Riggkjempen Seadrill hadde et omsetningsfall på nesten 25 prosent i andre kvartal. Selskapet er imidlertid fornøyd med en rekordhøy oppetid.
– I løpet av andre kvartal har vi klart å forbedre den rekordhøye oppetiden vi oppnådde i første kvartal. Vi nådde en økonomisk utnyttelsesgrad på 98 prosent mens vi fortsetter å se kostnadene falle i kvartalet, opplyser konsernsjef Per Wulf i en børsmelding.
Det John Fredriksen-styrte riggselskapet fikk inn 868 millioner dollar i driftsinntekter i kvartalet, en nedgang på 279 millioner fra samme kvartal året før. Driftsresultatet falt med 14 prosent til 328 millioner dollar.
Selskapet melder om fortsatt utfordrende markedsforhold, og driftsresultatet i neste kvartal antas å falle kraftig. Videre skrur selskapet opp sparemålet for 2016 fra 340 til 390 millioner dollar, skriver E24. Riggselskapet opplyser at de allerede har spart inn 285 millioner dollar så langt i år.
Nøkkeltall fra Seadrills resultatregnskap for andre kvartal 2016. Tall fra andre kvartal 2015 i parentes:
Driftsinntekter: 868 millioner dollar (1.147 millioner dollar)
Driftsresultat: 328 millioner dollar (384 millioner dollar)
Resultat før skatt: 332 millioner dollar (468 millioner dollar)
Oppturen etter oljekrisen kommer først i 2018, og fram til da skal 50.000 jobber bort, ifølge en ny rapport fra bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass.
Verdens olje- og gassindustri er inne i en periode med omfattende omstillinger. Klimamål, skifte til nye energiformer og reduserte råvarepriser krever nye løsninger. Slike utfordringer er ikke noe nytt. Også tidligere har man stått overfor store endringer og, med vekslende hell, forsøkt å møte disse.
Omstilinger i bransjen er ikke noe nytt. Vi har vært gjennom det mange ganger tidligere. Vi bør derfor se oss tilbake og lære av hva vi gjorde feil og hva vi gjorde riktig.
Under Norsk olje- og gassarkiv og Norsk Oljemuseum sin ONS-sesjon vil sentrale næringslivsledere og forskere gi et innblikk i hvordan kriser og endringskrav er blitt møtt tidligere, og, ikke minst: Hvordan fortidens erfaringer har dannet grunnlag for nye løsninger.
Klikk her for å lese mer.
Brexit-avstemningen førte ikke til store endringer for Statens pensjonsfond utland, men eiendomsinvesteringene i London fikk seg en smell.
I andre kvartal i år fikk fondet, også kjent som oljefondet, en avkastning på 1,3 prosent. Det tilsvarer 94 milliarder kroner.
Etter å ha falt i verdi i årets tre første måneder fikk fondet en opptur i perioden april til juni. Resultatet skyldes i hovedsak renteinvesteringene, som fikk en avkastning på 2,5 prosent. Aksjeinvesteringene ga avkastning på mer beskjedne 0,7 prosent.
Verdien av eiendomsinvesteringene sank derimot med 1,4 prosent. Det skyldtes hovedsakelig nedjustering av verdien på de britiske eiendommene som følge av brexit.
Ekstraordinær nedjustering
Etter en rolig vår var det knyttet stor uro til britenes folkeavstemning om å tre ut av EU. Det overraskende resultatet om å forlate unionen førte til kraftig fall i markedene i to dager.
– Markedene hentet seg imidlertid raskt inn igjen, men med store sektorforskjeller. Det var blant annet svak avkastning for finansselskaper, sier Trond Grande, nestleder i Norges Bank Investment Management, som forvalter fondet.
Eiendomsmarkedet ble likevel påvirket av uroen rundt brexit. De britiske eiendommene utgjør 23 prosent av fondets eiendomsportefølje.
På grunn av den usikre situasjonen som oppsto, ble verdien av eiendommene i Storbritannia nedjustert med 5 prosent, noe som tilsvarer 1,5 milliarder kroner.
Grande sier nedjusteringen var et ekstraordinært tiltak. Han er tilbakeholden med å si om verdien kan bli justert opp igjen senere.
– Jeg skal vokte meg vel for å spekulere på verdianslagene for neste kvartal. Men ser man på det som har skjedd i det notert eiendomsmarkedet fra juli til august, ser det ut til å komme tilbake, sier han.
Tok ut penger igjen
En hovedgrunn til verdiøkningen i løpet av kvartalet var at kronekursen svekket seg mot de store internasjonale valutaene. Det bidro til å øke fondets verdi med 28 milliarder kroner.
For andre kvartal på rad ble det tatt ut penger av fondet – denne gangen 24 milliarder kroner. Grande påpekte at uttaket ble mer enn utlignet av svekket kronekurs, og at effekten ikke har noe å si for fondets langsiktige kjøpekraft.
Statens pensjonsfond utland utgjorde ved utgangen av juni 7.177 milliarder kroner. Nesten 60 prosent av fondet er investeringer i aksjer, 37 prosent i rentepapirer og 3 prosent i eiendom.
Saken ble først publisert på vekst.media, vår søsteravis for bygg- og anleggsbransjen.
Nylig ble det kjent at Aibel og Eni Norge forlenger leieavtalene i hhv. Vestre Svanholmen 14 og 12 på Forus. Nå melder Seabrokers Eiendom om nok en storavtale.
Cegal er et av regionens ledende IT-selskaper, og de siste års vekst har medført behov for to lokasjoner på Forus. Nå samler Cegal virksomheten og flytter over 200 arbeidsplasser til Vestre Svanholmen 4. Leieavtalen gjelder fra 1. januar 2017, har en varighet på 10 år og omfatter 4300 kvm.
– Hva er bakgrunnen for at dere velger å flytte kontorer og signere for hele 10 år?
– Veksten gjennom 2013 og 2014 gjorde at vi i 2015 måtte leie mer areal på en annen lokasjon enn hovedkontoret vårt for å ha plass til alle medarbeidere, forteller Poul Erik Jensen, Regional Manager Nordic & Continental Europe i Cegal til vekst.media.
Følg vekst.media på Facebook.
Jensen forteller til vekst.media at Cegal over lengre tid vært på leting etter lokaler for å kunne samle alle ansatte, og dermed også selskapets fagmiljør under samme tak.
– Vi har vurdert flere alternativer, og er glade for å ha inngått avtale med Seabrokers og Vestre Svanholmen 4 fordi vi mener dette er den beste løsningen for Cegal. Her får vi samlokalisert aktivitetene i Stavanger, samtidig som vi får fleksibilitet for til fremtidig vekst. Avtalen er signert for ti år, og det har sin begrunnelse i at avtalen inneholder forskjellige elementer, blant annet varighet.
Cegal overtar lokalene den 1.1.2017 og har ambisjoner om å flytte inn så raskt som mulig etter det.
– Dere har tidligere uttalt følgende til vår søsteravis enerWE: “Det er vanskelig å lukte inn i fremtiden, men vi har en klar vekststrategi. De siste årene har vi vokst kraftig både organisk og inorganisk. For å vokse videre trenger vi flinke Cegalere, og så får tiden vise hvor mange, hvor og hvor fort.” Hvordan påvirker oljekrisen denne vekststrategien?
– Vi merker også endringene i markedet i liket med mange andre virksomheter i regionen vår. Likevel har vi fremdeles tro på strategien vi har valgt og vekstmålene vi har satt oss, men vi ser at det vil ta lenger tid. Så vekstambisjonene er de samme selv om 2016 blir nok ikke blir året vi vil vokse så mye organisk.
– I fjor kjøpte dere IT-selskapet Escape Business Technologies i Aberdeen. Planlegger dere nye oppkjøp nå som oljekrisen gir noe lavere pris på IT-selskap som er vektet mot olje?
– Vi vurderer forløpende flere oppkjøp, både i Norge og internasjonalt. Et eventuelt oppkjøp vil kunne være interessant dersom det vil styrke vår produktportefølje eller gi oss tilgang til nye markeder.
– Det er ikke lenger press på næringslokaler i Stavanger. Har prisene gått nye ned de siste årene?
– Det er ikke tvil om at det er et gunstig tidspunkt for oss å inngå ny leieavtale, avslutter han.
Seabrokers Eiendom er blant de største eiendomsaktørene på Forus og en av deltakerne i Forus-samarbeidet. Selskapet er blant annet utvikler og eier av mange ikoniske eiendommer ved golfbanen sentralt på Forus.
– Vestre Svanholmen 4 blir med dette et lokalt teknologisenter med flere anerkjente virksomheter. Vi har bevisst fokusert på teknologiselskaper i Vestre Svanholmen 4 for at de skal kunne utnytte hverandres kompetanse og innovative løsninger. Vi er svært fornøyde med å få Cegal inn i dette moderne landemerket på Forus, sier kontraktsansvarlig Rolf Aarthun i Seabrokers Eiendom i en pressemelding.
Forus-samarbeidet driver langsiktig omdømmebygging av området som landets viktigste næringsområde. I tillegg til Seabrokers Eiendom består samarbeidet av DNB Næringseiendom, FORTIN AS, Forus Parkering AS, 2020park, Høgevoll, NCC Property Development, Base Property, Kanalsletta Utvikling, Tjelta Eiendom, Tvedtsenteret, Norwegian Property, Forus Næringspark, IKM Eiendom, Trallfa Eiendom og Brødrene Kverneland Eiendom. Sammen representerer deltakerne eksisterende og planlagte næringseiendommer på ca 1,2 millioner kvm på Forus.
Norge eksporterte i juli råolje for 16,5 milliarder kroner. Det er årets hittil høyeste månedsverdi.
Norge eksporterte 6,7 millioner flere fat råolje i juli i år enn i juli i fjor, men på grunn av lavere oljepris er eksportverdien 1,8 prosent lavere enn i juli i fjor, ifølge Statistisk sentralbyrås tall for utenrikshandel.
Eksporten av naturgass var på 12 milliarder kroner i juli, en nedgang på 6,2 milliarder kroner fra i fjor. Hovedårsaken er lavere priser.
Norges handelsoverskudd var i juli på 14 milliarder kroner. Det er en nedgang på 44,5 prosent sammenlignet med samme måned i fjor.
Eksporten har sunket med 15,2 prosent fra samme måned i fjor og endte på 59,1 milliarder kroner. Importen har steget med 1,2 prosent til 45,2 milliarder.
Fiskeeksporten økte med hele 17,4 prosent fra juli i fjor til juli i år og beløp seg til 6,4 milliarder kroner.
Det skyldes særlig at prisen på fersk hel laks har økt til 66 kroner, én krone mer enn den tidligere rekordprisen i juni.
Blant andre varer kan det nevnes at personbilimporten har gått ned 8,7 prosent til 3 milliarder kroner. Det skyldes at importen av elbiler er halvert sammenlignet med fjoråret.
For første gang på to år er det ikke lenger overtilbud i verdens oljemarked, skriver Finansavisen.
Det som fikk oljeprisen til å stupe sommeren 2014, er ikke lenger et problem. Nå er det fulle oljelagre verden over, ifølge avisen.
Oljeanalytiker Torbjørn Kjus i DNB Markets konkluderer med at overtilbudet av olje er over, noe som skyldes en globalt sterk etterspørsel. Samtidig har tilbudet blant oljeproduserende land falt. Det er så langt ingen særlig bevegelse i oljeprisene selv om tilbudet er endret. Kjus tror at markedet kun reagerer på oljen på land, og ikke det som ligger på skip.
– Det tar tid før prisene reagerer på det fundamentale. Det er litt som aksjemarkedet, at man ser fremover. Folk uenige om det vil vare, sier Kjus.
Neste uke kommer DNB Markets med halvårsrapport om «Økonomiske utsikter», hvor de estimerer en økning på 10 dollar per fat i årets fjerde kvartal. Det er en anslått prisøkning til 55 dollar per fat, opp fra dagens 45.
Britenes EU-utmelding bidrar til at den globale oljeetterspørselen vil falle neste år, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA).
I torsdagens prognose viser IEA til dårligere utsikter for verdensøkonomien som følge av at Storbritannia i juni stemte for å forlate Unionen. Byrået antar at den globale oljeetterspørselen i 2017 vil være 1,2 millioner fat om dagen – sammenlignet med 1,4 millioner fat per dag i år.
IEA anslo tidligere at etterspørselen i 2017 ville være 1,3 millioner fat om dagen.
Byrået opplyser samtidig at de venter at overforsyningen av olje – som har bidratt til den lave oljeprisen – ikke vil vedvare utover 2016.
Nordea Markets nedjusterer anslaget på brent-olje i 2016 til 46 dollar per fat fra tidligere 48 dollar per fat, fremgår det av en oppdatering fra meglerhuset onsdag ifølge TDN Finans.
Anslaget for Brent-olje i 2017 opprettholdes på 63 dollar per fat, sammenlignet med prognosen fra 29. juni.
Prisen på olje var under 25 dollar per fat. I januar 2008 brøt den gamle rekordprisen på 100 dollar per fat (lettolje).
Sparebank1 SR-Bank har fått tredoblet tapene på utlån i årets første halvår. Banken i Rogaland taper særlig penger på selskaper i oljebransjen – og tror det vil fortsette.
Sparebank1 SR-Bank hadde et resultat før skatt på 973 millioner kroner årets første halvår, mot 16, mot 1.180 millioner kroner i samme periode i fjor, ifølge regnskapstallene som ble lagt fram onsdag.
Administrerende direktør Arne Austreid forteller om krevende tider med en fortsatt lav oljepris, noe som gjør at banken øker nedskrivningene på utlån.
Fra første halvår i fjor til samme periode i år har de økt fra 132 til 455 millioner kroner.
– Jeg venter at vi i løpet av de kommende kvartaler vil måtte foreta nedskrivninger på utlån som tilsvarer omtrent det nivå vi så langt i år har ført, kommenterer Austreid.
Ifølge E24 er 323 millioner kroner av nedskrivningene i stor grad knyttet til fire lån innen oljeservicebransjen.
– Tett oppfølging av kunder og forebyggende arbeid er fortsatt viktige virkem
Statoil saksøker et fylke i den amerikanske delstaten West Virginia.
Selskapet mener det har betalt 3 millioner kroner for mye i skatt.
Statoil går til sak mot Marshall fylke etter at en lokal kommisjon i juni stemte mot å betale tilbake beløpet selskapet mener det har betalt for mye, skriver visen The Intelligencer. Ifølge Statoil skyldes overbetalingen at anslått produksjon er lagt til grunn for skatteberegningen i stedet for den faktiske produksjonen. Chris Kessler ved fylkesskattekontoret mener uoppmerksomhet fra selskapets side førte til at feilen ikke ble oppdaget innen rimelig tid.
– Jeg mener dokumentasjonen vi har lagt fram taler for seg. Det var nok av tid og muligheter til å oppdage og rette denne feilen, sier Kessler.
Bob Miller, som stemte for å gi Statoil pengene tilbake, sier på sin side at fylket ikke har noen rett til å beholde pengene.
– Selskapet prøvde ikke å unndra penger fra oss. Dette er mer enn de skulle betale. Alle hater å måtte gi fra seg penger, men jeg mener dette ikke er våre penger, sier han om overbetalingen.
Statoil sier to andre fylker også har sagt nei til å betale tilbake millionbeløp, mens ett fylke foreløpig ikke har tatt noen avgjørelse. Ingen av de andre sakene har så langt ført til søksmål.
