å se lyst på fremtiden til olje- og gassbransjen. – Ja, det er ille at så mange har mistet jobben, men det er ikke sånn at industrien har forsvunnet. Vi må bli optimistiske igjen, sier Eirik Vatne, økonomiprofessor ved Norges Handelshøyskole (NHH), til Norsk olje og gass. Etter nesten fem år med en stabil og høy oljepris, gjorde større tilbud og lavere etterspørsel at oljeprisen begynte å falle i juni 2014. Dette fallet har fortsatt, og konsekvensene, etter to år med synkende priser og et bunnivå på under 30 dollar fatet i januar 2016, er at rundt 38.000 arbeidsplasser har forsvunnet fra olje- og gassnæringen i Norge. – Men faktum er at industrien fortsatt er oppegående og at den har en produksjonskapasitet som er relativt stor, sier Eirik Vatne, som i juni skrev en kronikk om temaet. Shell-sjef: – Trenger kloke hoder mer enn noen gang Ser frem mot en opptur Han står også bak rapporten «Sysselsetting i petroleumsvirksomhet 2015» som Samfunns- og næringslivsforskning leverte på oppdrag fra Olje- og energidepartementet. Rapporten slår fast at antallet som jobber i den spesialiserte petroleumsnæringen i dag, er omtrent på nivå med antallet i 2012. – De siste årene er det blitt tegnet et begredelig bilde. Det sies at «vi bygger ned hele industrien». Det jeg prøver å få frem er at det fortsatt er mye som skjer i industrien – og mye som kommer til å skje i fremtiden.  – Det er riktig at det går nedover, og at det antakelig ser mørkt ut for resten av året, men jeg forventer at det stabiliserer seg og tar seg opp til en viss grad, sier Vatne. Les også: Forsker: – Norge er den ledende nasjonen i verden «Overdrivelse» Det er to år siden oljeprisen for alvor begynte å falle. Årsakene til det langvarige fallet er flere. USA har økt sin hjemlige produksjon av olje betraktelig. Tett opptil en dobling av produksjonen har gjort landet mindre avhengig av å importere olje. Den økte produksjonen har ført til at olje fra Saudi-Arabia, Nigeria og Algerie, som tidligere var svært viktig for USA, i stedet har funnet veien til det asiatiske markedet. OPEC-landene, Algerie, Angola, Ecuador, Gabon, Indonesia, Iran, Irak, Kuwait, Libya, Nigeria, Qatar, Saudi-Arabia, Emiratene og Venezuela, har gjort som USA og økt produksjonen. Det samme har Canada og Russland gjort. For en økonomi som den norske, har det fått konsekvenser. Men ikke alle tror på nedgangsprofetiene rundt olje- og gassnæringen. Forventer flere svigninger «Den offentlige debatten som fulgte etter at oljeprisen falt kraftig i løpet av høsten 2014 har i stor grad blandet sammen både potensielle konjunkturelle og mer varige virkninger av dette oljeprisfallet. Enkelte snakker sågar om at oljealderen er over. Dette synes vi er en overdrivelse.» Det skrev BI-professor Hilde C. Bjørnland og postdoktor Leif Anders Thorsrud i en kommentar i «Samfunnsøkonomen» i fjor. Den siste tiden har oljeprisen ligget i underkant av 50 dollar fatet. – Økt oljepris betyr økt lønnsomhet for oljebransjen og for leverandørbedriftene. Det betyr også økte inntekter til staten. Med høyere oljepris kan kronen styrke seg noe, som vil dempe noen av disse effektene, sier hun til Norsk olje og gass. Bjørnland fortsetter: – Ettersom investeringene er kuttet kraftig, vil oljeprisen trolig øke noe fremover de neste par årene, for å balansere markedet. Vi må imidlertid også regne med store svingninger, da produsentene nå kan tilpasse seg raskere til endringer i prisene enn før. Særlig gjelder dette produsentene av skiferolje i Nord Amerika.

– Bunnen er nådd og oppturen har begynt, sier sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea. Utviklingen i norsk økonomi det siste halve året har overrasket analytikerne i Nordea. Nå justerer storbanken prognosene fra litt til enda lysere. – Vi har vært optimistiske i våre anslag en stund, men selv vi er blitt positivt overrasket, sa Bruce da han presenterte Nordeas oppdaterte makroøkonomiske rapport tirsdag. Vekst på 2-tallet Det meste peker i positiv retning, ifølge Nordeas analyser: Oljebremsen er ikke like sterk som før. Dessuten vil effekten av oljenedturen etter hvert nulles ut av vekst i boliginvesteringene. Arbeidsledigheten har nådd toppen, rentene vil fortsatt være lave lenge og forbruket tar seg forsiktig opp ettersom prisveksten på blant annet biler og klær vil flate ut. – Bunnen i norsk fastlandsøkonomi er nådd. Vi kommer opp i en årsvekst på 2 prosent i fastlandsøkonomien i løpet av 2018, mot 0,8 prosent i 2016, oppsummerer Bruce. Lavere inflasjon Nordea legger til grunn at Norges Bank i et slikt bilde vil akseptere en lav inflasjon, anslagsvis ned fra 3,3 prosent i år til 2,2 prosent neste år og 1,5 prosent i 2018. – Hvis vi har rett i at veksten er på vei opp og ledigheten har nådd toppen, regner vi med at rentebunnen er nådd. Vi tror at inflasjonen vil falle langt under målet, samtidig som kapasitetsutnyttelsen er godt under normalen. Norges Bank vil trolig vurdere begge deler som en uunngåelig konsekvens av omstillingen etter oljenedturen, lyder Bruces analyse. I et slikt bilde vil Norges Bank styre unna et eventuelt rentekutt som følge av en mulig styrket krone, fordi det bare vil føre til enda lavere inflasjon, svekke konkurranseevnen og true omstillingen, skriver Bruce i rapporten. Boligvekst Det viktigste av alt i Nordeas analyse er at nedturen i de oljetunge næringene er i ferd med å bremse opp. – Samtidig står andre klare til å overta. Boliginvesteringene øker i omtrent samme takt som oljeinvesteringene vil falle, og boliginvesteringer vil alene være nok til å jevne ut fallet i oljeinvesteringene, sier Bruce. Ny bolig-indeks Nordeas beregninger viser at det er blitt billigere for folk å kjøpe bolig, til tross for den rekordhøye prisveksten. – Vi har laget en «hva har jeg råd til»-indeks. Den sammenligner summen av avdrag og renter med snitt-inntekten for en husholdning. Det er jo slik folk tenker når de vurderer boligkjøp. Og da ser vi at det relativt sett er blitt billigere å kjøpe bolig, sier Bruce. – Vi trenger ikke spekulative forklaringer og ord som eufori når vi snakker om boligprisene. Det er ikke noe mystisk med dette, oppsummerer han. Valgbudsjett På toppen av det hele tar Nordea-økonomene høyde for at det er stortingsvalg neste år. – Derfor regner vi med en fortsatt sterk vekst i offentlig pengebruk, selv om behovet for finanspolitiske stimulanser strengt tatt blir mindre. Først i 2018 ser vi for oss at stimulansene fra finanspolitikken avtar markant, sier sjefanalytikeren.