Da vi startet opp enerWE var målet å få såpass god fart at vi kunne rekruttere inn en ledergruppe der alle var dyktigere enn oss selv.
Det har vi lykkes med. Ved månedsskiftet trer jeg ut av redaktørstolen.
Læringskurven har vært bratt. Det har vært utrolig lærerikt å ha rollen som Ansvarlig redaktør i perioden fra oppstart i 2014 og frem til i dag.
Jeg er stolt av hva vi har skapt, og jeg er stolt over at vi klarte å overtale Anders Lie Brenna til å overta stafettpinnen som Ansvarlig redaktør i enerWE – Energibransjens digitalekanal.
Tidligere i denne måneden begynte Per-Tore Meiholm og Cecilie Svabø som henholdsvis Salgsdirektør og Byråleder, og jeg kan med hånden på hjertet si at vi nå har teamet på plass som kan løfte enerWE til neste nivå.
Dette teamet skal også løfte frem VEKST.media – Bygg, anlegg og eiendomsbransjens digitale kanal, og våre satsninger mot bransjene fiskeri- og havbruk og IKT.
Bli med på lanseringslunsj for VEKST.media
Anders Brenna er dyktigere enn meg i rollen som redaktør. Han er Wirkola. Jeg har fått den ære av å hoppe FØR Wirkola.
…men jeg slutter ikke i enerWE. Jeg fortsetter som administrerende direktør med fokus på den kommersielle utviklingen av selskapet.
Mvh.
Chul Christian Aamodt
Avtroppende Ansvarlig redaktør, enerWE
21. september var streiken et faktum etter at Norsk olje og gass og Industri Energi hadde meklet 3,5 timer på overtid. 310 medlemmer av Industri Energi er tatt ut i streik, og konsekvensen er at flere boreoperasjoner på norsk sokkel er stoppet.
Norges Rederiforbund bekymret
På den uken som har gått siden streiken startet har den allerede skapt alvorlige konsekvenser for riggselskapene. Rederiforbundet, riggselskapenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, skriver at fra og med onsdag 28. september er sju rigger ute av drift, og at innen søndag vil til sammen ti rigger være direkte påvirket av streiken. Lave rater og mange rigger i opplag preger allerede markedet, og situasjonen blir naturlig nok forverret av at det ikke synes å finnes noen snarlig løsning på konflikten mellom Norsk olje og gass og Industri Energi.
Omfattende permitteringer
Så langt har ikke konflikten påvirket produksjonen av olje og gass, men for de ansatte i riggselskapene blir konsekvensene likevel alvorlige. Til tross for at de ikke har noen rolle i konflikten blir de påvirket fordi riggselskapene ikke lenger har arbeidsoppgaver til dem når riggene blir lammet. Dermed er pr nå 1700 ansatte permittert, og det er fare for at dette tallet vil bli større dersom konflikten trappes opp. Det krevende markedet for riggselskapene gjør at det ikke er automatikk i at disse ansatte umiddelbart kan hentes tilbake ved en eventuell løsning, og frykten er at denne konflikten vil få langsiktige konsekvenser for både de ansatte og for riggselskapene.
Sterke ord men lite handling
Tonen partene i mellom har, i alle fall i media, vært anstrengt. Norsk olje og gass mener streiken er unødvendig og tidligere i uken sa forhandlingsleder Jan Hodneland i Norsk olje og gass til NTB at det har vært viktig for Norsk olje og gass å være ydmyke overfor den svært krevende situasjonen industrien og dens mange ansatte befinner seg i.
– Måtehold har vært et mantra gjennom forhandlingene. Derfor er denne streiken fullstendig usolidarisk i forhold til de mange som har mistet arbeidet og de tusenvis av oljearbeidere som kan bli rammet av ledighet, sier Hodneland og legger ikke skjul på at han mener Industri Energi sine krav er uansvarlige.
På spørsmål fra enerWE om Industri Energi føler ansvar for ansatte som blir rammet i riggselskapene svarer Leif Sande i Industri Energi kort og konsist:
– It takes two to tango. Vi føler ansvar sammen med arbeidsgiverne.
Videre er han tydelig i sin respons på Hodneland sin uttalelse om at streiken er usolidarisk.
– Samtlige av de som har mistet jobbene sine har mistet dem på grunn av at Norsk olje og gass sine medlemmer har sparket dem. Det er de som har ansvar for dette og det er de som er usolidariske. Forstår godt at ungdommer ikke søker seg til bransjen da de får en fot bak så snart det oppstår snev av usikkerhet.
I følge Sande er det ikke kontakt mellom partene.
Kommentar av Elisabeth Olsen som skriver på bloggen friskbris.
Jeg bor sammen med en oljeservicearbeider. Jobben hans består i forskjellig service på forskjellige plattformer rundt omkring i Nordsjøen. Sjelden eller aldri er han på samme plattform to ganger på rad. Og sjelden eller aldri får han mer enn èn ukes varsel før han må på jobb. Det kan godt være så lite som et døgn. Det har faktisk hendt at han har fått beskjed på ettermiddagen og så har han reist tidlig morgenen etter. Noen ganger er han på jobb i tre dager, noen ganger sju dager, eller som nå sist 22 dager.
Etter en lang og deilig fødselspermisjon var pappaen endelig klar for å reise på jobb igjen nå i august. Denne turen visste han om i god tid, nettopp fordi datoen for endt permisjon var satt i lang tid. Det var en fulltur, altså 14 dager borte fra kjæresten, barna, og hjemmet. 14 dager er ikke så lenge, det går fort. Men plutselig ble turens varighet 17 dager, og så 19 dager. Men til syvende og sist tok det 22 dager fra han reiste på jobb til han var hjemme igjen.
22 dager, som egentlig skulle være bare 14, var jeg alene hjemme med barna, huset, og alle gjøremålene. Vi har to barn, ei jente på 9 år, og ei jente på 1 år. Hun eldste spiller fotball og er aktiv med venner på ettermiddagene. De spiller kamp hver uke, i tillegg til treninger og turneringshelger. Hun går i en relativt stor klasse, så hun er ofte invitert i bursdager – gjerne en til to ganger i mnd. Så på en vanlig uke er hun gjerne opptatt tre til fire ettermiddager, i tillegg til lekser og egen lek hjemme. Den yngste datteren vår er som sagt 1 år. Pappaen fikk heldigvis med seg feiringen av ettårsdagen, nettopp fordi han hadde sin del av fødselspermisjonen da. Nå skjer det mye i hverdagen, mye hun skal lære seg, mye nytt som skjer hver dag. Hun skal lære seg å gå, prate, spise selv, tegne, synge, danse osv. Alt dette kan skje mens pappaen er på jobb, er vi heldige kan jeg kanskje filme hennes første skritt og sende til ham slik at han får se sin egen datters første ustødige skritt.
Klokken seks om kvelden er det sengetid for vår yngste datter, da er hun trøtt og sliten etter en lang dag. Klokken seks om kvelden er det fotballkamp eller fotballtrening for vår eldste datter. Da ligger jeg i sengen sammen med minstejenta og synger «Vi har en tulle». Når mannen i huset er på jobb blir det lite eller ingen mulighet til å være med på kamper, treninger, hente eller bringe. Alt dette er jeg avhengig av barnevakt til, eller at noen andre stiller opp og kjører, roper heiarop osv. Det sier seg selv, at barnevakt fire ganger i uken blir vanskelig. Da sparer jeg heller barnevaktkvota til foreldremøter. For de kommer bestandig når mannen er på jobb.
Jeg er dama til en i olja. En som aldri vet når han skal på jobb, aldri vet hvor lenge han skal være på jobb, hvor han skal på jobb, eller når han skal få reise hjem til sine nære og kjære. I neste uke skulle vi egentlig på konsert sammen med noen venner av oss, med middag og vin «på byen». Vi skulle egentlig, for mannen må på kurs og billettene er solgt. I desember skal vi på juleshow og diverse konserter, hvis han er hjemme. Det vet vi ikke nå, og sikkert ikke før noen dager før. Familiebursdager, invitasjoner, weekend-turer, osv kan ikke planlegges. Vi må i så fall ha en plan b, en plan b hvis jeg er alene hjemme med barna. For plutselig må han reise på jobb, plutselig har vi bare ett døgn på forberedelsene. Bagger skal pakkes, middager skal handles, trampolina må pakkes ned for høsten, kanskje er det fare for snø slik at det skulle vært lagt om til vinterdekk på bilen før mannen forlater.
Uten oljeservicearbeidere kommer det ikke opp en dråpe olje fra Nordsjøen. Ingenting, absolutt ikke en eneste dråpe. Så hvorfor blir ikke de verdsatt på lik linje som operatørene, og de som jobber med boring og forpleining? Hvorfor må en servicearbeider være disponibel for sin arbeidsgiver uten å ha fast rotasjon slik som feks operatørene som jobber to uker og har fire uker hjemme med familien sin? Hvorfor skal en servicearbeider som aldri kan planlegge noen ting som helst med sin familie være mindre verdsatt enn en operatør som til enhver tid vet når han skal på jobb, selv flere år frem i tid? For de gjør vel den samme jobben i bunn og grunn, de er jo like viktige for den norske olja. Er de ikke?
Av Elisabeth Olsen
Onsdag blir ytterligere 350 oljeansatte permittert som følge av Industri Energis streik i oljeservicesektoren.
De som nå permitteres er ansatte i Baker Hughes, Schlumberger og Halliburton, hvorav de fleste i Baker Hughes, skriver Stavanger Aftenblad.
Streiken har vart i én uke og 310 medlemmer av Industri Energi er tatt ut i streiken.
Det er i første rekke miljøhåndtering av boreavfall som er stoppet. Det får som konsekvens at også boreoperasjoner på sokkelen stoppes – for å unngå utslipp i sjøen.
Bedriftene som nå permitterer har ikke nok arbeidsoppgaver til sine ansatte ettersom boreoperasjoner stanses som følge av streiken, hevder arbeidsgiverorganisasjonen Norsk olje og gass.
Dette bestrides av fagforeningen Industri Energi som mener at arbeidsgiverne bruker permitteringer for å legge press på de streikende.
Industri Energi har takket nei til et tilbud fra Norsk olje og gass, og det har ikke vært kontakt mellom partene siden streiken startet.
502 arbeidstakere i til sammen 30 energibedrifter vil være i streik fra fredag morgen dersom partene ikke blir enige om en løsning på konflikten.
EL og IT Forbundet varslet mandag at de trapper opp den pågående streiken med ytterligere 286 ansatte i 14 nye selskaper fra fredag morgen av.
Konflikten dreier seg først og fremst om avspaseringsordningen til beredskapsvaktene i kraftsektoren. Det er KS Bedrift som organiserer energiselskapene.
– Våre medlemmer ønsker å beholde den hviletiden de har i dag, og som våre kolleger i private energiselskaper for lengst har fått tariffestet. Vi håper fortsatt på en løsning, men må trappe opp for å signalisere hvor viktig dette er for beredskapsvaktene, sier forhandlingsleder Bjørn Fornes i EL og IT Forbundet.
Bakgrunnen for uenigheten er regjeringens endringer i arbeidsmiljøloven, hvor den lovbestemte avspaseringsfaktoren er endret slik at beredskapsvaktene må jobbe sju timer for å få en time avspasering, mot fem slik det har vært fram til i år. Det utgjør omtrent ti færre hviledager i året for en arbeidstaker på beredskapsvakt.
Streiken fører til at utbedring av strømstans kan bli forsinket, men liv og helse, inkludert dyrevelferden, blir tatt hensyn til i uttakene og i behandlinger av dispensasjoner, sier Fornes.
I august mottok Nav 2.600 varsler om mulige oppsigelser og permitteringer. Det er en halvering sammenlignet med for ett år siden.
– Etter en høst og vinter hvor vi mottok svært mange varsler hver måned, har antallet varsler nå gått noe ned. Det er positivt, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng.
I Rogaland, som har vært det fylket som har hatt størst oppgang i ledigheten, ble det varslet om 429 mulige oppsigelser og permitteringen i august, noe som er det laveste antallet på over to år.
– Vi kan fortsatt få måneder med økning i ledigheten framover, advarer Vågeng.
Det er kun bedrifter som planlegger å si opp eller permittere minst 10 ansatte, som må varsle Nav. Selv om en arbeidsgiver varsler om mulige oppsigelser eller permitteringer, så er det ikke sikkert at varslene resulterer i oppsigelser eller permitteringer.
Så langt i år har Nav mottatt varsel om oppsigelse for 22.000 personer og varsel om permittering for 10.000. Det er 2.400 flere personer enn i fjor på samme tid. Også i august kommer omkring halvparten av varslene fra industri, bergverk og utvinning.
70 ansatte i Odda mister jobben etter at NLI Subsea ble slått konkurs for en uke siden.
– Vi ble som datterselskap dratt med i dragsuget, sier administrerende direktør Ingvald Torblå ved NLI Odda til Hardanger Folkeblad.
Bedriften er den tredje største i Odda i Hordaland. Bostyret til NLI Subsea ga beskjeden onsdag om at de 70 ansatte mister jobbene sine.
Tidligere i år la NLI ned produksjonen i Larvik. For fabrikkene til NLI i Asker og Sandefjord jobbes det fortsatt med å finne en løsning, opplyser styreleder Bjarte Røyrvik til E24.
Over 300 ansatte i oljeservicebedrifter tas ut i streik etter at meklingen mellom fagforeningen Industri Energi og Norsk olje og gass ikke førte fram. Streiken får foreløpig ikke følger for oljeproduksjonen.
Partene meklet 3,5 timer på overtid før det endte med brudd natt til onsdag.
– Vi streiker fordi Norsk olje og gass ikke viser noen som helst vilje til å komme oss i møte, sier områdeleder Ommund Stokka i Industri Energi.
Det første streikeuttaket gjelder om lag 310 medlemmer fordelt på fem bedrifter: Schlumberger, Baker Hughes, Halliburton, Oceaneering og Oceaneering Asset Integrity.
Streiken starter onsdag klokka 7 og vil i hovedsak ramme miljøhåndtering av boreavfall, noe som kan medføre stans i noen boreoperasjoner. En konflikt vil ikke umiddelbart ramme produksjonen av olje og gass på norsk sokkel, ifølge Norsk olje & gass.
– I første omgang tar vi ut et begrenset antall medlemmer, men det ligger an til opptrapping av streiken hvis det blir nødvendig, sier forbundssekretær og ansvarlig for oljeserviceavtalen i Industri Energi, Einar Johannessen.
– Unødvendig
Norsk olje og gass, som representerer 49 olje- og gasselskaper og 59 leverandørbedrifter på norsk sokkel, mener streiken er unødvendig og omtaler kravene fra fagforeningen som «urimelig høye».
– Det er så man ikke tror det er mulig. I et år hvor om lag 40.000 mennesker har mistet arbeidet i oljeindustrien og selskapene vurderer ytterligere nedbemanning, går Industri Energi til streik for å få langt høyere lønnstillegg enn alle andre grupper i det norske samfunnet. Dette er totalt uansvarlig, sier administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass.
Arbeidsgiverorganisasjonen opplyser at de oljeserviceansatte som det er blitt forhandlet for, har en snittlønn på rundt 630.000 kroner i året. I tillegg utbetales det tekniske tillegg og overtid på opptil flere hundre tusen kroner.
– De burde vist mer solidaritet overfor de mange som nå risikerer å miste jobben. Nøkternhet er det som bevarer arbeidsplasser slik situasjonen er nå. Dessverre svarer Industri Energi med krav som overgår alle ansvarlige rammer, sier forhandlingsleder Jan Hodneland i Norsk olje og gass.
– Vil øke forskjellene
Parallelt med meklingen har partene vært i strid om en avtale Norsk olje & gass inngikk med fagforeningen Safe i sommer. Industri Energi har ikke villet godta denne.
– Arbeidsgiverne ønsket å presse oss til å akseptere Safe sitt resultat. Dette vil øke forskjellene opp mot operatør/boring/forpleining dramatisk. Det kan vi aldri akseptere. Industri Energi mener at alle oljearbeidere er like mye verdt, sier Ommund Stokka i en pressemelding.
Han slår fast at Industri Energi ikke kan godta at et lite forbund som Safe med 600 medlemmer skal diktere 6.000 Industri Energi-medlemmer på oljeserviceavtalen.
Norsk olje og gass viser til at Industri Energi tok saken om Safe-avtalen inn for Arbeidsretten, men at dommen gikk i arbeidsgiverorganisasjonens favør
Tidligere er det blitt enighet om sokkeloppgjøret og om brønnserviceavtalen
Over 300 arbeidstakere i fem selskaper står klare til å streike fra midnatt hvis det ikke blir enighet i meklingen mellom Industri Energi og Norsk olje & gass.
Fristen for å komme til enighet om oljeserviceavtalen går ut ved midnatt natt til onsdag. Partene satt fortsatt sammen hos Riksmekleren tirsdag kveld. Forhandlingen ledes av mekler Mats Wilhelm Ruland.
Fagforeningen Industri Energi har varslet et første streikeuttak på om lag 310 medlemmer fordelt på fem bedrifter: Schlumberger, Baker Hughes, Halliburton, Oceaneering og Oceaneering Asset Integrity.
Norsk olje & gass representerer 49 olje- og gasselskaper og 59 leverandørbedrifter på norsk sokkel.
– Hardt rammet
– Nedgangen i aktiviteten på norsk sokkel har rammet leverandørbedriftene spesielt hardt. Mange av leverandørbedriftene har de siste årene foretatt en betydelig omstilling, med store kostnadskutt og stadige nedbemanninger, sier Jan Hodneland som er forhandlingsleder i Norsk olje & gass.
En konflikt vil i hovedsak ramme miljøhåndtering av boreavfall, noe som kan medføre stans i noen boreoperasjoner. En konflikt vil ikke umiddelbart ramme produksjonen av olje og gass på norsk sokkel, ifølge Norsk olje & gass.
Safe-avtale
Bakgrunnen for striden er ifølge Sysla/Offshore.no at Norsk olje & gass inngikk avtale med fagforeningen Safe i sommer. Industri Energi har ikke villet godta denne, og ser på meklingsresultatet som ulovlig.
– Avtalen som ble godtatt av Safe, setter oljeserviceavtalens lønnstabell alvorlig tilbake i forhold til operatør, boring og forpleiing. Det er en utvikling som vi ganske enkelt ikke godtar, sa områdeleder Ommund Stokka i Industri Energi i forrige uke.
CHC Helikopter Service må kutte i staben nok en gang. Nå kan 120 arbeidsplasser ryke.
– Helikopterselskapene tjener ikke penger, oljeselskapene presser prisene ned og helikopterindustrien i Norge bygges ned, sier administrerende direktør Arne Roland i CHC Helikopter Service.
Nå varsler han at ytterligere 80 til 120 personer kan miste jobben i selskapet, skriver Stavanger Aftenblad.
– Vi tvinges til å redusere staben til et minimum. Det er betimelig å stille spørsmål ved om de innkjøpsstrategiene vi nå ser fra oljeselskapene, vil føre til at vi ikke klarer å nå målene om økt sikkerhet. Helikopterindustrien offshore er allerede ulønnsom, mener Roland.
– Selskapene tjente ikke penger, selv i de gode tidene. Virksomheten er svært kompetanseintensiv. Underskuddene har variert fra 10 til over 300 millioner kroner.
I 2015 hadde CHC 495 ansatte. Siden da har de kuttet ned til 377 ansatte.
– Vi skal videre ned, og vi går daglig i drøftelsesmøter, sier Roland.
