Ti arbeidskonflikter førte til at norske bedrifter tapte 8.942 dagsverk i fjor. Det er mye mindre enn i foregående år med mellomoppgjør.
Den langvarige streiken blant sykepleiere i Kreftforeningen var en vesentlig bidragsyter til at nesten 9.000 arbeidsdager gikk tapt i arbeidskonflikter i fjor. Først i oktober kunne sykepleierne i Kreftforeningen juble over å ha fått på plass en tariffavtale med de samme lønns- og arbeidsvilkårene de hadde før foreningen meldte overgang til NHO Abelia. Da hadde streiken vart i nesten fire og en halv måned, den lengste i Sykepleierforbundets historie.
I helse- og omsorgssektoren som helhet var til sammen 322 arbeidstakere involvert i konflikter som ga et samlet tap på 6.900 arbeidsdager. Dette utgjorde 78 prosent av alle tapte arbeidsdager dette året, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).
En arbeidskonflikt i denne sammenhengen er enten streik blant arbeidstakerne eller at arbeidsgiverne stenger de ansatte ute gjennom lockout.
Sammenlignet med andre år med mellomoppgjør var det relativt få arbeidsdager som gikk tapt i konflikter i fjor. I 2015 gikk eksempelvis 25.300 arbeidsdager tapt i sju konflikter.
I 2016 og 2014 – da det var hovedoppgjør – gikk henholdsvis 165.798 og 148.009 arbeidsdager tapt i henholdsvis 14 og 10 konflikter.
(©NTB)
– Norge har gode forutsetninger for å lykkes, men omstillingstakten er for lav. De største utfordringene er motivasjon og finansiering for entreprenører, lite innovasjon og mangel på spisskompetanse, særlig innen IKT.
Det sier administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia, NHOs forening for teknologi- og kunnskapsbedrifter. I dag ble “Omstillingsbarometer 2016” lansert – en rapport som NyAnalyse har laget på oppdrag fra Abelia. Barometeret måler den norske omstillingsevnen i forhold til en rekke andre land, og går i dybden på fire kjerneområder som er avgjørende for fremtidig vekst og næringsutvikling: Humankapital, entreprenørskap, innovasjon/FoU og digitalisering
– Hovedfunnene viser at vi har god bredde i utdanningen, men for lite spisskompetanse. Vårt økosystem for innovasjon er for svakt, med virkemidler som ikke skaper tilstrekkelig motivasjon til entreprenørskap. Innen forskning og utvikling er nivået på gjennomsnittet, både i omfang, kvalitet og bredde. Mye er bra, men i sum er ikke dette godt nok, sier Haugli.
Abelia har klare anbefalinger om hva som skal til for å bedre Norges omstillingsevne.
– Først og fremst må vi erkjenne at teknologi er en grunnleggende forutsetning for vellykket omstilling. Er vi for dårlige på dette området, taper vi uansett. IKT må inn i alle ledd av utdanningsløpet, og det offentlige må øke farten på digitaliseringen. Det må opprettes studieplasser innen IKT og disse må ha som hovedmål å utdanne kandidater med solid spisskompetanse, sier Haugli.
– At nordmenn mangler motivasjon til å skape nye, innovative vekstbedrifter må tas på største alvor. Virkemiddelapparatet må spisses slik at tilbudet treffer der det er størst behov. I tillegg må vi legge til rette for bedre støtte i tidlig fase, slik at nordmenn ikke bare etablerer små bedrifter, men også skaper vekstbedrifter med eksportpotensial. Både offentlig og privat sektor må etterspørre mer og bedre anvendt forskning, sier Haugli.
Abelias omstillingsbarometer er en årlig rapport som skal følge omstillingen i Norge. Hvert år vier barometeret ekstra oppmerksomhet til et utvalgt tema. I år er det digital omstillingsevne og effektivisering i offentlig sektor.
– Rapporten peker på store utfordringer med økt byråkratvekst og ekspansive statsbudsjetter, samtidig som digitaliseringen av offentlige tjenester går for sakte. Norge faller på internasjonale rangeringer for offentlig digitalisering. Det er ikke fordi vi er blitt dårligere, men fordi de andre landene i større grad har satset på digitalisering og dermed blitt mye bedre. Det gapet må vi tette raskest mulig, sier Haugli.
Norge har knapt nok grønn vekst og er dårligst i den nordiske klassen, viser fersk studie.
Torsdag arrangerer NHO-forbundene Abelia og Norsk Industri og Handelshøyskolen BI en konferanse om smart, grønn vekst.
– Regjeringen snakker om grønn vekst, grønne jobber og omstilling, men gjør ikke det som skal til. Man kan si hva som helst og kalle det grønn vekst. Det kaller jeg vås, sier førstelektor Per Espen Stoknes ved Handelshøyskolen BI til NTB.
Han har sett nærmere på tall for grønn vekst fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), og konklusjonen er nedslående.
– Norge henger igjen i en «brun» vekstmodell fra 1900-tallet i en verden hvor våre naboland legger om. Det er særlig to sektorer som gjør at Norge ligger etter, nemlig offshore og transport, forklarer Stoknes.
Det går knapt en dag uten at regjeringen snakker om omstilling eller grønt skifte. Bare i vår har regjeringen stått i spissen for to grønne omstillingskonferanser.
5 prosent årlig
Forskerne definerer grønn vekst som økt verdiskapning med mindre samlet miljøbelastning.
For å bryte ut av trenden med gammeldags og brun vekst må verdiskapningen økes vesentlig raskere enn forbruksveksten og CO2-utslippene – færre ressurser må brukes for å skape større verdier.
Stoknes er klar på hva som kreves for å kunne nå målet om en halvering av globale utslipp innen 2050, når utgangspunktet er en gjennomsnittlig økonomisk vekst på 2-3 prosent årlig.
– For både å kunne vokse og bli grønne må derfor alle land og virksomheter i snitt forbedre forholdet mellom verdiskapning og utslipp med mer enn 5 prosent per år fram til 2050, skriver han i en kronikk i Dagens Næringsliv onsdag.
Dette vil sørge for mer velferd samtidig som utslippene går ned med minst 2 prosent hvert år.
Dårligst i Norden
Men SSB-tall viste nylig at de norske klimautslippene økte i fjor. Norge blir da også grundig slått av våre nordiske naboland i konkurransen om hvem som har den grønneste veksten.
– Det forbauset meg at det var så tydelig, sier Stoknes.
Siden 2001 blir Norge ikke bare slått av våre nordiske naboer, men ligger også klart under snittet for OECD-landene.
Stoknes har flere konkrete forslag til hva norske myndigheter bør gjøre for å snu bildet. Han nevner grønnere krav til offentlige innkjøp på flere hundre milliarder kroner årlig, å vri investeringer fra fossil til fornybar energi og grønne stimuleringspakker til næringslivet, inkludert omsorg- og servicesektoren.
– Godt rustet
Norge et godt posisjonert for å bli en vinner i den grønne omstillingen, men har hittil ikke klart å utnytte potensialet, mener Abelia-leder Håkon Haugli. Abelia er NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter.
Haugli peker på at Norge har stor tilgang på råvarer, ikke bare olje og gass, men også skog, fisk og havressurser. Norge har dessuten en høyt utdannet befolkning.
– Men det krever noe av både næringslivet og myndighetene for å ta den omdreiningen og for å nå de målene vi faktisk har satt, sier han til NTB.
Haugli viser både til FNs bærekraftmål og klimaavtalen fra Paris.
– Men bærekraft og butikk ikke er motsetninger, tvert imot, understreker han.
Mangelen på grønn vekst tror han skyldes en kombinasjon av mangel på politisk vilje og at Norge har levd svært godt av en gedigen olje- og gassektor.
