Hele landet De siste tallene viser en fyllingsgrad på 35,4 prosent i hele landet. Det er 3,2 prosentpoeng mindre enn fyllingsgraden uken før da den lå på 38,6 prosent. I fjor på denne tiden lå fyllingsgraden på 37,9 prosent. Totalt har hele landet en kapasitet på 82.224 GWH og vannreservene tilsvarer nå 29.092 GWh. Hele landet Elspotområde 1 – Østlandet Elspotområde 1 omfatter den østlige delen av østlandet fra Buskerud og nordover (bortsett frå den del av Oppland som ligg vest og nord for Vågåmo). Magasinkapasitet er 5.787 GWh. Vannmagasinene i elspotområde 1 er nå 16,2 prosent fulle. Det er 3,7 prosentpoeng mindre enn fyllingsgraden uken før da den lå på 19,9 prosent. På denne tiden i fjor lå fyllingsgraden på 14,9 prosent. elspotområde 1 har en kapasitet på 5.787 GWh og med en fyllingsgrad på 16,2 prosent tilsvarer det 939 GWh. Østlandet Elspotområde 2 – Sørvestlandet Elspotområde 2 omfatter den sørlige delen av Buskerud, mesteparten av Vestfold, Telemark, Agder-fylka, Rogaland og sørlig del av Hordaland. Magasinkapasitet er 32.725 GWh. I forrige uke lå fyllingsgraden på 46,8 prosent i elspotområde 2. Uken før lå fyllingsgraden på 50,2 prosent. I fjor på denne tiden lå fyllingsgraden på 45,1 prosent. elspotområde 2 har en kapasitet på 32.725 GWh og med en fyllingsgrad på 46,8 prosent tilsvarer det 15.304 GWh. Sørvestlandet Elspotområde 3 – Midt-Norge Elspotområde 3 omfatter nordre og vestlig del av Sogn og Fjordane, den delen av Oppland som ligg vest og nord for Vågåmo, Møre og Romsdal og Trøndelag til Tunnsjødal. Magasinkapasitet 7.809 GWh. I uke 11 lå fyllingsgraden for elspotområde 3 på 21,3 prosent. Uken før lå fyllingsgraden på 24,2 prosent. På denne tiden i fjor lå fyllingsgraden på 29,9 prosent. elspotområde 3 har en kapasitet på 7.809 GWh og med en fyllingsgrad på 21,3 prosent tilsvarer det 1.664 GWh. Midt-Norge Elspotområde 4 – Nord-Norge Elspotområde 4 omfatter resten av Trøndelag og Nord-Norge. Magasinkapasitet er 19.367 GWh. I uke 11 lå fyllingsgraden for elspotområde 4 på 35,6 prosent. Uken før lå fyllingsgraden på 38,1 prosent. På samme tid i fjor lå fyllingsgraden på 45,0 prosent. Totalt har elspotområde 4 en kapasitet på 19.367 GWH og vannreservene tilsvarer nå 6.889 GWh. Nord-Norge Elspotområde 5 – Vestlandet Elspotområde 5 omfatter midtre og nordlig del av Hordaland, Sogn og Fjordane sør for Sognefjorden og Indre Sogn, og vestlig del av Buskerud og Oppland. Magasinkapasitet er 16.536 GWh. Tallene viser at fyllingsgraden lå på 26,0 prosent i forrige uke. Uken før lå fyllingsgraden på 29,7 prosent. På denne tiden i fjor lå fyllingsgraden på 27,1 prosent. Totalt har elspotområde 5 en kapasitet på 16.536 GWH og vannreservene tilsvarer nå 4.296 GWh. Vestlandet Artikkelen er skrevet av en automatisert robot. Feil kan forekomme.

Ved å bruke eksisterende kraftmagasiner aktivt for å holde igjen vann kan samfunnet spare store beløp på flomskader. Det viser en ny rapport fra Energi Norge. Studien er utført i Telemark og konkluderer med at bare i dette ene fylket kan besparelsen ligge på over 100 millioner kroner årlig for unngåtte flomskader ved aktiv bruk av vassdragsreguleringer. «Den kapitaliserte verdien av unngåtte flomskader langs Telemarksvassdrag er derfor 2–3 milliarder kroner. Dette er mange ganger større enn alle midler satt av årlig fra NVE for alle nye flomsikringstiltak i hele landet», heter det blant annet i rapporten. Ifølge Energi Norge er dette første gang det legges fram en rapport som viser hvor store skader den regulerte vannkraften sparer oss for. Rapporten slår også fast at kommuner, fylkeskommuner og ikke minst beboere er lite kjent med de store verdiene som reguleringsmagasiner har for vern av flomutsatte arealer. Energi Norge, som har 275 medlemsbedrifter som produserer, frakter og selger strøm og varme, mener at muligheten for å hindre flomskader på denne måten må utnyttes i enda større grad enn nå. Norge har blitt rammet av flommer med samfunnskostnader som overstiger 1 milliard kroner nesten hvert eneste år siden 2011. I 2017 betalte forsikringsselskapene ut 874,5 millioner kroner i erstatning etter naturskader. Over halvparten var forårsaket av flom. Forsikringsutbetalinger etter flomskader er tredoblet siden 2010. NVEs flomanalyse for våren viser at det er størst sannsynlighet for stor vårflom i Sør-Norge i år. Studien er utført på oppdrag fra Energi Norge av konsulentfirmaet Multiconsult. (©NTB)

Hele landet Tallene viser at fyllingsgraden lå på 38,6 prosent i forrige uke. Uken før lå fyllingsgraden på 42,2 prosent. På samme tid i fjor lå fyllingsgraden på 39,8 prosent. Totalt har hele landet en kapasitet på 82.224 GWH og vannreservene tilsvarer nå 31.734 GWh. Hele landet Elspotområde 1 – Østlandet Elspotområde 1 omfatter den østlige delen av østlandet fra Buskerud og nordover (bortsett frå den del av Oppland som ligg vest og nord for Vågåmo). Magasinkapasitet er 5.787 GWh. Fyllingsgraden i elspotområde 1 er nå 19,9 prosent. Det er 3,9 prosentpoeng mindre enn fyllingsgraden uken før da den lå på 23,8 prosent. I fjor på denne tiden lå fyllingsgraden på 17,1 prosent. Totalt har elspotområde 1 en kapasitet på 5.787 GWH og vannreservene tilsvarer nå 1.150 GWh. Østlandet Elspotområde 2 – Sørvestlandet Elspotområde 2 omfatter den sørlige delen av Buskerud, mesteparten av Vestfold, Telemark, Agder-fylka, Rogaland og sørlig del av Hordaland. Magasinkapasitet er 32.725 GWh. De siste tallene viser en fyllingsgrad på 50,2 prosent i elspotområde 2. Uken før lå fyllingsgraden på 53,8 prosent. I fjor på denne tiden lå fyllingsgraden på 46,6 prosent. Totalt har elspotområde 2 en kapasitet på 32.725 GWH og vannreservene tilsvarer nå 16.415 GWh. Sørvestlandet Elspotområde 3 – Midt-Norge Elspotområde 3 omfatter nordre og vestlig del av Sogn og Fjordane, den delen av Oppland som ligg vest og nord for Vågåmo, Møre og Romsdal og Trøndelag til Tunnsjødal. Magasinkapasitet 7.809 GWh. I forrige uke lå fyllingsgraden på 24,2 prosent i elspotområde 3. Det er 3,2 prosentpoeng mindre enn fyllingsgraden uken før da den lå på 27,4 prosent. På denne tiden i fjor lå fyllingsgraden på 32,5 prosent. elspotområde 3 har en kapasitet på 7.809 GWh og med en fyllingsgrad på 24,2 prosent tilsvarer det 1.886 GWh. Midt-Norge Elspotområde 4 – Nord-Norge Elspotområde 4 omfatter resten av Trøndelag og Nord-Norge. Magasinkapasitet er 19.367 GWh. De siste tallene viser en fyllingsgrad på 38,1 prosent i elspotområde 4. Det er 2,7 prosentpoeng mindre enn fyllingsgraden uken før da den lå på 40,8 prosent. På denne tiden i fjor lå fyllingsgraden på 46,6 prosent. Totalt har elspotområde 4 en kapasitet på 19.367 GWH og vannreservene tilsvarer nå 7.377 GWh. Nord-Norge Elspotområde 5 – Vestlandet Elspotområde 5 omfatter midtre og nordlig del av Hordaland, Sogn og Fjordane sør for Sognefjorden og Indre Sogn, og vestlig del av Buskerud og Oppland. Magasinkapasitet er 16.536 GWh. De siste tallene viser en fyllingsgrad på 29,7 prosent i elspotområde 5. Det er 4,4 prosentpoeng mindre enn fyllingsgraden uken før da den lå på 34,1 prosent. På samme tid i fjor lå fyllingsgraden på 29,7 prosent. elspotområde 5 har en kapasitet på 16.536 GWh og med en fyllingsgrad på 29,7 prosent tilsvarer det 4.906 GWh. Vestlandet Artikkelen er skrevet av en automatisert robot. Feil kan forekomme.

Hele landet Tallene viser at fyllingsgraden lå på 42,2 prosent i forrige uke. Uken før lå fyllingsgraden på 46,1 prosent. På samme tid i fjor lå fyllingsgraden på 42,8 prosent. Totalt har hele landet en kapasitet på 82.224 GWH og vannreservene tilsvarer nå 34.662 GWh. Hele landet Elspotområde 1 – Østlandet Fyllingsgraden i elspotområde 1 er nå 23,8 prosent. Uken før lå fyllingsgraden på 28,6 prosent. I fjor på denne tiden lå fyllingsgraden på 20,5 prosent. elspotområde 1 har en kapasitet på 5.787 GWh og med en fyllingsgrad på 23,8 prosent tilsvarer det 1.380 GWh. Østlandet Elspotområde 2 – Sørvestlandet Vannmagasinene i elspotområde 2 er nå 53,8 prosent fulle. Uken før lå fyllingsgraden på 57,6 prosent. I fjor på denne tiden lå fyllingsgraden på 49,3 prosent. elspotområde 2 har en kapasitet på 32.725 GWh og med en fyllingsgrad på 53,8 prosent tilsvarer det 17.607 GWh. Sørvestlandet Elspotområde 3 – Midt-Norge De siste tallene viser en fyllingsgrad på 27,4 prosent i elspotområde 3. Det er 4,2 prosentpoeng mindre enn fyllingsgraden uken før da den lå på 31,6 prosent. I fjor på denne tiden lå fyllingsgraden på 36,5 prosent. elspotområde 3 har en kapasitet på 7.809 GWh og med en fyllingsgrad på 27,4 prosent tilsvarer det 2.137 GWh. Midt-Norge Elspotområde 4 – Nord-Norge De siste tallene viser en fyllingsgrad på 40,8 prosent i elspotområde 4. Det er 2,8 prosentpoeng mindre enn fyllingsgraden uken før da den lå på 43,6 prosent. På samme tid i fjor lå fyllingsgraden på 48,8 prosent. Totalt har elspotområde 4 en kapasitet på 19.367 GWH og vannreservene tilsvarer nå 7.899 GWh. Nord-Norge Elspotområde 5 – Vestlandet I forrige uke lå fyllingsgraden på 34,1 prosent i elspotområde 5. Det er 5,0 prosentpoeng mindre enn fyllingsgraden uken før da den lå på 39,1 prosent. På denne tiden i fjor lå fyllingsgraden på 33,7 prosent. Totalt har elspotområde 5 en kapasitet på 16.536 GWH og vannreservene tilsvarer nå 5.639 GWh. Vestlandet Artikkelen er skrevet av en automatisert robot. Feil kan forekomme.

Kronikk av Agder Energi Vannkraft i et bærekraftig samfunn Vannkraftbransjen er en betydelig selvstendig verdiskaper for den norske velferden; både økonomisk, som arbeidsgiver, leverandør av samfunnskritisk infrastruktur og fornybar energi. Norsk vannkraft er en klimavennlig og fornybar energikilde med en over 100 år lang historie. Vannkraften har alltid vært en verdifull ressurs for oss, og er grunnlaget for mye av den velferden vi tar for gitt i dag. I Norge kommer ca. 96 prosent av den samlede kraftproduksjonen fra vannkraft. Videre har Norge ca. halvparten av Europas vannmagasinkapasitet, og produserer nær en fjerdedel av vannkraften i Europa. Illustrasjon: Agder Energi Norges største industrielle verdiskaper Kraftbransjen er en av landets største økonomiske verdiskapere. På fastlandet er kraftbransjen faktisk den største industrielle verdiskaperen. Illustrasjon: Agder Energi Den er større enn bransjer som fiske-, fangst- og akvakulturbransjen og nærings-, drikkevare- og tobakksindustrien. Kraftbransjen har ca. 15.000 sysselsatte og er leverandør av samfunnskritisk infrastruktur og fornybar energi. I tillegg til økt elektrifisering, særlig innen transportsektoren, men også innen petroleumsvirksomheten og industrien, bidrar vannkraften sterkt til at de norske klimamålene nås.  Vannkraften kan også bidra til å ta Norge inn i en ny klimafokusert industriepoke som en sentral leverandør til kraftintensiv industri og til nye fremvoksende næringer. Datasentre er verdens raskest voksende kraftintensive industri. Lagringskapasiteten i vannmagasinene og vannkraftverkenes høye regulerbarhet gjør norsk vannkraft svært fleksibel. Disse egenskapene har en økende nytte i et fremtidig kraftsystem som vil bestå av store mengder uregulerbar vind- og solkraft. NVEs markedsanalyser viser at Europa frem til 2030 skal fase ut 500 TWh kull- og kjernekraft, og erstatte dette med 340 TWh vind- og solkraft og 150 TWh gasskraft. Dette betyr mer variabel kraftproduksjon inn i systemet og et økende behov for klimavennlig regulerbar kraftproduksjon. Kraftutveksling mot Europa gir bedre forsyningssikkerhet, et bedre klima og legger til rette for verdiutvikling av   den offentlige eide norske vannkraften. Et samspill på tvers av landegrenser mellom fornybare energikilder med ulike egenskaper er fremtidsrettet og bidrar til økt verdiskaping. Norge har historisk skaffet seg en sentral posisjon i Europa pga. av sine naturressurser og har nå nye store muligheter pga. vannkraften. Ikke la grindguttene skumme fløten I gamle dager gikk landeveiene ofte like ved bondegårder hvor det gjerne ble satt opp gjerder og grinder som hindret trafikken. Dette ga ungene på gården en mulighet for å tjene noen ekstra kroner på jobben som grindgutter – de åpnet grinda for hestekjerrene som passerte. Norge har i dag ca. 90% av sin utvekslingskapasitet til utlandet mot Sverige og Danmark. Denne andelen vil reduseres i årene som kommer, men Norge må passe på så ikke våre naboland blir grindgutter for den regulerbare norske vannkraften. Kraftlinjer og sjøkabler som bygges fra Danmark og Sverige til det øvrige Europa vil gjøre våre naboland til transittland for fleksibel norsk vannkraft. Danmark har en ambisjon om å etablere seg som en energihub, det vil si som et «veikryss», mellom Norden og Europa innenfor gass og elektrisitet. Dette fremgår av den nye strategiplanen for den danske sentralnettoperatøren Energinet. Danmark vil om få år ha en samlet utvekslingskapasitet mot andre land tilsvarende ca. 50% av danskenes egne installerte produksjonskapasitet. De vil høste fruktene av å være et transittland – eller sagt på en annen måte; en moderne grindgutt som tjener penger på transittkraft fra Norge og Norden til øvrige europeiske land. Verdiskapingen fra den norske vannkraften kan økes dersom Norge i større grad knytter seg direkte til land utenom Norden. Å sitte ved forhandlingsbordet gir Norge betydelig større muligheter enn å være underleverandør via andre nordiske land. En ytterligere bygging av mellomlandsforbindelser og leveranser av fleksibel norsk vannkraft til Europa bør derfor inngå i energi- og klimaplanene som Norge skal utarbeide til EUs energiunion innen 2019. Et integrert europeisk kraftsystem med norsk vannkraft som en av løsningene vil gi Norge en sentral posisjon i den fornybare tidsalderen. Teksten ble opprinnelig publisert på hjemmesiden til Agder Energi. Gjengitt med tillatelse. Se også video om vannkraftens betydning:

Skal norsk vannkraft og naturgass ha en rolle i det europeiske kraftmarked i 2050, trengs en ny og felles europeisk politikk. Dette går fram av en ny studie som omtales på forskningsnettstedet Gemini.no. Tilgangen på kraft i det europeiske markedet varierer. Her kan Norge bidra. – Vi har reservoarer med stor lagerkapasitet og kan bistå med fleksible strømleveranser, både av vannkraft og naturgass, viser vår analyse. Det er derimot tvilsomt at det vil bli investert i nødvendig overføringskapasitet med dagens politiske situasjon i Europa, sier NTNU-professor Asgeir Tomasgard. Han mener at det samarbeides for lite om den langsiktige utviklingen av energisystemet. Studien har sett på potensialet for storskala fleksibilitetsleveranser og utveksling av energi fra Norge til Europa. Den er utført av CenSES (Centre for Sustainable Energy Studies). Dette er et av flere tema som denne uken her blir belyst på konferansen Energy Transition i Trondheim. Fleksibel og godt egnet Det har blitt gjort mange scenario-studier av det europeiske kraftmarkedet frem mot 2050. De fleste av disse viser at fossil energi i kraftproduksjonene vil bli byttet ut med store mengder variable, fornybare kilder som vind og sol. Disse lar seg ikke så lett regulere. Det vil derfor oppstå korte til lengre perioder med underskudd- eller overskuddsenergi i energimarkedet. Her kan Norge med naturgass og vannkraft bidra til å jevne ut variasjonene i det europeiske kraftmarkedet. Det mener så vel norske myndigheter som norsk kraftbransje, som i mange år har ivret for at Norge skal bli Europas ”grønne batteri”. – Norsk vannkraft er fleksibel og godt egnet til å takle denne variasjonen, hovedsakelig på grunn av den store lagerkapasiteten vi har i de norske reservoarene, sier Magnus Korpås ved NTNU. Balansekraft fra norsk naturgass Vannkraftens evne til å balansere behovet for kraft, er velkjente, men potensialet for å gi samme type tjenester i naturgass-systemene er potensielt like høyt, ifølge studien. – Det er mindre kjent at naturgass kan spille en rolle som en viktig fleksibilitetsleverandør for det europeiske kraftmarkedet, sier Tomasgard. Tradisjonelt har det vært sterkt fokus på leveransesikkerhet og produksjonsmål i naturgass-systemet. – I framtiden vil verdien av gass som fleksibilitetsleverandør kunne øke. Dette vil kunne åpne for nye forretningsmuligheter for Norge, der større deler av fleksibiliteten i produksjons-, lagrings- og transportsystemet kan tilbys i markedet. Nye forretningsmuligheter Det kan ligge en potensielt stor verdi i å utnytte kommersielt fleksibiliteten i verdikjeden til naturgass i årene framover, ifølge studien. – Vi ser at etterspørselssiden sannsynligvis vil bli mer variabel i tiden som kommer. Her kan Norge spille en rolle ved å levere fleksibilitet. Det vil potensielt kunne øke verdien på naturgassen, mener Kjetil Midthun, forsker ved SINTEF. I dag finnes det ikke kommersielle tjenester for å utnytte rørlagring til disse formålene. – Disse tjenestene må defineres og regler utformes dersom dette skal realiseres, sier Midthun. Det lønner seg også å bygge ut mer fornybar energi i Norge. – Det vil være gunstig sammenlignet med europeiske alternativer, mener Korpås. I dag går regningen til strømkundene I dag blir kostnader for ny infrastruktur, overføring og eksport fullt og helt betalt av norske strømkunder. – Dette prinsippet er ikke akseptabelt også for investeringer som primært drives for å levere kommersielle tjenester og energutuveksling til Europa. Når europeiske land ikke samarbeider om investeringer i produksjon, er infrastrukturbygging for eksport en stor risiko, sier Tomasgard. – Norge må ta en aktiv rolle Studiet anbefaler at det inngås samarbeidsavtaler mellom Norge og EU også om investeringer, ikke bare markedsintegrasjon på kort sikt. Dette for å redusere usikkerheten. –  Hvis Norge investerer i kabel, må vi være sikker på at noen vil kjøpe energi eller fleksibilitetstjenester. Aktuelle virkemidler er utvikling av langsiktige kontrakter med kjøpere og avtaler om infrastruktur – med risikodeling mellom de som skal selge og de som skal kjøpe, sier Tomasgard. Han understreker at det her er en stor styringsutfordring som må løses. – Her bør Norge ta en aktiv rolle, for å sikre at det blir en felles europeisk politikk: For kraft må den politiske risikoen ved manglende samarbeid om investeringer, fjernes. For gass må nye forretningsmodeller, kommersielle vilkår og lovgivning for bruk av fleksibilitet i verdikjeden, vurderes. Dette inkluderer rør-infrastrukur som fleksibilitetslager. – Uten felles europeisk politikk er det tvilsomt at Norge vil bli et grønt batteri for Europa i 2050, sier Tomasgard. Denne saken er skrevet av Mona Sprenger og opprinnelig publisert på Gemini.no. Gjengitt med tillatelse. enerWE er tilstede på Energy Transition konferansen i Trondheim, og rapporterer derfra med artikler, videointervjuer og en kommende podcast. Les også: Klar beskjed fra lederen for NTNU Energi: Vi må vi gjøre noen grep, og det må vi starte med i dag!