Kommentar av Idar Martin Herland.
Historien til Arbeiderpartiet er nært knyttet til arbeiderkamp og fagorganiserte. Industriarbeiderne var bærebjelken. Men hvor er de blitt av i dagens Arbeiderparti? Er det på tide å starte en mobilisering på grasrota? Oljeindustrien er landets viktigste næring. Men hvor mange oljearbeidere er aktive i politikken på Nasjonalt plan?
Om dere ser på landets største lokallag i Arbeiderpartiet, har de 900 medlemmer. Se forøvrig denne linken.
Jo større et lokallag er, jo større innflytelse har man på den politikken som føres. Ønsker man å endre dagens politiske kurs, tror jeg at man må søke innflytelse i noen av de store, toneangivende partiene. FrP og Høyre virker ikke for meg som et alternativ, om man tenker å bedre arbeidsvilkår, sysselsetting og omfordeling av verdiene som skapes. Om vi ser på sponsorlisten til disse partiene, forstår man hvem de arbeider for. Tenk også over at vi aldri har hatt flere arbeidsledige enn i disse dager. Totalt sett over 135 000, og 40 000 kun i oljeindustrien. Gjør dagens regjering nok for disse?
Om man ønsker å påvirke landets politikk vedrørende olje og energi generelt, og petroleumsindustrien spesielt, må man mobilisere grasrota i industrien.
Er tiden kommet for å etablere et lokallag for dem som arbeider i oljeindustrien og på sokkelen? Da tenker jeg ikke minst på sjøfolkene! Den gruppen har man dessverre herset med i alt for mange år. Om utviklingen fortsetter, vil det om kun få år knapt være en sjømann igjen i sjøfartsnasjonen Norge. Det er en skam! Men vi må også sørge for at alle de andre som arbeider på sokkelen. Det er tross alt Norges største distriktsarbeidsplass. Utflagging er en reell trussel.
Jeg tror at en forutsetning for å videreføre suksessen innen olje og energi, er at vi sikrer nasjonal kontroll med resursene, og at flertallet av dem som arbeider der, også i fremtiden har Norsk pass!
Hvor mange ønsker å etablere Oljeindustriens Arbeidersamfunn? Altså et lokallag i Arbeiderpartiet, primært for dem som sysselsettes innen olje og gass. Det er pr nå ca 290 000 mennesker, så det skulle jo være mulig?
Kjør debatt!
—
Idar Martin Herland blogger på Oljearbeideren.no.
Kommentar av Idar Martin Herland.
Dagens miljø og klimadebatt starter virkelig å gå meg på nervene, Dagens «miljøkamp» føres av fiffen og en rekke idealister, mange helt uten bakkekontakt og gangsyn. Jeg mistenker «fiffen» for å se en mulighet for å tjene penger. Handel med CO2 kvoter er for eksempel en milliard butikk. En av dem som har markert seg sterkt er Gunhild Stordalen.
For en tid siden hørte jeg henne fortelle, på NRK radio, om hvordan hun allerede i tidlig alder startet å engasjere seg. Hun og noen venninner gikk demonstrasjonstog hjemme i gaten der de bodde, de hadde loppemarked og stod på. Og hun fortalte hvor stolt hun var første gangen hun kunne kjøpe andeler i regnskogfondet for 100 kroner. Som hun sa:
«Det betydde jo lite, men det føltes så godt»
Her kan dere lese litt om hennes engasjement i dag:
http://www.dagbladet.no/2015/06/23/nyheter/innenriks/klima/gunhild_stordalen/petter_stordalen/39775723/
Nylig holdt hun festmiddag for den virkelige «fiffen» i New York. Det kan dere lese om her:
http://www.dagbladet.no/2015/06/23/nyheter/innenriks/klima/gunhild_stordalen/petter_stordalen/39775723/
Som dere kan lese i intervjuet med Dagbladet uttalte hun følgende bevingede ord:
– Folk tror forskning er som fastfood, men det tar tid. Det tar også tid å samle parter og få dialog. Selv om det har vært mye armer og bein, så har vi kommet et langt stykke på vei, sier Stordalen
Jeg kan ikke la være å lure på; Hvilke «folk» kjenner hun? Jeg kjenner ingen folk som tror at forskning er som fastfood! Men så kjenner jeg stort sett vanlige folk. Ikke finansakrobater.
Jeg tror kapitalistene hun omgir seg med er dagens største miljøtrussel. Dagens bruk og kast samfunn er god butikk, men er også hovedproblemet. Kombinert med det faktum at vi snart blir 9 milliarder mennesker på kloden, samtidig som verdens fosfor reserver snart er oppbrukt. Ingen fosfor – ingen kunstgjødsel. Uten kunstgjødsel vil verdens matproduksjon halveres. Jeg tror hovedproblemet blir å skaffe nok mat. Gris eller ikke gris. Mat må vi ha. Kua spiser gresset, vi spiser kua. At den promper litt først, får heller stå sin prøve.
Videre tenker at mye er som den gang hun og de to venninnene gikk i demonstrasjonstog:
Å klinke champagneglass med verdens ledere, i New York, hjelper ikke en dritt for miljøet. Selv om de holder mange taler for hverandre. Men det føles sikkert fantastisk godt.
Jeg har prøvd å lese meg opp på EAT sin hjemmeside. For meg blir det litt for mye svevende prat, møter og fine taler. Jeg finner liksom ikke så mye konkrete tiltak. Om dere ønsker å bli finne noe, er linken her:
http://www.eatforum.org/article/urban-food-systems-the-nutrition-challenge/
—
Idar Martin Herland blogger på oljearbeideren.no.
Kommentar skrevet av Idar Martin Herland, forfatter av bloggen www.oljearbeideren.no
Og hvem blir vår neste Olje og Energiminister?
Uavhengig om vedkommende er «Rød, grønn, blå eller gul» håper jeg at vår neste Olje og Energiminister representerer folket. Verdiene som skapes ved å utvinne naturressursene må først og fremst tilfalle landet. Ikke det private næringslivet.
De kaller seg folkevalgte, så da burde det være en selvfølge.
Men det er det ikke.
De fleste som ser overskriften på dette innlegget vil umiddelbart tenke at Rune Bjerke ikke kan tiltre som finansminister. Det ville være problematisk med tanke på habilitet. Videre ville det bli dyrt både for land og kunder! Det er innlysende!
Det ville omtrent vært som om Tor Erling Staff skulle bli vårt nye barneombud. Eller at Varg Vikernes skulle bli Kulturminister, og slik få ansvaret for Den Norske Kirken
Alle forstår at det ikke er holdbart.
Men hvordan står det til med habiliteten til Olje og Energiministeren vår? Hvilke saker kjemper han for? Og for hvem? Hvordan har habiliteten til de foregående ministrene vært? Tord Lien har engasjert seg sterkt i at private selskaper skal få legge strømkabler til utlandet. Slik vil strømprisen stige. Man kaller det å øke verdiskapningen. Jeg kaller det å øke strømregningen til husholdningene i Norge, og slik øke overskuddet til kraftselskapene.
Kanskje vi kan finne ut hvem han arbeider for, om vi ser hem som forsvarer han? Jeg hadde følgende innlegg på Facebook:
«Tord Lien fikk i 2013 en direktørstilling i Trønder Energi. Den stolen står nok klar til han når han er ferdig som Olje og Energi minister. Han har virkelig levert varene… ???? Til selskapene…. «Folk flest» får regningen.»
Da gikk det ikke lang tid før Ståle Gjersvold, konsernsjefen i Trønder Energi, kom på banen for å forsvare Tord Lien. Han kunne forsikre om at det ikke var noen habilitetsproblemer for Olje og Energiministeren vår. Ellers så noterte jeg meg i den følgende diskusjonen at Ståle og Tord er veldig enige. På tross av at det ikke er noen bånd mellom dem. Selvfølgelig…. MEN; Strømprisen MÅ opp! «For Folk Flest.» For miljøet og våre kjære venner, de sultende Europeerne. På tross av at vi pr nå bruker 95 % av strømproduksjonen innenlands, og det kun koster 5 øre å produsere strømmen (1 kWh), er de begge tydelige på at å øke strømprisen er veien til saligheten.
Se forøvrig her for litt mer fakta. (Lenke til VG)
Det jeg finner vanskelig å svelge er at de begge omtaler dette som å «øke verdiskapningen» og å «få opp verdien av ressursene våre» Jeg trodde å øke verdiskapningen innebar å skape flere verdier. Ikke kun å ta mer betalt pr enhet. Så lite forstår altså jeg.
Om dere ser listen under, finner dere dem som tidligere har vært Olje og Energiministere. (Med litt ulike titler) De aller fleste er politikere, og først og fremst det. Men dere finner at noen av dem har sterke bånd til «Olje og Energi bransjen» Jeg håper våre neste ministere som skal ha dette viktige vervet, representerer folket, og ikke følger i Eivind Reiten sine fotspor. Er man folkevalgt er det landets interesser som burde stå øverst på agendaen, ikke egen lommebok eller gode kompiser.
Se for eksempel på Ola Borten-Moe og vennene hans her. (Lenke til tu.no) (Nå også aktuell med eget oljeselskap.)
Hva ønsker du?
Olje- og energiministere 1978 – 1993
Navn Fra Til Parti Regjering
Bjartmar Gjerde 1978 1980 Ap Nordli (Ap)
Arvid Johanson 1980 1981 Ap Nordli (Ap) Brundtland I (Ap)
Vidkunn Hveding 1981 1983 H Willoch (H)
Kåre Kristiansen 1983 1986 KrF Willoch (H, KrF, Sp)
Arne Øien 1986 1989 Ap Brundtland II (Ap)
Eivind Reiten 1989 1990 Sp Syse (H, KrF, Sp)
Finn Kristensen 1990 1993 Ap Brundtland III (Ap)
Nærings- og energiministere 1993 – 1996
Navn Fra Til Parti Regjering
Finn Kristensen 1993 1993 Ap Brundtland III (Ap)
Jens Stoltenberg 1993 1996 Ap Brundtland III (Ap)
Olje- og energiministere 1996 –
Navn Fra Til Parti Regjering
Grete Faremo 1996 1996 Ap Jagland (Ap)
Ranveig Frøiland 1996 1997 Ap Jagland (Ap)
Marit Arnstad 1997 2000 Sp Bondevik I (KrF, Sp, V)
Anne Enger Lahnstein* 1999 1999 Sp Bondevik I (KrF, Sp, V)
Olav Akselsen 2000 2001 Ap Stoltenberg I (Ap)
Einar Steensnæs 2001 2004 KrF Bondevik II (KrF, H, V)
Thorhild Widvey 2004 2005 H Bondevik II (KrF, H, V)
Odd Roger Enoksen 2005 2007 Sp Stoltenberg II (Ap, Sp, SV)
Åslaug Haga 2007 2008 Sp Stoltenberg II (Ap, Sp, SV)
Terje Riis-Johansen 2008 2011 Sp Stoltenberg II (Ap, Sp, SV)
Ola Borten Moe 2011 2013 Sp Stoltenberg II (Ap, Sp, SV)
Tord Lien 2013 Frp Solberg (H, Frp)
Kommentar av Idar Martin Herland.
Prøving og feiling er dyrt og farlig.
Hvem har ansvaret når AS Norge taper 15 milliarder på Norsk sokkel? Hva skjer den dagen menneskeliv går tapt? Hvem har ansvaret? Hvem tar ansvaret?
Goliat plattformen er atter en gang stengt ned. Se forøvrig denne linken: Dette må Eni ordne før Goliat kommer i produksjon igjen.
Samtidig er riving av skandaleplattformen YME i god gang. Se forøvrig denne linken:
Se bildene fra den spektakulære fjerningen av Yme-plattformen
Mangfoldige milliarder av skattebetalernes penger er skuslet bort, kun på disse to prosjektene. Men det er ikke bare dyrt, det er farlig også! Man gambler med mange menneskers liv og helse! Hvor er politikerne og embedsverket vårt? For noen år siden ble en slik lemfeldig behandling av landets verdier, befolkning og ressurser slått hardt ned på.
Se forøvrig disse linkene:
Mongstad-skandalen
Skandale som endte med suksess
For å gjøre en lang historie kort:
Etter Mongstad overskridelser på 6 milliarder NOK, måtte Arve Johnsen ta sin hatt og gå.
Etter Åsgard overskridelsene på 17 milliarder NOK, måtte Harald Nordvik gå. Han måtte også ta med seg hele styret sitt.
Det Mongstad og Åsgard har til felles, er at de har vært en suksess, på tross av noen regnefeil under byggingen. Kvaliteten på anleggene og «sluttsummen på kassalappen», etter at produksjonen er ferdig om mange år, rettferdiggjør investeringene.
— Annonse – Høydekonferansen 2016 —
Det er mer en man kan si om YME og Goliat. I tillegg til at man ikke har hatt kontroll på kostnadene sine, har man heller ikke hatt kontroll på kvaliteten på anleggene, eller sikkerheten offshore.
Les også: Hvem tjener hva, og er det rettferdig?
Men hvorfor må ingen stå til ansvar for dette?
I dag virker det som om alle selskaper kan gjøre som de vil, helt uten å ta ansvar, om det skulle vise seg at teoriene de har klekket ut på styrerommene viser seg å være feil. Jeg synes det blir særlig ille når vi snakker om selskaper som forvalter fellesskapets verdier.
Prøving og feiling kan være gøy det! På gutterommet. Men prøving og feiling når det gjelder hvordan man bygger og driver plattformer på Norsk sokkel kan vi ikke godta!
Av Idar Martin Herland.
Du kan lese blogginnleggene til Idar Martin Herland på oljearbeideren.no.
Vi har tatt en prat med Idar Martin Herland, en blogger som til daglig arbeider som elektriker på Kristinplattformen på Haltenbanken.
– Vel, først og fremst er jeg elektriker i Statoil forteller Herland. Men jeg er også mer enn normalt opptatt av arbeidsliv og politikk. Gjennom bloggingen kan jeg være med å påvirke.
Ikke redd for å miste jobben
Den 20. august kunne enerWE.no skrive om ansatte i OSM Offshore som fryktet for jobben sin dersom de kritiserte sin arbeidsgiver. Denne frykten kjenner Herland seg ikke igjen i.
– Nei, jeg er elektriker og trives godt i jobben. Jeg har ingen planer om å klatre på karrierestigen, så jeg er ikke redd for at dette skal slå tilbake. Jeg blogger generelt om politikk, og mine innlegg er ikke direkte mot Statoil. Jeg er ikke redd for at Statoil skal gi meg fyken pga. bloggingen. Jeg forventer at det er lov å ha meninger om de store spørsmålene i samfunnet, selv om jeg er Statoilansatt. Vi har ytringsfrihet i Norge!
Les også: Hva skal vi leve av etter olja?
Friske spark
I tidligere blogginnlegg har Herland blant annet gitt Eivind Reiten krass kritikk.
– Ja, jeg er forundret over at f.eks Riggutvalget, med Norges største kaketjuv, Eivind Reiten i spissen, prøver å få det til å se ut som om at oljeindustrien på britisk side er så mye bedre og billigere enn her i Norge. Kan vi stole på tallene fra oljelobbyen, spør Herland i et av sine blogginnlegg.
I et annet blogginnlegg stiller han spørsmål til lønnsnivået til sokkelarbeiderne på norsk sokkel.
– Man hører stadig at lønnsnivået til de sokkelansatte drar opp kostnadsnivået i oljeindustrien. Men stemmer det?
Les også: Men det er ikke oljen som gir oss velferden, av Knut Vindenes Sivilingeniør og vararepresentant i Bergen Bystyre for KrF
En elite forsøker å ta godene fra folket
Herland blogger om arbeidsliv generelt, men vilkårene på norsk sokkel spesielt.
– Jeg synes samfunnet vårt beveger seg feil vei. Jeg har et godt liv. Jeg har fast jobb, kone og fire barn, hus og hjem. Min generasjon har hatt muligheter til å skape oss dette. Det håper jeg at de generasjonene som kommer etter meg også får muligheten til. Jeg er redd vi beveger oss i en retning der eliten tar dette ifra folket.
I følge Herland er det en sterke krefter som ønsker å bygge ned velferdsamfunnet, slik vi kjenner det.
– Demontering av den Norske modellen, trepartsamarbeidet og liberalisme truer våre etterkommeres muligheter. Løsarbeidersamfunnet er på vei.
Herland utfordrer eliten
Gjennom bloggingen vil Herland utfordre disse kreftene i samfunnet.
– Jeg skal i alle fall gjøre mitt aller beste, avslutter han på telefon fra Kristinplattformen.
Du kan lese blogginnleggene til Idar Martin Herland på oljearbeideren.no.
Reklame
