I forrige uke arrangerte enerWE ECC2018, en kommunikasjonskonferanse for olje- og energibransjen. Et av temaene som ble tatt opp i flere foredrag, og som ble diskutert under minglingen i pausene var samfunnsdebatten rundt utenlandskablene.
Vi tok en prat med informasjonssjef Aslak Øverås i Energi Norge og spurte ham hva han tenkte om debatten rundt utenlandskablene.
– Det er ikke noe nytt at vi utveksler strøm med resten av Europa. Det har vi gjort i flere tiår, sier Øverås til enerWE.
Han mener det er en stor fordel for alle at vi i Norge kan kjøpe strømmen billig fra våre europeiske naboland når strømmen der er billig.
– I vinter har vi importert veldig rimelig vindkraft fra Danmark, sier Øverås.
Etter en vinter som har vart litt lengre enn vanlig, er det lite vann i norske vannmagasiner. Det er det alltid på denne tiden, men i år ligger nivået godt under det som er normalt. I Midt-Norge og Nord-Norge er det også rekordlite vann i vannmagasinene.
Det er derfor viktig for Norge å ha utenlandskabler med god nok kapasitet slik at vi kan importere strøm når vi trenger den.
– For å unngå vårknipa er vi helt avhengig av å importere strøm, sier Øverås.
Totalt for året har Norge et kraftoverskudd, og noen argumenterer for at vi kunne droppe eksporten og dermed ha nok vann i vannagasinene. enerWE har tidligere gjort en liten regneøvelse på dette som viste at vi i såfall ville kunne hatt en fyllingsgrad på like under 50 prosent.
Fullt så enkelt er det likevel ikke. På grunn av flomfaren må fyllingsgraden i norske vannmagasiner være lave, og hvis vi ikke hadde brukt strømmen eller eksportert den så måtte vi uansett tappet vannmagasinene for ikke å få enda større flomproblemer når vårsmeltingen slår til for fullt. Norge trenger derfor utenlandskablene til både import og eksport av strøm.
– Det er helt vanlig at vi importerer strøm på denne tiden av året, og det er det fine med disse kablene. Strømmen går begge veier, sier Øverås.
I motsetning til et veinettverk der man kan tåle at veinettet til tider er overbelastet og at det blir mye kø, så må et kraftsystem bygges for å tåle maksetterspørselen etter strøm. Det betyr at det må skaleres for ytterpunktene, og det ville blitt veldig dyrt hvis vi ikke hadde vært en del av det nordiske strømnettet, men bare skulle klart oss med et eget atskilt kraftnett.
– Hvis vi skulle laget oss et kraftsystem i Norge som tok høyde for alle årstider så måtte vi investert enormt i egen kraftproduksjon, sier Øverås.
Les også:
– Vi må bli mer offensive i å fortelle hva dette samarbeidet med Europa betyr for Norge
NorthConnect-kabelen til Skottland kan bli den mest lønnsomme noensinne
Norsk strømoverskudd igjen etter fem uker på rad med strømunderskudd
Slik tapper strømeksporten norske vannmagasiner
– Ikke siden 2011 har Midt-Norge hatt så lav fyllingsgrad som i ved utgangen av første kvartal som i år
Rekordlav fyllingsgrad i vannmagasinene i Midt-Norge og Nord-Norge
5 uker på rad med mer strømimport enn eksport over utenlandskablene
Statoil fikk et resultat etter skatt på 1,5 milliarder dollar i første kvartal 2018. Det er en økning fra 1,1 milliarder i samme periode i fjor.
Det justerte driftsresultatet var på 4,4 milliarder dollar, opp fra 3,3 milliarder i første kvartal 2017.
Høyere priser for både olje og gass, sammen med høy produksjon, bidro til økningen. Ifølge Dagens Næringsliv er resultatet det beste siden 2014.
– Sterke resultater fra forbedringsarbeidet har gitt oss en lavere kostnadsbase, og vi leverer høy verdiskapning ved høyere priser og solid inntjening fra alle segmenter. Vi har fortsatt solid drift, og den internasjonale produksjonen var rekordhøy, fastslår konsernsjef Eldar Sætre.
Sterk kontantstrøm
Han betegner kontantstrømmen fra operasjonelle aktiviteter som meget sterk på over 7 milliarder dollar i kvartalet. Samtidig er gjeldsgraden redusert fra 29 prosent til 25,1 prosent etter betaling for Martin Linge-feltet som ligger nær grensen til britisk sektor i Nordsjøen.
– I kvartalet har vi vunnet konkurranser om attraktive arealer i Brasil og Mexicogolfen, sikret oss areal for utvikling av fornybarvirksomheten i Polen, og overtatt operatørskapet for Martin Linge, sier Sætre.
Han legger til at verdens største såkalte spar-plattform kom fram til Aasta Hansteen-feltet i Norskehavet denne uka. Spar-plattformer er flytende plattformer som benyttes på store havdyp.
– I tillegg går arbeidet med Johan Sverdrup og vår øvrige prosjektportefølje i henhold til plan, og vi har levert utbyggingsplanen for Askeladd-prosjektet til godkjenning, sier konsernsjefen.
Underliggende kostnader stabile
Resultatet viser også at utviklingen i valutakursen mellom amerikansk dollar og den norske kronen, samt økte transportkostnader og produksjonsavgifter på grunn av høyere priser bidro til en kostnadsøkning.
Samtidig førte en endring av avskrivningsgrunnlaget for ett av feltene på norsk sokkel til at de justerte avskrivningskostnadene økte med mer enn 100 millioner dollar.
Statoil melder videre at justert for virkningen av nye felt som kom i produksjon, er de underliggende driftskostnadene og administrasjonskostnadene per fat stabile fra samme kvartal i fjor.
Nøkkeltall
Nøkkeltall fra Statoils resultatregnskap for første kvartal 2018. Tall for samme periode i 2017 i parentes.
Driftsinntekter: 19,8 milliarder dollar (17,1 milliarder dollar)
Driftsresultat: 4,4 milliarder dollar (3,3 milliarder dollar)
Resultat før skatt: 4,5 milliarder dollar (5,1 milliarder dollar)
I forrige uke stilte olje- og energiminister opp på enerWE Communication Conference for å avslutte dagen med et foredrag om kommunikasjon i energibransjen.
I løpet av denne dagen ble det blant arrangert en paneldebatt med NRK, Norsk olje og gass, samt DNB, der det ble diskutert hvorvidt olje- og energibransjen fikk den oppmerksomheten den fortjener. Debatten tok utgangspunkt i en rapport fra Medietilsynet som viser at bare 0,9 prosent av artiklene på NRK.no handler om olje- og energibransjen.
Vi spurte olje- og energiministeren om han mener at bransjen får den oppmerksomheten den fortjener av norsk presse.
– Alle får det de fortjener. Det nytter ikke å peke på media og skylde på de, sier Søviknes til enerWE.
Han mener samtidig at olje- og gassbransjen har mye å være stolt av, men at bransjen kanskje ikke har vært flink nok til å vise frem mulighetene som de unge har innen olje og gass.
Søviknes mener bransjen med fordel kan bli litt mer aktive.
– Bli litt mer offensive og ta del i de offentlige debattene, sier Søviknes.
Når olje- og energibransjen argumenterer for sine syn, er det gjerne i faktatunge presentasjoner. Søviknes mener det er viktig, men han savner en tilnærming der det blir tydeligere for folk flest hva det betyr for dem.
– Faktaene er ekstremt viktige å få frem, men de må formidles på en måte som angår folk i hverdagen, sier Søviknes.
Han oppfordrer flere selskaper til å komme på banen og delta i samfunnsdebatten.
– Jeg mener at selskapene i bransjen må tenke gjennom sin kommunikasjonsstrategi og bli flinkere til å være med i det offentlige ordskiftet. De må vise frem hva de skaper av arbeidsplasser, sier Søviknes.
Se hele videointervjuet med olje- og energiminister Terje Søviknes øverst i artikkelen.
AkerBP, Cognite og Solution Seeker forteller i en pressemelding om at de sammen skal utnytte kunstig intelligens til å optimere produksjonen i sanntid. De begynner med Alvheim-feltet.
– Med Alvheim starter vi på en spennende reise med AkerBP og Cognite for å levere kunstig intelligens til å maksimere olje- og gasproduksjon basert på rendyrkede datadrevne modeller, sier Vidar Gunnerud, gründer og CEO i Solution Seeker.
Produksjonsdataene streames live fra Cognite’s Data Platform som de har utviklet i tett samarbeid med AkerBP. Denne plattformen legger tilrette for et åpent økosystem med avanserte applikasjoner som Solution Seeker’s kunstige intelligens.
– Vi har tro på at Solution Seeker’s kunstige intelligens vil gjøre oss i stand til å fullt ut utnytte våre produksjonsdata til å bygge robuste raske og presise predikasjonsmodeller for å maksimere vår produksjon i sanntid, Signy Vefring, Manager Digitalization Program Office hos AkerBP.
Solution Seeker bruker maskinlæring til å analysere tusenvis av historiske produksjonsstrømmer, samt i sanntid, for å identifisere feltene og kontinuerlig oppdatere predikasjonsmodellene slik at produksjonen optimaliseres. DEn kunstige intelligensen utvikles i samarbeid med flere aktører, deriblant ConocoPhillips, Neptune Energy, Wintershall, Lundin og AkerBP.
10. april i år ble den første internasjonale standarden for arbeidsmiljø (NS-ISO 45001) lansert hos Standard Norge. Standarden skal bidra til å forsterke fokus på problemstillingene rundt arbeidsmiljø, og ikke minst forbedring av arbeidsmiljø.
enerWE tok en prat med viktige støttespillere på lanseringen, sjekk video øverst i artikkelen.
