Kategoriarkiv: Idar Martin Herland

Statoil-tillitsvalgt varslet om kritikkverdige forhold – ble stemplet som illojal

Denne uken fikk Safe tillitsvalgt Idar Martin Herland i Statoil en skriftlig advarsel etter et debattinnlegg han skrev i Stavanger Aftenblad 7. desember i fjor. Statoils områdedirektør for drift nord, Siri Espedal Kindem, pekte på brudd på lojalitetsplikten overfor bedriften for å begrunne den skriftlige advarselen, skriver Aftenbladet. Frykter storulykke I innlegget «Misnøyens beger renner over» illustrerte Herland, ved å bruke den såkalte røykesaken, at trepartssamarbeidet i Statoil ikke fungerer. Han fryktet også en storulykke på norsk sokkel som følge av manglende eller lite tilfredsstillende trepartssamarbeid. Statoil-tillitsvalgt Idar Martin Herland framstiller seg slik på sin egen Facebook-profil. Herland har en rekke tillitsverv i Statoil. Har er blant annet tillitsvalgt for Safe lokalt på Kristin-plattformen, representerer Safe i Statoil-styret for norsk sokkel og i samarbeidsutvalget område nord i Statoil. Aftenbladet har vært i kontakt med Idar Martin Herland om saken. I den situasjonen Herland nå er satt i, ønsker han ikke å uttale seg om saken. Statoil har avsluttet saken Pressekontakt Morten Eek i Statoil sier at alvorligere reaksjonsformer ikke er vurdert og saken anses som avsluttet fra Statoils side. -Bedriften har valgt å gi en advarsel. Vi har vurdert at innleggets form og innhold tilsier at ytringsfriheten i dette tilfellet ikke hindrer selskapet å gi en reaksjon i form av en advarsel grunnet brudd på lojalitetsplikten, sier Eek til Aftenbladet. -Er saken en indikasjon på at takhøyden når det gjelder å ytre seg om kritikkverdige forhold i Statoil er blitt lavere? -Ansattes ytringsfrihet er en grunnleggende rettighet som nyter et sterkt vern i Statoil. Men i dette i tilfellet har vi vurdert det til at innlegget har en form og innhold som bryter med lojalitetsplikten, svarer Eek. 2017. Statoils pressetalsmann Morten Eek om bord på flyteriggen «Songa Enabler» i Barentshavet. Borerigger, leteboring, oljeleting. Foto: Fredrik Refvem. Urimelig strengt Leder Terje Enes i Safe Sokkel i Statoil, sier at den strenge advarselen er begrunnet med brudd på lojalitetsplikten, noe han finner urimelig. -Bedriften la fram sitt syn og mener at innlegget ikke er vernet av ytringsfriheten og at innlegget utgjør et brudd på lojalitetsplikten i Statoil. Vår jurist og Statoils jurist er uenige om dette er et brudd eller ikke, sier Enes. -Skal ikke tillitsvalgte få si fra om kritikkverdige forhold i et konsern som Statoil? -Jeg mener det. Dette er en altfor streng vurdering. Jeg er overrasket over reaksjonen. Generelt opplever vi at ledelsen også bruker media i sammenhenger hvor vi opplever at bedriftsledelsen uttaler seg krenkende overfor arbeidstakere og vernetjenesten i Statoil, understreker Enes. Han viser blant annet til at Øystein Arvid Håland, Statoils sikkerhetssjef på norsk sokkel, tidligere har beskyldt tillitsvalgte for å trekke sikkerhetskortet for å redde arbeidsplasser.

Å klinke champagneglass med verdens ledere, i New York, hjelper ikke en dritt for miljøet

Kommentar av Idar Martin Herland. Dagens miljø og klimadebatt starter virkelig å gå meg på nervene, Dagens «miljøkamp» føres av fiffen og en rekke idealister, mange helt uten bakkekontakt og gangsyn. Jeg mistenker «fiffen» for å se en mulighet for å tjene penger. Handel med CO2 kvoter er for eksempel en milliard butikk. En av dem som har markert seg sterkt er Gunhild Stordalen. For en tid siden hørte jeg henne fortelle, på NRK radio, om hvordan hun allerede i tidlig alder startet å engasjere seg. Hun og noen venninner gikk demonstrasjonstog hjemme i gaten der de bodde, de hadde loppemarked og stod på. Og hun fortalte hvor stolt hun var første gangen hun kunne kjøpe andeler i regnskogfondet for 100 kroner. Som hun sa: «Det betydde jo lite, men det føltes så godt» Her kan dere lese litt om hennes engasjement i dag: http://www.dagbladet.no/2015/06/23/nyheter/innenriks/klima/gunhild_stordalen/petter_stordalen/39775723/ Nylig holdt hun festmiddag for den virkelige «fiffen» i New York. Det kan dere lese om her: http://www.dagbladet.no/2015/06/23/nyheter/innenriks/klima/gunhild_stordalen/petter_stordalen/39775723/ Som dere kan lese i intervjuet med Dagbladet uttalte hun følgende bevingede ord: – Folk tror forskning er som fastfood, men det tar tid. Det tar også tid å samle parter og få dialog. Selv om det har vært mye armer og bein, så har vi kommet et langt stykke på vei, sier Stordalen Jeg kan ikke la være å lure på; Hvilke «folk» kjenner hun? Jeg kjenner ingen folk som tror at forskning er som fastfood! Men så kjenner jeg stort sett vanlige folk. Ikke finansakrobater. Jeg tror kapitalistene hun omgir seg med er dagens største miljøtrussel. Dagens bruk og kast samfunn er god butikk, men er også hovedproblemet. Kombinert med det faktum at vi snart blir 9 milliarder mennesker på kloden, samtidig som verdens fosfor reserver snart er oppbrukt. Ingen fosfor – ingen kunstgjødsel. Uten kunstgjødsel vil verdens matproduksjon halveres. Jeg tror hovedproblemet blir å skaffe nok mat. Gris eller ikke gris. Mat må vi ha. Kua spiser gresset, vi spiser kua. At den promper litt først, får heller stå sin prøve. Videre tenker at mye er som den gang hun og de to venninnene gikk i demonstrasjonstog: Å klinke champagneglass med verdens ledere, i New York, hjelper ikke en dritt for miljøet. Selv om de holder mange taler for hverandre. Men det føles sikkert fantastisk godt. Jeg har prøvd å lese meg opp på EAT sin hjemmeside. For meg blir det litt for mye svevende prat, møter og fine taler. Jeg finner liksom ikke så mye konkrete tiltak. Om dere ønsker å bli finne noe, er linken her: http://www.eatforum.org/article/urban-food-systems-the-nutrition-challenge/ — Idar Martin Herland blogger på oljearbeideren.no.

Kan Norge leve med flere eventyr som Goliat og YME?

Kommentar av Idar Martin Herland. Prøving og feiling er dyrt og farlig. Hvem har ansvaret når AS Norge taper 15 milliarder på Norsk sokkel? Hva skjer den dagen menneskeliv går tapt? Hvem har ansvaret? Hvem tar ansvaret? Goliat plattformen er atter en gang stengt ned. Se forøvrig denne linken: Dette må Eni ordne før Goliat kommer i produksjon igjen. Samtidig er riving av skandaleplattformen YME i god gang. Se forøvrig denne linken: Se bildene fra den spektakulære fjerningen av Yme-plattformen Mangfoldige milliarder av skattebetalernes penger er skuslet bort, kun på disse to prosjektene. Men det er ikke bare dyrt, det er farlig også! Man gambler med mange menneskers liv og helse! Hvor er politikerne og embedsverket vårt? For noen år siden ble en slik lemfeldig behandling av landets verdier, befolkning og ressurser slått hardt ned på. Se forøvrig disse linkene: Mongstad-skandalen Skandale som endte med suksess For å gjøre en lang historie kort: Etter Mongstad overskridelser på 6 milliarder NOK, måtte Arve Johnsen ta sin hatt og gå. Etter Åsgard overskridelsene på 17 milliarder NOK, måtte Harald Nordvik gå. Han måtte også ta med seg hele styret sitt. Det Mongstad og Åsgard har til felles, er at de har vært en suksess, på tross av noen regnefeil under byggingen. Kvaliteten på anleggene og «sluttsummen på kassalappen», etter at produksjonen er ferdig om mange år, rettferdiggjør investeringene. — Annonse – Høydekonferansen 2016 — Det er mer en man kan si om YME og Goliat. I tillegg til at man ikke har hatt kontroll på kostnadene sine, har man heller ikke hatt kontroll på kvaliteten på anleggene, eller sikkerheten offshore. Les også: Hvem tjener hva, og er det rettferdig? Men hvorfor må ingen stå til ansvar for dette? I dag virker det som om alle selskaper kan gjøre som de vil, helt uten å ta ansvar, om det skulle vise seg at teoriene de har klekket ut på styrerommene viser seg å være feil. Jeg synes det blir særlig ille når vi snakker om selskaper som forvalter fellesskapets verdier. Prøving og feiling kan være gøy det! På gutterommet. Men prøving og feiling når det gjelder hvordan man bygger og driver plattformer på Norsk sokkel kan vi ikke godta! Av Idar Martin Herland. Du kan lese blogginnleggene til Idar Martin Herland på oljearbeideren.no.

Sterke krefter i samfunnet ønsker endre den norske modellen

Vi har tatt en prat med Idar Martin Herland, en blogger som til daglig arbeider som elektriker på Kristinplattformen på Haltenbanken. – Vel, først og fremst er jeg elektriker i Statoil forteller Herland. Men jeg er også mer enn normalt opptatt av arbeidsliv og politikk. Gjennom bloggingen kan jeg være med å påvirke. Ikke redd for å miste jobben Den 20. august kunne enerWE.no skrive om ansatte i OSM Offshore som fryktet for jobben sin dersom de kritiserte sin arbeidsgiver. Denne frykten kjenner Herland seg ikke igjen i. – Nei, jeg er elektriker og trives godt i jobben. Jeg har ingen planer om å klatre på karrierestigen, så jeg er ikke redd for at dette skal slå tilbake. Jeg blogger generelt om politikk, og mine innlegg er ikke direkte mot Statoil. Jeg er ikke redd for at Statoil skal gi meg fyken pga. bloggingen. Jeg forventer at det er lov å ha meninger om de store spørsmålene i samfunnet, selv om jeg er Statoilansatt. Vi har ytringsfrihet i Norge! Les også: Hva skal vi leve av etter olja? Friske spark I tidligere blogginnlegg har Herland blant annet gitt Eivind Reiten krass kritikk. – Ja, jeg er forundret over at f.eks Riggutvalget, med Norges største kaketjuv, Eivind Reiten i spissen, prøver å få det til å se ut som om at oljeindustrien på britisk side er så mye bedre og billigere enn her i Norge. Kan vi stole på tallene fra oljelobbyen, spør Herland i et av sine blogginnlegg. I et annet blogginnlegg stiller han spørsmål til lønnsnivået til sokkelarbeiderne på norsk sokkel. – Man hører stadig at lønnsnivået til de sokkelansatte drar opp kostnadsnivået i oljeindustrien. Men stemmer det? Les også: Men det er ikke oljen som gir oss velferden, av Knut Vindenes Sivilingeniør og vararepresentant i Bergen Bystyre for KrF En elite forsøker å ta godene fra folket Herland blogger om arbeidsliv generelt, men vilkårene på norsk sokkel spesielt. – Jeg synes samfunnet vårt beveger seg feil vei. Jeg har et godt liv. Jeg har fast jobb, kone og fire barn, hus og hjem. Min generasjon har hatt muligheter til å skape oss dette. Det håper jeg at de generasjonene som kommer etter meg også får muligheten til. Jeg er redd vi beveger oss i en retning der eliten tar dette ifra folket. I følge Herland er det en sterke krefter som ønsker å bygge ned velferdsamfunnet, slik vi kjenner det. – Demontering av den Norske modellen, trepartsamarbeidet og liberalisme truer våre etterkommeres muligheter. Løsarbeidersamfunnet er på vei. Herland utfordrer eliten Gjennom bloggingen vil Herland utfordre disse kreftene i samfunnet. – Jeg skal i alle fall gjøre mitt aller beste, avslutter han på telefon fra Kristinplattformen. Du kan lese blogginnleggene til Idar Martin Herland på oljearbeideren.no. Reklame