Kategoriarkiv: Enerwekat

Rekordmange tildelinger på norsk sokkel

Olje- og energidepartementet tilbyr hele 75 utvinningstillatelser på norsk sokkel i årets tildelingsrunde. Antallet tildelinger er det høyeste noen gang. – Det er med stor glede jeg i årets TFO-runde kan tilby tildeling av hele 75 nye utvinningstillatelser på norsk sokkel. Antall utvinningstillatelser i årets TFO-tildeling er dermed det største noensinne i en konsesjonsrunde på norsk sokkel. Tilgang på nytt, attraktivt areal er en bærebjelke i regjeringens politikk, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp). 45 av utvinningstillatelsene er i Nordsjøen, 22 i Norskehavet og 8 i Barentshavet. Til sammen får 34 ulike oljeselskaper tilbud om andeler i én eller flere av tillatelsene, og 19 blir tilbudt operatørskap. TFO-konsesjonsrundene – tildeling av forhåndsdefinerte områder – omfatter de mest utforskede områdene på norsk sokkel. Arbeidsplasser – Vi opprettholder med dette et forutsigbart og høyt nivå på tildelinger av nytt leteareal til et bredt mangfold av oljeselskaper. Vår tildelingspolitikk danner grunnlaget for at oljeselskapene kan gjøre funnene vi trenger for å skape aktivitet og lønnsomme arbeidsplasser, oppnå effektiv ressursforvaltning, høy verdiskaping og finansiering av velferdsstaten, sier Søviknes. DEA er godt fornøyd Letesjef Svend Erik Pettersson i DEA Norge er godt fornøyd på selskapets vegne: – Vi fikk de områdene vi på forhånd rangerte som de mest spennende. Til tross for at områdene er godt modne, ser vi potensial for kommersielle funn. Med over 40 år på norsk sokkel, har DEA bygd opp kunnskap og ekspertise på norsk sokkel. Det, sammen med ny teknologi, gjør meg trygg på at vi har det som skal til for å finne og utvikle nye muligheter, sier Pettersson i en pressemelding. DEA Norge har i løpet av de siste årene gjort flere kommersielle funn, og har vokst til å bli en sentral aktør i norsk olje- og gassindustri. Administrerende direktør i DEA Norge, Hans-Hermann Andreae mener resultatene fra årets TFO-tildeling styrker lisensporteføljen til DEA. – Med tildelingen anerkjenner norske myndigheter DEA sitt arbeid med å finne, og utvikle, nye muligheter på sokkelen. Med de nye lisensene vil DEA fortsette å vokse, noe som er i tråd med vår overordnede forretningsstrategi, forteller Andreae. DEA Norge har fra før en solid og lovende lisensportefølje bestående av lisenser lokalisert over hele sokkelen; fra den sydlige delen av Nordsjøen til Barentshavet i nord. Totalt har DEA Norge andeler i 54 lisenser. – Vi må lete for å erstatte det naturlige produksjonsfallet. Derfor er disse TFO-rundene viktige for DEA som selskap og industrien som helhet, sier Kjetil Hjertvik, Kommunikasjonsdirektør i DEA Norge til enerWE. Spirit Energy øker aktivitetsnivået kraftig – Dette er et svært godt resultat for oss. Vi ønsker å vokse på norsk sokkel, og dette er et fint tilskudd til vår norske lisensportefølje, sier letedirektør Steinar Meland i Spirit Energy i en pressemelding. Spirit Energy øker aktivitetsnivået kraftig på norsk sokkel, og planlegger å bore fire letebrønner inneværende år. – Vi har sterke leteresultater på norsk sokkel gjennom mange år, og vi kommer til å fortsette å lete etter nye olje- og gassressurser. I så måte er nye lisenser avgjørende for fortsatt å kunne skape verdier, sier Meland. Nykommeren Pandion Energy har også grunn til å smile  Jan Christian Ellefsen, Administrerende direktør i Pandion Energy, sier følgende i en kommentar: – Vi er meget fornøyd med tildelingen av disse to lisensene i TFO 2017. Pandion Energy anser de årlige konsesjonsrundene i modne områder som en viktig kilde til attraktivt leteareal. Det svært lønnsomme Cara-prosjektet i PL 636, et av de største olje- og gassfunnene i 2016, ble tildelt i tildelt i TFO 2011 og er et godt eksempel på verdiskapingspotensialet i modne områder. Vi har i vårt søknadsarbeid i utstrakt grad fokusert på teknisk kvalitet og balansert risiko og ser nå frem til å modne frem letekandidater i disse lisensene sammen med våre nye partnere. Selskaper Følgende selskaper får tilbud om operatørskap (antall operatørskap i parentes): A/S Norske Shell (2), Aker BP (14), ConocoPhillips (4), ENGIE (2), Faroe Petroleum (4), INEOS (1), Lundin (6), MOL (2), OMV (3), Petrolia (1), Point (2), Repsol (2), Spirit (3), Statoil (17), Suncor (2), Total (3), VNG (2), Wellesley (2) og Wintershall (3). Følgende selskaper får tilbud som rettighetshavere (antall andeler i parentes, inkludert andeler som operatør): A/S Norske Shell (4), Aker BP (23), Capricorn (4), Concedo (5), ConocoPhillips (7), DEA (5), DNO (10), ENGIE (4), Eni (4), ExxonMobil (2), Faroe (8), Idemitsu (1), INEOS (1), INPEX (1), Lime (1), LOTOS (2), Lundin (14), Maersk (3), MOL (3), OKEA (2), OMV (5), Pandion (2), Petrolia (4), PGNiG (2), Point (10), Repsol (3), Skagen44 (1), Spirit (11), Statoil (31), Suncor (5), Total (3), VNG (8), Wellesley (7) og Wintershall (6).

Olje og gass utgjorde 48,4 prosent av Norges eksportinntekter i 2017

Da SSB tidligere denne uken la frem oppdaterte tall for Norges import og eksport, lå fokuset på at det var rekordhøy fastlandseksport i 2017. Det ble også vinklingen i NTB-artikkelen, og i pressen generelt. At fastlandseksporten stiger er selvsagt gode nyheter for Norge, og spesielt i en tid der det fokuseres mye på at vi må få opp eksporten fra andre næringer enn fra olje og gass nå som bransjen har vært gjennom en gedigen nedtur. Totalt endte Norges eksportinntekter på 843,3 milliarder kroner, og det var en økning på 12,2 prosent fra 2016. Av dette utgjorde fastlandseksporten 418,7 milliarder kroner, og det var en vekst på 8,2 prosent. Ser vi nærmere på tallene, ser vi at det også har vært et godt år for både olje- og gasseksporten. Totalt eksporterte Norge råolje for 209,0 millioner kroner, opp fra 187,6 millioner året før. Mye av det skyldes høyere snittpris på oljen. Den lå på 418 norske kroner pr fat. Økningen for gasseksporten var enda høyere, selv om totalsummen endte så vidt under oljeeksporten. Med 199,6 milliarder kroner ble det eksportert gass for 24 prosent mer i 2017 enn i 2016. Legger vi sammen olje- og gasseksporten ender vi med en total på 408,4 milliarder kroner. Det er marginalt lavere enn den totale fastlandseksporten, men det utgjør hele 48,4 prosent av Norges eksport i 2017. På månedsbasis svinger det veldig, avhengig av oljeprisen. Da den var på sitt laveste i fjor var fastlandseksporten høyere, men mot slutten av året da oljeprisen tok seg opp var olje-og gasseksporten høyere igjen. Fra måned til måned svinger det veldig, men mot slutten av fjoråret var olje- og gasseksporten nok en gang større enn fastlandseksporten.

Over 19.000 husstander uten strøm i snøværet

Snøværet det siste døgnet har ført til at nesten 20.000 kunder i Sørøst-Norge har mistet strømmen, melder NVE. Oppdaterte tall fra strømselskapene klokka 10 tirsdag viser at 19.200 kunder var uten strøm i Agder, Telemark og Buskerud, opplyser Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). – I Agder er det om lag 12.800 uten strøm. I enkelte områder har det kommet opptil 1 meter våt snø som gjør rettearbeidet vanskelig. Feilretting kan derfor ta tid, skriver NVE i en pressemelding, der det understrekes at feilrettingen gjøres fortløpende så sant sikkerheten tillater det. I Vestfold og Telemark er det omtrent 4.500 kunder uten strøm, og i Buskerud er det meldt om at rundt 1.900 husstander har mistet strømforbindelsen. I de øvrige fylkene rundt Oslofjorden og i Hedmark og Oppland er det kun meldt om mindre strømutfall. (©NTB)

– Nettselskapene bør ikke eie batterier

DNV GL har på oppdrag fra NVE skrevet en rapport om eventuell bruk av batterier i distribusjonsnettet. Der konkluderer de med at batterier allerede i dag kan være et kostnadseffektivt alternativ til tradisjonell utbygging, men at det fra regulatorisk side bør gis et klart signal om at batterier ikke bør eies av nettselskapene. – Vi er opptatt av at nettselskapene gjør kostnadseffektive investeringer og ønsker å ha et regelverk for hvordan batterier i nettet skal reguleres, sier avdelingsdirektør i NVE, Ove Flataker. Det begrunnes med at nettselskaper som eier egne batterier kan favorisere bruk av de fremfor andre fleksibilitetsløsninger, samt batterier som isteden eies av tredjepartsaktører sikrer teknologinøytralitet og reduserer eventuell mistanke om krysssubsidering og rolleblanding. Så langt er batterier ikke en del av nettvirksomheten, og DNV GL skriver i sin rapport at det er viktig at aktørene gjør seg erfaringer med bruk av batterier før et eventuelt forbud blir håndhevet for strengt. Nettselskap som ønsker å teste ut batterier bør derfor få anledning til det i de nærmeste årene. Det kan imidlertid være nyttig for selskap som ønsker å prøve ut batterier, at de allerede nå får avklart regulators holdning til fremtidig regulering av batterier. – Vi oppfordrer nettselskapene til å gjennomføre piloter og testprosjekter for å vinne erfaring med hvordan nettselskapene kan nyttiggjøre seg av batterier i nettdriften, sier Flataker. Han er enig i DNV GL sin presisering om at det ikke kun er snakk om å få erfaring med teknisk drift, men vel så viktig å teste modeller og avtaler for organisering av tjenesteleveranser og vedlikehold. Flataker oppfordrer derfor nettselskapene til å benytte seg av FoU-ordningen som NVE innførte i 2013. – Det er bra dersom flere selskap går sammen og samarbeider om test- og pilotprosjekter. I tillegg er det viktig at resultatene gjøres tilgjengelig og deles, understreker Flataker. Her kan du laste ned og lese rapporten.

Vi fyrer mindre med ved

Vedfyringen går litt ned her i landet, og samtidig har bruken av mer miljøvennlige ovner økt kraftig. Halvparten av svevestøvutslippet i Norge kommer fra vedfyring, melder Statistisk sentralbyrå (SSB). Det ble brent i overkant av 1,1 millioner tonn ved i Norge i 2016. Dette er en liten nedgang fra 2015. Beregningene viser at det ble brent om lag 30.000 tonn mindre ved i boliger i 2016 enn i 2015. Vedforbruket i fritidsboliger utgjorde 21 prosent av det totale norske forbruket. Ifølge familie- og husholdningsstatistikken var det 2,3 millioner husholdninger i Norge i 2016. Om lag halvparten, 1,2 millioner, har fyrt med ved i boligene sine. Samme år hadde 60 prosent av husholdningene som fyrte med ved, ovner med ny teknologi. Ovner med ny teknologi er mer energieffektive enn ovner med gammel teknologi, og de slipper ut mindre svevestøv. Fyring med ved i boliger og fritidsboliger er den største kilden til utslipp av svevestøv. Ved er fortsatt den viktigste energikilden til oppvarming i norske husholdninger etter elektrisitet. (©NTB)

De blågrønne dobler omstridt satsing på biodrivstoff

Kravet om 20 prosent biodrivstoff i alt drivstoff til veigående transport innen 2020 har møtt motbør. Nå vil regjeringen øke andelen til 40 prosent innen 2030. Det betyr at satsingen på biodrivstoff, som Venstre lenge har ivret for, trappes opp fremover. I regjeringsplattformen som Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre la fram søndag, heter det at regjeringen vil «følge opptrappingsplanen for biodrivstoff for å nå målene for utslippskutt i transportsektoren.» Videre fremgår det at man skal «ha et mål om 40 prosent innblanding i 2030, avhengig av teknologiutviklingen og utviklingen av alternative energibærere». Men satsingen på biodrivstoff har møtt mye kritikk, også fra miljøorganisasjoner. En SSB-rapport konkluderte i fjor vår med at regjeringens varslede bruk av mer såkalt konvensjonelt biodrivstoff vil øke verdens klimautslipp med flere titusen tonn CO2. Poenget er at det globale klimaregnskapet går i minus, siden deler av biodrivstoffet framstilles av regnskogødeleggende palmeolje i land som Indonesia og Malaysia. Vedgår dilemmaer – Biodrivstoff er nødvendig for å få ned klimagassutslippene på kort og mellomlang sikt, men vi er klar over og forholder oss til dilemmaene. Derfor må miljøkravene til biodrivstoff bli bedre, sier Venstres nestleder Ola Elvestuen. Han viser til at dette er et av flere tiltak for å få en mer klimavennlig transportsektor. Det er dessuten er det et mål å få opp produksjonen av såkalt avansert biodrivstoff, som framstilles av avfall og trevirke og er mer miljøvennlig. – Da trenger du å etablere et marked for å få økt produksjon, sier Elvestuen. Han mener derfor det er et viktig signal å sette mål fram mot 2030. – Mellomfase Norges Automobil-Forbund (NAF) har uttalt at bruk av biodrivstoff er et blindspor for å kutte utslipp fra personbilene, men kontaktperson Inger Elisabeth Sagedal er ikke bare negativ. – Så lenge mange av de dieselbilene som kjøpes nå skal rulle minst 20 år på veiene, er det riktig å søke etter virkemidler som reduserer utslippene, sier hun til NTB. Hun er opptatt av å demme opp for verditapet på dieselbiler, og mener biodrivstoff er en mellomfase i overgangen mot nullutslippsbiler. Det er nemlig et mål om at i 2025 skal alle nye biler som selges i Norge være nullutslippsbiler. – Men vi vil ikke ha palmeolje på tanken, og vi vil ikke ha biodrivstoff der vi risikerer å få ødelagt motoren på bilen. Vi må være trygge på at det som selges på pumpen, er bærekraftig og trygt for bilen, sier Sagedal. – 2020 viktigere enn 2030 De fleste miljøorganisasjonene har vært skeptiske til å øke andelen biodrivstoff, men Naturvernforbundet er noe avventende i sin umiddelbare kommentar til regjeringsplattformen. – Hva som skjer fram til 2020 på biodrivstoff, er egentlig mye viktigere enn 2030, sier leder Silje Ask Lundberg til NTB. – Innen 2030 har vi forhåpentlig greid å redusere behovet for flytende drivstoff vesentlig gjennom bedre arealplanlegging, ny teknologi som reduserer transportbehovet, mer sykkel- og kollektivtransport og vesentlig flere elbiler, sier hun. Alt tyder på at mengden flytende drivstoff vil gå kraftig ned fram mot 2030, ikke minst på grunn av målet om at alle nye biler skal være nullutslippsbiler innen 2025. – 40 prosent biodrivstoff av et vesentlig mindre volum flytende drivstoff vil være noe annet enn 20 prosent av dagens høye drivstoffvolum, sier Lundberg. (©NTB)

Statoil vil øke leteaktiviteten

Statoil legger opp til å bore mellom 25 og 30 letebrønner i år. Selskapet vender blikket mot Barentshavet i 2018. – Det er Barentshavet som gjelder, siden regjeringen igjen har stengt Lofoten og Vesterålen, sier konserndirektør Arne Sigve Nylund til Stavanger Aftenblad. Selskapet satser på å bore fem egne brønner og en partneroperert brønn i det nordligste havområdet på norsk sokkel i år. Nylund sier at hvor mye leting det blir til neste år, kommer an på resultatene av årets letebrønner. – Det er viktig å understreke at vi også må fortsette å lete etter mer olje og gass nær eksisterende felt. I år skal vi bore mellom 80 og 100 slike brønner, sier Nylund. Direktør Bente Nyland i Oljedirektoratet er positiv til Statoils planer. – Skal vi opprettholde det produksjonsnivået vi har, så må vi ha leting. Statoil er det selskapet som har størst planer for leting i år, etterfulgt av Lundin og Aker BP, sier hun. Til sammen ligger det an til at det blir boret 36 letebrønner på norsk sokkel i løpet av året. (©NTB)

– Folk må være forberedt på at det enkelte steder kan ta lang tid før strømmen er tilbake

Uværet på Sørlandet har ført til at 10.000 kunder er uten strøm, det fleste av dem i indre strøk i Vest-Agder, melder NRK. – Det er tung snø og rundt null grader som gjør at mange trær faller over linjer som ryker, sier beredskapsleder Jon Eilif Trohjell i Agder Energi Nett til NRK. Mandag kom det store mengder nedbør i Aust- og Vest-Agder. Langs kysten har det meste falt ned som regn, men noen kilometer innover i landet lavet snøen fremdeles ned mandag kveld. – Vi jobber fortløpende med å koble om, slik at kundene skal få strømmen tilbake så raskt som mulig, sier pressekontakt Hanne Liv Refsnes i Agder Energi til Fædrelandsvennen. De første strømbruddene kom ved 15–16-tiden. Siden har noen fått strømmen tilbake, mens andre har mistet den. – Entreprenørene har bemannet opp og rykker ut der det trengs. Enkelte steder kan det ta tid å komme fram, ettersom det er vanskelig å komme fram både langs veier og i terrenget, sier Refsnes. I en pressemelding opplyser strømselskapet at folk må være forberedt på at det enkelte steder kan ta lang tid før strømmen er tilbake, ettersom feilretting i uvær og mørke kan utsette mannskapene for fare.

Søviknes lyser ut nye oljelisenser

Regjeringen legger en ny lisensrunde på norsk sokkel ut på høring med i alt 103 nye blokker i Barentshavet og Norskehavet. Mandag, dagen etter at de blågrønne ble enige om å danne regjering, sendte olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) den nye konsesjonsrunden, TFO 2018, ut på høring. – Gjennom en solid utvidelse med 47 blokker i Norskehavet og 56 blokker i Barentshavet legger regjeringen med sitt forslag til rette for effektiv og tidsriktig utforskning og aktivitet framover, sier Søviknes i en pressemelding. – Stor tro – Jeg har stor tro på at oljeselskapene fortsatt vil se interessante muligheter i disse områdene, sier statsråden. TFO står for Tildeling i forhåndsdefinerte områder og er en del av de årlige lisensrundene om blokker i allerede åpnede og såkalt modne områder. Men i likhet med i fjor utvides altså TFO-området med nye blokker. – Tildeling av nytt attraktivt leteareal er en bærebjelke i regjeringens petroleumspolitikk. TFO-ordningen er mer og mer sentral i den sammenheng. Jevnlig tilgang på leteareal er viktig for vår forvaltning av petroleumsformuen og forutsigbarheten for næringen, sier Søviknes. I tillegg pågår det som kalles 24. konsesjonsrunde, der helt nye leteområder blir åpnet opp. – Aggressiv politikk Naturvernforbundet reagerer sterkt på tildelingen, som de mener er svært kontroversiell. – Nok en gang legger Søviknes opp til en dramatisk utvidelse av letearealer på norsk sokkel, som går langt utover definisjonen av et modent område. I Barentshavet finnes det kun én oljeplattform i dag. Likevel har regjeringen snart definert hele Barentshavet som et modent område. Da sier det seg selv at noe er riv ruskende galt med denne ordningen, sier forbundsleder Silje Ask Lundberg. – Regjeringen har det åpenbart veldig travelt med å legge til rette for sin aggressive oljepolitikk, føyer hun til. I regjeringsforhandlingene fikk Venstre de to andre partiene, Høyre og Frp, med på å skjerme områdene rundt Lofoten, Vesterålen og Senja fra en konsekvensutredning fram til 2021. En slik utredning må være på plass før utdeling av lisenser til oljeleting kan skje. Spesifikk informasjon I høringsrunden ber departementet kun om innspill knyttet til om hvorvidt det er tilkommet ny, vesentlig informasjon som er relevant for beslutningen om hvor det kan være petroleumsaktivitet etter at den relevante forvaltningsplanen ble behandlet. Dette er i tråd med langvarig praksis, skriver departementet i pressemeldingen. Høringsfristen er satt til 28. februar. Hvor stor den endelige runden blir, vil først bli kjent når TFO 2018-runden lyses ut offisielt. (©NTB)