Kategoriarkiv: Enerwekat

SAFE i Statoil: En nekrolog – Navnet Statoil er foreslått begravet

Statoil ble født i 1973, og det var Arve Johnsen som stod for dåpen. Det var den Norske storfamilien sitt selskap. Derfor var det naturlig at familienavnet Stat var med. Selskapet skulle drive med utvinning og salg av olje og gass i en internasjonal bransje så «oil» ble en naturlig del av navnet. Unnfangelsen skjedde i Stortinget den 14. juni i 1972, men da som «Den Norske Stats oljeselskap». Som mange andre barn fikk også det ektefødte barnet av den norske storfamilien «Den Norske Stats Oljeselskap» raskt sitt brukernavn; «Statoil» var en realitet. Statoil ble altså unnfanget i Oslo, men barndommen og ungdommen ble tilbrakt i Stavanger. De nærmeste foresatte de første årene var Jens Christian Hauge, Finn Lied og Arve Johnsen. Sistnevnte stod for den daglige omsorgen helt fra 1972 og frem til 1988. I 2001, da Statoil fylte 29 år, ble utferdstrangen stor. Som ung voksen ønsket man ut å se seg om i den store verden. Da ble det åpnet opp for at også resten av verden kunne ta til seg Statoil, og Statoil kunne ta til seg av verden. Etter hvert ble stadig mer av tiden benyttet i Oslo og utlandet. Både Russland, England, Brasil, Iran og en rekke andre land ble flittig besøkt. Statoil var en populær gjest overalt. Som de fleste nordmenn, har vi helt siden unnfangelsen hatt ett forhold til Statoil. Den velkjente dråpen var både kjent og kjær. Ikke minst på alle bensinstasjonene, i hele vårt langstrakte land. I 2009 kom et varsel om endring. Dråpen var ikke lenger logoen til selskapet, selv om den fortsatt var å se på alle bensinstasjonene. Enda ett varsko om at en epoke gikk mot slutten, kom i 2012, da man solgte ut alle bensinstasjonene og dråpen forsvant helt. Som fagforening har vi i SAFE i Statoil vært med på både oppturer og nedturer. Vi har vært uenige men også stått sammen. Hele tiden stod navnet Statoil som et tydelig anker for vår virksomhet. Blod er tykkere enn vann, så vi har funnet utav det. Sammen. Åpen, tett på, omtenksom og modig, er alle verdier vi har forsøkt å rette vårt samarbeid etter. Vi har hatt mange gode stunder sammen. Forslaget om den nært forestående døden ble annonsert offentlig 14 mars 2018. Beskjeden kom både brått og uventet, og for de fleste var det både overaskende og uforståelig. For helsen var meget bra, og oppadgående- etter en litt utfordrende periode. Som for de fleste bortganger sitter de etterlatte også denne gangen igjen med følelsen av maktesløshet og følelsen av at urett er begått. Slik det nå ser ut ble Statoil kun 46 år gammel. Nå er navnet Statoil foreslått begravet. En nasjon følger Statoil på den siste reisen. Mange kjenner på sorgen. Savnet vil følge mange av oss så lenge vi lever. Selskapet lever videre. Men navnet Statoil kan bli borte. Familienavnet. Farvel….eller? – SAFE i Statoil Sokkel. Ønsker DU at Statoil navnet skal leve?» Trykk «liker». — Safe i Statoil har i kveld publisert dette minneordet på sin Facebook-side. Teksten er gjengitt med tillatelse fra SAFE.

MDG-folkevalgte har meldt seg ut etter Acer-avgjørelse

Det ulmer i MDG etter at landsstyret sa ja til at Norge skal slutte seg til Acer og EUs tredje energimarkedspakke. Flere har valgt å melde seg ut av partiet. Den siste tiden har Miljøpartiet De Grønne (MDG) mistet seks lokale folkevalgte, ifølge Klassekampen. I Bergen har fire bystyre- og vararepresentanter gått til SV, og i Inderøy har kommunestyrepolitikeren Anders Hals meldt seg ut. Det har også tidligere partisekretær Hilde Lengali. Den siste til å melde seg ut er Norges Naturvernforbunds tidligere leder Erik Solheim, skriver avisen. Det er Acer-avgjørelsen som gjør at Solheim melder seg ut, ettersom han frykter deltakelsen på sikt vil føre til et press på utbygging av vannkraft og vindturbiner i Norge. – Troen pa? at vi kan fortsette med velstandsvekst, produksjonsvekst og konsum ved hjelp av andre midler som for eksempel alternativ energi har vokst fram i MDG, sier han til avisen. Også Hals peker på Acer. – MDG fortsetter a? lulle seg inn i en teknoromantisk fantasiverden. Men naturressursene tilhører folket, og det er noe som heter a? være føre var, sier han til Klassekampen. Partisekretær Lars Gaupset i MDG opplyser at de har hatt 38 utmeldelser den siste uken, samtidig som de har fått 43 nye medlemmer. – Jeg har respekt for dem som velger å forlate partiet, men i sum har vi gått i pluss den siste tiden, sier han. Partisekretæren peker på at MDG de siste årene har hatt stor vekst, og at det er naturlig at det kan bli noen tilbakeslag når partiet tar stilling i kontroversielle saker. – Det er ikke så overraskende at en del finner ut at de ikke føler seg hjemme, men grunnprinsippene våre ligger fast, sier han. (©NTB)

Ansatte reagerer på Statoil-sjefenes lønnstillegg

Store bonuser gir opptil 31 prosent lønnsoppgang for Statoil-ledelsen. Det får ansatte til å koke, og tillitsvalgte nekter nå å vise måtehold i lønnsoppgjøret. Lønnsøkningen skjer samtidig som Statoil-sjef Eldar Sætre stadig minner om at oljebransjen må vise måtehold og unngå kostnadseksplosjonen som har kjennetegnet tidligere oppturer, skriver Dagens Næringsliv. Selv fikk han ifølge avisen et lønnshopp på 31 prosent til 15 millioner kroner i fjor. – Det er romslig med penger. Jeg kan ikke skjønne at de styrker sin argumentasjon. Det er langt over det landets statsminister har. Det er dårlig musikk, sier leder Frode Alfheim i LOs oljeforbund Industri Energi til avisen. Hovedtillitsvalgt Bjørn Asle Teige i YS i Statoil legger heller ikke noe imellom når han kritiserer ledelsen. – Ledelsen setter målene, men vi ansatte utfører jobben. Vi har tatt støyten gjennom nedbemanning, ledelsen har ikke vært gjennom nedbemanning. Vi har hatt reallønnsnedgang i flere år. Hvis vi regner prosenter har vi mye å ta igjen her, sier Teige. Statoils informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen viser til den resultatavhengige bonusen når han skal forklare fjorårets lønnsfest, og understreker at 2017 innebar en stor oppgang blant annet fordi ledelsen fikk nokså dårlig bonusuttelling i 2016, som var et dårlig år for selskapet. (©NTB)

– Innlysende at studentene skygger banen om beskjeden er at Norge ikke har en oljefremtid

Etter noen turbulente år, 50 000 tapte oljejobber og en langvarig generell pessimisme i norsk oljebransje, har landets studiesteder for alvor begynt å merke effekten av oljebremsen. Studentene vender petroleumsfaglige studier ryggen til fordel for sikrere studieretninger, og studieplasser innen petroleumsteknologi har de siste årene dukket opp på Restetorget for første gang på flere tiår. Situasjonen er ikke ideell, men er den i ferd med å snu? Vi tok en prat med instituttleder ved NTNU, Egil Tjåland, samt noen lett nervøse oljeselskaper som ikke helt vet om de skal glede eller grue seg til 2022. Ikke to, men ikke tjue heller For ett år siden meldte DN at det kun var to førsteårsstudenter på petroleumsfag ved NTNU. Nyheten spredte seg som ild i tørt gress, men det viste seg at tallet var overdrevent lavt. Nå i 2018, ett år senere, bekrefter instituttleder for Institutt for geovitenskap og petroleum ved NTNU, Egil Tjåland, til enerWE at ja, tallene er lave, men ikke så lave at man kan telle dem på en hånd. – Vi ser i løpet av 2016 og 2017 at antallet studenter som søkte seg inn på petroleumsfag ved NTNU er mer enn halvert. I fjor begynte det 25 studenter på studiet, dette er halvparten av normalen da størrelsen på et vanlig kull er 45 og over. I tillegg kan man ta høyde for at det reelle tallet ligger et sted under 25, da man ser tendenser til at disse studentene kjører en vridning bort fra petroleumsrelaterte fag under studiet. Det vil si; de beholder sin offisielle studierett, men tar i steden andre fag mens de venter på bedre tider. -Innlysende at studentene skygger banen om beskjeden er at Norge ikke har en oljefremtid Tjåland påpeker at årsaken til nedgangen i søkertall er noe sammensatt, men mener svartmalingen av olje-Norge i mediene nok har hatt en innvirkning på norske studenters lyst til å delta i oljeeventyret. – Disse siste årene har det vært svært få oljejobber utlyst, samtidig som mediebildet til stadighet preges av dystre prediksjoner om en usikker oljefremtid i Norge. Dette er ikke en optimal utvikling, men jeg er ikke overrasket. Man velger til en viss grad fremtiden sin når man velger studieretning, derfor er det innlysende at flere avstår fra å gå inn i oljerelaterte studier om den generelle beskjeden er at det ikke fins en oljefremtid i Norge. Oljeselskapene melder om lett nervøsitet Tjåland mener nedgangen i petroleumsstudenter om få år kan skape akutte bemanningsproblemer for oljeselskapene, om trenden skulle vise seg å fortsette. – Vel, studiet i seg selv tar fem år, og om trenden fortsetter vil det rundt 2020-2022 være svært få ferdigutdannede som bransjen kan velge fra når de skal ansette. I tillegg vil den kommende pensjonsbølgen som inntreffer på omtrent samme tid bidra til å skape et press på de gjenværende og slik øke etterspørselen etter flinke nyutdannede. Og for å si det slik; hele oljeindustrien ser nok nå at det blir en stor utfordring å holde koken når man om få år sitter igjen med et begrenset utvalg skarpe oljehoder å velge fra. Kommunikasjonssjef i DEA Norge, Kjetil Hjertvik, sier seg enig i Tjålands tese om at det offentlige ordskiftet rundt oljebransjen bidrar til at norske studenter skremmes bort fra petroleumsspesialiserende studier. – Ved tidligere fall i oljeprisen har vi også sett nedgang i antall søkere til petroleumsfag, men ikke så store som denne gangen. Det henger nok sammen med at den offentlige samtalen rundt olje og gass har endret seg, med gjentatte spådommer om at olje- og gassvirksomheten i Norge er på vei nedover. Paradokset er at næringen – og vi som selskap – vil ha behov for arbeidskraft langt inn i framtiden. Statoils direktør for læring og utvikling, Andreas Holst, sier at bekymringen er reell også fra Statoils side. – Hvis nedgangen i søkertall vedvarer over tid, er dette selvsagt en bekymring for oss. Vi har sett tendenser til svingninger som dette tidligere, men det er viktig at vår bransje nå klarer å være konsistent på tvers av oljepris. Derfor satser vi nå på stabil ansettelse av unge uavhengig av svingninger i oljeprisen. Trenger 1000 nye til oljen i år Holst håper en intensiv nysatsning på unge nyutdannede kan bidra til å gjøre oljebransjen til et mer attraktivt karrierevalg for unge lovende førsteårsstudenter. -Ungdommen og studentene trengs virkelig vår industri, og vi skal som selskap jobbe hardt med å vise at vi virkelig satser på de unge. Derfor ansetter vi nå 150 nyutdannede som begynner hos oss til sommeren. I tillegg har vi de siste årene oppfordret ungdommen til å velge yrkesfag ved å øke antallet lærlingplasser hos oss. Også hos Norsk olje og gass meldes det om gryende optimisme blant landets oljeaktører. En fersk spørreundersøkelse avdekker at organisasjonens ti største medlemsbedrifter trenger 850 nye hoder og minst 160 nye lærlinger det kommende året. Kommunikasjonssjef­, Kjetil Hjertvik, forteller at nyansettelser er på agendaen også hos DEA Norge. – Det er viktig at vi som bransje klarer å vise at olje- og gassindustrien kan tilby noen av de mest spennende og interessante jobbene som finnes for realfagsutdannede. Der har vi ikke vært flinke nok, men vi jobber med saken. I DEA Norge har vi nå lyst ut flere sommerjobber til ungdom under utdanning, samtidig som vi støtter et utvalg doktorgradsstipendiater innen geofag, forteller Hjertvik. Statoil skal ansette annenhver lærling – Vi mottar en mengde søknader på stillingene og lærlingplassene vi lyser ut, så på dette området kan jeg også på min side bekrefte at det ser ut som trenden har snudd innen de fagområdene som er relevante for oss, bekrefter Statoils direktør for læring og utvikling, Andreas Holst. Han mener folk nå begynner å legge merke til at utsiktene for jobb er gode i selskapet. – Det siste seks månedene har vi ansatt 142 tidligere lærlinger inn i fast jobb, det betyr at 142 ungdommer nå er garantert en videre karriere i Statoil. La meg også nevne at sjansen for fast jobb etter endt læretid hos oss skal fortsette å være høy for de unge, vi planlegger nemlig å ansette annenhver lærling inn i fast jobb i lang tid fremover. – Slik jeg ser det er situasjonen i ferd med å snu Om oljeselskapenes ansettelseskampanjer kan snu den nedadgående søkertrenden er usikkert, men Tjåland understreker at svingninger i søkertall til oljefag ikke er et rent ukjent fenomen. Om denne nedgangen ligner på de foregående, håper han at trenden snart er i ferd med å snu. – Oljebransjen. og studenters interesse i å involvere seg i den, har i lang tid vært farget av store svingninger. NTNU opplevde en lignende nedgang i søkertall i tiden etter oljenedturen i 1986 og 1999, og satt da igjen med få søkere på noen kull. Slik jeg ser det er situasjonen er i ferd med å snu. Søkertallene for 2018 er ikke på bordet enda, men jeg håper vi vil se at interessen for petroleumsfag øker i år. – Hvorfor tror du trenden er i ferd med å snu? – Mange tegn tyder på at bransjen er «over kneika» og begynner å ansette folk igjen nå. Slike endringer snappes fort opp av folk og fører ofte til at optimismen igjen slår rot, hvorpå man ser søkertallet returnere til normalen. Han mener man ser smått antydninger til et skift i kompetansen som etterlyses blant de som ansettes, og tror et økt fokus på digitale evner kan bidra til at studentene føler at petroleumsfag igjen blir et trygt valg for fremtiden – Når det gjelder digitaliseringen av oljebransjen som står på trappene så ønsker vi ved NTNU å være i forkant av utviklingen, Det innebærer at våre petroleumsstudenter allerede har begynt å orientere seg innen robotikk, digtalisering og programmering gjennom samarbeid med institutter med dette som kjernekompetanse og derfor står bedre rustet til å konkurrere om de gjeveste oljejobbene når de er ferdige med studiene, avslutter Tjåland.

Lønnshopp for Statoil-sjefen

Toppsjefen i Statoil, Eldar Sætre, fikk en økning i lønn og bonuser på mer enn 30 prosent i fjor og endte med 15 millioner kroner i skattbar inntekt. Det fremgår av Statoils årsrapport at Sætres lønn økte fra 11,3 millioner kroner i 2016 til 1,8 millioner dollar i 2017, skriver Dagens Næringsliv. Det er særlig bonusutbetaling som bidrar til økningen for Sætre. Styret skriver i rapporten at de i vurderingen av bonusen har «vektlagt en sterk leveranse innen produksjon, kontinuerlig forbedring av selskapets effektivitet og en positiv utvikling innen sikkerhet, sikring og bærekraft». Bonusen for fjoråret ble mer enn doblet fra året før, fra 245.000 dollar til 570.000 dollar. Ifølge DN er det imidlertid fortsatt strategidirektør John Knight som er Statoils best betale leder. Han tjente 1,82 millioner dollar i 2017. (©NTB)

– Mannen i gata har også fått øynene opp for vindkraft

På Norweadagen, vindkraftforeningens årskonferanse, var olje- og energidepartementet representert av statssekretær Ingvil Smines Tybring-Gjedde fra Frp. Hun mener det skjer veldig mye spennende i vindkraft i Norge for tiden, og at dette nå også er noe som det snakkes om også utenfor selve bransjen. – Mannen i gata har også fått øynene opp for vindkraft, sier Smines Tybring-Gjedde. Samtidig erkjenner hun at det også er motstand mot vindkraft, selv om det i utgangspunkt er en miljøvennlig fornybar energikilde. – Det er ulemper med alle inngrep i naturen. Felles for absolutt alle vindkraftverk med konsesjoner er at vi som myndighetene har vurdert fordelene som større enn ulempene, sier Smines Tybring-Gjedde. Selv mener hun at vindturbiner er vakre å se på, og fortalte at hun har en modell stående på sitt kontor. Samtidig erkjente hun at ikke alle har samme syn på det. Mange mener at Norge er en vannkraftnasjon, og at det er vannkraft vi bør fortsette å satse på. – Vannkraften er absolutt arvesølvet vårt, og også ryggraden i det norske kraftnettet. Vannkraften er det som har utviklet Norge som industrinasjon frem til i dag, sier Smines Tybring-Gjedde. Utfordringen med vannkraft, er at potensialet for ytterligere utbygging er begrenset. Dermed blir det opp til vindkraften å bidra med mer kraftproduksjon til kraftkrevende industri. – Vindkraften er i ferd med å bli en betydelig og viktig del av kraftforsyningen vår, sier Smines Tybring-Gjedde. Hun viste til at store industribedrifter gjør langsiktige avtaler med forsyninger fra vindkraft, og hun mente at det er grunn til å tro at vindkraften i Norge også kan bygges ut etter at elsertifikatene er faset ut. – Vi har en solid arv å bygge fornybarnasjonen Norge på. Men en arv må forvaltes godt. Det må planlegges for å utnytte de gode vindressursene, sier Smines Tybring-Gjedde. Hun poengterte at vindkraften nå nesten kan bygges ut uten subsidier, og at  årskapasiteten er oppe i 3,6TWh. Det er også kort vei til 10TWh. – Allerede er 5,5 TWh ny produksjon under utbygging, sier Smines Tybring-Gjedde. Statssekretæren gjorde også et poeng ut av at vindkraften har et produksjonsmønster som passer godt med det norske forbruksmønsteret der vi bruker mye mer strøm på den kalde vinteren enn vi gjør i sommerhalvåret. – Vindkraften produserer mye på vinteren, og det er bra med tanke på forsyningssikkerheten, sier Smines Tybring-Gjedde. Avslutningsvis trakk hun frem at regjeringen mener det er stort potensiale for vindkraft i Norge, og at det er noe det skal legges godt tilrette for. – Denne regjeringen ser potensiale for ytterligere vindkraftutbygging, sier Smines Tybring-Gjedde.

Børskursene torsdag

Statoil Statoil er et internasjonalt energiselskap med ca. 22.000 ansatte og virksomhet i 38 land. Statoil falt fra 182,20 til 180,05 kroner. Totalt ble det omsatt for 507.703.870,15 kroner fordelt på 2.801.446 aksjer og 6.379 handler. Statoil har vært nede i 97,90 og oppe i 194,80 kroner. Statoil AkerBP Aker BP ASA er et fullverdig oljeselskap som driver leting, utbygging og produksjon på norsk kontinentalsokkel. Aker BP er operatør på Alvheim, Skarv, Valhall, Hod, Ula og Tambar, i tillegg Ivar Aasen-feltet som er under utbygging. Selskapet er også partner i Johan Sverdrup-feltet. AkerBP endte på 180,05 kroner etter å ha vært nede i 179,95 og oppe i 183,30 kroner. Det ble omsatt 2.801.446 aksjer i AkerBP med en total omsetning på 507.703.870,15 kroner. AkerBP har vært nede i 97,90 og oppe i 194,80 kroner. AkerBP Aker Solutions Aker Solutions leverer produkter, systemer og tjenester til olje- og gassindustrien. Selskapets innovative teknologi og kompetanse bidrar til å etablere, øke og forlenge produksjon på oljefelt verden over. Aker Solutions har om lag 14.000 ansatte i rundt 20 land. Aker Solutions endte på 180,05 kroner etter å ha vært nede i 179,95 og oppe i 183,30 kroner. Det ble omsatt 2.801.446 aksjer i Aker Solutions med en total omsetning på 507.703.870,15 kroner. Aksjen har tidligere blitt omsatt helt nede i 97,90 og oppe i 194,80 kroner. Aker Solutions DNO DNO ASA er et oljeselskap med fokus på leting, utvikling og produksjon i internasjonale petroleumsprovinser. DNO svingte mellom 179,95 og 183,30 og avsluttet på 180,05 kroner. Totalt ble det omsatt for 507.703.870,15 kroner fordelt på 2.801.446 aksjer og 6.379 handler. Aksjen har tidligere blitt omsatt helt nede i 97,90 og oppe i 194,80 kroner. DNO PGS Petroleum Geo-Services er en teknologisk fokusert serviceleverandør til oljeindustrien som leverer tjenester innen geofysikk til det globale markedet. PGS svingte mellom 179,95 og 183,30 og avsluttet på 180,05 kroner. 2.801.446 aksjer skiftet eiere i PGS løpet av dagen. PGS Subsea 7 Subsea 7 er en seabed-to-surface leverandør til offshore energi industrien. Subsea 7 svingte mellom 179,95 og 183,30 og avsluttet på 180,05 kroner. Det ble omsatt 2.801.446 aksjer i Subsea 7 med en total omsetning på 507.703.870,15 kroner. Subsea 7 BW LPG BW LPG er verdens største eier og operatør av store gasskip (VLGC) basert på antall VLCGer og LPG lastekapasitet. BW LPG svingte mellom 179,95 og 183,30 og avsluttet på 180,05 kroner. Det ble omsatt 2.801.446 aksjer i BW LPG med en total omsetning på 507.703.870,15 kroner. BW LPG har vært nede i 97,90 og oppe i 194,80 kroner. BW LPG Questerre Energy Questerre Energy Corporation er et uavhengig energiselskap med fokus på ukonvensjonelle olje- og gassprosjekter. Questerre Energy falt fra 182,20 til 180,05 kroner. 2.801.446 aksjer skiftet eiere i Questerre Energy løpet av dagen. Aksjen har tidligere blitt omsatt helt nede i 97,90 og oppe i 194,80 kroner. Questerre Energy TGS TGS tilbyr geoscience data og tjenester til olje- og gasselskaper rundt i hele verden. TGS falt fra 182,20 til 180,05 kroner. Totalt ble det omsatt for 507.703.870,15 kroner fordelt på 2.801.446 aksjer og 6.379 handler. På det meste har aksjekursen vært oppe i 194,80 kroner, og den har vært nede i 97,90 kroner. TGS Artikkelen er skrevet av en automatisert robot. Feil kan forekomme.

Tyrkia får kraftig smekk av EU får å hindre boring på gassfelt

Tyrkia møtes med sterk fordømmelse i EU for å ha forhindret boring på et gassfelt utenfor Kypros. Stats- og regjeringssjefene i EU skriver i en felles uttalelse at de «sterkt fordømmer Tyrkias vedvarende ulovlige handlinger i det østlige Middelhavet og Egeerhavet». EU-toppene gir samtidig uttrykk for full solidaritet med Kypros og Hellas. Ifølge stats- og regjeringssjefene har Kypros suveren rett å utnytte sine naturressurser i samsvar med EU-retten og internasjonal lovgiving. Bakteppet er at Tyrkia har satt inn marinefartøyer for å stoppe planlagt boring på et gassfelt sørøst for Kypros. Kypros er delt i en sørlig gresk-kypriotisk del og en nordlig tyrkisk-kypriotisk del, og Tyrkia har flere ganger markert motstand mot olje- og gassutvinning på greskkypriotisk side. Et toppmøte mellom EU-institusjonenes ledere og Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan er planlagt mandag neste uke. (©NTB)

EU-toppene bestiller ny klimastrategi

EUs ledere vil ha på plass en ny strategi for langsiktige kutt i utslippene av klimagasser. Stats- og regjeringssjefene ber EU-kommisjonen om å legge fram et forslag innen første kvartal neste år. I den nye planen skal det legges en strategi for langsiktige kutt i utslippene av klimagasser. Strategien skal være i samsvar med Parisavtalen, men den må også ta hensyn til nasjonale planer, fastslår stats- og regjeringssjefene i en felles erklæring fra EU-toppmøtet i Brussel. – Dette er et viktig skritt som vil sette hjulene i bevegelse for en styrking av EUs klimamål, sier Wendel Trio, europadirektør for klima i organisasjonen Climate Action Network. Han mener EU må sette seg som mål å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader over førindustrielt nivå. Parisavtalens mål er å begrense oppvarmingen til et nivå mellom 1,5 og 2 grader. (©NTB)

Stortinget stemte for Acer

Etter nesten fem timer lang debatt stemte Stortinget torsdag kveld for at Norge skal slutte seg til EUs tredje energimarkedspakke. Som varslet fikk regjeringspartiene støtte fra Arbeiderpartiet og MDG og sikret dermed flertall for forslaget. Under debatten ga opposisjonen flere ganger utrykk for at tilslutning vil innebære at Norge avgir suverenitet til EU. Energiminister Terje Søviknes (Frp) kalte det skremseslpropaganda, og rettet en særskilt kritikk mot Senterpartiet: – Det er nettopp å nøre opp under frykt som Sp gjør, sa Søviknes, og henviste til uttalelser om at Norge gir fra seg kraftressurser, styringen av ressursene eller at strømprisene vil øke. (©NTB)