1. juli trer en ny storulykkeforskrift i kraft for bedrifter som oppbevarer kjemikalier. Allmennheten skal informeres, det blir bedriftenes ansvar.
Endringen kommer for å implementere EU-krav som allerede har vært gjeldene i 3 år.
Formålet med storulykkeforskriften er å forebygge storulykker der farlige kjemikalier inngår.
De nye kravene er varierer i forhold til hvor mye kjemikalier som oppbevares. Bedrifter i oljebransjen havner kategorien for de som oppbevarer mye kjemikalier. Her er det hovedsakelig to store endringer i forskriften:
Bedrifter med mye kjemikalier er pålagt å spre informasjon til allmennheten. Det skal sendes ut informasjon til de som bor i nærheten av kjemikaliene om sikkerhetsrutiner og hvordan bedriften forebygger ulykker. Denne informasjonen skal også være tilgjengelig på nett.
Det kommet krav om en strategi i form av et dokument som skal sendes til kontrollmyndigheten. Der skal det stå hvordan det jobbes for å forhindre ulykker, detaljer om vedlikehold og hva som skal gjøres dersom noe skjer.
DSB er koordinerende myndighet for storulykkeforskriften. Forskriften er Norges måte å implementere EU-direktivet Seveso IIIs krav.
En forskift har vært på plass i Norge siden 1990, dette er andre gang den revideres, det forteller Arne Johan Thorsen i Petroleumstilsynet.
For mer informasjon om storulykkeforskriften se Petroleumstilsynets nettsider.
Norge har som mål å redusere klimagassutslippene med 40 prosent, men i fjor var de på vei opp, viser tall fra SSB.
Leder i Naturvernforbundet Lars Haltebakken er ikke fornøyd med at klimagassutslippene økte med 2,3 % fra 2014-2015. Han hevder at norsk klimapolitikk ikke henger på greip og at næringslivet og folket tar mer ansvar enn politkerne.
Nylig slapp SSB de foreløpige tallene for klimagassutslipp i Norge. Der kommer det fram at utslippene totalt sett øker. Utvinning av olje og gass er noe av det som stod for det meste av økningen. Det er feil retning hvis Stortinget skal nå målet de satte seg i mars 2015. Målet går ut på at Norge innen 2030 skal kutte 40 prosent av sine klimagassutslipp sammenliknet med 1990. Da er det dumt med en økning allerede første året.
— Vi er verdensmestere i å sette oss mål og ikke følge opp. Vi undertegner avtaler der vi forplikter oss. Så drar vi hjem å legger til rette for vekst, sier leder i Naturvernforbundet Lars Haltebakken.
Det ikke regjeringen eller stortinget som direkte står bak de økte utslippene. Likevel bør det settes spørsmålstegn ved praksisen deres som går ut på å dele ut tillatelser til olje- og gassutvinning som direkte motvirker Norges klimamål.
Ser positivt på det
Direktør for klima og miljø i Norsk olje og gass Hildegunn T. Blindheim forteller av utslippene fra sektoren økte på grunn av en økning i produksjonen. Hun forteller også at utslipp av klimagasser per produserte enhet er på 44 prosent av det internasjonale gjennomsnittet.
— Produksjonen fra norsk sokkel har økt med 5,4 prosent, men de totale klimagassutslippene økte med kun 2,2 prosent i 2015 sammenlignet med 2014, påpeker Blindheim.
Veien mot målet
Lavere produksjonsutslipp enn det internasjonale gjennomsnittet er positivt. Men enn så lenge viser tallene en økning i klimagassutslipp, heller enn de 40 prosentene Norge har som mål å kutte
Les hele statistikken fra SSB her.
Mens ECOHZ-sjef Tom Lindberg frykter det europeiske markedet vil vende norsk strøm ryggen, mener Norsk Industri at opprinnelsesgarantier undergraver “grønnheten” i norsk kraftproduksjon.
Lindberg er helt uenig med Norsk Industri som mener at opprinnelsesgarantier i kraftbranjsen, slik de nå er konstruert bør endres eller fjernes. Lindberg har tro på at hvis alle står sammen om det kan verdiene fra ordningen tidobles for Norge sin del.
Ole Børge Yttredal, Direktør for Norsk Industris energi- og miljøavdeling er kritisk til dagens praksis rundt bruk og markedsføring av opprinnelsesgarantier. På papiret kan det se ut som om norsk industri bruker strøm fra kontinentet. Fysikken viser at norsk kraftbruk er nær 100% grønn og produseres med vannkraft. Opprinnelsesgarantiene og NVEs varedeklarasjon bidrar til å skape forvirring rundt disse forholdene.
Selskaper i Europa kan ha kjøpt «rettighetene» til den fornybare strømmen selv om de i realiteten kanskje får strømmen sin fra et kullkraftverk. Yttredal vil ikke at norsk industri skal ha et rykte på seg for å bruke denne typen kraft når det ikke stemmer.
— Ordningen med opprinnelsesgarantier er ikke attraktiv for industrien. Slik systemet er i dag bidrar det til å undergrave «grønnheten» i norsk kraftproduksjon. Vi vil at praksisen aller helst blir fjernet, i hvert fall at det ryddes opp, sier Yttredal.
Opprinnelsesgarantier fungerer per i dag som en ekstra skatt for forbrukerne. Skatten er ikke øremerket. Yttredal mener skatten ikke gir noen klimagevinst.
— Vi vil i første omgang at praksisen endres slik at kun den fysiske produksjonsstatistikken legges til grunn for varedeklarasjonen, slik regjeringen legger opp til i Energimeldingen, sier Yttredal.
Helt uenig
Lindberg har en helt annen holdning enn Norsk Industri. Han mener at hvis ordningen blir fjernet vil det være veldig dumt for norske kraftselskaper. Lindberg mener at ordningen med opprinnelsesgarantier får inn rundt 500 millioner ekstra til landet hvert år.
Ser man på land som Nederland der folk, bedrifter og regjeringen støtter ordningen og er stolte av å levere vindkraft har prisen på deres på strøm blitt høyt verdsatt. Lindberg mener at hvis Norge gjør det samme kan ordningen tjene inn omtrent 5 milliarder kroner ekstra hvert år. Siden norske kraftselskaper stort sett er eid av det offentlige vil dette gå til det offentlige. Denne enigheten om at ordningen er bra har vi ikke her i landet.
— Norge blir de eneste som snur ryggen til, mens alle andre retter nesa mot dette og går inn, sier Lindberg. Han hevder at ingen i Europa vil kjøpe norsk strøm hvis man avskaffer systemet.
Tom Lindberg er administrende driektør i ECOHZ og styremedlem i RECS International. ECOHZ er blant Europas største leverandør av opprinnelsesgarantier. RECS International er en bransjeorganisasjon for firmaer som leverer nettopp dette. Ordningen med garantiene er vedtatt av EU og gjelder for Norge gjennom EØS-avtalen. Den ble opprettet blant annet fordi forbrukerne da kunne ta et valg.
Det Europeiske strømnettet
Yttredal mener media har bidratt til å skape forvirring. Han mener ingen i Norge skal føle skyld eller fremstå som klimaverstinger for å ikke ha kjøpt opprinnselsesgarantier, fordi strømmen vi får her er fornybar. Han mener en endring i ordningen kan rydde opp i dette.
Lindberg hevder at vi ikke med 100% sikkerhet kan si at strømmen vi får i Norge er fornybar siden vi er bundet til det Europeiske strømnettet. Det kan man derimot hvis man bruker opprinnelsesgarantier. Det kan igjen gjøre strømmen mer kostbar.
— Det et er et sterkt fundament som krever dokumentasjon for handlinger på alle felt. Sporing, transparens og dokumentasjon har blitt en viktig del av mange næringer. Bedrifter vil ta et aktivt valg. Det er ikke mulig å ta bedre betalt for strømmen uten et system som opprinnelsesgarantier. Man kan hevde hva man vil, men man får ikke aksept for det med mindre det er dokumentert. Industrien vil unngå å betale ekstra. For dem handler det om Norge, Norge og Norge sier Lindberg.
